Hva mener partiene?

Solidaritet med Kurdistans arbeidsutvalg har samlet inn informasjon om hva ulike partier i Norge mener om aktuelle spørsmål som berører de kurdiske områdene. Vi håper dette kan hjelpe med å ta informerte valg før og på valgdagen.

I den anledning har vi kontaktet alle partiene som i dag er representert på stortinget og oversendt en liste med 6 spørsmål. Disse er spørsmål vi anser som viktige, både for oss som organisasjon og for alle som bryr seg om situasjonen i regionen. I slutten av artikkelen kan du også finne vår redegjørelse for spørsmålene og hvorfor vi mener de er særlig viktige.

Senterpartiet, Venstre og KrF har ikke svart på våre henvendelser. Rødt, SV, AP, MDG og FRP svarte på samtlige spørsmål, mens Høyre gav et samlet svar du kan lese i sin helhet nederst i artikkelen.

I vår mail til partiene presenterte vi dem med 6 spørsmål. Under er svarene vi mottok, slik vi vurderer dem. Siden tolkning av svar i enkle ja og nei kategorier kan være vanskelig går vi også gjennom svarene spørsmål for spørsmål lenger ned i artikkelen for den som ønsker å se svarene i sin helhet.

Vil partiet gå inn for å stanse Norges våpensalg til Tyrkia?

Tyrkia har over mange år vært en viktig kjøper av militært materiell fra Norge. Som medlemsland i NATO har de også vært unntatt en del av restriksjonene og kravene som i andre tilfeller blir stilt ved norsk våpeneksport. Som et resultat av politisk press under Tyrkias invasjoner i Syria høsten 2019 ble det besluttet å stanse nye våpenavtaler med Tyrkia. Ser man på de rapporterte tallene for norsk våpeneksport i 2019-2020 (meld. st. 2019-2020) ser man at det er rapportert eksport av A og B materiell for rett i underkant av 12 millioner kroner til Tyrkia i perioden. I selve meldingen beskrives det hvordan den vedtatte stansen i eksport av materiell ikke inkluderer materiell beskrevet som “eksport som berører norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og leveranser som er knyttet til planer som er trukket opp i NATO og som Norge har vært med på å vedta”. Det foregår altså fremdeles eksport av slikt materiale til Tyrkia hvor risikoen er stor for at det blir tatt i bruk mot landets minoriteter, og til folkerettsstridig angrepskrig mot andre territorier.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at den norske regjeringa stopper alt salg av våpen til Tyrkia.

SV svarer: Ja. Så lenge Tyrkia er i væpnet konflikt med selvstyremyndighetene i Nord-Øst-Syria, mener SV det ikke skal eksportere norske våpen til Tyrkia.  I tillegg til at vi vil gå imot eksport av våpen og forsvarsmateriell til stater som bryter humanitærretten, eller at våpnene brukes til å begå menneskerettighetsbrudd eller undertrykke av egen befolkning. 

AP svarer: Arbeiderpartiet var for å stanse norsk våpeneksport til Tyrkia i oktober 2019.

MDG svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

FRP svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

Høyre viser i sitt svar til at Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia, og sier at Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia fortløpende.

Vil partiet gå inn for å gi humanitær hjelp og økonomisk støtte til gjenoppbygging til selvstyremyndighetene i Nord-Øst Syria?

Den kurdiske regionen i Syria og selvstyreprosjektet i Nord-Øst Syria har som et resultat av Tyrkias angrep, kampen mot Daesh (IS) og konflikten med regimet i Damaskus lidd stor nød. Som et ledd i å sikre stabilitet og fred i regionen har selvstyremyndighetene bedt om hjelp og støtte fra verdenssamfunnet, både i form av nødhjelp og i form av støtte i prosessen med straffeforfølgelse av fangede fremmedkrigere fra Daesh.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. For eksempel: I Rødts alternative statsbudsjett for 2021 foreslår Rødt å økt regionbevilgning til Midtøsten og Nord-Afrika, hvor 10 mill. sikres øremerket støtte til gjenoppbyggingen av Kobanê.

SV svarer: ja

AP svarer: ja, sivilbefolkningen har lidd nok. Norge bør bidra til både humanitær nødhjelp og til gjenoppbygging gjennom støtte via FN-systemet og frivillige organisasjoner.

MDG svarer: Ja. I en resolusjon fra juni 2021 vedtok MDG at Norge bør rette sin innsats i Syria og Irak mot sivil gjenoppbygging og humanitær hjelp. Vi vedtok også at internasjonale hjelpeorganisasjoner må gis full adgang til Nordøst Syria. 

Høyre svarer: Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte.

FRP svarer: FrP er en forkjemper for mer hjelp til nærområdene, og mener det er viktig at Syria bygges opp igjen etter at krigen er avsluttet slik at flyktninger kan vende tilbake. Vi mener at hjelpen skal kanaliseres gjennom aktører som er ansvarlige og som sikrer at midlene brukes der det er tiltenkt. Vi har ingen forutsetninger for å avgjøre nøyaktig hvilke aktører dette vil være.

Vil partiet protestere mot rettssaken og prosessene/nedleggelsen mot HDP i Tyrkia?

Det pro-kurdiske opposisjonspartiet HDP i Tyrkia har lenge vært den viktigste stemmen for den kurdiske minoriteten og en essensiell faktor i å begrense og motarbeide Erdogans stadig mer autoritære regime. Som en del av landets stadig mer repressive og diktatoriske dreining har partiet møtt massiv represjon, hvor hundretalls av deres medlemmer har blitt fengslet, hundrevis av ordførere har blitt avsatt og partiledelsen har blitt kastet i fengsel. Internasjonal kritikk har blitt reist, blant annet i FN og gjennom menneskerettighetsdomstolen, men har så langt ikke ført frem. Spørsmål om norsk press på Tyrkia er ekstra viktig som et resultat av vårt medlemskap i NATO.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at Norge skal kreve alle politiske fanger løslatt.

SV svarer: Ja, SV har jevnlig protestert på fengslingen av politiske fanger i Tyrkia, og tatt dette opp med den norske regjeringen.

AP svarer: Ja, konflikter må løses politisk med fredelige og demokratiske midler, ikke med voldelige aksjoner, fengsling eller frihetsberøvelse. Også Tyrkia er forpliktet til å respektere grunnleggende menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet og demokrati- og rettsstatsprinsipper.

MDG svarer: Ja. MDG står i solidaritet med alle politiske fanger.

Høyre svarer: I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper

FRP svarer: Vi mener at Tyrkia i likhet med andre land har plikt til å beskytte de sivile og politiske rettighetene til sine borgere.

Vil partiet protestere mot de tyrkiske angrepene i sør-Kurdistan?

Som del av Tyrkias gjentatte forsøk på å knuse hele den kurdiske bevegelsen har man det siste året sett en eskalasjon av angrep mot den selvstendige kurdiske regionene i Irak (sør-Kurdistan). Under påskudd av å skulle bekjempe det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som har baser i regionen har Tyrkia etablert militære utposter og innledet en stadig mer aggressiv kampanje med flyangrep som har kostet flertallige sivile liv. I tillegg til den skaden dette medfører for den Kurdiske befolkningen fungerer angrepene også som et forsøk på å så splid mellom de styrende partiene i KRG og PKK. Det er derfor viktig at verdenssamfunnet aktivt forsøker å stoppe de tyrkiske angrepene mot regionen.

Svarene fra partiene

Rødt svarer: Ja

SV svarer: Ja

AP svarer: Ja, vi har også tatt opp saken i Stortinget.

MDG svarer: Ja. Vi har vedtatt krav om at Tyrkia må stanse angrep i Nordøst Syria. Det samme gjelder for ulovlige angrep i hele Kurdistan.

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: FrP driver ikke selvstendig utenrikspolitikk, FrP forholder seg til norsk offisiell utenrikspolitikk ovenfor allierte nasjoner.

Vil partiet protestere mot fengsling av opposisjonelle i Iran?

Den Iransk-Kurdiske delen av Iran (Rojhelat) lever under en særlig form for dobbel undertrykking. Som en politisk og etnisk minoritet innenfor et allerede undertrykket folk rammes kurdere innenfor det Iranske landområdet av skarp økonomisk marginalisering samtidig som alle forsøk på organisering og sivil motstand møtes av brutal statlig represjon. Mens internasjonale protester og fordømmelser kan virke nytteløse regner vi det som viktig at det internasjonale samfunnet holder presset oppe mot det Iranske regimet, og at Kurdernes situasjon tas med i betraktningen i alle vurderinger av utenrikspolitikk overfor Iran.

Svar fra Partiene

Rødt svarer: Ja. Vi har gjort det før og vil fortsette med det.

SV svarer:  Ja, SV tar jevnlig opp dette i Stortinget, og protesterer mot det iranske regimets menneskerettighetsbrudd.

AP svarer: Ja, det har vi gjort flere ganger før og det vil vi om det blir nødvendig gjøre igjen – noe som dessverre virker sannsynlig gitt den politiske utviklingen i Iran.

MDG svarer: Ja

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: Ja. FrP har flere ganger kritisert regimet i Iran for fengsling og henrettelser.

* Høyre fikk tilsendt den samme listen over spørsmål som de andre partiene men leverte svar i form av en helhetlig uttalelse om spørsmålene heller en et punktvis svar. I gjengivelsen over har vi trukket ut de segmentene av deres svar som hører til våre spørsmål, men det er to av spørsmålene vi ikke finner svar på i uttalelsen vi mottok. Under kan du lese svaret vi fikk fra Høyre i sin helhet: “Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte. I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper. Vi fordømte det syriske regimets angrep i Idlib. Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia. Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia forløpende.”

Det handler om å vise virkelig respekt for menneskeverdet

Landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, holdt denne talen under en markering utenfor Stortinget 3. august 1993, på sjuårsdagen for IS-massakren i Shengal.

_________________________________________________________________

Kjære venner!
Kjære alle humanister!

3.august 2014 starta den største og mest bestialske massakren i jesidienes historie.
Jesidismen er videreføringa av den vanlige religionen blant kurdere før islamiseringa starta for nesten 1400 år siden. Etter hundreår med forfølgelser er jesidiene i dag spredt over hele verden. Noen bor også i Norge.

Erling Folkvord under talen


De er fortsatt flertallet av befolkninga i Shengal-området i Irak, tett inntil grensa mot Syria.
Terroristorganisasjonen Islamsk Stat kunngjorde våren 2014 at jesidiene var vantro
djevledyrkere og skulle utryddes. Jeg har møtt mange av de som overlevde. Både i den sjølstyrte delen av Shengal og i flyktningeleiren Sharyia som jeg besøkte i juni. Over 12 000 mennesker har levd der i sju år. Kvinner og menn. Barn, 200 av dem er foreldreløse. 120 er funksjonshemma. Bestialiteten de gjenlevende beskriver, får meg til å tenke på beretninger fra utryddelsesleirer i Adolf Hitlers Tyskland. Samme ufattelige ondskap og råskap mot hvert menneske, mot hver familie. Selv om omfanget ikke er det samme.
Glem aldri Shengal 3. august 2014!
Glem heller ikke at IS da var tett alliert med Tyrkias president Erdogan!

Tildelinga av Nobels fredspris til Nadia Murad i 2018 var ei viktig symbolhandling. Hun var en av sexslavene som klarte å rømme fra IS og nå fører kampen videre. Men også det offisielle Norge må ut av passiviteten:
Et stortingsvedtak bør bli den neste symbolhandlinga, slik Lida Weerts nettopp ba om. Stortinget må fastslå at massakren i august 2014 var et folkemord, et brudd på FNs folkemordskonvensjon. Så trengs det konkret, politisk handling.

Solidaritet med Kurdistan har ei enkel oppfordring til stortingsrepresentanter fra alle partier:

o Reis til Nord-Irak. Snakk med jesidier som i sju år har levd i flyktningeleirene.
o Reis så til Shengal. Fra Shariya-leiren er det drøyt to timers biltur. Spør hva slags hjelp som trengs.
o Still samme spørsmål til Baba Sheikh, jesidienes øverste religiøse leder.
o Start så et tverrpolitisk arbeid i Norge.
o Sørg for norske bidrag til gjenoppbyggingsarbeidet.
o Sørg for at Norge legger press på regjeringene i Irak, i Nord-Irak og i Tyrkia som i
praksis hindrer at flyktningene får reise heim til Shengal.
o Norge må også kreve at Tyrkia stanser luftangrepene mot den sjølstyrte delen av
Shengal.

Støtte til jesidiene er ikke partipolitikk. Det handler om humanisme i praksis og respekt for menneskeverd. Det bør bli et tverrpolitisk samarbeid


Glem aldri Shengal 3. august 2014!

Anerkjenn Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria (AANES)

Leserinnlegg i Klassekampen 2.8.2021 av Jan Bojer Vindheim,
leder, Trondheim Solidaritet med Kurdistan

Borgerkrigen i Syria går inn i sitt ellevte år. Over halvparten av befolkningen har flyktet, mange til utlandet. Alle store byer unntatt hovedstaden er bombet til ruiner av det syriske luftvåpenet med russisk og iransk hjelp. Det er likevel store områder der regimet ikke har kontroll. Tyrkia har okkupert Afrin i vest og et stort område lenger øst. Den væpnede opposisjonen er presset sammen i Idlib-provinsen. Flere millioner mennesker, hvorav mange flyktninger, lever der under svært kummerlige forhold.

Demonstrasjon mot Tyrkias okkupasjon av Afrin i Nordvest Syria

Øst for Eufrat kontrolleres nærmere 30 prosent av landområdet av den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria (AANES), hvor kjernen er det kurdiske partiet PYD. Området har i dag et arabisk flertall, og rommer mange kristne, jesidier og andre minoriteter. PYD følger Abdullah Öcalans filosofi om demokratisk autonomi. Administrasjonen er derfor basert på lokale forsamlinger der alle etniske og religiøse grupper er representert. Det legges stor vekt på kvinners rettigheter, og de fleste viktige posisjoner er delt en mann og en kvinne, ofte med ulik etnisk eller religiøs bakgrunn.

Jan Bojer Vindheim

Kurdiske partier i opposisjon til PYD blir undertrykt, men selv de argeste kritikerne må innrømme at forholdene er langt bedre enn i andre deler av Syria.

AANES er basert på militsen, Syrias Demokratiske Styrker (SDF), som med støtte fra den internasjonale koalisjonen har nedkjempet IS, til en pris av 10.000 døde. Det internasjonale samfunnet er dem derfor stor takk skyldig.

AANES blir likevel av Tyrkia og Russland nektet å delta i de FN-organiserte samtalene om Syrias framtid. Tyrkia frykter for sin sikkerhet, og Russland ser utviklinga som en trussel mot regimet i Damaskus. De nekter å tillate åpning av grenseovergangene mot provinsen. Vaksiner og annet medisinsk utstyr er ikke unntatt. Norge har i Sikkerhetsrådet støttet åpning av grensa. Hvis det internasjonale samfunnet ønsker å få slutt på krigen, gir det ingen mening å isolere området, nekte hjelpeorganisasjoner adgang, eller utelukke selvstyremyndighetene fra å komme med innspill i forhandlingene om Syrias framtid. Det er på tide å anerkjenne myndighetene i Nordøst-Syria, og trekke dem inn i forhandlingene om landets framtid.

Mørk sjuårsdag

Innlegg i Klassekampen 31.7.2021 av Erling Folkvord

Tirsdag er det sju år sia IS-krigarar starta massakreringa av jezidi-befolkninga i Shengal-området i Irak. Jesidiane er ein religiøs minoritet i den kurdiske befolkninga. Religionen har tusenårsgamle røter.

Med ei forvrengt tolking av Koranen hadde IS-leiinga kunngjort at utrydding av jesidiane var ei religiøs plikt for sanne muslimar. IS hevda at jesidiane var kjettarar og djevledyrkarar.

IS drap menn, kvinner og ungar på bestialsk vis. Tusentals kvinner vart selde som sex-slavar. Ei av dei som klarte å rømme – Nadia Murad – vart heidra med Nobels fredspris i 2018.

Men elles har det offisielle Norge gjort svært lite. I juni besøkte eg Sharyia-leiren i Nord-Irak. 12.150 jesidiar har budd her i sju år. 120 av ungane er foreldrelause. 203 er funksjonshemma. Det er mange slike leirar. Bilturen frå Sharyia til Shengal tar drygt to timar. Likevel får ikkje jesidiane reise heim for å ta fatt på gjenoppbygginga. Politisk dragkamp mellom Tyrkia, Irak og regjeringa i Nord-Irak kan vere årsaka.

Flyktningane eg møtte i Sharyia bad om at Norge og andre statar skal legge press på regjeringane som hindrar at dei får reise heim.

Er Tyrkia ein krigsforbrytar-stat? Reisebrev 4 fra Erling Folkvord

Reisebrev 4 frå Bashur (Nord Irak) i juni 2021

I dette siste reisebrevet frå Den kurdiske regionen i Irak, skal eg skrive om krigsbrotsverk. Det er nødvendig å vere detaljert, men eg håper du orkar å henge med.

Sivile døyr i alle krigar. Etter det som blir kalla krigens folkerett, er det lovleg å drepe sivile viss dette er meir eller mindre tilfeldige følgjer av kampar mellom stridande partar. Sivile tap kan óg vere ein uunngåeleg følgje av åtak som er militært nødvendige. Det er óg lovleg.

Det er ulovleg – dvs. krigsbrotsverk – viss ein stridande part gjennomfører åtak som berre er retta mot sivile. Det kan vere bombing, skyting eller brannstifting som ikkje er retta mot militære mål.

Med rundturen i Den kurdiske regionen i Irak ville eg finne ut om det er sant at delar av den tyrkiske krigføringa berre er retta mot sivile. Eg reiste i lag med tre personar frå amerikanske Christian Peacemakers Team (CPT). Dei har i mange år dokumentert korleis krigshandlingar i denne delen av Irak rammar sivile. Eg var i nokre av dei områda som er skravert på dette kartet:

Kjelde: Kartet er fra rapporten No Return: The Civilian Impact of Turkey’s Operation Claw-Lightning. Utgitt 3. juni 2021 av Christian Peacemaker Teams – Iraqi Kurdistan. https://cptik.org/reports-1/civilian-impacts-claw-lightning

Rødt: Okkupert av Tyrkia før 2021

Rosa: Under tyrkisk kontroll  etter invasjonen som starta 23. april 2021.

Skravert: Tyrkisk militær ekspansjon i april og mai 2021.

Generalkonsulen og ambassadøren

Ambassadørar skal seie offentleg det regjeringa i heimlandet ønskjer å nå ut med. På ein pressekonferanse i Erbil 15. juli 2020 ga Hakan Karacay, den tyrkiske generalkonsulen, klar beskjed: «Vi har aldri målretta åtak mot sivile». (We have never targeted any civilian people.) Erbil (Hawler på kurdisk) er hovudstaden i Den kurdiske regionen i Irak.

CPT svara generalkonsulen 21. juli 2020: «CPTs dokumentasjon viser at tyrkiske jagarfly, droner, artilleri og handvåpen drap minst 85 og såra meir enn 95 sivile i perioden etter august 2015.» Seks vart drepne i det første halvåret av 2020.

Tyrkias ambassadør i Norge, Fazlı Çorman, følgde opp i Klassekampen 14. juni 2021: «Tyrkias operasjoner i Nord-Irak er en del av vår kamp mot terrorisme. (…) Vårt svar på disse angrepene og terroraktivitetene kan bare defineres som legitimt selvforsvar». Han la til: «Anklagene som kommer fra PKK-støttespillere (såkalte øyenvitner) og selverklærte PKK-sympatisører som Erling Folkvord, er derfor ikke troverdige.»

Kor lenge og kva slags krigar har Tyrkia ført i Irak?

CPT fortalde at den eldste tyrkiske militærbasen vi køyrde forbi, vart oppretta i 1994. I perioden frå 1994 til 1997 var det blodig innbyrdeskrig mellom dei to store kurdiske partia i Nord-Irak: Patriotisk Union Kurdistan (PUK) og Kurdistans Demokratiske Parti (KDP). To kommandantar frå PUK har, i 1998 og i 2021 og uavhengig av kvarandre, fortald detaljert om korleis tyrkiske fly støtta KDP i krigshandlingane i 1997.

Frå den gongen og fram til i dag har Tyrkia gjennomført mange felttog i Irak mot geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet.) «For å nøytralisere den siste terroristen», som ein tyrkisk general lova før ein vinteroffensiv for meir enn 10 år sia.

Ein rundtur der Tyrkia fører krig mot sivile.

Dette var litt av bakgrunnen da eg i juni 2021 vart med CPT til eit av områda der Tyrkia no fører krig for å utvide dei områda som Tyrkia lenge har okkupert. Dette er reiseruta vår i det nordvestlege hjørnet av Irak:

Dette er venstre halvdel av det første kartet. Dei raude område har Tyrkia okkupert lenge. Gjennom offensiven som starta 23. april prøver Tyrkia å overta dei skraverte områda.
 

Her tar eg berre med tre eksempel frå Tyrkias krig mot sivile i det siste året.

1 Butikkeigaren som mista venstre beinet

Ein vanleg juni-dag i 2020 var Peyman Talib og ektemannen Kaiwan Kawa i matbutikken dei eig i Kuna Masi. Butikken ligg ved ein rasteplass i eit populært utfartsområde. Sonen Hezhwan og dottera Hamisha var i lag med foreldra. Mange var ute på tur den dagen.

Ein rakett frå ei tyrkisk drone eksploderte 20 meter frå butikken. Eksplosjonen sette fyr på butikken, drap kunden som var innom og skada alle i familien. Peyman måtte amputere det venstre beinet.

Peyman Taleb etter akuttbehandling på sjukehus i juli 2020. Foto: CPT

2 Han som stoppa bilen og slo av ein prat med ein ven

Dlovan Shahin var far til to ungar og dreiv ein butikk i landsbyen Kashan i Batufa-distriktet. På  kartet ser du at dette er utafor området som Tyrkia no prøver å overta.

26. juli 2020 køyrde Dlovan gjennom landsbyen Hasan Pirk i Bamarne underdistrikt. På kartet ser du den store tyrkiske dronebasen i Bamarne. Da Dlovan møtte venen Abdulla Omer, parkerte dei bilane sine for  slå av ein prat. Mens dei sto der, bomba ei tyrkisk drone bilen til Dlovan. Eksplosjonen drap både Dlovan og Omer. Dlovan vart 30 år gammel.

CPT intervjua Peyman Ganjo, som var gift med Dlovan: «Eg kan ikke tenkje på livet etter Dlovans død. Han forlét ei fire år gammal dotter og ein tre år gammel son. Sipan, sonen min, forstår ikkje kva som skjedde, men han gret heile tida. Dotter mi, Norra, trur at far hennar framleis lever,  at han berre er på jobb i butikken  og at han ikkje er heime enno. Ho spør alltid etter far sin.»

3 Småbrukaren frå landsbyen Hirure

Søndag 20. juni 2021 besøkte eg Ramazan Ali, ein 70 år gammal småbrukar og kona hans. 19 dagar tidlegare måtte dei forlate landsbyen Hirure og det livet dei og naboane har levd der. No er han sengeliggande, i ei overfylt leilighet i byen Zakho.  Du finn Zakho heilt til venstre på kartet.

Landsbyen dei måtte forlate, ligg midt i det skraverte området på kartet. (På kartet står det Hrure.)  Her  fører Tyrkia krig for å utvide det okkuperte området.  Hirure og dei som bur der, hindrar framrykkinga for okkupasjonsmakta.

Natta til 24. april 2021 vart alt forandra. Tyrkiske fly sleppte bomber over og rundt landsbyen. Sia den natta har det vorti mange bomber frå fly og droner. Fleire hus er øydelagd. Ingen veit når det neste åtaket kjem. Mustafas nabo turde ikkje ta oss med til den delen av landsbyen som er  øydelagd. – Da kan dei skyte på oss, sa han.  Ei drone var over oss da han sa dette.

Tyrkia har bygd to artilleristillingar i dalsidene ovafor Hirure. Dei kan skyte mot landsbyen frå to kantar. Oppe på ein åsrygg har tyrkiske soldatar rigga opp avanserte overvakingskamera. Avstanden er så kort at vi i ser dei er retta mot landsbyen. Tyrkia ser oss, og vil at vi skal vite om det.

Tilbake til Ramazan og kona hans som no er i Zakho: – Vi deler landsbyjorda i to, seier Ramazan frå sjukesenga. – For det første den delen som treng vatning. Det er jordene og dei frukthagane som er nær husa i landsbyen. Den andre delen er dei områda som ikkje treng vatning. På norsk ville vi vel sagt at dette er utmarka. 

– Der beiter husdyra, forklarer Ramazan. Der haustar vi nøtter og frukt frå mange treslag. Det er óg andre nyttevekster der.  Der har vi bikubane.  Alt dette er ein del av livsgrunnlaget vårt.

Frukthagar, bikubar og nyttevekstar i utmarka rundt Hirure er nedbrent. Eit og anna grønt, men brannskada tre står igjen innimellom dei brunbrente.

Ein tyrkisk soldat skaut Ramazan Ali 1.juni. Ramazan dreiv på med vatning av ein av åkrane.

– Granaten slo ned tre meter bak meg, og så vart det heilt svart. Naboar bar  Ramazan inn i ein bil og køyrde han til det lokale sjukehuset. Så vart det ambulansetransport til hospitalet i Zakho. Artilleristen  hadde gjennomført eit målretta og vellykka åtak på ein småbrukar som stelte med jorda si.

I åtte dagar var Ramazan pasient på det offentlege sjukehuset. – Legane fjerna granatsplintane i den venstre foten og ankelen min. Meire gjorde dei ikkje. Eg har framleis splintar i ryggen, hoftene og låra. Eg må til eit privat sjukehus viss eg skal få fjerna dei. Og det har vi ikkje pengar til, seier Ramazan og ser på kona si. – Og slett ikkje etter  at vi  har mista inntektene både frå åkrane og utmarka.

Ein tyrkisk soldat skaut småbrukar RamazanAli (70) torsdag 1. juni 2021. Ramazanveit at han aldri meir kan vatne åkrane eller hauste inn nøtter frå utmarka rundt landsbyen.

Ramazan veit at han aldri kan bli småbrukar igjen. Han kan nok heller ikkje flytte heim til landsbyen. Det er så altfor tydeleg at Tyrkia fører krig for å jage vekk befolkninga og okkupere Hirure og landsbyane rundt.

Ramazan Ali ser ikkje ut som ein geriljasoldat. Han og andre i landsbyen sa til CPT og meg at  det aldri har vori nokon frå PKK-geriljaen der.

–   Tyrkia fører krig mot oss sivile, seier Mustafa. – Ikkje mot PKK.  Ta med deg den helsinga frå meg til politikarar og andre i Norge!

Når han prøver å sette seg opp i senga, ser eg korleis han rykker til av smertene frå dei tyrkiske granatsplintane som han ikkje har pengar til å få fjerna.


Krigsforbrytarar

Eg meiner at han som skaut Ramazan, og dei som styrte dronene som drap Dlovan og Omar og lemlesta Peyman Taleb, er krigsforbrytarar. Det same er dei som gav ordrane.

Tyrkia  har gjennomført titals på titals med slike åtak i Den kurdiske regionen i Irak. For meg blir det da naturleg å seie at Tyrkia er ein krigsforbrytarstat.

På gatene i Ankara viser NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjerne  fram den tette alliansen med Tyrkia og president Erdoğan.
 

Men Tyrkias eineveldige president Recep Tayyip Erdoğan blir neppe stilt til ansvars for ein internasjonal domstol. Tyrkia har den nest største NATO-hæren.  Og president Erdoğan har alltid NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i ryggen.

Erling Folkvords reisebrev nr 3 fra Bashur (Nord Irak)

Kven drap  fem kurdiske regjeringssoldatar som satt i eit pansra kjøretøy?

Du hugsar kanskje meldingane for nokre veker sia om at fleire av Den kurdiske regjeringa sine soldatar (peshmerga) vart drepne eller såra da eit pansra kjøretøy vart sprengt i lufta. For nokre dagar sia fekk eg vite meire om denne hendinga. Desse opplysningane har ikkje vori i norske media.  Det er så absolutt nyttig å vere nær kjeldene her i den kurdiske delen av Irak og i tillegg få råd frå personar som kjenner både språk og kultur.

Like etter hendinga sende minst fire regjeringar kondolansar til familiane til dei som hadde mista sine kjære i eit åtak frå geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Kondolansebreva vart levert av statane sine konsulat i Erbil (på kurdisk: Hawler).  Regjeringane i Tyskland og dei andre statane visste altså sikkert kven som var gjerningsmenn.

Men regjeringsmedia sa det var Tyrkia. Nyhetsdekninga i regjeringslojale TV-kanalar her reiser tvil om dette er den sanne versjonen. Dette er skjermdump av den første meldinga på nettsida til KurdistanTV:

Dette er den offisielle TV-kanalen til Kurdistans demokratiske parti (KDP). Denne kanalen er berre på kurdisk og publiserer ikkje omsetting til andre språk:

Eg ba ein god ven her i Den kurdiske regionen i Irak omsette teksten til engelsk. Omsettaren er garantert partinøytral: «Due to the bombardment of the war planes of Turkey, four Peshmarga were martyred and five others injured.»

På norsk blir det vel omtrent:  «På grunn av bombardement frå krigsflya frå Tyrkia vart fire Peshmargaer martyrar og fem andre skada». Kurdistan24 (som er TV-kanalen til statsminister Masrour Barzani) og Rudaw (som er TV-kanalen til president Nechirvan Barzan) hadde den same meldinga.

Vi skal vere merksame på at det var ein faktafeil i den første meldinga som vart send ut i den dramatiske situasjonen like etter hendinga. Det viste seg at fem, og ikkje fire, soldatar mista livet. Ein time seinare var meldinga fjerna frå alle kanalane og ein ny versjon vart presentert: PKK  hadde sprengt det pansra køyretøyet og drepi / skada regjeringssoldatane. Så gjekk det ikkje lange stunda før kondolansene frå venlegsinna statar kom på rekke og rad.

PKK svara på dette med å be om ei uavhengig gransking av hendinga. Ein leiar i PKK hevda og at dei ikkje hadde panserbrytande rakettar i området. Dei som har følgt krigsutviklinga i nokre år, veit at PKK svært sjeldan har brukt slike våpen.

Eg har snakka med fleire her om dette. Ein av dei siste, som seier han er partinøytral men har stor sans for partileiar Mesud Barzani og familien hans, er ikkje i tvil: «Eg veit jo at det var eit tyrkisk flyåtak.» Utanforståande kan ikkje vite korfor tre TV-kanalar samtidig fjerna nyhetsmeldinga  om at Tyrkia hadde drepi fleire av Den regionale regjeringa sine soldatar. Det er slett ikkje sikkert at årsaka  er ei sjølvstendig avgjerd frå toppane i Barzani-familien.  Det kan like godt vere at president Recep Tayyip Erdoğan  stilte eit absolutt krav.

*

I det neste reisebrevet skal eg skrive om tyrkiske krigsbrotsverk. I dette tilfellet handlar det om drap og andre målretta åtak på sivile. Ofra har namn og hendingane har dato.

Erling Folkvord

Erling Folkvords reisebrev 2 fra Bashur (Nord Irak)

Vi har vori på jezidi-besøk. Jezidiane er ein religiøs minoritet blant kurdarane. Religionen har ei tusenår lang historie – truleg med opphav i Zaratustras lære.

Jezidi-tempel i Lalesh, Irak

Først var vi i det religiøse sentret, Lalesh. For jezidiane er det som Vatikanet for katolikkane. Første etappe var heimebesøk hos Baba Sheikh. Paven om eg skal bruke den haltande samanlikninga med katolisismen. Ein klok og samfunnsorientert kar i 40-åra. Han forsikra at kvinner i jezidi-samfunnet er heilt likesstilt med menn. Det var ikkje dagen og timen for kritiske spørsmåk. Omvisinga i Lalesh etterpå var ikkje det heilt store for meg, ettersom eg har vori der før. 

Så besøkte vi flyktningleiren der 400 telt brann ned åtte dagar før vi var der. No har dei starta husbygging med leca-blokker til erstatning for det som er øydelagt. Ca 4×4 meter. Skal vere minst 5-6 menneske i kvart hus. Ei av damene kritiserte at dei som lever der, ikkje har fått ord med i laget når det gjeld systemet i leiren. Sjefen i leiren, som nettopp var tilbake etter å ha vori «omplassert» i ein lang periode, sa at ho hadde rett. Han veit kva det er å vere flyktning. Da han var fem år flykta han med familien  frå Saddams Anfal-kampanje i 1988. Så vart det eitt år i Tyrkia og etterpå flyktningeliv i Iran. Han var fjorten år da han og familien kom heim igjen og kunne ta fatt på gjenoppbygginga.

Jezidi-leiren ligg omlang 12 mil frå Shengal, som er området der jezidiane er i fleirtal. No har dei – og tusentals andre – levd i flyktninge-leirar i dei nesten sju åra som har gått etter IS-massakren på jezidiane. Det er ulike oppfatningar om kor mange jezidi-|flyktniner som lever  i leirane i Den kurdiske regionen i Irak. Leirsjefen sa 350-400 000. Sjefen på kontoret til FNs høgkommisær for flyktningar oppga eit lågare tal. Og den regionale regjeringa har eit tredje tal.

Det har vorti ein del mediedekning her av korleis toppane i Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) har lagt hindringar i vegen for delegasjonen vår. Dette rettar søkelyset på kor nært KDP-leiinga samarbeider med Tyrkia og  MIT (Militæretterretninga i Tyrkia.) Sannsynlegvis har mediedekninga vori avslørande for dei som prøvde å stoppe oss, men lyktest berre halvvegs.

No er vi i Silemani (eller Suleimania). Det er i den delen av Bashur som sia tidleg 1990-tal har vori styrt av det andre store partiet: Patriotisk Union Kurdistan (PUK).  Her er det ei friare stemning. Folk tør å seie at det er bra at vi er her. Og PUK er i mot den tyrkiske okkupasjonen som gradvis omfattar større og større del av Bashur.

Seinare skal eg skrive om korleis krigen har gått ut over sivilbefolkninga. Mange har sterke fakta å fortelje om.

Erling Folkvord

Møte i Tromsø om Syria

Solidaritet med Kurdistan blei invitert av Internasjonalt seminar i Tromsø til å delta i en panelsamtale om situasjonen i Syria etter10 års krig. Cecilie Hellestveit, statsviter og jurist ved Folkerettsinstituttet, Svein Olsen og Beth Hartmann aktivister i Solidaritet med kurdistan med flere reiser i de kurdiske områdene snakka om situasjonen ut fra sine erfaringer. Etter samtalen blei filmen The cave vist.

Svein Olsen og Beth Hartmann under debatten