Reisebrev fra valgobservatører i Tyrkia

Medlemmer av Solkurd reiste til tyrkia i forbindelse med den kurdiske vårfeiringen i mars, Newroz og lokalvalget i april 2019.

Solkurd har nå lagd et hefte som samler deres reisebrev.

Du kan laste ned heftet i A4 format her: Reisebrev-A4

Klikk på bildene nedenfor for å se enkeltsider:

 

Brev fra sultestreikende parlamentarikere

To the International Public:
We are writing this letter to attract your urgent attention to the ongoing hunger strikes in and out of Turkish prisons and in other countries to protest the absolute isolation of Mr Abdullah Öcalan at Imrali Island Prison. The policy of isolation is legally, politically and morally unsustainable and should be lifted without any delay. We expect and demand from the relevant international authorities to fulfill their responsibilities and take immediate action to end this sheer unlawfulness.

The hunger strike to protest the policy of isolation was initiated on 8 November 2018 by HDP deputy Ms Leyla Güven, who was then in prison. In the process, over 3000 people, the overwhelming majority of whom are political prisoners, have joined the hunger strike. As three deputies for Van and Diyarbakir, we joined the hunger strike in early March 2019. And unfortunately eight political prisoners have so far taken their own lives to protest the isolation. As of April 18, Leyla Güven’s hunger strike is on day 162. Her health is in a very critical condition and rapidly deteriorating. Health-wise many prisoners who joined the hunger strike in December 2018 and the hunger strikers in foreign countries such as France, Germany, the UK, Iraq and Canada have all passed the critical threshold. The Turkish government has so far remained indifferent to the demand of hunger strikers.

Mr Öcalan was the chief negotiator of the Kurdish movement in the peace process between 2013 and 2015. When the Turkish government terminated the peace process in April 2015, it simultaneously isolated Mr Öcalan from the society. By isolation we mean that Turkish authorities do not allow Mr Öcalan to receive visits from his lawyers, family members, or any others. He is not able to make phone calls, or send or receive letters, either.

The Committee for the Prevention of Torture (CPT) and Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE) have emphasized that such policy of isolation on Mr Öcalan and other prisoners at Imrali Island was in violation of Articles 3 and 10 of the European Convention of Human Rights, and repeatedly called upon the Turkish authorities to ensure that all prisoners at Imrali are able to receive visits from their relatives and lawyers. Similarly, this isolation is in clear violation of the Mandela Rules, which were adopted by the UN Assembly in 2015 to guarantee the rights of prisoners to have visits from lawyers and family members among other rights. The ongoing hunger strike is simply to urge the Turkish government to implement these recommendations of the CPT, the PACE and the Mandela Rules, and comply with its own laws. That is all.

İmralı Island is very similar to the Robben Island in its structure and operation, where Nelson Mandela was kept for 27 years. Mr Öcalan has been in this prison for 20 years. The isolation of Mr Öcalan and other prisoners from their lawyers and families is unlawful, unethical, and politically wrong. We urge the Turkish authorities to end this isolation and let lawyers and family member to have prison visits.

The relative silence of the international community on the issue has so far encouraged the Turkish government to maintain its policy of isolation. We hereby and once again call upon the authorities of the Council of Europe (the CPT, Secretary General, the PACE, the Commissioner for Human Rights, and the Committee of Ministers), the European Union and European Parliament, the UN High Commissioner for Human Rights, and all governments and institutions concerned with the human rights of prisoners to take immediate action and urge the Turkish government to terminate the policy of isolation on Mr Öcalan and other prisoners. Our hope is that terminating this policy of absolute isolation may not simply end the hunger strikes and restore certain rights of prisoners, but also help to re-engage the Kurdish issue in peaceful ways, re-initiate democratic dialogue between the parties to the conflict, and hopefully resume the halted process.

Leyla Güven, HDP MP for Hakkari

Dersim Dağ, HDP MP for Diyarbakir

Tayip Temel, HDP MP for Van

Murat Sarısaç, HDP MP for Van

Etter valget

Reisebrev.
Vi har vært en gruppe på 5 norske blant 92 valgobservatører fra Europa. Vi var invitert av HDP og hadde status som uoffisielle valgobservatører. Vår gruppe med franske og norske ble sendt til byen Darsim (tyrkisk navn Tunceli) 23 mil nord for Diyarbakir. Darsim er kjent for Darsim massakren i 1938. HDP arbeider for at denne skal bli anerkjent som folkemord. Tusenvis av mennesker i alle aldre blei massakrert, like mange blei fordrevet fra området. Mange barn, særlig jenter, blei plassert i barnehjem og gitt til tyrkiske fosterforeldre. Dette var endel av den harde tyrkifiseringen til Atatürks regime.
Vi har sett med egne øyne at brutal og kostbar tyrkifisering fortsetter under Erdogan. Vi kjørte inn i Darsim på kvelden.
unnamedFor hver 50. meter på hver side av veien og i midtarbattene stod det høye, lysende lyktestolper med tulipaner på toppen, i rundkjøringene stod det voldsomme lysfontener. Det var anlagt gangbruer over elva med samme massive lyssetting: Pris 10 mill Lire (ca 18 millioner norske kroner) i følge vår lokal kilde.
Tulipanen var et symbol på sultanens makt i det ottomanske riket (også kalt tulipanæraen) og Erdogan bruker det på samme måten. Ordføreren som blei innsatt etter kuppet (kayyum) reiv de gamle lyktestolpene og bygde dette anlegget for å demonstrerer «her er makta» og i en fattig by med 30 000 innbyggere er dette et stort innhugg i budsjettet. I tillegg er det en synlig maktdemonstrasjon – her er vi igjen, vi som massakrerte forfedrene deres. I Batman er det bygd en gigantisk fontene, Erdogan bygger moské i Istanbul: «Se oss, her kommer tyrkerne».
20190331_222748
Kurdisk språk blir fortsatt ikke undervist i offentlige skoler, byer og distrikter har tyrkiske offisielle navn, de kurdiske navnene er uoffisielle.
Folkevalgte og HDP medlemmer har blitt arrestert, mista jobber og trakassert. Media er totalt dominert av Erdogan og AK-partiet. De eneste kanalene for HDP og annen opposisjon til å drive valgkamp er dør til dør kampanjer og sosiale media.
Før dette valget har makthaverne forandra valgkretsene slik at det var mange som ikke visste hvor de skulle stemme. Manntall er blitt manipulert. I Sirt fortalte de oss at mer enn 6000 navn var strøket fra manntallet. HDP klarte gjennom sitt arbeid å re-registrere 4000 av dem. De kunne fått re-registrert flere, men valg administrasjonen hadde ikke nok ansatte. I ett hus var det registrert 7000 velgere. På 232 adresser med tomme hus var det registrert velgere. Allikevel vant HDP med 48,33% mot AK-partiet 46,04%. Politi og militære kan stemme der de er på valgdagen, og det er flere eksempler på at de blir brukt som stemmekveg. I Darsim er ca 30% av befolkninga militære. Det tyrkiske kommunistpartiet vant ordførervalget der og våre kilder fortalte at på valgdagen ringte politiet velgere og ba dem stemme på kommunistene. Vi så mange av politifolkene ved selvsyn, det krydde av uniformerte og sivilpoliti i alle de 17 valglokalene vi besøkte.
På ANF news leser vi idag fra Mus at HDP har levert klage på 2500 stemmer som er blitt kjent ugyldige. AK-partiet har nå  538 stemmer mer enn HDP i Mus.
Co-leder i HDP Pervin Buldan oppsummerer valget slik:
«Vi har overvunnet alle hindringer, vi har overvunnet alle vanskelighetene og vi vant! … Med dette valgresultatet har vårt folk gitt følgende beskjed til makthaverne: Vi aksepterer ikke isolasjon. Systemet med innsatte ordførere (kayyum) har kollapset, denne perioden er slutt.»
Per, Beth, Astri og Eli