President Erdogan og regjeringspartiet AKP tok initiativ til et kombinert president- og parlamentsvalg 24. juni 2018. I Tyrkia er det fortsatt unntaktstilstand etter et mislykka kuppforsøk i 2016 og demokratiske rettigheter tilstedesettes av statsmakta. Landet går i retning åpen fascisme. Likevel finnes det fortsatt legale muligheter for å fremme interessene til vanlige folk. Det utnytter den mangslungne opposisjonen.
På denne sida finner du innlegg fra de fem valgobservøtererne som overvåka valget pluss mye annet materiale om valget.
Tyrkisk skjebnevalg 24.juni.
Uttalelse vedtatt på Landsstyre-møtet i Solidaritet med Kurdistan 9. juni 2018
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan framskyndet presidentvalg og valg til ny Nasjonalforsamling med nesten ett og et halvt år, til 24.juni. De økonomiske problemene vokser, forsterket av krigene og uroen han har ført landet inn i. Utviklingen i Tyrkia går fra vondt til verre.
Tyrkisk Lira er i fritt fall. Folks levestandard forringes. Den politiske undertrykkinga, avdemokratiseringa, angrep på og fengsling av opposisjonelle rammer nå langt flere enn kurderne. Forfølgelsene som nå pågår, tærer på Erdogans popularitet.
Tyrkias invasjon i Syria og okkupasjonen av Afrin har nå gått over i en langvarig geriljakrigsfase der tyrkiske soldater dør hver dag. Denne utviklinga truer Erdogans muligheter for å vinne valgene
Erdogan-familiens økonomiske transaksjoner er under lupen. Dersom han taper valget og mister sin president-immunitet, kan han havne i fengsel eller måtte gå i eksil. Så han hadde mange grunner til å framskynde valget.
Meningsmålingene går nå i Erdogans disfavør. Han risikerer å ikke vinne presidentvalget. Og heller ikke få det flertallet i parlamentet han trenger for å omforme Tyrkia slik han vil. Derfor blir det et skjebnevalg, også for Erdogan selv. De nye valglovene som AKP og MHP har trumfet gjennom, åpner for valgfusk. De tverrpolitiske valgstyrene er erstattet med «lokale» statsorganer som har frie hender til å administrere valg og opptelling.
Kandidatene fra Folkenes demokratiske parti (HDP) hindres i å drive valgkamp. HDPs presidentkandidat Selahattin Demirtas sitter fengslet. Anmodninger fra andre opposisjonskandidater om at han må settes fri for å kunne delta i valgkampen er avvist.
HDP oppfordrer partier og andre organisasjoner i Europa til å sende valgobservatører. Det kan legge en demper på valgfusket. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) sender noen. Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan sender observatører og oppfordrer partiene på Stortinget og andre til å gjøre det samme.
VG 15.6.18: Erdogan oppfordrer til velgerovervåkning i lekket video
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/WLAb7k/erdogan-oppfordrer-til-velgerovervaakning-i-lekket-video
Dermitas’ tale fra fengselscella 17.6.18.
HDP er et demokratisk parti som støtter retten til autonomi for minoriteter. Deres leder, Dermitas er fengslet og leder sin valgkamp som presidentkandidat fra fengselscella.
http://www.hdp.org.tr/en/english/news/news-from-hdp/demirtas-tv-speech-from-prison/12166
VG omtaler Dermitas 19.6.18
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zLypvw/slik-driver-han-valgkamp-fra-fengselet
Norske observatører til tyrkisk skjebnevalg 24.juni.
En gruppe valgobservatører fra Solidaritet Med Kurdistan (SolKurd) vil være i Tyrkia under president- og parlamentsvalget kommende søndag. De reiser til millionbyen Amed (Diyarbakir på tyrkisk) i den kurdiske delen av Tyrkia. De skal besøke valglokaler i områder der faren for valgfusk ansees å være stor.
Meningsmålingene har de siste ukene gått i president Erdogans disfavør. Han risikerer å ikke vinne presidentvalget. Og heller ikke få det flertallet i parlamentet han trenger for å omforme Tyrkia slik han vil. Derfor blir det et skjebnevalg, også for Erdogan selv.
De nye valglovene som Erdogans parti AKP og Det nasjonale aksjonspartiet (MHP) har trumfet gjennom, åpner for valgfusk. De tverrpolitiske valgstyrene, som hadde omtrent samme funksjoner som norske stemmestyrer, er erstattet med «lokale» statsorganer som har frie hender til å administrere valg og opptelling. Det betyr at statsfunksjonærer som er utpekt av president Erdogans lojale medarbeidere, har full kontroll både i stemmelokalene og under handteringa av stemmeurner og stemmesedler når stemmgivinga er avsluttet.
SolKurd har også oppfordret partiene på Stortinget til å sende valgobservatører.
For nærmere kommentar:
Erling Folkvord, leder i SolKurd. Mobil 41 51 03 03
E-post: erfolk@online.no
Seher Aydar kommenterer valget på Dagsnytt 18, 22.6.18
https://radio.nrk.no/podcast/dagsnytt_atten/nrkno-poddkast-3720-139478-22062018181600
Seher Aydars leserinnlegg i Dagsavisen 22.6.18
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/valget-i-tyrkia-hva-st%C3%A5r-p%C3%A5-spill-1.1163051
Alle norske internasjonale observatører som skal være i de kurdiske områdene er nå på plass.
23.6.18
4 medlemmer av Solidaritet med Kurdistan med Turid Kjernlie som gruppeleder og Arnljot Ask fra partiet Rødt.
Vi er nå ankommet til Siirt provinsen, hvor vi sammen med to italienere og en fra England skal observere valget i morgen.
Vi har hatt orienteringer i Amed og Siirt av HDPs internasjonale ansvarlige i parlamentet, Hisyar Ozsoy, og parlamentsmedlem og 1. kandidat fra Siirt, Meral Daniş Beştaş.
Begge sa at dette er et skjebnevalg for Tyrkia hvor det står mellom demokrati eller fascisme.
Vi ble også orientert om den spesielle situasjonen i Siirt, hvor HDP står sterkest i Siirt by, men hvor AKP har betydelig oppslutning i landsbyene.
De ønsker at vi skal følge valget i disse mer problematiske områdene.
Til tross for den vanskelige situasjonen opplever vi at de vi møter er optimister foran morgendagens valg.
«Politikere kommer og går, men det tyrkiske systemet består»
Eugene Schoulgin er i Norsk PENs Tyrkia-gruppe og visepresident i PEN International. Han er akkurat nå i Tyrkia og rapporterer fra det avgjørende valget. Les hans sterke skildring nå fra formiddagstimene:
«Stille morgen. Ikke en lyd å høre ute fra den ellers travle gaten. Stille før stormen? Stille før stormen.
Det mange av oss fryktet mest utspiller seg nå, allerede så tidlig på valgdagen, med start i de sørøstlige regionene.
Trusler, åpent valgfusk, vold. Valgobservatører nektes adgang til valglokalene, kjeppjages og mishandles. Flere allerede under behandling på sykehus.
Videoer viser menn som trenger seg inn i valglokalene med tykke bunker av valgsedler under armen. Scener der folk roper ut sitt hat og truer velgerne med mishandling og død om de stemmer på andre partier enn AKP.
I Sanurfa, byen i Suraç distriktet sør for Diyarbakir, patruljerer morderen som skjøt ihjel tre borgere for noen dager siden fordi de erklærte de ville stemme på HDP, rundt i gatene med et automatvåpen og roper at han vil skyte fler terrorister om de stemmer på HDP (han er bror av borgermesteren!).
I Diyarbakir sitter sjefen for gendarmeriet selv i et valglokale ved siden av valgurnen og krever at alle avlegger sin stemme foran ham, og er det noen som lurer på å stemme på annet enn AKP skal de få kjenne på statens makt!
Når det begynner slik, hvordan vil det da slutte?
Men opposisjonen gir seg ikke så lett. De fortsetter å dokumentere. Problemer er bare det – og dette er inntil videre min private teori – at Erdogan dirigerer alt dette med fullt overlegg. Hvis han klarer å lage kaos av valget, og systematisk fusk blir rapportert, kan han annullere et resultat som gjør ham til taper, og fortsette å regjere som før. Dette er uten tvil panikk-plan B, og jeg håper jeg tar feil.
Var i morges i et valglokale i Kozyatagi. Her var det eksemplarisk og rolig, valget lignet faktisk til forveksling på et valg i Oslo, bortsett fra valgobservatørene som befant seg overalt, og at damene bak valgbordet var hele 6, en fra hvert parti. Allerede kl. 06:00 i morges var observatørene fra CHP på plass. Tusener av ungdommer fra hele i hele landet. Inçe har gitt dem beskjed om å «sitte på valgurnene» når lokalene stenger kl. 17:00, og ikke slippe dem av syne et øyeblikk.
Her i Istanbul er det hittil bare rapportert om et par enkelttilfeller av forsøk til valgfusk. Tatt i betraktning at det er en strafferamme på 5 års fengsel for forsøk til valgfusk, burde det vært en garanti mot slikt, men når ferske mordere går fri i gatene og truer folk i andre deler av landet, blir kanskje ikke 5 år så skremmende?
Én ting er sikkert. Det er ikke avholdt et valg i moderne tid her til lands som har vakt så stort interesse, så mye frykt og så mye håp som dette. Landet holder pusten, og jeg skulle ikke bli forbauset om det er flere tusen som i skrivende stund pakker sine kofferter!
Hvordan reagerer så de gamle HR-kjempene? Naturlig nok med behersket, svært behersket, entusiasme ved utsikten til et maktskifte. Jeg tror det er mulig å koke ned deres kommentarer til en sentens:
Politikere kommer og går, men det tyrkiske systemet består. HVIS det blir vaktskifte i Tyrkia har den nye statsledelsen i sannhet noe å bite tennene i!
– Eugene.»
Foto: Ingeborg Senneset Les mer på http://norskpen.no
Valg under militært oppsyn
De 5 valgobservatørene fra Norge observerte ved 26 valglokaler i Siirt provinsen 24.6
Den viktigste endringen fra tidligere valg var at internasjonale uavhengige observatører ikke hadde rett til å slippe inn i valglokalet. I enkelte valglokaler slapp vi likevel inn . Advokatene hadde rett til å komme inn, så vi måtte til dels basere våre observasjoner på det de fortalte. Bortsett fra et par unntak var det stort sett i orden, et sted varyvalgboksen ikke forseglet, et sted var HDP representanten i valgstyret bortvist av valgstyret som etter de nye reglene ledes av Ankaras utnevnte bystyre.
Det viktigste bruddet på valgloven er som ved tidligere valg tungt bevæpnet politi/militære som omkranser valglokalene.
Dette observerte vi ved ca halvparten av valglokalene vi besøkte. Noen steder opptrådte soldatene truende. Dette kan skremme folk som vil stemme.
HDP regnet med at de ville miste stemmer i de kurdiske områdene pga unntakstilstanden. Bl.a ble det ikke sendt noen observatører utenfra til Sirnak og Hakkari provinsene. I tillegg ble flere stemmekretser slått sammen som gjorde det vanskelig for mange å finne fram til valglokalet.
Til tross for dette klarte de sitt hovedmål og bryte sperregrensa med god margin.
På den måten har de lagt en snublestein i veien for Erdogan.
Dagbladet: Valgobservatører fra Europarådet hindret at tyrkisk politi.
Snap analysis of Turkey’s snap election.
Erdogans valgseier vil bety en svekking av det parlamentariske demokratiet: Blir mektigere av gjenvalg.
MUHARREM INCE
Mange av deltakerne holdt opp fire fingre i lufta, det islamistiske Rabia-tegnet som Erdogan har overtatt. Andre formet fingrene i et ulvetegn, et symbol for De grå ulver, en paramilitær, islamistisk og høyreekstremistisk gruppe som lenge har vært fotsoldater for det ultranasjonalistiske MHP.
I nærheten av festen ved AKP-bygningen ble det skutt med en kalasjnikov.
Vil lage ny regjering
AKP og MHP skapte en politisk allianse etter kuppforsøket mot Erdogan 2016, og i søndagens parlamentsvalg fikk de til sammen en liten majoritet av stemmene. Nå vil partiene danne en ny regjering sammen.
En autoritær, høyreradikal, islamistisk og ultranasjonalistisk regjering, noe som vil bety en fortsatt hardhendt behandling av opposisjonelle stemmer og et anstrengt forhold til EU.
Samtidig er valgresultatet omstridt, og det blir snakket om valgfusk.
ARNLJOT ASK
Arnljot Ask fra partiet Rødt har vært til stede som valgobservatør i provinsen Siirt i de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia, invitert av det prokurdiske opposisjonspartiet HDP.
Han forteller at HDP har gått ut med anklager om valgfusk fra regjeringens side i den kurdiske regionen. Ask sier at han og andre norske, italienske og britiske ob
servatører har dokumentert valgfusket.
Overvåket valglokaler
Ask har også observert den militariserte konteksten valget ble arrangert under.
– Utenfor en tredel av valglokalene i Siirt brøyt man tidligere praksis om at det ikke skal vært tungt bevæpnet politi eller militær nærmere enn 100 meter fra bygningen. Men i år har politi og soldater større spillerom på grunn av unntakstilstanden. Flere av lokalene vi besøkte, var som militærbaser, med tungt bevæpnede soldater som overvåket valglokalene, sier Ask.
Ask var valgobservatør i de kurdiske områdene i 2011 og to ganger i 2015. Han forteller at det militære nærværet og andre innskrenkinger ikke er noe nytt i regionen. Når det er valg, blir det en trykket stemning. Men en ny valglov har endret prosedyrene for når valglokalene stenger.
– Før var det styrer med representanter for alle partiene som tok hånd om valgurnene, men nå er et statlige byråkrater som gjør det. Det er nå stor fare for at regjeringslojale tjenestemenn kan manipulere valgsedlene eller få dem til å «forsvinne».
Ask forteller at HDP likevel feiret på søndagskvelden fordi de – tross hard statlig undertrykkelse siden 2015, tusenvis av arresterte politikere og partiaktivister, samt en presidentkandidat i fengsel – klarte å komme seg over sperregrensen i Tyrkia, som er den høyeste i verden.
– Det har vært fest her også siden de klarte å komme inn i parlamentet. Det viktigste for dem var å komme seg over sperregrensa på ti prosent, sier han.
Nytt presidentsystem
Den politiske alliansen mellom AKP og MHP sto også bak en folkeavstemning i april i fjor, der en knapp majoritet stemte ja til at Tyrkia skal gå over fra et parlamentarisk system til et presidentsystem. I søndagens valg fikk Erdogan en liten majoritet av stemmene og vil bli den nye lederen i dette presidentsystemet.
Nå venter store reformer som vil gi Erdogan betydelig mer makt. Han vil kunne utnevne eller sparke ministre, byråkrater og viktige dommere. Han kan erklære unntakstilstand og styre via dekreter. Samtidig svekkes parlamentets makt, og parlamentarikerne får begrensede muligheter til å stille spørsmål til og granske presidenten.
Det handler om en legalisering av det regimet Erdogan etablerte i 2014, i strid med grunnloven som sier at presidentembetet skal være ikke-politisk. Gjennom maktkonsentrasjonen tar Tyrkia i prinsippet farvel med sitt parlamentariske demokrati, som allerede har vært svakt i mange år.
Veien videre
Hos opposisjonen gikk debatten om veien videre umiddelbart i gang. En av profilene i det sosialdemokratiske CHP, partiet til Muharrem Ince, som var Erdogans fremste utfordrer i presidentvalget, advarer mot politisk vold. Ince har bedt folk om å samle seg foran YSK, den sentrale valgkomiteen, for å få garantier om at det ikke foregikk valgfusk.
– Vi var mange som samlet oss foran YSK i Istanbul, men vi kunne ikke forlate stedet fordi vi var omringet av regjeringstilhengere. De var bevæpnet, og vi hadde hørt skuddvekslinger mange steder, forteller politikeren, som vil være anonym.
Klassekampen var selv vitne til at hele bydelen omkring YSKs lokaler i Ankara ble militarisert av hundrevis av politibetjenter med våpen og skjold for å forhindre opposisjonelle ansamlinger. Samtidig lot politiet tusenvis av regjeringstilhengere forårsake trafikkaos og lange køer på Ankaras gater halve natta. AKP-velgere kjørte rundt i lange konvoier, spilte høy musikk og viftet med partiflagg.
Økt polarisering
I Ankara overnatter jeg på mitt vanlige hotell. Personalet har vært den samme i flere år. Vi tar en røyk ute i hagen og ser MHP-tilhengere suse forbi i biler og rope av full hals: Allahu akbar!
Feiringene er identisk med de vi observerte etter at kuppforsøket ble slått ned i 2016 og etter folkeavstemningen i 2017. Personalet på hotellet er alle unge, kosmopolitiske, sekulære og vestligorienterte tyrkere som avskyr presidenten og agendaen hans.
– Jeg har en slags verk i hjertet. Jeg er så skuffet – igjen. Både over folk som meg og over folk som støtter Erdogan. Vi har mislyktes igjen, sier en ung mann som arbeider på hotellet.
I land etter land vinner autoritære, sterke menn som Erdogan store valgseire. Vi finner nyheter om at Aserbajdsjans president Ilham Alijev, Ungarns statsminister Viktor Orbán og en rekke andre internasjonalt kritiserte lederfigurer gratulerte Erdogan med seieren på søndag kveld. Allerede før resultatet var klart.
——————————————————————————————————–
En måned før Tyrkias president Erdogan ble gjenvalgt, ble han dømt i en internasjonal folkedomstol.
All makt til forbryteren
HYSJ, HYSJ: Recep Tayyip Erdogan ble søndag gjenvalgt som Tyrkias president, med utvidede fullmakter. Verden har stått stille og sett på hans folkerettsbrudd, skriver Kariane Westrheim.
FOTO: PRESIDENCY PRESS SERVICE, AP/NTB SCANPIX
KRONIKK i Klassekampen 27.6-18
Kariane Westrheim
Søndag 24 juli ble det avholdt valg i Tyrkia. Resultatet ble som kjent at nåværende president, Recep Tayyip Erdogan, fortsetter, nå med bortimot uinnskrenket makt.
Ikke så mange er klar over at en måned før presidentvalget i Tyrkia, dømte en internasjonal folkedomstol, Permanent Peoples’ Tribunal (PPT), den tyrkiske presidenten, og den tyrkiske hæren for krigsforbrytelser begått mot kurdere bosatt på tyrkisk territorium. Erdogan er funnet skyldig i omfattende brudd på folkeretten og internasjonal humanitær lov.
Folketribunalet PPT trer i kraft etter søknad fra grupper eller folk som ikke har anledning til å føre sin sak for en offisiell internasjonal rettslig enhet og som ikke blir tilbudt tilstrekkelige garantier for uavhengighet og upartiskhet fra nasjonale rettsorganer. Tribunalet, som i dag har sete i Roma, er en videreføring av Bertrand Russell og Jean Paul Sartres Vietnam-krigsforbryterdomstol fra 1967. I nyere tid har PPT ført folkerettsaker om Myanmar vs. rohingyaene, tamilene på Sri Lanka og om Latin-Amerika og Palestina.
Selv om domskjennelsen ikke har samme tvungne og bindende kraft som statsbaserte domstoler, er de rettslige standarder som de tiltalte er dømt for, stort sett også godkjent under internasjonal menneskerettighetslov.
Rettssaken eller høringen mot Tyrkia ble holdt i Paris 15 og 16 mars i år. Mer enn 400 interesserte, og 50 internasjonale observatører fulgte den. Gjennom aktoratets utredninger, vitne- og ekspertutsagn ble Tyrkia og den tyrkiske hæren anklaget for krigsforbrytelser begått mot det kurdiske folket i Tyrkia og deres organisasjoner, særlig i perioden 2015-2017, men også for utenomrettslige drap begått av den tyrkiske staten på fremmed jord.
Dommerpanelet besto av syv internasjonale dommere, valgt fra PPTs egen liste samt enkeltpersoner anerkjent for sin kompetanse og integritet. Tribunalets rapport, domskjennelsen, som forelå 24 juni, inneholder viktige funn og anbefalinger som er ment å tjene som retningslinjer for internasjonale institusjoner og organer. Her heter det at tribunalet holder den tyrkiske staten ansvarlig for fornektelsen av kurdernes rett til selvbestemmelse, undertrykkelse av identitet og retten til å delta i landets politiske, økonomiske og kulturelle prosesser og avgjørelser. Disse forhold ble påpekt som selve roten til den væpnede konflikten mellom kurderne og Tyrkia, og er i strid med artikkel 1 og 2 i den internasjonale konvensjonen om sosiale rettigheter og den internasjonale konvensjonen om politiske rettigheter.
Tribunalet erklærte at den kurdiske kampen for grunnleggende rettigheter er en «ikke-internasjonal væpnet konflikt under internasjonal humanitær lov (…) og skal derfor ikke rammes av Tyrkias antiterrorlovgivning, slik tilfellet er i dag. Tribunalet bemerket at det kurdiske folk gjentatte ganger har forsøkt å forhandle fram en fredelig løsning på konflikten, noe som har blitt avvist av Erdogan.
I sin kjennelse har PPT funnet den tyrkiske staten, den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, og øverstkommanderende for den militære operasjonen mot de kurdiske byene mellom 1. januar 2015 og 1. januar 2017, general Adem Huduti, skyldig i å ha begått krigsforbrytelser i samme periode. Tribunalet pekte på president Erdogans ansvar for å anspore og legitimere den uforholdsmessige og utilsiktede volden i operasjonene, rettet både mot de væpnede kurdiske styrker (PKK) og mot sivilbefolkningen i de kurdiske områdene. Tribunalet fant også den tyrkiske staten skyldig i statlige forbrytelser som målrettede mord, utenomrettslige henrettelser og forsvinninger, begått av forskjellige greiner av statens sikkerhetsstyrker og hemmelige tjenester. Dette har skjedd både i Tyrkia og utlandet, spesielt i Frankrike.
Tribunalets rapport anbefaler at Tyrkia umiddelbart må stoppe sine militære operasjoner i Syria ved å trekke troppene tilbake til egne nasjonale grenser. Tyrkia må videre granske og føre til doms personer som er
ansvarlige for krigsforbrytelser i Sørøst-Tyrkia i perioden 1. juni 2015 til 31. januar 2017. Rettsstaten må gjenopprettes, politikere, dommere, offentlige tjenestemenn, akademikere, lærere og journalister må løslates og pressefrihet gjeninnføres. Unntakstilstanden må umiddelbart oppheves, og Tyrkia må forplikte seg til å følge den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det kanskje aller viktigste i tribunalets anbefalinger er at Tyrkia må gjenoppta fredsforhandlinger med PKK og leder Abdullah Öcalan, som stoppet opp i oktober 2014. Dette er helt grunnleggende dersom det skal være mulig å få til en fredelig løsning på konflikten, den må også fullføres innen en gitt rimelig tidsramme.
Det er den nyvalgte president Erdogan og øverstkommanderende for de væpnede styrker som er ansvarlig for den blodige situasjonen i de kurdiske områdene, der mange er drept og andre fordrevet. Men også for raseringen av byer, landsbyer og uerstattelige kulturminner.
Det internasjonale samfunnet sto stille da dette skjedde i 2015 og 2017. De sto også stille da Erdogan okkuperte og etnisk renset den fredelige og etnisk mangfoldige byen Afrin i Nord-Syria, ved hjelp av blant andre IS og andre jihadistgrupper som verden ellers prøver å bli kvitt.
Det er denne presidenten – en krigsforbryter – som skal regjere Tyrkia med nærmest uinnskrenket makt de kommende årene.
Kariane.Westrheim@uib.no
4.7.18 Arnljot Ask oppsummerer valget
https://xn--rdt-0na.no/valget-i-tyrkia-preges-av-uregelmessigheter-krig-og-konflikt?v=dg1c2uQCrmx3UrAwskWen3
Wikipedia oppsummering av valget.
https://en.wikipedia.org/wiki/Turkish_general_election,_2018
Solidaritet med Kurdistan 