Hva er Kurdistan Alliance i Tyrkia?

Flere kurdiske partier og organisasjoner som dannet «Kurdistan Alliance» i oppkjøringen til lokalvalget i 2019, vil beholde alliansen Kurdisk enhet er alliansens hovedmål.
Det kurdiske folks eksistens som nasjon er truet. Kurderne nektes sine nasjonale rettigheter, de er faktisk under konstant angrep. For politiske representanter for et folk hvis eksistens og rettigheter er truet, er det derfor en plikt å finne fram til en «felles linje».
Partiene som er med i Kurdistan Alliance inkluderer HDP (Folkenes demokratiske parti), DBP (Party of Democratic Regions), Islamic Movement of Kurdistan (AZADÎ), the Revolutionary Democratic Kurdish Association (DDKD), Party of Human and Freedom (PİA), Kommunist Party of Kurdistan (KKP), Den demokratiske plattformen for Kurdistan (PDK) og Det demokratiske partiet i Kurdistan-Tyrkia (PDK-T). Også sivilsamfunnsorganisasjonene «Democratic Society Congress» (DTK) og PDK-Bakur har blitt med under alliansens paraply.

Kurdistan Alliance kan lett forveksles med Kurdistan Alliance i Irak og andre allianser med liknende navn, bl a i Syria.

Fra pressekonferansen for Kurdistan Alliance. Foto: ANF News

Klikk her for mer info

Tyrkia må møtes med konkrete sanksjoner – ikke bare prat!

Solidaritet med Kurdistan er dypt bekymret for bruddene på grunnleggende demokratiske rettigheter som øker på i Tyrkia.

Demo mot vold mot kvinner. Foto Al Jazeera.

Overgrepene mot alle som hever røsten sin til protest mot regimets politikk, i strid med flertallet av artiklene i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter som Tyrkia er forpliktet til å overholde, har ført til protester også i land som Norge. Forfølgelsen av tillitsvalgte og aktivister i Folkenes demokratiske parti (HDP), som er blant de hardest rammede, er derimot mindre kjent. Det venstreradikale HDP er det tredje største partiet i Tyrkia. Tyrkia har delvis lyktes med å skjule overgrepene, i skyggen av krigene som Tyrkia driver  i nabolandene Syria og Irak. Siden 2015, da den tyrkiske regjeringen gjenopptok krigen mot kurderne i Sørøst Tyrkia, har rundt 16 000 HDP-medlemmer og ledere blitt arrestert og anklaget for forbrytelser mot staten, og over 5000 sitter ennå fengslet.

19.august 2019 startet en kampanje fra statens side med å avsette kurdiske ordførere som ble valgt i forbindelse med lokalvalget 31.mars 2019. Denne dagen ble ordførerne i metropoldistriktene Amed (Diyarbakir), Van og Mardin avsatt og erstattet av personer som ble utpekt av President Erdogans regjering i Ankara.

Fram til den 20.oktober i år har tilsammen 62 av de 65 ordførerne som HDP vant i 2019 lidd samme skjebne, og vi er nå vitne til en ytterligere intensivering av forfølgelsen mot alle HDPs tillitsvalgte.  Erdogan gjentar nå det samme som han gjorde etter det forrige lokalvalget i 2014, da de 97 valgte kurdiske ordførerne gradvis ble avsatt og erstattet av regimets menn.

Et titalls HDP medlemmer i Nasjonalforsamlingen er tidligere avsatt og fengslet. Nye saker for å frata immuniteten til minst 15 nye parlamentsmedlemmer er startet. De to lederne fra 2014, Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag, har vært fengslet siden november 2016 uten endelige domsavsigelser.  Millioner av velgere er dermed fratatt sine lovlig valgte representanter.

Solidaritet med Kurdistan vil oppfordre den norske regjeringen, ledelsen i alle partier og folkelige organisasjoner til å protestere overfor Tyrkia. Vi vil bidra til å skape et opinionspress mot de overgrepene som den tyrkiske regjeringen nå foretar seg, slik at den norske regjeringen tar i bruk politiske og økonomiske sanksjoner for å legge press på Tyrkia. Det er også viktig å vise solidaritet med de avsatte ordførere og andre som går i spissen for å forsvare våre felles demokratiske verdier.

Oslo, 25.oktober 2020

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan

Forsvar konvensjonen om bekjempelse av vold mot kvinner!

I 2011 ble Tyrkia det første landet i Europa som ratifiserte Europarådets konvensjon om bekjempelse og forebygging av vold mot kvinner, nå kjent som Istanbul-konvensjonen. President Recep Tayyip Erdogans pro-islamistiske rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) var en pådriver for å få konvensjonen gjennom det tyrkiske parlamentet.

Demonstrasjon mot vold mot kvinner i Tyrkia. Foto: ABC-Nyheter

Men den 13. august i år ble nøyaktig samme konvensjonen beskrevet av Erdogan som «å plassere dynamitt i familiens grunnvoll» – for deretter å forkaste den som utenlandsk, vestlig innblanding i tyrkiske anliggender. Sterke krefter i AKP vil ta landet helt ut av konvensjonen.

Høsten 2020 uttalte Milena Buyum, fra Amnesty International i Tyrkia, «De siste par månedene har vi sett 60 kvinner drept av menn i Tyrkia – eller rundt en per dag.»

I følge det uavhengige tyrkiske pressebyrået Bianet, ble 328 kvinner drept av menn i Tyrkia i 2019. Mer enn halvparten ble drept av ektemannen eller eksen. Tallet 328 inkluderer ikke 134 “mistenkelige dødsfall” som også kan ha vært et resultat av mannlig vold.

Kvinnedrap i 2019 økte med 29 prosent fra 2018, mens andre former for mannlig vold – voldtekt, trakassering og vold mot barn – økte med 27 prosent.

Det er en voksende bevegelse i Tyrkia og i nabolanda mot kvinnedrap og æresdrap og denne bevegelsen reiser seg nå mot Erdogan og de i AKP som vil trekke Tyrkia ut av konvensjonen.

Solidaritet med Kurdistan støtter de kreftene i Tyrkia som kjemper mot kvinneundertrykking, for menneskerettigheter og demokrati.

Vi oppfordrer norske organisasjoner, myndigheter og bedrifter som samarbeider med Tyrkia til åpent å kritisere den negative utviklinga i Tyrkia, også når det gjelder kvinners rettigheter.

Uttalelse vedtatt av landsstyret i SolKurd 25.10.2020

Frihet for Tyrkias Mandela!

Erling Folkvord har følgende tekst i Klassekampen 10. oktober 2020.

Frihet for Tyrkias Nelson Mandela!

Løslatelsen av folkelederen Nelson Mandela i 1990 førte til en fredelig avvikling av Apartheid-regimet i Sør-Afrika. Etter 27 år på fengselsøya Robben Island tok han plass ved forhandlingsbordet.

Situasjonen i Tyrkia er like kritisk, og ikke bare kamphandlinger mellom staten og kurdisk gerilja. NRKs Sidsel Vold rapporterte 2. oktober om den siste loven om sensur eller stenging av Facebook og andre sosiale medier. Tyrkia fører krig i Irak, Syria og Libya. Kritikere behandles som terrorister. Stadig flere folkevalgte fra Folkenes demokratiske parti (HDP) fengsles. HDP, som er tredje største parti i parlamentet, er nå en bred samling av demokratiske krefter.

Den tidligere PKK-lederen Abdullah Öcalan har i 21 år vært innesperra på fengselsøya Imrali. Nå er han en folkeleder med innflytelse som ligner Sør-Afrikas Mandela i 1990.

Öcalans forsoningsapell på Newroz-dagen (kurdisk nyttår) i 2013 innledet en stille prosess. Regjeringa forhandlet med HDP og godtok indirekte deltagelse fra Öcalan i fengselscella og dagens PKK-ledelse i fjellene i Nord-Irak! Visestatsminister Yalcin Akdogan og HDPs forhandlere kunngjorde resultatet 28. februar 2015.

På pressekonferansen viste visestatsminister Akdogan til 10 punkter fra Öcalan og sa:«Vi har kommet til en viktig fase i fredsprosessen. HDP-gruppen var på Imrali i går og deltok på et møte [med Öcalan].» Om Öcalans 10 punkter sa han:

«Vi [underforstått: Regjeringen] anser uttalelsen som viktig, for å få fortgang i arbeidet med å legge ned og fjerne alle våpnene, slik at vi får et miljø uten væpna operasjoner. Og slik at vi kan bruke demokratisk politikk som virkemiddel.» Det var som å høre et utdrag fra Öcalans Newroz-appell to år tidligere.

Erdogan, som hadde blitt president, stoppa fredsprosessen som regjeringa ville ha. Han startet i stedet en ny krig.

Derfor er situasjonen vanskeligere nå enn i 2015. Viss en freds- og forsoningsprosess skal lykkes, må Abdullah Öcalan ta plass ved forhandlingsbordet, slik som Mandela i Sør-Afrika for 30 år siden. Ingen andre har den folkelige appellen som må til.

Alle som støtter de demokratiske kreftene i Tyrkia, bør stille seg bak kravet om frihet for Öcalan – NÅ.

Erling Folkvord, medlem av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan