I kjølvannet av den nylige avtalen mellom de syriske kurdiske styrkene og regimet i Damaskus, har ledende kurdiske representanter presentert detaljene i det som beskrives som et viktig, men utfordrende skritt mot fred og stabilitet i nordøstlige Syria. Avtalen, som ble signert i slutten av januar etter intense forhandlinger, kom som et svar på ukers konflikt og frykt for større militær eskalasjon. Ifølge representanter for kurdiske styrker var målet med avtalen å sikre en varig våpenhvile og beskytte sivile mot videre blodbad, samtidig som den kurdiske befolkningens politiske, militære og administrative oppnådde rettigheter blir ivaretatt.
SDF-kommandør Mazloum Abdi har understreket at et sentralt punkt i avtalen er at den syriske arméen ikke vil gå inn i kurdiske byer og landsbyer, og at beskyttelsen av kurdiske områder i nord og øst overlates til lokale sikkerhetskrefter og institusjoner. Han sier at avtalen dekker hele den kurdiske regionen, inkludert Jazira-området og symboltunge Kobani, og at integrasjonsprosessen skal starte fra 2. februar. Begrensede statlige sikkerhetsstyrker vil bare ha en rolle i utpekte soner i byene Hesekê og Qamishlo for å legge til rette for praktisk integrasjon, men de vil ikke overta kontrollen over sikkerhet eller administrasjon. Abdi har samtidig beroliget lokalbefolkningen med at Asayish-styrkene og andre lokale institusjoner vil forbli ansvarlige for intern sikkerhet og at de oppnådde kulturelle og administrative rettighetene vil bli bevart.
Samtidig har Ilham Ahmed, medleder for Den autonome administrasjonens utenrikspolitiske avdeling, delt flere detaljer om avtalen og dens intensjoner. Hun forklarer at avtalen inneholder en åpen sluttet våpenhvile og en plan for at stridende styrker trer tilbake fra frontlinjene for å redusere risikoen for nye kamper. Integreringen skal skje trinnvis og omfatte tre brigader i Hesekê og en i Kobani, som vil bli del av de institusjonelle strukturene under en felles ramme, samtidig som Asayish-styrkene fortsatt skal fungere som lokale offisielle styrker. Et annet viktig punkt er enighet om morsmålsundervisning og formell anerkjennelse av utdanning og diplomer utstedt av de kurdiske institusjonene, noe som representerer en betydelig seier for kurdiske aktivister og samfunnsledere. Ahmed understreker likevel at kampen ikke er over, men går inn i en ny fase hvor politisk innsats og fortsatt kamp for menneskerettigheter og selvstyre står sentralt.
Både Abdi og Ahmed har takket de mange kurdere og internasjonale støttespillere som deltok i protester og mobiliseringer for deres bidrag til forhandlingene. Selv om avtalen ikke oppfyller alle forventninger og mange detaljer fortsatt må løses, beskrives den som et nødvendig skritt for å begrense volden og legge grunnlaget for videre dialog. Ifølge dem markerer dette en overgang fra militær kamp til en politisk prosess, hvor kurdere fortsatt vil arbeide for sine rettigheter innenfor en bredere syrisk statlig struktur.
Publisert på ANF 22.januar 2026 Oversatt av Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Ilham Ehmed, utenrikspolitisk leder av uten- riksdepartementet i Den Autonome Demokratiske administrasjonen for Nord-Øst Syria (DAANES), offentligjorde dette 22.januar i ANF i forbindelse med at Sikkerhetsrådet hadde et møte om situasjonen i Syria denne dagen.
Ehmed ber om øyeblikkelig inngripen fra FN for å få i stand våpenhvilen som Syrias president al-Sharaa selv ba om, men nå ødelegger. -Denne morgenen er byen Kobani under full beleiring, uten vann og elektrisitet , og tusener lider mens regjeringsstyrker og deres ekstemist-allierte intensiverte angrepene på sivile kurdere i regionen.-Det er påkrevd at Sikkerhetsrådet griper inn og fordømmer denne ødeleggelsen av våpen- hvilen, og at internasjonale partnere fra verden rundt griper inn og tvinger fram en plan som kan føre til gjenopptakelse av forhandlingene mellom regjeringen og Kurderne og kan føre fram til et demokratisk, fredelig og stabilt Syria. Brevet er adressert til António Guterres, Generalsekretær i FN, og Ambassadør Abukar Dahir Osman, fast FN-representant fra Somalia og president i Sikkerhetsrådet. Brevet påpeker det følgende:
Den nåværende sikkerhetssituasjonen
Situasjonen nå – 21. januar – er at militære styrker fra Syrias overgangsregjering (STG) til president Ahmed Al-Sharaa forsetter å angripe byer og landsbyer i Nordøst regionen til tross for annonseringen av våpenhvile av overgangspresidenten 20.januar. Fra vår side har SDF bekjentgjort at vi godtar våpenhvile. Vi ønsker et opphør av av all bruk av vold øyeblikkelig, men dersom angrepene fra regjeringen fortsetter er vi tvunget til å engasjere oss militært for å forsvare og beskytte sivilbefolkningen.
Påtrengende behov for våpenhvile
Behovet for våpenhvile er påtrengende. Og vi håper at Rådet vil be om det øyeblikkelig. Samtidig er det viktig at Rådets medlemmer noterer seg at det bare er regjeringen som nå er engasjert i aggressiv fiendtlighet. Vi driver ikke med dette. Det er lett under slike omstendigheter å skylde på begge parter, å be om en generell tilbakeholdenhet fra begge sider. Men i dette tilfellet vil dette bli feil. Diplomatisk press må rettes mot aggressoren.
Opprinnelsen til den nåværende volden
Regjeringen angrep begynte med overgrepene mot sivile kurdiske bydeler i Aleppo 6.januar. Overgrepene, som omfattet angrep med stridsvogner og artilleri mot sivile befolkningsområder var helt uprovoserte og kom uten forvarsler I tillegg til anvendelse av kraftige våpen, droner og luftangrep mot sivile områder. Disse angrepene førte til drap på 107 sivile tillegg til 322 sårede. 35000 husholdninger ble drevet på flukt og lever nå som flyktninger i Øst Syria For å hindre ytterligere blodbad, besluttet vi, også oppfordret av USA, å trekke tilbake SDF-styrker fra Aleppo og fra andre områder vest for Eufrat. Ytterligere forhandlinger med Damaskus-regjeringen førte også til at vi trakk SDF-styrker tilbake fra Deir ez Zur og Raqqa guvernatene. Allikevel stanset ikke dette Damaskus regjeringens aggresjon. STG styrker angrep SDF soldater flere steder Øst Syria og rykket fram mot hovedbyer som Hasakeh og Kobani. Når dette skrives er begge disse byen beleiret og under angrep. Vann- og elektrisitets forsyninger er kuttet til Kobani. som har ført til store sivile lidelser. Det må tas til etterretning at til tross for presidentens tidligere annonsering av våpenhvile, har byer og landsbyer i Nordøst Syria nå en direkte trussel om angrep fra regjeringen side nå rettet mot seg.
STG styrker samarbeider med andre væpnede grupper, inkludert rester av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), Syrian National Army (SNA), og ulike jihadist grupper, inkludert tidligere medlemmer av Al Queda og IS. Både STG styrker og disse terrorist gruppene har begått overgrep mot sivile og mot SDF soldater. Både menn og kvinner. SDF soldater har blitt torturert og summarisk henrettet, deres kropper mishandlet eller kastet ut fra bygninger. Videoer av disse kriminelle handlinger er så delt online av jihadister akompagnert av religiøse sanger/seremonier i tråd med IS tradisjonene. Den religiøse og etniske karakteren til STG kampanjene er understreket av regjeringens henvisning til aggresjonen under Saddams Anfal i Nord Irak i 1988, hvor 100 000 kurdere ble drept.
Bakgrunnen for den nåværende situasjonen
-Det er en bredere historie som må forstås. Vi, som andre syrere ønsket velkommen Assads fall. Han var representant for systematisk undertrykking av kurdere i Syria, inkludert fornektelsen av statsborgerskap og andre humanitære rettigheter. -Da President Al Sharaa tok over makten i Damaskus desember 2024, gjentok vi gjentatte ganger at vi ville inngå avtale med han om fellesskap for å inngå avtale om å bygge et nytt enhetlig Syria.
Kommandør for SDF, Mazloum Abdi signerte en felles avtale med President al-Sharaa 10 March 2025, om at SDF skulle bli en integrert del i den Syriske armeen. Det var flere møter for å følge opp denne avtalen, også direkte med presidenten sjøl. Vi lagde flere forslag om den militære integrasjonen, inkludert å overlevere lister over personell i SDF. Handlinger som viste betydelig god tro og tillit, med forslag om at SDF inngikk i den felles Hæren som tre spesifike divisjoner, for å bevare deres regionale karakter. President al-Sharaa aksepterte dette forslaget, og hans avtale ble bekreftet av flere representanter fra regjeringen, SDF og USA. Men etter dette møtet har det ikke vært noen kommentarer til våre forslag. På et møte i Damaskus 4 januar, avbrøt brått regjeringsdelegasjonen møtene uten forklaring. Trass i klarheten denne historikken gir, møter vi i dag beskyldninger om at det er vi som blokkerer integrasjonsprosessen. Ingenting kan bli lengre vekk fra sannheten enn dette. Når det gjelder den politisk framtiden for Syria, må det ettertrykkelig noteres at President Al-Sharaa aldri har blitt valgt som president. Han tok tittelen med makt. Når det gjelder parlamentsvalget som fant sted i november 2025, så pekte presidenten ut en tredel av «valgte» representanter, og de resterende 2/3 ble utpekt av komiteer utpekt av han selv.
Særlig må det noteres at det ikke var noe reglementert valg verken i Nordøst eller kystregioner. Derfor finnes det ikke noe demokratisk mandat å påberope seg for å kunne styre Syria. Vi har arbeidet for, og gjør det fortsatt, å samarbeide med STG om å etablere et stabilt, varig konstitusjonelt samfunn for Syria. I stedet for dette, la presidenten i mars 2025 fram en «grunnlovserklæring» som garanterte vidtrekkende og ubegrenset makt til presidenten, inkludert retten til å suspendere representative forsamlinger, dvs selve demokratiet, under helt udefinerte omstendigheter og uten noen begrensninger fra andre instanser/institusjoner som forsamlinger eller domstoler. Makten ble konsentrert i Damaskus, dvs hos presidenten, uten noen deling av innflytelse med regionene. Islamske lover ble utpekt som den eneste kilden for nasjonale lover. Demokratiske valg ble utsatt i 5 år, en uforklarlig lang periode. Kort sagt, ville Syria nå ha en ikke-valgt president som kunne styre gjennom dekreter og annonseringer. Etter vårt syn, er ikke dette diktatorstyre – ennå – men det er heller ikke demokrati.
I mellomtiden, har det vært perioder med etnisk drevet vold mot alawitter og druser minoriteter i Vest og Sørlige Syria, og nå mot Kurdiske samfunn i Nordøst. Hundretalls er blitt drept i disse voldshandlingene, hvor det har funnet sted massakrer , tortur og summariske henrettelser. Regjeringen og ekstremist grupperinger som har samarbeidet med dem har deltatt i disse drapshandlingene. Dette er godt dokumentert også av internasjonale menneskerettsorganisasjoner. Etter disse hendelsene er det ikke overraskende at det er liten tillit blant Syrias minoriteter om at de skal bli beskyttet av regjeringen.
Veien videre fremover
Det er uakseptabelt under disse omstendigheter for det internasjonale samfunnet å tillate volden og den militære påleggelsen av sentralregjeringens styre i Nordøst. Vår region har vært selvstyrt med stabilitet og fred siden 2012. Det er et direkte demokrati, hvor folket selv tar avgjørelser. Det er en unik kvinneledet og multietnisk regjering og bør ikke essentialises som kurdernes, som er en lat (og for å være ærlig «orientalistisk») måte å redusere en fleretnisk ordning som er bygget opp over flere år, som involverer arabere, yezidier, syriske samfunn samt kurdere. Denne framstillingen og den resulterende politikken er den typiske måten å ordne Midtøstens saker på, uten å rådføre seg med folkene selv. Og uten å ta hensyn til kompleksiteten og historien på stedet. For å ta hensyn til behovene og beskytte rettighetene til de mange etniske og religiøse gruppene som finnes i dagens Syria, har vi foreslått en desentralisert styringsstruktur, med betydelige fullmakter delegert til de regionale guvernementene.
Vi har aldri foreslått at Nordøst skal bli styrt separat eller at det skal skilles ut fra Syria, som noen har påstått, som langs linjene til for eks den tyske eller sveitsiske Grunnloven som den beste, faktisk den eneste måten å garantere rettighetene og sikkerheten til Syrias minoriteter på, og dermed gi fred og stabilitet for landet som helhet. Rådsmedlemmer bør være klar over at den nåværende situasjonen som overgangsregjeringen bygger i Syria, ikke er et rettighetsrespekterende demokrati. Det er en sterkt sentralisert og islamistisk regjering som prioriterer majoritetsbefolkningens rettigheter og islam framfor andre religioner og etniske grupper, som i stedet skal domineres gjennom makt og tvang, vanligvis utenfor internasjonal presses søkelys.
Denne måten å styre på er en oppskrift for ustabilitet. Merk for eksempel navnet på den Syriske hæren som «Syriske, arabiske Hær» -et åpenbart valg om å ekskludere Syrias drusere, yezidier og Kurdiske samfunn. Samtidig å legitimere kampen mot SDF ved falskt å framstille SDF som «terrorister». En beskrivelse som står i opposisjon til SDFs lange historie – og enorme offer – i kampen mot IS-terrorisme de siste 12 årene, til en kostnad på ikke mindre enn førti tusen liv, og vårt langvarige engasjement for felles operasjoner mot IS under internasjonalt tilsyn av Operation Inherent Resolve (OIR).
FNs nødvendige rolle
-Under de omstendighetene vi har beskrevet, er det et klart behov for upartisk internasjonalt engasjement for å sikre fred og sikkerhet – og demokrati -i Syria. -Vi vil ønske etableringen av en formell forhandlingsprosess, innkalt av FNs spesialutsending, velkommen, med deltakelse av andre stater med interesse, for å diskutere både militær og politisk integrasjon i Syria. -Denne prosessen ville være den mest konstruktive, og som vi håper, fredelige måten å arrangere integreringen av SDF med Syrias eksisterende hær på, og bli enige om de grunnleggende elementene i en ny konstitusjonell avtale, en som med substansielle tiltak (og ikke bare erklæringer) beskytter alle minoriteter, kvinner så vel som menn. -Forhandlingene til nå har vært sporadiske og noen ganger kaotiske, uten ansvarlighet for beslutninger som er tatt – slik som President Al-Sharaa’s klare enighet med våre forslag i oktober om integreringen av SDF. -Syria bør ikke styres eller domineres av en enkeltperson eller gruppe. Dette er en oppskrift på borgerkrig og undertrykkelse. -Syrias framtid bør være noe for alle regionene og minoritetene i Syria, dets kvinner og menn får bestemme.
Vi oppfordrer FN til å muliggjøre og lede en slik prosess med diskusjon og beslutning. En uttalelse i denne retningen fra Rådets drøftelser 22.januar ville være en god start.
Oversatt av Arnljot Ask, med følgende kommentarer:
1) FNs Sikkerhetsråd 22.januar vedtok å støtte opp å følge opp våpenhvile og fortsettelse av dialogprosessen i Syria. Men ingen klare vedtak for oppfølging av DAANES talspersonens forslag.
2) Representer fra 30 kurdiske partier fra både Syria, Irak og Iran var samlet i Brussel 25. januar på KNK kontoret der, med oppfordring om enhet i forsvaret av Rojava og samarbeid i arbeidet i alle regioner.
3) Også representanter fra flere Europeisk partier, inkludert representanter i Europarlamentet, har også gått ut med støtteuttalelser og delaktighet i World Rojava Day berammet til 1.februar. En internasjonal Konferanse i Europa vil bli arrangert i februar. 4) Flere norske partier har via Stortinget utfordret den norske regjeringen til konkret støttearbeid for kurderne i Rojava så vel som i Iran. I Norge arrangeres det solidaritetsmarkeringer nesten daglig i Oslo, pluss også demonstrasjoner i flere andre byer. (Se FB-siden til Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter for ytterligere detaljer).
I en brutal hendelse midt i en pågående offensiv i Nord- og Øst-Syria (Rojava) ble en kurdisk familie angrepet og drept 18. januar i år, ifølge rapporter fra Community Peacemaker Teams – Iraq Kurdistan (CPT).
Familien, totalt tolv personer, var på flukt fra Raqqa mot mer sikkert område i Hasakah da de ble stoppet ved et veisperring utenfor landsbyen Abu Khashab, mellom Raqqa og Deir ez-Zor. Etter å ha svart på spørsmål om hvor de kom fra og at de var kurdere, ble de utsatt for et grusomt angrep. Ifølge rapporten ble seks familiemedlemmer skutt og drept, inkludert faren, Mohammed Ismail Salih (50), moren, Sara Shahin Salih (49), og fire andre – blant dem tenåringer og barn.
De gjenværende seks ble alvorlig såret da gjerningsmennene åpnet ild igjen da de forsøkte å flykte. De ble senere dumpet i en ørken nær Deir ez-Zor, hvor en lokal familie fant dem og fraktet dem til et sykehus i området. Der fikk de etter sigende ikke forsvarlig medisinsk behandling, og flere ble senere overført til sykehus i Raqqa.
CPT karakteriserer handlingene som alvorlige brudd på menneskerettighetene og grove overgrep mot sivile i et område som allerede er rammet av konflikt og ustabilitet.
Denne massakren kommer i en tid med økende spenning og kamphandlinger i Rojava, hvor sivile grupper står under press fra flere væpnede aktører. Samtidig har internasjonale observatører påpekt den skjøre situasjonen for sivile i regionen, hvor humanitær nød og vold mot sivile har økt.
Vi, som representanter for partier og organisasjoner sammen med en rekke personligheter fra Rojhelat, og Kurdistans nasjonalkongress som deltok på dette møtet, uttrykker vår dype bekymring og sterke fordømmelse av eskaleringen av volden i Iran og Rojhelat etter de siste masseopprørene blant Irans befolkning. I løpet av de siste ukene har det iranske regimet, gjennom drap, massearrestasjoner, militarisering og systematisk stenging av forbindelsen til omverdenen, ytterligere intensivert sin undertrykkelse av hele Irans befolkning. De ulike områdene i Rojhelat og Iran har i sin helhet blitt gjort til mål. I Kurdistan nådde massedrap på misfornøyde sivile i byen Malakshaiy i Ilam et klimaks, og deretter fortsatte på samme nivå i andre provinser i Kurdistan og i hele Iran. I løpet av denne undertrykkelsen har mange sivile blitt drept og såret, og kollektiv avstraffelse er blitt påført befolkningen. Samtidig, for å bringe massene til taushet og skjule statens vold, har internett- og telefonlinjer blitt stengt, og et sikkerhetsmessig unntaksregime er blitt pålagt hele Kurdistan og Iran. Som følge av dette er det fremdeles ikke kommet fram pålitelige tall på de reelle ofrene for disse massakrene og denne undertrykkelsen.
Disse grusomhetene er ikke isolerte hendelser, men utgjør en del av strukturen i et historisk system av sikkerhetsbasert kolonial styre som er påtvunget Kurdistan innenfor rammen av den iranske staten. Undertrykkelsen av kurderne i disse landsomfattende protestene skyldes ikke bare deres deltakelse, men også det faktum at de, som et folk som alltid har kjempet for verdighet, politisk anerkjennelse og retten til selvbestemmelse, igjen blir møtt med brutal undertrykkelse. Deltakerne på møtet uttrykker, samtidig som de viser solidaritet og støtte til hele Irans befolkning som står opp mot undertrykkelsen, at kurderne blir utsatt for en flerdimensjonal vold som springer ut av statsløshet og historisk utslettelse.
I dette skjebnesvangre øyeblikket er kurdisk enhet en absolutt nødvendighet. Gjentatt splittelse har mange ganger svekket kurdernes evne til kollektiv respons på kriser, særlig når regionale og internasjonale aktører raskt og uten kurdisk deltakelse er i ferd med å tegne om kartet over Midtøsten. Enhet betyr ikke ensretting av ideologier, men koordinering rundt felles prinsipper: retten til selvbestemmelse, demokrati, likestilling mellom kjønnene, sosial rettferdighet og beskyttelse av kurdernes eksistens i alle deler av Kurdistan. Vi, som deltakere på dette møtet, oppfordrer alle kurdiske partier og aktører, særlig i Rojhelat, til å plassere kollektivt ansvar som en grunnleggende plikt foran alle sine handlinger i møte med de kommende skjebnesvangre hendelsene.
Vi har behov for en konstruktiv og kontinuerlig dialog. Denne dialogen må ikke bare omfatte politiske aktører, men også intellektuelle, akademikere, kvinnebevegelser, ungdomsinitiativer og sivilsamfunnsorganisasjoner i hele Kurdistan og i diasporaen. Kunnskapsproduksjon, politisk kritikk og organisering av folkelige bevegelser er de grunnleggende pilarene for å forme Kurdistans politiske framtid.
Parallelt med utviklingen i Rojhelat har det også oppstått en alvorlig trussel mot det kurdiske folket i Vest-Kurdistan (Rojava). Samtidig som deltakerne understreker behovet for samlet kurdisk støtte fra alle deler av Kurdistan, advarer de mot de eksistensielle truslene mot Rojava. Det demokratiske kurdiske alternativet i dette området står overfor en alvorlig fare både på grunn av den nye overgangsregjeringen i Syria og endringer i den regionale maktbalansen. Stillheten og tilbaketrekningen til de internasjonale aktørene som tidligere hevdet partnerskap med kurderne, innebærer i realiteten en oppgivelse av kurderne. Tapet av Rojava-erfaringen vil uten tvil være en katastrofe for det kurdiske folket og samtidig et nederlag for det internasjonale samfunnets ansvar. Samtidig rommer det som skjer i Rojava også alvorlige og strategiske lærdommer for Rojhelat.
På bakgrunn av disse realitetene, og samtidig som vi støtter «Dialog-senteret for partiene i Rojhelat», bekrefter deltakerne på dette møtet sin forpliktelse til å legge til rette for enhet, dialog og felles strategi. I denne sammenheng foreslås følgende praktiske tiltak:
1- Intensiv og umiddelbar innsats for å heve nivået av samarbeid mellom partiene fra Rojhelat mot et helhetlig og samlet samarbeid, med mål om samling og etablering av en felles forsvarsstyrke.
2- Innføring av en umiddelbar koordineringsmekanisme mellom de politiske aktørene i Dialog-senteret, med sikte på å omdanne senteret til en organisert og institusjonell struktur.
3- Opprettelse av avdelinger av «Dialog-senteret» utenfor Kurdistan-regionen, særlig i Europa.
4- Styrking av de kurdiske medienettverkene, og særlig arbeid for å etablere et partipolitisk uavhengig medieorgan.
5- Umiddelbar innsats for å organisere en særskilt konferanse for Rojhelat med deltakelse fra alle politiske aktører, sivilsamfunns- og folkelige organisasjoner samt personligheter fra denne delen av Kurdistan.
6- Jobbe for å etablere en bred politisk plattform under navnet «Beslutningssenter» eller et tilsvarende navn, som et politisk beslutningsorgan for alle spørsmål knyttet til Rojhelats grunnleggende politikk og diplomati.
7- Jobbe for å organisere en felles folkelig mobilisering i Europa, på initiativ fra Dialog-senteret og med deltakelse fra kurdere fra alle deler av Kurdistan, for å støtte og synliggjøre den politiske viljen til folket i Rojhelat.
8- Opprettelse av en permanent plattform for kontinuerlig dialog mellom partier, intellektuelle og sivilsamfunn på tvers av alle deler av Kurdistan.
9- En samordnet global initiativ for aktivitet og diplomati om det kurdiske spørsmålet.
10- Innsamling og styrking av internasjonal støtte og solidaritet for Rojhelat og Rojava (Øst- og Vest-Kurdistan).
Det kurdiske folket står overfor historiske forandringer. Enhet, dialog og kollektiv handling er den eneste veien til overlevelse, verdighet og en rettferdig framtid.
Deltakerne i det særskilte møtet om vurdering av den nåværende situasjonen i Iran og Rojhelat
24. januar 2026 Brussel, Kurdistans nasjonalkongress’ senter (KNK)
Den kurdiske grensebyen Kobanê står på ny i skuddlinjen i den langvarige konflikten i Syria. Der byen en gang ble et symbol på kurdisk motstand mot Den islamske stat (IS), står den nå igjen beleiret og truet av fiendtlig militær aktivitet.
Ny militær trussel og intens kamp
Ifølge rapporter har væpnede grupper knyttet til den tyrkisk-støttede HTS-regjeringen i Damaskus, samt tidligere IS-elementer, gått til angrep på Kobanês forsvarsposisjoner. Syrias demokratiske styrker (SDF) og de kurdiske styrkene YPG og YPJ har avvist angrepene og slått tilbake gjentatte ganger.
Kommandanter fra SDF beskriver den nye situasjonen som en fortsettelse av tidligere kamper, og understreker at de forsvarer byen «til siste slutt».
Beleiring og humanitær krise
Kobanê er i praksis isolert: Veier til omverdenen er blokkert, og tilgang til vann, strøm og forsyninger er kraftig redusert. Dette skaper en skjæringsfare for dagligliv og overlevelse for sivilbefolkningen.
I et brev til FNs generalsekretær ber Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) om internasjonal handling for å stanse angrepene og lette lidelsene til sivile.
Et symbol med historisk tyngde
Kobanê ble kjent internasjonalt under beleiringen fra IS mellom 2014 og 2015, da kurdiske styrker med ryggen mot de tyrkiske grensene klarte å holde stand og senere slå tilbake IS-styrkene. Den seieren ble et vendepunkt i kampen mot IS-kalifatet.
Nå står byen igjen i en ekstremt vanskelig posisjon, og situasjonen vurderes som kritisk både militært og humanitært.
I de siste ukene har man sett en eskalerende serie angrep på den selvstyrte administrasjonen i Nord- og Øst -Syria DAANES. En region hvor Kurdere sammen med sine naboer har forsøkt å bygge opp en multietnisk, likestilt og demokratisk administrasjon i det krigsherjede landet. Det nye regimet i Damaskus, styrt av den tidligere Al-Qaida lederen Ahmed Al-Sharaa følger nå opp sine brutale overgrep mot Alewittene og Druzene med en fullskala offensiv mot landets Kurdiske minoritet.
Kurderne er velorganiserte og vant til strid etter sin mangeårige kamp mot Daesh (den islamske staten), og befolkningen i hele Kurdistan har de siste dagene mobilisert til forsvar for sitt folk. I Europa har Kurdiske grupperinger og deres venner tatt til gatene for å skape oppmerksomhet om de grusomme overgrepene som er ved å skje.
Vi i arbeidsutvalget til Solidaritet med Kurdistan vil uttrykke vår støtte til motstanden i Kurdistan! Vi mener Norge, både i kraft av vår rolle i NATO og vår posisjon i verden må bruke våre diplomatiske ressurser til å kreve en stans på offensiven mot de kurdiske områdene. Det Syriske regimets offensiv gjøres med stilltiende aksept fra både Norge og andre vestlige land, land som har bidratt til å renvaske Al-Sharaa i håp om at det skal tjene deres geopolitiske interesser.
Vi oppfordrer det norske sivilsamfunnet, norske politiske partier og enkeltpersoner til å støtte opp om den motstanden som organiseres mot angrepet på de kurdiske områdene, og til å samles for å kreve handling fra norske myndigheter!
Solidaritet med Kurdistan gir sin fulle støtte til kampene for «fred og demokratiske samfunn» som de første ukene i 2026 har blitt møtt med intensiverte angrep og forsterka undertrykking anført av de rådende regimene i Iran og Syria.
Vi har på våre hjemmesider Solidaritet med Kurdistan referert om de framgangene som en stadig mer enhetlig kurdisk frihetskamp har hatt i arbeidet med å løse det såkalte kurdiske spørsmålet gjennom en politisk prosess som PKKs grunnlegger Abdullah Ӧcalan initierte gjennom sin «Call 27.februar 2025».
Situasjonen ved inngangen til 2026 ble oppsummert av Kurdistans Nasjonal Kongress (KNC) i deres nyttårshilsen 31.desember 2025 (også gjengitt på vår hjemmeside). I sin erklæring understrekte KNC nøye utviklingen det siste året, hvor de pekte på de viktigste politiske utfordringene de står ovenfor i 2026, med fokus på forhandlingsprosessen i Tyrkia, den politiske krisen i Sør-Kurdistan, presset mot Rojava, undertrykkingen i Iran, og den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen. I sin oppfordring om enhet påpekte KNC at: «I dag, mer enn noen gang, trenger Kurdistan en felles holdning, klarhet og aktiv motstand mot forsøkene på å hindre den videre utviklingen av fredsprosessen».
Motstanden mot den forsterka undertrykkingen i Øst-Kurdistan i Iran begynte allerede rundt årsskiftet, som KNCs oppsummering varsler. Når dette skrives, er minst 3400 personer drept av regimets politi/sikkerhetsstyrker. Kurderne og andre undertrykte minoriteter og motstandere av det autokratiske styret trenger solidarisk støtte fra demokratiske krefter også internasjonalt. Som KNC påpeker i sin analyse er motstandere av en demokratisk samfunnsendring både regionalt i Midtøsten og globalt i ferd med å intervenere i konflikten. Det er bra at norsk UD har protestert mot regimets voldelige overgrep, men Norge bør også bruke legale politiske og økonomiske virkemidler for aktivt å støtte det demokratiske folkeopprøret som bygger videre på erfaringene fra «Kvinne Liv Frihet»-opprøret høsten 2022. Etableringen av et Dialog Center, med deltakelse fra flere Rojhelat–baserte partier og organisasjoner, er, som KNC påpeker, et positivt utgangspunkt for å gjenoppbygge ett felles politisk grunnlag.
Som KNC påpekte i sin nyttårshilsen, henger utviklingen i hele Midtøsten sammen. Angrepet som det nye styret i Damaskus, ledet av den tidligere Al Qaida-lederen i Idlib, Al Sharaa, gjenopptok mot kurderne i bydelene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh i Aleppo 4. januar krever derfor også sterke internasjonale reaksjoner!
Det er ikke bare et angrep mot de kurdiske bydelene med ca 500 000 innbyggere, men også mot hele fredsprosessen i Syria i strid med avtalen mellom SDF kommandanten Mazloum Abdi og al -Sharaa fra 11.mars 2025, hvor også massakrene mot minoriteter som alawittene ble påtalt. Det ble også inngått en egen avtale om fred mellom Damaskus-regjeringen og den kurdiske bydelen i april 2025, hvor bydelens egne sikkerhetsstyrker skulle ha ansvaret, mot at SDF trakk sine soldater tilbake til Rojava. Mye tyder på at Tyrkia også er involvert i angrepet mot kurderne i Damaskus, gjennom samtaler Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan hadde i Damaskus ved årsskiftet.
Det å forsvare Rojava er sentralt for å forsvare hele den kurdiske frigjøringsbevegelsen. Siden den representerer de siste 14 årenes utvikling med å bygge et demokratisk samfunn hvor alle etniske og religiøse minoriteter kan leve fredelig sammen. Det er også avgjørende for at fredsprosessen i Tyrkia kan fortsette og målsettingen om å få en rettferdig og varig løsning på det kurdiske spørsmålet kan nås. En varig fred i Tyrkia vil ha ringvirkninger for hele Midtøsten og for kampen for fred og demokrati globalt.
Solkurd vil derfor jobbe for at flere partier i Norge -og norske myndigheter – også skal anstrenge seg for at angrepet og forfølgelsen av kurderne opphører.
Oslo. 14.01.2026 Arbeidsutvalget for Solidaritet med Kurdistan – Norge.
Publisert på ANF 31.desember 2025 Oversatt av Arnljot Ask, medlem av landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
I sin erklæring understrekte KNK nøye utviklingen det siste året, hvor de pekte på de viktigste politiske utfordringene de står ovenfor i 2026, med fokus på forhandlingsprosessen i Tyrkia, den politiske krisen i Sør Kurdistan, presset mot Rojava, undertrykkingen i Iran, og den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen. I sin oppfordring om enhet påpekte KNK: “I dag, mer enn noen gang, trenger Kurdistan en felles holdning, klarhet og aktiv motstand mot forsøkene på å hindre den videre utviklingen av fredsprosessen.
Prosessen glir sakte framover – men den er synlig Med hensyn til situasjonen i Nord Kurdistan og Tyrkia, legger KNK vekt på at 2025 var et år fullt av utfordringer og politiske debatter. Trass i viktige hindringer, har den politiske dialogen for å løse det kurdiske spørsmåler ikke stanset opp. Tvert i mot, så har PKKs grunnlegger, Abdullah Ӧcalan, jevnlig sent ut meldinger som har påskyndet prosessen, og den kurdiske frihetsbevegelsen har tatt konkrete skritt i tråd med dette, påminner KNK. KNK framhever som positivt at Parlamentskommisjonen er nedsatt av det tyrkiske parlamentet, for å utvikle forslag til løsninger av det kurdiske spørsmålet. En kommisjon som inkluderer de ulike partier som har besøkt fangeøya Imrali fram til slutten av November 2025 og hatt samtaler med Ӧcalan der. Komiteen forbereder nå en rapport som skal legges fram for Parlamentet i januar. Dette innebærer at fredsprosessen har nådd sin rettskraftige fase, understrekes det. «Selv om prosessen går sakte, er en våpenhvile på plass fra begge sider. En demokratisk løsning i Nord Kurdistan vil også legge til rette for en løsning for hele Kurdistan. Det er grunnen til at mange kurdere følger nøye med på prosessen her, framholder KNK.
Sør Kurdistan: Politisk stillstand setter videre framgang på vent KNK uttrykker stor bekymring over situasjonen i Sør Kurdistan. Tiltross for dets føderale status, sier KNK, har ikke paragrafer i den irakiske grunnloven, som statusen til omstridte områder som Kirkuk og Khanagin ennå blitt avklart. KNK har pekt på at kurdere fortsatt er forvist fra sine opprinnelige bosteder, og at demografiske forflytninger fotrsatt finner sted flere steder. Selv 11 år etter folkemordshandlingene til IS mot religiøse samfunn, kan fortsatt mange Yesidiflyktninger ennå ikke kunne reise tilbake til Shengal. KNK uttrykker også bekymring over den politiske lammelsen i regionen. 15 måneder etter det siste valget, har verken en ny regjering eller Parlamentsleder blitt pekt ut i Hewlêr (Erbil). Dette undergraver de framgangene som tidligere ble gjort i Sør Kurdistan. Den økonomiske situasjonen forsterker også det sosiale presset. Og Tyrkias miitære aktivitet i regionen fortsetter uavbrudt. Med bakgrunn i totalbildet som råder, er behovet for enhet mer påkrevet enn noen gang, melder KNK.
Rojhilat (Øst Kurdistan): Håp om en endring trass i styrka undertrykking KNK bejubla den framgangsrike motstandskampen i Øst Kurdistan (Rojhilat) som vokste fram høstene 2022 i kjølvannet av drapet på Mahsa Amini, under det kurdiske slagordet “Jin, Jiyan, Azadî” (Woman, Life, Freedom). Selv om denne bevegelsen det siste året har gått inn i en roligere fase, lever den fortsatt ennå og gir håp om en ny opptur. Etableringen av et Dialog Center, med deltakelse fra flere Rojhilat–baserte organisasjoner, er et positivt utgangspunkt for å gjenoppbygge en felles politisk grunnlag, ifølge KNK. Samtidig peker KNK på at det Iranske regimet nå har skjerpet undertrykkelsen av kurderne kraftig, med arrestasjoner, henrettelser, angrep på kolbarer (grensehandlere) og systematiske overgrep i dagliglivet. (Se oppslag på Solkurds Nettside 4. januar 2026 https://solidaritetmedkurdistan.no/2026/01/04/ra-protestbolge-i-iran-voldelig-nedslag-i-rojhelat/) Denne opptrappingen fra den Iranske statens side må sees i sammenheng med Israels og USAs angrep mot Iran som del i den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen, som fører til at Iran også svarer med sterkere involvering også i Sør Kurdistan og Syria (undertegnedes kommentar). Dette vil skjerpe kravene både om sterkere kurdisk enhet og til større innsats også fra solidaritetsbevegelsen her i Norge og Europa ellers, for at den kommende oppturen for «Frihet og fred» skal få en ny oppblomstring igjen i Øst Kurdistan (Rojhilat)
Det å forsvare Rojava er sentralt for å forsvare hele den kurdiske frigjøringsbevegelsen Når det gjelder situasjonen i Rojava og alle omådene tilhørende det Demokratiske Autonome Området i Nord Øst Syria organisert av DAANES, peker KNK på at dette innehar en de facto autonom status som har eksistert nå i 14 år, som er forsvart og vokst fram under vanskelige kår. Beskyttelsen og anerkjenningen av denne statusen har en helt sentral betydning – ikke bare for Rojava og denne regionen, men for hele området hvor det bor kurdere, og for løsningen av det kurdiske spørsmålet, vektlegger KNK i sin hilsen. «Etter sammenbruddet til Baath regimet, har imidlertid Syria fortsatt blitt dominert av islamistiske grupper og deres militser. Minoritter som Alawitter, kristne, Yazidier, Drusere, og sjølsagt Kurdere er fortsatt utsatte for angrep og undertrykking. «KNK legger vekt på at samtaler mellom Den Autonome Administrasjonen i Nordøst Syria og overgangsregjeringen i Damaskus har pågått siden fjorårets 10.mars avtale ble inngått. De pågår også fortsatt, men er ennå langt i fra sluttført , sjøl om delavtaler er inngått (Jfr intervjuet med SDFs Mazloum Abdi som finnes på nettsiden 24.desember) Nyttårshilsenen fra KNK understreker derfor at Rojava fortsatt trenger bred internasjonal støtte. Noe som også ble manifestert gjennom den Internasjonale konferansen til DEM for Fred og Demokratisk Samfunn i Istanbul 6-7.desember (Min kommentar)
Avslutningsvis peker KNKs nyttårshilsen på to grunnleggende forhold:
Frihet for Abdullah Öcalan At uten at Abdullah Öcalan’s får anldning til å spille en sentrale rolle, blir det nå ikke mulig å komme fram til en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet. Den fullstendige isolasjonen av PKKs grunnleggende leder i et tyrkisk spesialfengsel, er ikke bare problematisk utfra humanitære rettigheter, men gjør det også umulig i forhold til å føre en seriøs og forståelig dialog, sier KNK. Uten en direkte medvirkning fta Öcalan’s side,<er kke en troverdig politisk prosess mulig. Derfor må hans fysiske frihet bli garantert og demokratiske betingelser for samtaler må etableres, sier KNK og påkaller igjen oppfordringen om støtte fra den internasjonale kampanjen “Frihet for Abdullah Öcalan – En politisk løsning på det kurdiske spørsmålet.
Stans undertrykkelsen av politiske fanger i Tyrkia og Iran! KNK peker også på at kravet om frigivelse av politiske fanger i Tyrkia ikke imøtekommes (enda det er gjentatt flere ganger av Europearådets ECHR), og refererer også til situasjonen med økende antall politiske fanger i regionen. De henviser spesielt til situasjonen i Iran nå , hvor vilkårlig forvaring og fengsling, tortur og også henrettelser fortsetter å øke på. Spesielt blir kurdiske aktivister og kolbarer utsatt. Menneskerettighetsbrudd fortsetter også i tyrkiske spesialfengslerr, delvis gjennom isolasjonspraksisen, begrensninger i retten til forsvarshjelp og politiisk domsavsigelser. KNK krever slutt på denne repressive politikken og oppfordrer til solidariske tiltak fra Europa og andre land. (kommentar: dette er tiltak Solkurd har prøvd å få norske partier til å ta opp også gjennom Stortinget). Nyttårshilsenen ender med å oppsimmere at det nye året er fylt av utfordringer, men også inneholder muligheter (slik SDF kommandør Masloum Abdi også påpekte i intervjuet 20.desember). «Anstrengelser mot enhet , dialog of fred må fortsette, med målsetting om å få en rettferdig og varig løsning for Kurdistan».
Bilde: KNK-møte – ANF 31.Dec 2025
Hele nyttårshilsenen kan leses via lenken: https://english.anf-news.com/news/knk-s-new-year-message-kurds-need-unity-more-than-ever-82895 Bildet under her, som ble tatt i forbindelse med presentasjonen 31.des er tatt på eksilkontoret i Brussel, hvor medleder i KCK Zübeyir Aydar framfører den. Han er også med i ledelsen av KNK, og blant de første parlamentsmedlemmene i Tyrkia for det kurdiske arbeiderpartiet HEP, innvalgt på listen til det sosialdemokratiske partiet sin liste i Siirt i 1991 (Da ingen kurdiske partier ble godkjent til å stille til valg da. Overgang til DEP da HEP ble forbudt i 1993 og unngikk å bli fengslet i 1994 da han oppholdt seg på eksilkontoret i Brussel da også DEP ble forbudt og deres parlamentsmedlemmer som oppholdt seg i Tyrkia ble fengslet. Som medleder i eksekutivkomiteen i Kurdistan Community Unions (KCK) i 2003, ble han PKKs formelle leder fra da av, da PKK inngikk våpenhvile med Tyrkia i 1999, trakk sine soldater ut til Qandil i Nord Irak og PKK reorganiserte seg til en paraplyorganisasjon. KADEK i 2002, senere som Kongra Gel i 2003, med ingen militær organisasjon i Tyrkia. KCK har siden 2003 vært ekskeutivkomiteen i den nye paraplyorganisasjonen som fulgte opp og videreutviklet den politiske linjen til PKK i ulike deler av det kurdiske området i Midtøsten.
Iran opplever for tiden en av de mest omfattende protestbølgene på flere år. Demonstrasjonene, utløst av dyp økonomisk krise og kraftig inflasjon, har utviklet seg til landsomfattende uro med betydelig vold og et hardt sikkerhetsapparat som svarer med brutal makt.
Hengaw har dokumentert minst 17 bekreftede dødsfall i protestene over hele landet så langt – Bilde: Hengaw
Økonomisk desperasjon og politisk protest
Opprørene begynte mot slutten av desember 2025, da den iranske rial-kursen falt til rekordlave nivåer. Handelsmenn i Teheran stengte butikker i protest, og demonstrasjoner spredde seg fra hovedstaden til små og store byer over hele landet. Ved nyåret hadde protester og demonstrasjoner funnet sted i mer enn 40 byer og 20 provinser, med krav om økonomisk rettferdighet, økt frihet og politiske reformer.
Tusenvis deltar i protester mot høy levekostnad, arbeidsløshet og korrupsjon, men også i mange tilfeller med åpne slagord mot det politiske systemet og lederne i landet.
Volden øker – dødstall og arrestasjoner
Ifølge menneskerettighetsgrupper har minst 16 mennesker blitt drept i løpet av den siste uken med protester, og hundrevis er arrestert, inkludert mange ungdommer og studenter.
Den kurdiske menneskerettighetsorganisasjonen Hengaw har dokumentert minst 17 bekreftede dødsfall i protester over hele landet i denne første fasen av opprøret. Flere av de drepte var sivile demonstranter skutt av sikkerhetsstyrker i byer som Malekshahi, Hamedan, Azna, Lordegan og andre steder.
Rojhelat: Skutt, såret og arrestert
Situasjonen i Rojhelathar vært særlig brutal. I byen Malekshahi i Ilam-provinsen rapporteres det om tungt skyts mot demonstranter, med minst tre sivile drept og flere titalls skadet. Menneskerettighetsnettverket Kurdistan Human Rights Network (KMMK) har dokumentert hendelser der sivile mistet livet som følge av direkte skyting fra statlige styrker.
I tillegg er flere kurdiske demonstranter pågrepeti Kermanshah-provinsen, der minst ni ble tatt av sikkerhetsstyrker og ført til ubestemte steder.
Økt internasjonal oppmerksomhet
Det internasjonale samfunnet har reagert på protestbølgen. USAs president har advart Irans ledelse om mulige konsekvenser dersom volden mot fredelige demonstranter fortsetter, og oppfordret til respekt for menneskerettigheter. Iransk høyeste leder Ayatollah Khamenei har på sin side uttalt at regjeringen ikke vil bøye seg for press, og beskylder både interne og eksterne aktører for å forsøke å destabilisere landet.
Frykt for eskalering
Protestene minner om tidligere omfattende protestbølger, blant annet de som fulgte etter dødsfallet til Jina Amini i 2022, og anses som et tegn på dyptliggende misnøye i store deler av befolkningen. Det er stor bekymring for at dette kan utvikle seg til en langvarig krise med langt mer alvorlige konsekvenser for både sivile og sikkerhetsstyrker.
Solidaritet med Kurdistan 