Vi har utgitt et hefte som heter Kurdistan på 14 minutter. Det blir sendt hjem til alle medlemmene i løpet av våren 2021.
Her er den digitale utgaven
Innhold:
Hva er Kurdistan? Hvem er kurderne?
Ett folk – i et firedelt land med store forskjeller
Bashur – Sør-Kurdistan
Rojhelat – Øst-Kurdistan
Rojava – Vest-Kurdistan
Bakur – Nord-Kurdistan
Kampen mot den Islamske Stat (IS) i Syria
Kurderlederen som ble Tyrkias Mandela
Kurdistan, det offisielle Norge og solidaritetsarbeid
Hva kan vi gjøre? Solidaritet med kurdernes frigjøringskamp
Hva er Kurdistan? Hvem er kurderne?
Kurderne kaller de fire delene av Kurdistan Bakur (som betyr nord og ligger i Tyrkia), Bashur (som betyr sør og ligger i Irak), Rojhelat (som betyr vest og ligger i Iran) og Rojava (som betyr vest og ligger i Syria). Andre folkeslag i områdene bruker andre navn og statene motarbeider at kurdiske navn brukes.
- Kurdistan – området der de fleste er kurdere – har i hundre år vært delt mellom Iran, Irak, Syria og Tyrkia.
- Kurderne nektes kulturelle og demokratiske rettigheter. De forsvarer seg mot krig og brutal undertrykking.
- Kurdistan er på størrelse med Spania og har en stor del av Midtøstens olje og gass.
Fortsett å les viss du vil bli kjent med et folk som har en årtusenlang historie og som kommer til å ha en viktig rolle i de nærmeste tiåras kamp for demokrati og fred i Midtøsten.
Eufrat, Tigris og andre store elver fra de kurdiske fjellene har til alle tider vært vannkilden for folkene i nordlige del av Midtøsten.
Seierherrene i den første verdenskrigen trakk opp nye og kunstige statsgrenser i Midtøsten. Derfor ble Kurdistan for 100 år siden delt mellom Iran, Irak, Syria og Tyrkia.
Store olje- og gassforekomster er en av årsakene til at stormakter siden har kjempet for å få kontroll over Kurdistan og rikdommene der. Mellom 30 og 40 millioner kurdere rammes i dag av brutal undertrykking fra fire stater.
Undertrykking og arbeidsløshet har ført til at flere millioner lever utenfor Kurdistan.
Istanbul er den største «kurderbyen» i Tyrkia.
Ett folk – i et firedelt land – med store forskjeller
Kurdistan har i alle fall i 900 år blitt brukt som navn på området der kurderne er i flertall.
Mange minoriteter bor i Kurdistan.
Kurdiske småstater eller fyrstedømmer som hadde eksistert i flere hundre år, ble knust i løpet av 1800-tallet. Kurdistan har aldri vært en samlet stat.
Kurdisk er et indoeuropeisk språk og helt ulikt tyrkisk og arabisk. Det er flere kurdiske dialekter.
Noen sier dialektforskjellene er så store at det egentlig er ulike språk.
Mem û Zïn, som er kurdernes nasjonalepos, ble muntlig overlevert i 250 år, helt til Ehmedê Xanî skrev det ned i 1695.
De 2654 versene har fortsatt politisk sprengkraft.
Forleggeren som ga ut en tyrkisk oversettelse i 1996, ble dømt til fengsel i 13 måneder og 10 dager. Dommen slo fast at diktverket var en trussel mot den tyrkiske statens udelelige enhet.
Turister kan besøke Mem og Zîns grav i Cizre.Kurdere som slåss for frihet, menneskerettigheter og kurdisk språk og kultur, har ingen pålitelige venner blant verdens statsledere.
Tyrkia, Iran, Irak og Syria har siden firedelingen for hundre år siden brukt brutale midler for å knuse ulike kurdiske frihetsbevegelser.
Stormaktene utenfor Midtøsten har igjen og igjen og med vekslende hell forsøkt å bruke kurdiske bevegelser som brikker i sitt eget spill for kontroll over Kurdistan og Midtøsten.
I de fire delene er det mange og politisk svært ulike partier. Men ingen av partiene arbeider for at framtidas frie Kurdistan skal bli en ny stat.
Bashur – Sør-Kurdistan – Landsdelen som er i Irak
Bashur – eller Sør-Kurdistan omtales oftest som Nord-Irak i norske media.
To historiske hendelser gjør at Bashur har en plass i alle kurderes hjerte.
1988: Anfal-kampanjen. Saddam Husseins irakiske regime ødela flere tusen landsbyer. Målet var å utrydde den kurdiske bygde-kulturen.
Kurdiske menneskerettsaktivister konkluderte med at 182 000 ble drept. Lederen av Anfal, som senere hevdet det var «bare» 100 000, ga klare ordrer til sine sikkerhetssjefer: «Vær sikker på at jeg skal ta meg av kurderne. Jeg skal gjøre det ved å begrave dem med bulldosere. Det er metoden jeg vil bruke».
Erbil heter Hewler på kurdisk og er hovedstaden i den kurdisk regionen i Nord Irak
– 2005: Den nye irakiske grunnloven gir det meste av Sør-Kurdistan regionalt selvstyre.
Det regionale parlamentet og den regionale regjeringen i Hewler (på arabisk: Erbil) har styrt Sør-Kurdistan i 15 år. På ett punkt er Sør-Kurdistan et forbilde. Undervisningen er på kurdisk fra grunnskolen og opp til universitetene.
Gamle klanstradisjoner står sterkt. Store deler av befolkningen er svært fattige. De øverste lederne lever i luksus. Lederen i Barzani-klanen har alltid ledet det største partiet, Kurdistans demokratiske parti (KDP).
En kraftig økonomisk vekst stoppet opp i 2013. Arbeidsløshet og voksende klasseskiller preger hele samfunnet.
I snart 30 år har PKK – Det kurdiske arbeiderpartiet – hatt tilhold i Kandilfjellene, nær grensene til Tyrkia og Iran. Fra begynnelsen var dette basert på en avtale mellom PKK og KDP-lederen Mesud Barzani. Den regionale regjeringens peshmerges og geriljasoldater fra PKK kjempet i 2014 sammen mot IS og klarte å stanse framrykkingen deres. Pêşmerge betyr før døden eller den som ser døden i øynene. Århundrer tilbake hadde hver klanleder sin egen pêşmergastyrke.
Tyrkia gjennomfører jevnlig flyangrep mot landsbyer i Sør-Kurdistan. Siden 1990-tallet har Tyrkia flere ganger rykket inn med store bakke-styrker. De har ødelagt landsbyer og drept mange av innbyggerne.
Det erklærte målet har hver gang vært å utrydde «de aller siste PKK-terroristene».
Rojhelat – Øst-Kurdistan – landsdelen som er i Iran
I byen Mahabad ble den første kurdiske republikken opprettet i 1946.
De 11 månedene den varte, ble et blomstringsår for kurdisk litteratur. For første gang fikk barna kurdiske lærebøker. Avisa Kurdistan ble utgitt annenhver dag.
Sjahen som styrte Iran fra Teheran, fikk støtte fra kurdiske klanledere. Mange av dem mente at et visst overherredømme fra det fjernt-liggende Teheran var bedre enn et mulig demokratisk styre fra Mahabad.
Sjahens hær gjenerobret Mahabad. President Qazî Mihemed og mange av lederne ble henrettet. Kurdernes språk ble igjen forbudt.
Presteregimet i Teheran er berømt og beryktet for sine likvideringer av regimemotstandere, i Iran og i utlandet. Dette rammer all opposisjon, ikke bare kurdere.
Ayatollah Khomeiny inviterte i 1989 kurdiske ledere til forhandlinger i Wien for å finne en politisk løsning. Regimets utsendinger trakk våpen i forhandlingsrommet og drepte de kurdiske forhandlerne.
Tre år senere sendte presteregimet et annet drapsteam til Berlin. De skjøt og drepte tre av de fremste lederne i Kurdistans Demokratiske Parti – Iran. De hadde deltatt på et møte i Sosialist-internasjonalen.
Øverste leder Ali Khamenei og president Rouhani styrer i dag Øst-Kurdistan med forfølgelse, henrettelser og lange fengselsstraffer.
Arbeidsløse grensearbeidere i Øst-Kurdistan – både menn og kvinner – prøver å skaffe familien inntekter med å bære varer gjennom grense-fjellene mellom Iran og Irak. Regimets soldater og sikkerhetsstyrker skyter på dem, for å drepe.
57 ble skutt og drept i årene 2018 og 2019. 343 ble skadet.
Frihetskampen i Rojhelat er i dag i hovedsak sivil organisering.
Flere partier og mange andre organisasjoner deltar.
Rojava – Vest-Kurdistan – landsdelen som er i Syria
Bygging av bydelen Hay al-Akrad, på norsk: Kurderbyen i Damaskus, startet på 1100-tallet.
Rojava er tre områder med kurdisk flertall lengst nord i Syria.
De er innbyrdes adskilt, men henger sammen med de kurdiske områdene i Tyrkia. Den stormakts dikterte grensa fra 1920-tallet går tvers gjennom flere kurdiske byer: En del av byen i Syria og en i Tyrkia. De tre kurdiske områdene i Syria henger sammen med de kurdiske områdene i Tyrkia.
Den arabiske republikken Syria har – med vekslende intensitet – drevet allsidig undertrykking av kurderne. Det første kurdiske partiet som ble stiftet i 1957, har alltid vært ulovlig. Språket var forbudt. De som drev butikker, kunne ikke engang skrive butikkskiltene på kurdisk.
Som et ledd i arabiseringspolitikken ble mange kurdere i 1962 fratatt sitt statsborgerskap. Også syrere de giftet seg med og barna deres ble statsløse i sitt eget land. Syrias myndigheter oppga i 1966 at 142 465 var statsløse.
President Bashar al-Assad innvilget i 2011 en mulighet til å søke om å bli syriske statsborgere.
Tidlig på 1970-talet skapte staten et «arabisk belte» langs en del av grensen mot Tyrkia. Staten flyttet inn arabere og ga dem jord. Kurdere ble tvangsflyttet sørover.
PYD – Partiet for demokratisk enhet – som ble stiftet i 2003, er det største partiet i dag.
Siden 2012 har PYD stått i spissen for å bygge opp en ny form for folkestyre. Folkevalgte styringsorganer bygges opp nedenfra og i flere nivåer. Fra landsby eller bydel og opp til et parlament for hele Rojava. Dette folkestyret har to særtrekk som skiller det fra regimene i resten av Midtøsten.
– Flytting av makt til kvinner. Alle styringsorganer har to medledere, en mann og en kvinne.
– Alle folkene – kurdere, arabere, armenere, tsjerkessere og andre – har samme rett og plikt til å delta i styringen av samfunnet. Styringsorganene skal gjenspeile sammensetningen av befolkningen. Byen Manbij er et eksempel. Flertallet, både i befolkningen og i bystyret er arabere.
I de åtte årene med oppbygging har Rojava vært utsatt for militære angrep fra Tyrkia, IS og andre jihadist-grupper og noen ganger fra Syria og militser som er lojale mot regjeringen i Damaskus. De militære styrkene i Rojava består av YPG (Folkets forsvarsstyrker) og YPJ (Kvinnenes forsvarsstyrker).
Verken PYD eller andre partier i Rojava ønsker løsriving fra Syria. PYD arbeider for grunnlovsendringer som gir hver landsdel et indre selvstyre.
Forhandlinger med regjeringen i Damaskus har hittil ikke gitt resultater.
Bakur – Nord-Kurdistan
Omtrent halvparten av kurderne bor i Bakur – eller Nord-Kurdistan. Det er den landsdelen som er i Tyrkia.
General Mustafa Kemal Atatyrk som fram til 1923 ledet den tyrkiske uavhengighetskrigen, allierte seg med kurdiske klanledere. Han lovet kurderne samme rettigheter som tyrkere og selvstyre innenfor den framtidige republikken.
Da krigen var vunnet og staten Tyrkia var opprettet, snudde Atatyrk helt om. Kurdisk språk ble forbudt i 1924.
Staten startet en brutal undertrykking av alt kurdisk. Den pågår fortsatt.
1990-tallet ble preget av statens forsøk på å stoppe den økende oppslutningen om PKK – Det kurdiske arbeiderpartiet.
Tyrkia fulgte eksemplet fra Anfal-kampanjen i Irak og ødela rundt 4000 landsbyer på 1990-tallet. Millioner ble fordrevet fra lands-bygda.
Leyla Zana var i 1991 den første kurdiske kvinnen som ble valgt inn i parlamentet. Hun og halvparten av parlamentsgruppen fra Folkets arbeiderparti (HEP) ble arrestert i 1994. De andre kom seg ut av Tyrkia. Zana ble dømt til 15 års fengsel. Hun ble på nytt valgt inn i parlamentet i 2011 og 2015. Flertallet ekskluderte henne fra parlamentet i 2018. Befolkningen i Nord-Kurdistan har i dag et nettverk av sivile organisasjoner.
Det flerkulturelle Folkenes demokratiske parti (HDP) er siden 2015 det tredje største partiet i
parlamentet. En kvinne og en mann deler ledervervene på alle nivåer. Den ene medlederen er tyrker. Både parlamentsmedlemmer, lokalpolitikere, tillitsvalgte og lokale tillitsvalgte er fengslet.
Etter valgnederlaget i juni 2015 startet president Recep Tayyip Erdoğan sin nye «krig mot terror».
I praksis er det en krig mot kurderne. Etter siste lokalvalg har staten avsatt ordførerne og oppløst kommunestyrene i mer enn 60 kommuner. President Erdoğans utpekte stattholdere har overtatt den lokale politiske makta.
Kampen mot den Islamske Stat (IS) i Syria
Flere slags motstandsgrupper oppstod etter den amerikanske okkupasjonen av Irak i 2003. Den sterkeste av de islamistiske gruppene, tok fra 2014 navnet Islamsk Stat (IS), eller på arabisk: Daesh.
I løpet noen måneder erobret IS store deler av Syria og Irak.
De tok bl.a. Mosul – Iraks nest største by. IS erklærte et verdensomfattende kalifat med Raqqa i Syria som hovedstad. IS misbrukte det tradisjonelle islamske begrepet kalifat.
Da den seirende IS-hæren i september 2014 rykket fram mot grensebyen Kobanê i Syria – en kurdisk by på størrelse med Bodø – møtte de for første gang hard motstand på bakken. YPG og YPJ, som militært sett var håpløst underlegne, tok opp kampen.
Kalashnikovs og andre lette våpen mot ti-talls tanks, som IS hadde erobret i Mosul.
I oktober inngikk USA og myndighetene i Rojava en taktisk militær allianse mot IS. Begge parter allierte seg med en av sine fiender, for å nedkjempe en felles fiende. Amerikansk flybombing støttet de kurdiske styrkene på bakken.
IS led sitt første nederlag i Kobanê. Dette ble starten på terroristorganisasjonens nedtur.
Høsten 2015 tok YPG og YPJ intitiativet til å danne en flerkulturell militær bakkestyrke: Syrias demokratiske styrker (SDF).
De frigjorde landsbyer og byer – mange steder med amerikansk flystøtte. Arabere utgjør i dag trolig halvparten av disse styrkene. SDFs første enhet av arabiske kvinner deltok i 2017 i frigjøringen av IS-hovedstaden Raqqa.
23. mars 2019 nedkjempet SDF IS i den siste byen de kontrollerte – Baghouz. Da hadde 11 000 fra SDF ofret livet.
I alle fall fra 2014 har Tyrkia vært en viktig støttespiller for IS og andre jihadist-grupper i Syria. Tyrkia okkuperer siden 2015 stadig større deler av det nordlige Syria og bruker tidligere IS-krigere og andre jihadister som leiesoldater.
Skjulte IS-celler gjennomfører fortsatt hyppige og dødelige terroraksjoner i Rojava og i de andre områdene der IS ble nedkjempet.
Kampen mot IS i Syria er ikke slutt. Uten innsatsen og ofrene fra YPG, YPJ og SDF hadde IS og deres kalifat seiret.
Kurderlederen som ble Tyrkias Mandela
Apartheid-regimet i Sør-Afrika stemplet Nelson Mandela (1918-2013) som terrorist og dømte han til fengsel på livstid. Etter 27 år i fengsel ble han løslatt i 1990. Han startet da en forsoningsprosess som neppe hadde vært mulig uten han.
Abdullah Öcalan er en kurdisk politiker, filosof, historiker og forfatter fra Tyrkia. Han var leder av PKK – Det kurdiske arbeiderpartiet – fram til han i 1999 ble dømt til livsvarig fengsel.
I 22 år har han vært fengslet under særdeles strenge forhold på fengselsøya Imrali.
Fra fengslet var Öcalan arkitekten bak freds-prosessen mellom Tyrkia og kurderne fra 2013 til 2015.
Millioner av mennesker identifiserer seg i dag med Öcalan og ser på han som sin representant.
Som brobygger i Tyrkia har han støtte langt utenfor den kurdiske befolkningen. For at det skal bli fred i Tyrkia må fredsprosessen som ble avbrutt i 2015, gjenopptas.
Det kan vanskelig skje uten at Öcalan får plass ved forhandlingsbordet. Öcalans frihet kan bety et gjennombrudd for demokratiseringen av Tyrkia og for fred i Kurdistan.
Kurdistan, det offisielle Norge og solidaritet
Norske regjeringer har i hovedsak fulgt USAs politiske linje overfor kurdiske bevegelser. Norge har verken fordømt statsterroren i Tyrkia eller tyrkisk krigføring i nabostatene Irak og Syria. President Erdoğan kan stole på Norge.
NAMMO AS, som er 50 prosent statseid, leverer fortsatt våpen til Tyrkias kriger mot kurderne. Norge har – med unntak av en kort stans i våpensalget i 1995 – avvist alle forslag om økonomiske eller andre sanksjoner Tyrkia.
Samtidig har Norge aldri erklært PKK som en terrorist-organisasjon. Derfor kunne norske diplomater for et knapt tiår siden være formidlere i en hemmelig forhandlingsrunde mellom PKK og Tyrkia.
Norge har, i likhet med USA, gode politiske forbindelser med Den kurdiske regionale regjeringen i Sør-Kurdistan (Nord-Irak).
Hva kan vi gjøre?
Støtte til den frigjøringskampen i alle deler av Kurdistan – som ikke er kamp for en ny stat – bør markeres 1. mai og på den internasjonale kvinnedagen 8. mars.
Når det igjen blir mulig å reise, gjenopptar SolKurd solidaritetsreiser til Kurdistan.
Fagforeninger og andre kan stille krav til regjeringa og Stortinget:
- Regjeringa må offentlig støtte kurdernes kamp for kulturelle og demokratiske retter i alle deler av Kurdistan.
- Norge må kreve at Tyrkia trekker militære styrker ut av Irak og Syria og ta opp dette i NATOs organer og i FNs sikkerhetsråd.
- Både det offisielle Norge og organisasjoner kan kreve at Tyrkia løslater Abdullah Öcalan og alle andre politiske fanger.
- Send slike vedtak til Utenriksminister Ina Søreide Eriksen, Stortingets utenrikskomité og den tyrkiske ambassaden.
Ta kontakt med kurdere og kurdiske organisasjoner der du bor.
Solidaritet med Kurdistan deltar gjerne med innleder på store eller små møter, enten det er på skoler, i fagforeninger eller andre organisasjoner.
Solidaritet med Kurdistan 