DEM ber om «Råd for fredsmonitorering og oppfølging under parlamentets tak»

Postet den av

Oversatt og «sydd sammen» av Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

– For å få tatt konkrete legale skritt mot en demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet. 

I en tale for sin parlamentsgruppe i Ankara 5. mai beskriver Medleder i DEM, Tuncer Bakırhan det som en «historisk mulighet for fred”, samtidig som han også kritiserte manglende politiske tiltak fra myndighetene.  

Bilde: ANF

 Bakırhan gjorde det klart at en bærekraftig løsning ikke lenger kan utsettes. Utspillet må også sees på bakgrunn av pressekonferansen på årsdagen for PKKs oppløsningskongress som ledelsen for Apoistbevegelsen holdt nettopp i  Medya Defence sonen i Sør Kurdistan (se bildet nederst her). 

På pressekonferanse uttalte ledelsen for Apoist-bevegelsen at juridiske skritt må tas så snart som mulig, og at Abdullah Öcalans status må klargjøres. (NB: Det pågår nå en signaturkampanje på brev til Europarådets leder som peker på fristen som Tyrkia har fått for å følge opp deres krav).

«Løsningen ligger i en demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet», understreket DEM medlederen, og avviste en politikk med å vente på utfallet av pågående regionale konflikter. 

Fred, argumenterte han, oppstår «ikke gjennom tvil eller nøling, men gjennom mot». Sentral i dette er etableringen av en klar juridisk ramme, sa han, og bemerket at den nåværende fastlåste situasjonen først og fremst er en refleksjon av politisk passivitet. «Hvis denne prosessen tas på alvor, må den plasseres på et juridisk grunnlag. Lov er en forutsetning for å bygge tillit og sikre varigheten av enhver potensiell fredsprosess», uttalte Bakırhan. 

Juridisk rammeverk som nøkkelen 
Med henvisning til den fastlåste debatten mellom staten og PKK, pekte Bakırhan på de gjensidige betingelsene som begge sider har satt. Han minnet om at mens statlige myndigheter i månedsvis har insistert på full avvæpning, krever den kurdiske siden juridiske garantier for en tilbakevending til demokratisk politikk. «Folk vender ikke tilbake til usikkerhet, men til trygghet», sa Bakırhan. De som krever en slutt på den væpnede kampen, må også definere de juridiske betingelsene der dette vil finne sted, krevet han. 

DEM-partiet foreslår derfor at en tilsvarende lov vedtas i parlamentet på kort sikt. Grunnlaget kan være den allerede utarbeidede kommisjonsrapporten. “Politikken må åpne veien slik at landet kan puste”, sa Bakırhan. Han kunngjorde også at hans parti vil holde aktører ansvarlige: hvis juridiske betingelser skapes og fortsatt ingen tiltak blir tatt, vil dette bli tatt opp offentlig, lovet han. 

Öcalans rolle i sentrum av prosessen 
Bakırhan tildelte den kurdiske lederen Abdullah Öcalan en sentral rolle i fredsprosessen, og bemerket at hans juridiske status og fengselsforhold må klarlegges for å muliggjøre en seriøs politisk løsning. Bakırhan kritiserte at til tross for hans nøkkelrolle, forblir Öcalan fengslet under svært restriktive forhold på fengselsøya Imrali. «Det er politisk uforståelig å holde en så sentral figur i en flere tiår lang konflikt i isolasjon, samtidig som man forventer at han skal bidra til en løsningsprosess», sa han. 

Öcalan selv, bemerket Bakırhan, har gjort det klart at han ikke søker personlige privilegier, men muligheten til å arbeide og kommunisere under frie forhold. «Mitt eneste bekymring er å løse dette problemet», siterte Bakırhan den kurdiske lederen på å ha sagt. «Å skape de nødvendige kommunikasjons- og arbeidsforholdene er derfor ikke en individuell ettergivelse, men en politisk nødvendighet for å fortsette en mulig fredsprosess». 

Bakırhan påpekte at en slik mekanisme kunne bidra til å fremskynde nødvendige skritt og skape delt politisk ansvar. «Den kunne også organisere dialog med akademia og sivilsamfunnet, og dermed sikre et bredere samfunnsmessig grunnlag for prosessen. Vi snakker om en vanskelig prosess som allerede har passert viktige terskler. Den symbolske nedleggelsen av våpen fra PKK og de første parlamentariske initiativene er utviklinger som må sikres og føres videre», sa Bakırhan. 

Kritikk av regjeringen og tillitsforringelse
Samtidig ga Bakırhan sterk kritikk av regjeringens politikk. Han understreket at tiltak som avsettelse av valgte ordførere av statlig utpekte forvaltere og rettslige handlinger mot opposisjonens lokalpolitikere undergraver tilliten til en seriøs politisk prosess. Som et eksempel viste han til saken om Mehmet Sıddık Akış, den avsatte ordføreren i Hakkari, som nylig ble dømt til nesten 20 års fengsel til tross for signaler i motsatt retning fra en anke-domstol. «Mangelen på å gjenopprette kommuner styrt av opposisjonen sender også et motsigende budskap. Slike tiltak fører til en svekkelse av tillit og legger en byrde på enhver politisk løsning. De som ønsker fred må bygge tillit, ikke underminere den», uttalte Bakırhan 

Et kall for politisk ansvar   
Bakırhan oppfordret både regjeringen og opposisjonen til ikke å la eksisterende muligheter gå til spille. Han foreslo at kommisjonsrapporten som ble levert i februar, ikke må forbli uten konsekvenser som tidligere initiativer. «Historien til dette landet er full av rapporter som har forsvunnet på hyllene», sa han. «Det som er avgjørende nå, er å ta konkrete skritt og ikke sette prosessen i fare gjennom politisk passivitet. Den nåværende usikkerheten er en av de største hindringene for en fredelig løsning. Hvis prosessen forblir i limbo, vil frykten vokse på alle sider. Dette kan også styrke interne og eksterne krefter som er interessert i eskalering», advarte han. 

Fred som en samfunnsmessig nødvendighet 
Avslutningsvis understreket Bakırhan at den aktuelle prosessen ikke bare handler om politiske forhandlinger, men om et fundamentalt samfunnsperspektiv. Han sa at Tyrkia står overfor behovet for å igangsette en omfattende demokratisk og juridisk omstrukturering. Dette, bemerket han, inkluderer reformer i rettssystemet, en slutt på altfor lange varetekts arrestasjoner før rettssak, og gjennomføring av avgjørelser fra internasjonale og nasjonale domstoler. “Tyrkia trenger en samfunnsmessig fred. Dette kan kun oppnås på grunnlag av rettferdighet, likhet og demokratiske rettigheter. Muligheten for en slik utvikling eksisterer; det som nå er avgjørende, er om politiske aktører er villige til å ta ansvar og iverksette de nødvendige skrittene”, sa Bakırhan. 

Originalteksten finner du her: https://english.anf-news.com/news/-85254

Bilde: ANF

Syria lekegrind for global og regional imperialisme

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Syria møter voksende økonomiske problemer når Al-Sharaas HTS- administrasjon i Damaskus åpner kystområdene og energisektoren for Emiratene, Frankrike, Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar.
Dette bakteppet forsterkes kraftig gjennom den krigen som USA og Israel nå fører mot Iran, og forklarer hvorfor fredsprosessene som ble initiert gjennom Ӧcalans 29. mars utspill i fjor blir trenert også i Tyrkia og Syria, som ikke er direkte berørt av denne krigen. Regional og global imperialisme er en del av den samme døende verdensorden som rammer alle, også kampen for Fred og Demokratiske samfunn.

Bilde: GURBET SARYA – ANF

Før jeg belyser dette destruktive bakteppet nærmere, er det på sin plass å påpeke at de progressive elementene som kurdernes frihetskamp fremmer fortsatt er livskraftige og viser en vei i mørket og fortjener forsterket solidaritet fra vår side.

To dager tidligere, 26.4, hadde ANF et oppslag fra møtet mellom Ilham Ehmed, medleder og internasjonal talsperson i DAANES, Mazloum Abdi, SDF kommandant, og Ahmed al-Sharaa, leder i Syrias overgangsregjering i Damaskus, om problemene med å iverksette integreringsprosessen som ble avtalt 29. januar (se bildet nedenfor).

Bilde: ANF 16.4.2026

De ble på nytt enige om å påskynde sentrale avtaler som:
– Iverksette tiltaket om å sikre utdanning på kurdisk på grunnskoleplanet og helt opp til universitetsnivået.
– Kvinnedeltakelsen på bred front, inkludert oppretting av en Kvinnebrigade som ivaretar anerkjennelsen av YPJ.
– Grunnlovsendringer, som også ivaretar retten til statsborgerskap for kurdere.

– Og ikke minst reintegreringen av fordrevne kurdere fra områder som Tyrkia okkuperte i 2018-19 i Afrin, Serekaniye og Giré Spi., hvor hundretusener ble drept, såret eller fordrevet, mens tyrkisk-vennlige jihadister fra Homs, Øst Ghouta, Deir ez-Zor mm. flyttet inn og overtok hjemmene deres. Dette siste ble påbegynt i mars, hvor 600 folk fikk flytte tilbake til Afrin i 2 puljer. 800 familier står nå for tur til å vende tilbake, men ennå gjenstår rundt 5000 familier. Og siden hjemmene deres har vært okkupert av de Tyrkia-vennlige, mange medlemmer av al-Sharaas tidligere Nusra front, gjenstår ennå mye for å få gjennomført reintegreringen. Tilbakevendingen til Serekaniye er ennå ikke kommet i gang.

Kommentar fra undertegnede:
Norge kan være med på å få fortgang i disse tiltakene. Partier som støtter kurderne her kan bidra til at DAANES får treffe den norske utdanningsministeren, når Ilham Ehmed, eller andre kommer til Norge neste gang, for å realisere norsk støtte til utdanningsprosjektet. Og også reise denne saken i Stortinget på forhånd!

Så tilbake til hovedoppslaget i denne artikkelen:
HTS administration har signert dusinvis av avtaler med Tyrkia, Gulfstatene og vestlige stater det siste halvannet året, som effektivt har åpnet Syria for utenlands kapital – fra flyplasser, havner og oljefelt, energi og infrastruktur. Gjennom dette har al-Sharaa (al-Jolani) prioritert å legitimere sin administrasjon, sikret internasjonal støtte og konsolidert sin makt, mens den syriske befolkningen fortsetter å slåss mot økonomisk krise, korrupsjon, sikkerhetsproblemer og ustabilitet.
Tyrkia har utviklet seg til en partner for å oppnå legitimitet både regionalt og internasjonalt. Qatar, som var en av hovedsponsorene for Tyrkias okkupasjon av Afrin i 2018-19, spilte en betydelig rolle for å skape demografiske endringer og omforme det vestlige Rojava området til et «Arabisk belte» i samarbeid med Tyrkia. Både under dekke av humanitært arbeid og utbygging av energiprosjekter i regionen – disse i stor grad finansiert av Qatar. Mens Syrisk olje ble overlevert til Saudi Arabia, som ble et av landene med størst «investeringer» etter at al-Jolani tok over administrasjonen og USA opphevet Caesar Act sanksjonene i desember 2025. (Ytterligere informasjon, også for utviklingen av flyplasser og telekommunikasjonsprosjekter mm. finnes i originalteksten nederst).

Middelhavskysten ble i hovedsak overlevert til Emiratene og Frankrike- mens Assads alawitter ble massakrert.
Al-Jolani har også, fra da han tok over styret i Damaskus, undertegnet omfattende militære, økonomiske infrastruktur og energi avtaler med Tyrkia, som også involverer områder i Idlib opp mot Tyrkia-grensen.
Da det vil sprenge rammen for dette nettsideinnlegget å gå konkret inn på flere omfattende samarbeidsavtaler mellom Tyrkia og HTS-regjeringen, henviser jeg til lenken under her som viser originalteksten.
Jeg avslutter her med å nevne at tyrkiske selskaper også kontrollerer strukturen på den internasjonale flyplassen i Damaskus.
Under det siste året med al-Jolani administrasjon har investeringer og handelsavtaler mellom Tyrkia og Syria overskredet 15 billioner US dollars. Dette illustrerer at fredsprosessene i Syria og Tyrkia er nært knyttet til hverandre gjennom det kurdiske spørsmålet.
https://english.anf-news.com/features/syria-becomes-a-playground-for-foreign-economic-interests-84893

Midtøsten i stormaktspolitikkens skygge og behovet for solidaritet

Postet den av

Av: Negar Enayati, Master i sosialt arbeid, kvinneaktivist, og medlem av Rødt og KJAR-Norge

Midtøsten er i dag preget av en stadig mer kompleks og alvorlig situasjon, der globale og regionale maktinteresser spiller en avgjørende rolle. USA, Russland og Kina er blant aktørene som på ulike måter søker innflytelse i regionen. Dette skjer ikke bare gjennom direkte politikk, men også gjennom støtte til ulike parter og konflikter. Resultatet er en utvikling der sivile rammes hardt, og hvor grunnleggende prinsipper om folkerett og menneskerettigheter settes under press.

De siste årene har voldsnivået i regionen vært svært høyt. Titusenvis av palestinere har mistet livet, og mange lever under ekstremt vanskelige forhold. Flere av handlingene som er gjennomført har av internasjonale aktører blitt omtalt som alvorlige brudd på folkeretten. Samtidig ser vi at også kurdiske områder, både i Vest og Øst Kurdistan samt i Iran, preges av militære angrep, politisk undertrykkelse og begrensninger på grunnleggende rettigheter.

Det er viktig å forstå denne utviklingen som en del av en bredere maktpolitisk dynamikk, der ulike stater og aktører handler ut fra egne strategiske interesser. Dette gjelder ikke bare én side. Samtidig viser erfaringen at sivile konsekvenser ofte blir nedprioritert når geopolitiske hensyn veier tyngst.

I møte med dette har lokal organisering og sivilsamfunn spilt en viktig rolle. I kurdiske områder har det vokst frem former for selvorganisering og politisk mobilisering med vekt på demokrati, likestilling og lokalt styre. Denne typen organisering har i perioder bidratt til stabilitet og til å beskytte sivile liv i en ellers uforutsigbar situasjon.

Samtidig gir utviklingen i Iran grunn til alvorlig bekymring. Økende undertrykkelse, arrestasjoner og bruk av dødsstraff rapporteres av flere menneskerettighetsorganisasjoner. Økonomiske sanksjoner og press har i tillegg ført til forverrede levekår for store deler av befolkningen, og det er ofte kvinner og barn som rammes hardest. Vold mot kvinner og innskrenkninger i deres rettigheter er en særlig alvorlig del av denne utviklingen.

Internasjonalt har reaksjonene i mange tilfeller vært begrensede eller selektive. Dette reiser spørsmål om hvordan menneskerettigheter praktiseres i global politikk, og i hvilken grad de brukes konsekvent. Dersom prinsipper om folkerett og beskyttelse av sivile skal ha reell betydning, må de gjelde uavhengig av politiske og strategiske interesser.

For Norge og europeiske land innebærer dette et ansvar. Som del av det internasjonale samfunnet og som forkjempere for menneskerettigheter bør man arbeide for en politikk som setter siviles beskyttelse i sentrum, støtter diplomatiske løsninger og bidrar til å dempe konfliktnivået.

I denne sammenhengen er også intern enhet og samarbeid viktig for utsatte grupper, inkludert kurdere. Samtidig er det avgjørende å kombinere dette med bredere solidaritet på tvers av folkegrupper og nasjonale grenser. Varige løsninger i regionen forutsetter ikke bare politisk enighet internt, men også internasjonal støtte til demokratiske prosesser, rettigheter og fredelige løsninger.

Midtøsten står ved et veiskille. Spørsmålet er ikke bare hvordan makt fordeles, men hvilke verdier som skal ligge til grunn for fremtiden. Her har også Norge et valg mellom å være en passiv tilskuer eller en tydelig stemme for folkerett, rettferdighet og solidaritet.

Kurdisk allianse ber om internasjonal handling mot iranske angrep

Postet den av

En allianse av kurdiske partier i Øst-Kurdistan (Rojhilat) ber om en umiddelbar internasjonal reaksjon på det de beskriver som vedvarende iranske angrep mot kurdiske mål i Kurdistan-regionen i Irak (KRI).

I en uttalelse publisert denne uken advarer alliansen om en alvorlig forverring av sikkerhetssituasjonen, og oppfordrer FN, enkeltstater og menneskerettighetsorganisasjoner til å gripe inn. Ifølge alliansen er angrepene en del av en systematisk strategi rettet mot kurdiske politiske miljøer og opposisjonsgrupper.

Bakgrunnen er en bølge av angrep som har funnet sted siden slutten av februar 2026. Disse inkluderer bruk av droner og raketter mot områder hvor kurdiske partier har baser og tilhold. Flere av områdene ligger i nærheten av sivile bosetninger.

Bilde: CPT

Tall fra en nylig publisert internasjonal rapport fra CPT viser at det i perioden 28. februar til 24. april ble registrert minst 123 ofre, hvorav 22 personer ble drept og 101 såret. Minst 24 av de rammede skal være sivile. I tillegg er det meldt om omfattende materielle skader på boliger, kjøretøy og annen sivil infrastruktur.

Alliansen mener angrepene utgjør brudd på både Iraks suverenitet og internasjonal rett, og advarer om at manglende internasjonal respons kan bidra til ytterligere destabilisering i regionen.

Samtidig peker de på at flere av de berørte områdene huser kurdiske politiske flyktninger fra Iran, noe som ifølge alliansen gjør angrepene særlig alvorlige.

Alliansen oppfordrer det internasjonale samfunnet til å iverksette konkrete tiltak for å beskytte sivile og forhindre videre eskalering. De ber også om økt oppmerksomhet rundt situasjonen i kurdiske områder, som de mener i for liten grad har fått internasjonal dekning.

Uttalelsen kommer i en periode preget av økende spenning i regionen, noe som ytterligere forsterker bekymringen for utviklingen i de kurdiske områdene.

Les mer i rapporten fra CPT her: https://cptik.org/reports-1/iranian-attacks-ik-260424

DEM-partiet utsteder 11 beslutninger for første mai  

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Deres rundskriv for første mai kunngjør 11 beslutninger (se strekpunktene under i teksten her), og oppfordrer til felles kamp for arbeid, fred og demokrati. 

Rundskrivet utstedt av Folkenes Likhets- og Demokratiparti (DEM), presentert på ANF 14.april, uttalte at første mai markeres på et tidspunkt hvor imperialistisk aggresjon, kriger, den økologiske krisen og økonomisk utnyttelse forverres. Det understreket at det kapitalistiske systemet intensiverer presset spesielt på arbeidere, arbeidstakere, kvinner og unge. 

Rundskrivet fremhevet at konflikter i Midtøsten fordriver befolkninger og gjør arbeidskraft stadig mer usikker, mens nåværende politikk ytterligere forverrer levekårene for arbeidsfolk. 

Det trakk også oppmerksomhet til lavlønnspraksis, økende levekostnader og boligkrisen, og bemerket at millioner av mennesker sliter med å få endene til å møtes. Skatteurettferdighet, hindring av fagforeningsrettigheter og forbud mot streiker var blant de spørsmålene som ble kritisert i uttalelsen. 

Erklæringen påpekte at rikdom i økende grad er konsentrert i hendene på en begrenset del av samfunnet og understreket at arbeidstakernes rett til å organisere seg i praksis blir begrenset. 

Arbeid kan ikke være fritt uten fred

Rundskrivet refererte til Abdullah Öcalans oppfordring om «Fred og et demokratisk samfunn», og understreket at kampen for arbeid, likhet og frihet må tas sammen med fred og demokrati. 

Uttalelsen understreket vurderingen av at «Arbeid kan ikke være fritt uten fred, og likhet kan ikke oppnås uten demokrati» og fremhevet at arbeid mot utnyttelse, fred mot krig og demokrati mot undertrykkelse utgjør en felles kamp. 

Sirkulæret bemerket at første mai representerer en viktig dag for samling innenfor denne rammen. Det kunngjorde også at DEM-partiet ville begynne sitt feltarbeid for forberedelsene til første mai fra og med i dag. Beslutningene som ble vedtatt i sirkulæret, ble listet opp som følger: 

  • Alle aktiviteter vil bli utført under slagordet «Første mai for brød, fred og rettferdighet». 
  • Sentralmøter vil bli organisert i Diyarbakır (Amed) og Van (Wan) i Kurdistan; det vil ikke være deltakelse fra omkringliggende provinser, og hver provins vil organisere sine egne aktiviteter med sine interne ressurser. 
  • Sterke og entusiastiske folkemøter vil bli organisert i samarbeid med arbeids- og demokratiske krefter både i de vestlige regionene og Kurdistan.  
  • Aktivitetene vil bli gjennomført fra nabolag til nabolag, gate for gate, og dør til dør.
  • Bannere vil bli hengt på provins- og distrikts partibygg, samt på gater, bussholdeplasser og offentlige torg. 
  • Stand vil bli satt opp i fabrikker, organiserte industrisoner, landbruksområder, tekstilverksteder, byggeplasser, gruver, turistsektorer og markeder; brosjyrer vil bli delt ut, og arbeidermøter og mobiliseringsmarsjer vil bli organisert. 
  • Felles aktiviteter vil bli gjennomført med Kvinneforsamlingen for å gjøre kvinners arbeid og husarbeid mer synlig. 
  • Spesielle møter vil bli organisert med unge arbeidere, barnearbeidere og arbeidsledige. 
  • Solidaritet vil bli uttrykt med lokale arbeidermotstand og streiker. 
  • Forbindelser vil bli etablert med økologiske kamper, og en stemme vil bli hevet mot miljøødeleggelser. 
  • Sosiale medier og presseaktiviteter vil bli brukt effektivt. 

Originalteksten finnes på ANF 14. april 2026: https://english.anf-news.com/news/dem-party-issues-11-decisions-for-may-day-84911

Stå sammen med Kurdistan – last ned og del

Postet den av

Situasjonen i Kurdistan er alvorlig. Angrep, undertrykking og okkupasjonspolitikk rammer sivile og truer grunnleggende rettigheter.

Vi har laget en ny løpeseddel for å spre informasjon og mobilisere til solidaritet. Den kan brukes på stand, i demonstrasjoner eller deles videre digitalt.

Last ned løpeseddelen

PDF (printklar):

Løpeseddel-solkurd-nyLast ned

Eller last ned som bilde (JPG) her:

Hva du kan gjøre

  • Del løpeseddelen i sosiale medier
  • Skriv den ut og del ut til andre
  • Ta den med på markeringer og arrangementer

Aktuelt nå: 1. mai-markeringen

  1. mai er en dag for internasjonal solidaritet. I årets markering kan løpeseddelen brukes til å løfte situasjonen i Kurdistan:
  • Del den ut langs toget eller på stand
  • Ta den med i paroler og synliggjør budskapet
  • Bruk QR-koden for å gi folk enkel tilgang til mer informasjon på vår nettside, og bli medlem i Solkurd

Å løfte Kurdistan 1. mai er en konkret måte å knytte kampen for arbeid, frihet og demokrati sammen – på tvers av grenser.

Bli med og vis solidaritet. Din stemme betyr noe. Sammen kan vi bidra til å sette fokus på situasjonen og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet og demokratiske samfunn.

Del gjerne innlegget – og tag oss hvis du bruker løpeseddelen!

Rosa våpen, tause graver: To bilder av kvinner i Irans krig

Postet den av

Av: Jila Hassanpour, Leder i Solkurd

Et slående paradoks i den iranske propagandakrigen i 2026 er hvordan regimet forsøker å iscenesette kvinnen som en lojal, estetisert deltaker i statens militariserte prosjekt, samtidig som det i praksis retter dødelig makt mot nettopp kvinner som representerer en alternativ, radikal form for væpnet og politisk subjektivitet.

I løpet av april 2026 er flere kvinnelige kurdiske peshmerga- og geriljasoldater drept i iranske drone- og rakettangrep mot baser i Sør-Kurdistan (Nord-Irak). Blant de drepte er unge kvinner tilknyttet partier som Komala og KDPI, inkludert Neda Miri og Samira Allahyari og Ghazal Mowlan, som døde etter skader og manglende medisinsk behandling i etterkant av et iransk droneangrep.

Neda Miri og Samira Allahyari, peshmergaer i KDPI som mistet livet etter iranske angrep 17. april 26.
Ghazal Mowlan, peshmerga i Komala som mistet livet etter iranske angrep 15. april 26.

Disse hendelsene er ikke isolerte. De inngår i en bredere militær kampanje hvor den islamske revolusjonsgarden systematisk angriper kurdiske opposisjonsmiljøer i regionen, selv i perioder med formell våpenhvile. Kurdiske områder har blitt utsatt for hundrevis av drone- og missilangrep siden krigens start.

Mens iranske myndigheter fremstiller kvinner i hijab som smilende symboler på statlig styrke i en ny ‘rosa’ propaganda, fortsetter iranske angrep å ramme kurdiske kvinnelige krigere i grenseregionene. Bildet illustrerer spennet mellom iscenesatt lojalitet og reell motstand. Bilde: åpne kilder

I denne konteksten får regimets «kawaii»-estetikk en dypere politisk betydning.

Mens staten viser frem kvinner i hijab som smilende symboler på lojalitet, plassert ved siden av rosa droner og raketter, forsøker den samtidig å usynliggjøre eller delegitimere en annen type kvinnelig figur: den væpnede kurdiske kvinnen som aktivt utfordrer staten. Disse kvinnene representerer en videreføring av det samme opprøret som «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen artikulerte—men i en mer radikal, organisert og væpnet form.

Det er nettopp her den visuelle og ideologiske konflikten blir tydelig: Regimets kvinne: estetisert, kontrollert, avpolitiserende og integrert i statens narrativ. Den kurdiske kvinnelige krigeren: politisert, autonom, og eksplisitt i opposisjon til staten.

Der «Rosa propaganda» forsøker å temme og «rebrande» kvinnelig styrke som noe ufarlig og harmonisk, viser bildene av kurdiske kvinnelige krigere det motsatte: kvinner som ikke bare krever frihet, men som organiserer seg militært for å oppnå den.

Dette gjør også regimets strategi mer forståelig som et svar på frykt. «Kvinne, liv, frihet» var ikke bare et slagord, men en sosial kraft som i stor grad ble drevet frem av kurdiske områder og erfaringer. Når de samme områdene nå produserer væpnede kvinnelige aktører, representerer det en kontinuitet av motstand som staten forsøker å bryte, både fysisk gjennom angrep, og symbolsk gjennom propaganda.

På denne måten blir de rosa militærbildene ikke bare et forsøk på å nå Gen Z, men også et forsøk på å overskrive et konkurrerende visuelt arkiv: bildene av kvinner med våpen i fjellene, kvinner som ikke smiler for staten, men kjemper mot den.

Konsekvensen er at gatebildet, både i Iran og i den bredere regionen, nå rommer to uforenlige visjoner av kvinnelighet. Den ene søker å absorbere og nøytralisere opprør. Den andre insisterer på å fortsette det.

Kvinnelige styrker i Komala – Rojhelat 1980 – Les tilknyttet artikkel her i Solkurd

KNK møte i Brussel diskuterer viktigheten av kurdisk nasjonal enhet

Postet den av

Oversatt av: Arnljot Ask,  Medlem i Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Det 32. møtet i Den felles Diplomatiske Komiteen i Kurdistan Nasjonalkongress (KNK), holdt i Brussel 11-12. april, fokuserte på viktigheten av kurdisk nasjonalt samarbeid. Representanter fra flere kurdiske partier og institusjoner deltok og startet med ett minutts stillhet til ære for de som har mistet livet i kampen for kurdisk frihet.

Bilde: ANF

Medlem i KNCs eksekutiv råd, Nilufer Koç holdt åpningstalen, hvor hun pekte på formålet med møtet: at det er nødvendig å bygge en nasjonal enhet for å følge opp det som er oppnådd i Rojava og for å kunne stå i mot USA og Israels angrep på Iran nå. 

Med dette som mål har det vært organisert møter i mange steder og land. (Merknad fra oversetter: Som initiativet «Nasjonalt enhetsprosjekt for det kurdiske folket» i Sør Kurdistan – se Solkurds nettside 4. april) 

På KNK møtet nå deltok representanter fra alle de fire delene av Kurdistan og fra Europa. Etter at kommisjonen ble valgt holdt representanter fra hver av de kurdiske hilsener. 

KCK Executive Committee medlem Zübeyir Aydar sa: “Prosessen initiert av leder Apo (Abdullah Öcalan) har nådd et viktig stadiim; den må nå få et legalt rammeverk. Selv om den  ikke har nådd fram dit ennå, har mange ting blitt oppnådd så langt. Mye arbeid på ulike områder har åpnet for organisering av folk. Vårt mål er å peke ut en klar vei videre og ta steg for steg mot vår frie identitet. Som kurdere forbereder vi oss på enhver situasjon. Vårt mål er å bygge fred. Vår agenda og plikt her er å bringe kurderne sammen og etablere en struktur som omfavner alle fire deler av Kurdistan. Mulighetene og utfordringene er store. Iran er betydelig svekket, og vi må forberede oss godt. Vi må forsvare de kurdiske rettighetene. 

KNKs medleder Ehmed Karamus fastslo: “Det er påkrevet å skape et nasjonalt rammeverk for Kurderne. Ingen eksterne makter kan skape en løsning for kurderne. Dette årets Newroz i Bakur (Nord Kurdistan) sendte en svært sterk melding. Tyrkisk politikk er basert på fiendtlighet; den representerer en stats politikk som konstant produserer  negativitet, men situasjonen kan endres når som helst.    

Å styrke alliansen mellom kurderne i Rojhelat er svært viktig. Dene enheten er avgjørende for alle fire deler av Kurdistan, og må ekspandere. Da Rojava ble angrepet, opplevde vi at det kurdiske folket virkelig ble forenet. Denne enheten må transformeres til en institusjonell struktur”. 

KNKs diplomatiske komite omfatter nå totalt 32 partier og institusjoner fra alle de fire delene av Kurdistan, mens representanter fra 23 partier og institusjoner deltok på dette møtet. I de fleste talene skilte følgende markering seg ut: “En nasjonal konferanse er viktig. Siden første verdenskrig har dette skrittet hatt stor betydning for kurderne. I dag er kurderne anerkjent verden over, men har ikke noen offisiell status». Representanter fra partier og grupper fra alle fire deler av Kurdistan tok ordet. Hovedbudskapet kan sammenfattes slik: 

«Kampen til det kurdiske folket i den østlige delen er ikke forbundet med krigen mellom USA, Israel og Iran. Kurderne har båret fram sin egen kamp i årtier. Om det nåværende regimet består eller ikke, vil denne kampen fortsette inntil deres rettigheter er sikret. Beskyttelsen av Bashur (Sør Kurdistan) er svært viktig for Rojhelat (Øst Kurdistan). Det har hatt stor betydning for hele den kurdiske regionen. Denne alliansen mellom kurderne har spesiell betydning for Rojhelat og skaper tilfredshet og stolthet mellom folk. I denne perioden må fellesskapet pekes på og bli løftet høyt». 

Ved slutten av møtet ble denne politiske vurderingen lagt fram av ledelsen i KNK og lest opp i begge dialektene: Kurmanji og Sorani. 

Kommentar fra oversetter: 

Dette budskapet fra KNKs møte står ikke i motsetning til erfaringene fra Rojava/Vest Kurdistan og avtalen mellom SDF og Damaskus-regjeringen om like rettigheter for alle etniske og religiøse grupperinger innenfor statsgrensene. Snarere understreker den enheten mellom fulle rettigheter for kurdere som for andre nasjonaliteter i hele Midtøsten – som også uttrykt i merknaden fra KCK Executive Committee medlem Zübeyir Aydar. 

Originalteksten fra KNK kan du ellers finne her: https://english.anf-news.com/news/knk-meeting-in-brussels-discusses-the-importance-of-kurdish-national-unity-84883

Fra Syria til Iran: Kampen om stat, identitet og føderalisme i Midtøsten

Postet den av

Av: Jiyar Ketabi

Utviklingen i Syria og Iran peker i samme retning: en økende konflikt mellom sentraliserte maktstrukturer og krav om demokrati, føderalisme og anerkjennelse av mangfold. Den kurdiske opposisjonen står midt i denne spenningen – og retter nå blikket mot Europa.

En region i politisk omforming

Midtøsten er inne i en fase der gamle maktstrukturer utfordres, men uten at nye, stabile systemer ennå har tatt form. I Syria utspiller det seg en «stille maktkamp» mellom ideologiske aktører og nye maktsentre etter Assad-perioden. Samtidig utspiller det seg en lignende, men mer eksplisitt konflikt i Iran.

Felles for begge landene er spørsmålet om statens natur:
Skal den være sentralisert og ideologisk styrt – eller pluralistisk og desentralisert?

Iran: Føderalisme som alternativ til autoritær stat

Under møter ved EU-parlamentet i Brussel den 15.04.26 og i intervjuer med bl.a. Rudaw har Mustafa Hijri (leder for Kurdistans demokratiske parti i Iran – KDPI) og andre kurdiske opposisjonsledere tydeliggjort sitt syn: Iran står overfor en grunnleggende strukturell krise.

Hijri beskriver staten som ikke-sivil og monopolistisk, og mener løsningen ligger i en demokratisk, føderal og sekulær modell. Dette samsvarer med vurderingene fra Abdullah Mohtadi (leder og generalsekretær for Komala-partiet i iransk Kurdistan), som understreker at Iran – med sitt etniske og kulturelle mangfold – er særlig egnet for føderalisme. Ifølge Mohtadi vil en slik modell kunne:

  • Skape intern stabilitet
  • Redusere konfliktnivået
  • Og bidra til bedre relasjoner med naboland

Dette står i skarp kontrast til dagens system, som ifølge Hijri er bygget på ideologisk kontroll, kriseskaping og regional intervensjon.

En stat i konflikt – med egne borgere og omverdenen

Både Hijri og Mohtadi peker på et sentralt poeng: Konflikten i Iran er ikke bare geopolitisk – den er intern. Hijri understreker at regimet har en «lang historie med konflikt både med sitt eget folk og det internasjonale samfunnet», og uttrykker liten tro på at forhandlinger alene vil føre til varig fred. Samtidig fremhever han at den kurdiske opposisjonen bevisst har valgt å stå utenfor den nylige krigen mellom Iran på den ene siden og USA/Israel på den andre. Kampen deres er langsiktig og uavhengig, ikke styrt av eksterne aktører.

Dette markerer en viktig posisjonering: Den kurdiske opposisjonen forsøker å fremstå som en intern demokratisk kraft – ikke et geopolitisk verktøy.

Mustafa Hijri og Abdullah Mohtadi i Brussel 15. april 26 – Bilde: Honia Azarbar

Parallellen til Syria: Den samme grunnkonflikten

Det som nå skjer i Iran, speiler i stor grad utviklingen i Syria. I Syria ser vi hvordan aktører som Det muslimske brorskap forsøker å posisjonere seg i et nytt politisk landskap, samtidig som de opprettholder en grunnleggende skepsis til føderalisme og desentralisering. Resultatet er en «myk maktkamp» om statens struktur og identitet. Den samme konflikten finnes i Iran:

SyriaIran
Kamp om post-Assad statens strukturKamp om post-regime statens fremtid
Skepsis til føderalisme blant sentrale aktørerFøderalisme fremmet av opposisjonen
Kurdiske rettigheter som test på demokratiKurdiske rettigheter som systemkritikk
Ideologisk vs pluralistisk statSentralstat vs føderal stat

I begge tilfeller blir kurderspørsmålet en lakmustest: Ikke bare for minoritetsrettigheter – men for hvorvidt en ny stat faktisk blir demokratisk.

Kurdisk strategi: Mellom realpolitikk og prinsipper

Den kurdiske opposisjonen i Iran fører en todelt strategi:

1. Intern legitimitet
– Kamp for språk, identitet og politiske rettigheter
– Avvisning av ekstern kontroll eller militær instrumentalisering

2. Internasjonal mobilisering
– Aktiv dialog med europeiske aktører
– Forsøk på å bygge bred opposisjonsallianse

Hijri har samtidig vært tydelig på at Europa må spille en mer aktiv rolle – ikke bare gjennom støtte til menneskerettigheter, men ved å bidra til reell politisk endring.

Europa som nøkkelaktør

I både Syria og Iran rettes forventningene i økende grad mot Europa. I Iran-sammenheng etterlyser opposisjonen:

  • Tydeligere politisk støtte
  • Koordinering av opposisjonskrefter
  • Og en mer konsekvent linje overfor regimet

Samtidig viser europeiske aktører – som belgiske sosialdemokrater – økende interesse for dialog, men konkrete tiltak lar fortsatt vente på seg.

Konklusjon: Én region – én grunnleggende konflikt

Utviklingen i Syria og Iran peker mot en felles realitet: Konflikten i Midtøsten handler ikke lenger bare om regimer – men om statens natur.

  • Sentralisert vs føderal
  • Ideologisk vs pluralistisk
  • Kontroll vs deltakelse

I dette bildet fremstår kurderspørsmålet som avgjørende. Ikke fordi det er perifert – men fordi det avslører kjernen i konflikten. Spørsmålet er ikke bare hva som skjer etter dagens regimer. Spørsmålet er om nye systemer faktisk vil bryte med de gamle. Og nettopp der – mellom kontinuitet og reell endring – avgjøres fremtiden for både Syria og Iran.

Landsmøteuttalelse: «Folkeretten angår oss alle»

Postet den av

Verdens manglende evne og vilje til å stanse Israels folkemord i Gaza, Tyrkias krigsforbrytelser i Syria og USA og Israels folkerettsstridige angrep i Iran, Libanon og Syria er en katastrofal utvikling internasjonalt. Straff-friheten dette nå blir møtt med, for krigsforbrytelser og kollektiv avstraffelse av befolkninga i hele Midtøsten, Iran og Tyrkia, har bidratt til en situasjon som kan føre hele regionen inn i en storkrig.
USA og Israels folkerettsstridige angrep mot Iran, Libanon og Syria, bryter med de mest grunnleggende prinsippene om en felles rettsorden. USAs og Israels angrepskrig svekker kampen for demokrati, nasjonale rettigheter og likestilling i regionen.

Nei til imperialisme og kolonialisme!
Når stormakter tar seg til rette militært, i strid med anerkjent folkerett og humanitærrett, svekkes hele systemet som skal beskytte oss mot krig og aggresjon. Resultatet er en verden der makt trum(p)fer rett, og der sivile betaler den høyeste prisen.
Solidaritet med Kurdistan står fast på prinsippet om at folk har rett til å gjøre motstand mot okkupasjon og undertrykkelse, også med våpen, innenfor rammene av folkeretten. Motstanden må være prinsipiell og universell. Den gjelder uansett hvem som står bak overgrepene.
De israelske, tyrkiske, syriske og iranske regimene har i flere tiår stått bak alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene. Samtidig kan ikke dette brukes som påskudd for militære angrep utenfra. Historien er full av eksempler på imperialistiske kriger, ført i frihetens og demokratiets navn, som bare har ført til mer lidelse, ødeleggelse og ustabilitet. Frihet kan ikke bombes frem. Demokrati må bygges nedenfra.
Solidaritet med Kurdistan står i solidaritet med folkene i Iran, Libanon, Syria og Palestina som nå utsettes for folkerettsstridige angrep fra USA, Tyrkia og Israel. Solidaritet betyr å avvise dobbeltstandarder, stå opp for folkeretten og forsvare nasjonal selvråderett, verdighet og frihet.
Trumps og Nethanyahu’s nye «folkerett» = den sterkestes rett, må ikke møtes med straffrihet, men bekjempes.
Ingen er fri før alle er frie!