20. januar, den internasjonale Afrin-dagen

Uttalelse fra Solkurd 

Vi anerkjenner 20. januar som den internasjonale Afrin-dagen

Afrin-distriktet var det trygge hjørnet i Syria, fram til Tyrkias angrep i januar 2018. Afrin er den nordvestlige delen av Aleppo-provinsen og ligger ved grensa mot Tyrkia. De fleste som bodde der, var kurdere. I tillegg hadde internflyktninger fra andre folkegrupper – arabere, turkmenere og jezidier – søkt tilflukt i Afrin etter hvert som krigen ødela  mer og mer av landet. *)

Myndighetene i Afrin deltok ikke i opprøret for å avsette president Assad som starta i 2011. Men senere slutta Afrin seg til  Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria.  Tyrkias president Erdogan ønsker å ødelegge den multietniske og demokratiske samfunnsordninga som Føderasjonen har bygd opp.

Fastboende måtte flykte da Tyrkia okkuperte Afrin. Og internflyktningene måtte flykte enda en gang. Angrepet var et brudd på folkeretten og en krenkelse av Syrias suverenitet.190118jentervtegn

Afrin er fortsatt okkupert.  Vi ber FN og medlemslandene i FN kreve at Tyrkia trekker alle militære styrker ut av Afrin. Det blir ingen fred så lenge det er  okkupanter i Afrin. Dette gjelder både den tyrkiske hæren og jihadistgruppene som til daglig opptrer som Tyrkias leiesoldater.

Vi oppfordrer politiske partier, fagforeninger og andre organisasjoner til å bli med og anerkjenne 20. januar som Den internasjonale Afrin-dagen.

————————————–

 *)  Tyrkiabaserte International Middle East Peace Research Center oppga i 2016 at 316 000 mennesker fra andre deler av Syria hadde søkt tilflukt I Afrin.

Uttalelsen omtales av Firat News

 

Den internasjonale støtten omtales også på Sterk-TV. Norsk innslag cirka 22 minutter ut i programmet

Ikke ta ferien i Tyrkia i år !

 Skal du feriere ved Middelhavet, bør du ikke velge Erdogans Tyrkia, der menneskerettigheter trampes på hver eneste dag.

Middelhavet byr på deilige sandstrender, restauranter for enhver smak og rike historiske monumenter. Mange velger derfor å feriere her, men den som velger strendene i Tyrkia støtter opp under et regime der kritikk av myndighetene straffes hardt.

Under Erdogan blir journalister og forfattere banket opp og dømt til livsvarig fengsel. Aviser og TV-kanaler som kritiserer regimet, blir stengt eller beslaglagt. Lærere og professorer som bruker ytringsfriheten blir avskjediget.

Organisasjoner og grupper som forsvarer menneskerettighetene er enstemmige i sin fordømmelse av utviklinga i Tyrkia.

Amnesty International skriver: «Opposisjonen blir nådeløst undertrykket, med journalister, politiske aktivister og menneskerettighets-forkjempere blant målene.»1

I tillegg til de omfattende angrepene på ytringsfrihet generelt, kommer den brutale undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen i de østlige delene av Tyrkia. Kurdiske byer er de siste åra lagt i grus av den tyrkiske hæren med stridsvogner og artilleri, og hundretalls mennesker er drept. Den kurdiske politikeren Selahattin Demirtas trues med en dom på 142 års fengsel. Mange andre politikere har sittet årevis i fengsel uten å bli stilt for retten
Turistinntektene styrker president Erdogans grep om makta.
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer deg til å velge andre reisemål enn Tyrkia.
1 https://www.amnesty.org/en/countries/europe-and-central-asia/turkey/report-turkey/

Se debatten i Dagsnytt atten

ef

EU, Tyrkia, Midtøsten og kurderne

Zubeyir Aydar, Kurdistan National Congress (KNK), Belgia – var spesielt invitert til å holde en av åpningstalene på den 15. Internasjonale koneransen om EU, Tyrkia, Midtøsten og kurderne i EU parlamentet  i Brussel.

Dette ønsket ikke Tyrkia skulle skje. I det han skulle gå inn i Europaparlamentet, ble han stoppet – det viste seg i etterkant at dette var det den tyrkiske ambassaden i Brussel som hadde bestemt, etter påtrykk fra Ankara.  «Solidaritet med Kurdistan» ønsker at så mange som mulig skal kunne få kjennskap til hovedbudskapet i Aydar’s planlagte innlegg; her følger et sammendrag på norsk:

 «Kjære venner og deltakere,

Det synes klart at hovedtemaet for denne 15. konferansen, er kurdernes rolle som en stabiliserende faktor i situasjonen med Midt-Østens problemer.  Jeg vil gjerne belyse kurdernes rolle, se på Tyrkia-EU forholdet, krig, stabilitet, forandring og demokrati i Tyrkia og Midt-Østen.190111aydarzubeyir 6

Jeg ønsker å fokusere på svarene rundt hvordan kurderne ser på dagens situasjon, hvilke sider de velger, hva som skjer – og hva kurderne foreslår.

Etter 1 Verdenskrig ble Midt-Østen delt som det passet europeiske land, i en avtale:

Sykes-Picot-avtalen, som var en hemmelig avtale inngått i 1916 mellom FrankrikeStorbritannia og Russland. Den handlet om hvordan Det osmanske rike skulle deles etter første verdenskrig. Avtalen fikk navn etter den britiske etterretningsoffiseren Mark Sykes og den franske diplomaten François Georges-Picot.

I avtalen ble Frankrike blant annet tilkjent SyriaLibanonKurdistan, det nordlige Irak og Mosul. Russland skulle overta Istanbul, de tyrkiske streder og det osmanske Armenia. Storbritannia fikk området svarende til det senere Jordan, det sørlige Irak samt et mindre område ved Haifa. Av andre arabiske områder, som hadde inngått i det oppløste osmanske rike, skulle det dannes en konføderasjon av arabiske stater.

Land, mennesker, familier og stammer ble delt i denne tilfeldig oppsatte avtalen, som var svært uheldig og urettferdig.  I dag, over 100 år senere, er det fremdeles krig i disse områdene – og hvem vet hvor lenge den skal vare, ettersom også USA og Iran, samt Tyrkia, Israel og flere arabiske land nå er involverte.

Splitt- og hersk-taktikken har skapt utallige problemer, blant annet for kurderne – og også palestinerne. Hensyn til de menneskene som opprinnelig bodde her har ikke blitt tatt til følge, og vi har istedet sett mange tyranniske regimer oppstå.  Mange av disse, og et eksempel er Tyrkia, undertrykker sin befolkning, ikke minst visse grupper, som kurderne.

En annen følge av denne politikken er at det har oppstått grupper som Al-Qaida, Taliban, Al-Nusra, ISIS og mange flere Salafi organisasjoner.

Kjære venner,

Vestlige makter fortsetter sin innblanding i regionen.  Først England, så etterhvert USA. Iraq og Afghanistan – her ble begge regimer byttet ut via militærmakt. Med hvilken rett? Disse invasjonene og innblandingene skaper ikke løsninger; tvert imot. I midten av det hele er kurderne – og deres situasjon.

Kurdernes områder har blitt delte – og flere regimer tåler ikke deres livsmåter og demokratiske styresett. Iblant har imidlertid stormakter hatt „nytte“ av kurderne, for eksempel når det gjelder å nedkjempe ISIS, men blir vi takket for det, blir vi tilgodesett?

Problemene i regionen fortsetter å vokse, og flyktninger presser på for å kunne komme til Europa. Det er mange europeiske land ikke interesserte i; døren blir lukket, grensene stengt.190111aydarzubeyir

Kurdernes levemåter og filosofi og bevegelser bør være modeller for mange ledere. I kurdernes øyne kan muslimer, kristne, jesidier, alavitter, assyrere, arabere, armenere, tsjetsenere og turkmenere, leve sammen. De kan leve i fred med hverandre, og respektere hverandre, og kvinnene har stor innflytelse og makt rundt levesett og kamper å kjempe. Kurderne har også stor respekt for miljøet rundt seg – for økologi og dyre- og planteliv.

De burde få mulighet til å være den alternative måten å styre et samfunn på.  Kurderne er pionerer – i demokrati.

Kurderne er dog fremdeles for blant annet Recep Tayip Erdogan i Tyrkia, terrorister. Hvem er terroristen her – om ikke Erdogan selv?

Kjære venner, kjære deltakere,

Det er urettferdig og svært feil at PKK blir ansett som en terrororganisasjon.   Det stemplet må fjernes. Kurderne er ikke problemet; de har tvertimot løsningen. Tyrkia’s krav er endeløse og evige. De kan ikke innfris.

Det ser ut til at det Erdogan ønsker, er å eliminere alle gode mål og gevinster kurderne har oppnådd.  USA and EU bør forventes å støtte kurderne.

Det nettopp USA og EU burde gjøre, er å tilrettelegge for at tyrkerne og kurderne vil få mulighet til å sitte ned sammen, i forhandlinger for gode løsninger i regionen. En rettferdig og hensiktsmessig status for det kurdiske folk kan – og vil – bidra til fred og stabilitet i regionen.

Det er i alles interesse.

Jeg ønsker å bekrefte at den kurdiske frihetsbevegelsen er rede til å arbeide med dere (deltakerne på konferansen) og til å lytte til deres meninger og forslag.

I lys av dette, vil jeg med takknemlighet ønske at denne konferansen kan åpne nye horisonter og derved bidra til løsningen.

Brussel 6 Desember 2018

Zubeyir Aydar
————————————————————————————————————————-

Fakta om Zübeyir Aydar:

Født 1961 i landsbyen Dêrawat i Siirt-provinsen lengst øst i Tyrkia, nær grensa mot Irak.

  1. Ferdig med juristutdannelsen i 1983.

1986: Under militærtjenesten var han dommer i den tyrkiske hæren

1987: Åpnet advokatpraksis i Siirt og ble engasjert i menneskerettsarbeid.

1990: Valgt til nestleder i menneskerettsføderasjonen i Tyrkia (IHD).

1991: Innvalgt i det tyrkiske parlamentet, sammen med bl.a. Leyla Zana.

  1. Partiet deres – Folkets arbeiderparti (HEP) – ble forbudt i 1993 fordi forsvar for kurderes menneskerettigheter var ulovlig. Samme år brente den tyrkiske hæren ned landsbyen der Aydar vokste opp.
  2. Det nye partiet de hadde stiftet – Demokratipartiet (DEP) –, ble forbudt . Halvparten av parlamentsgruppa ble arrestert. Zübeyir Aydar var en av de som kom seg ut av Tyrkia.

Siden har han drevet diplomatisk arbeid for kurdernes sak over hele verden. Har besøkt samtlige parlamenter i Europa.

Idag er Zübeyir Aydar med i sentralstyret i Kurdistan National Congress (KNK) som har hovudkontor i Brussel.

 

Solidaritetsturer til Bakur i 2019

Solidaritet med Kurdistan vil arrangere to solidaritetsturer til Bakur i 1.halvår av 2019.

Den første vil bli i forbindelse med Newroz, hvor vi legger opp til å feire dagen i den kurdiske hovedstaden Amed (Diyarbakir) torsdag 21.mars. Avreise fra Oslo vil sannsynligvis være 19.mars. Omvisning i byen, og orientering fra vårt vertskap på onsdagen, mens den store Newroz-feieringen vil være fra morgenen til langt ut på dagen torsdag 21.mars. Fredag 22. til søndag 24. vil vi dra ut på en rundtur til andre steder. Vi kommer tilbake med nærmere detaljer om reiseruta, da valgkampen, som vil være i innspurtfasen da, kan føre til endringer. Retur til Norge mandags morgen 25.mars.

Det er lurt å melde seg på raskt for å få plass. Vi vil prioritere at det blir med både folk som har reist i Kurdistan før, og nye, yngre folk som ønsker å lære mer om landet og møte kurderne som bor der. Det er også mulig for flere å bli med på bare sjølve Newroz-feiringen i Amed, og dra hjem dagen etterpå.

Kostnader beregnes til ca 3000 for flybillettene og knapt 2000 for 6 hotellnetter. Maten vil være billigere enn det du bruker i Oslo, og transportutgiftene på turen neppe over 300 kr pr pers (vi planlegger å reise med lokalbusser)

Se ellers rapporter/referater fra Nesroz-turen i 2018 på hjemmesida.

Den andre turen vil være i forbindelse med lokalvalget 31.mars. Planlagt avreise vil da være fredag 29.mars, også til Amed. Orienteringer fra HDP om dagen 30.mars. For de som skal være observatører ute i distriktene blir dere transportert ut i løpet av dagen 30.mars. Retur til Oslo 2.april. Denne turen vil da bety fravær fra jobb 3 dager (fredag + mandag og tirsdag).

Dere vil få et innblikk i situasjonen på det stedet dere skal observere valget i, pluss at dere får en føling med den politiske situasjonen rundt valget. Forhåpentligvis kommer flere partier fra Norge til å sende observatører dit, invitert av HDP.  Observatørene har ikke formell status fra myndighetenes side, men ledsager HDPs partiobservatører rundt til valglokalene. Siden vi skal gjøre en bestemt jobb for HDP, vil vi legge vekt på at flertallet har erfaringer med dette fra før eller har reist i Kurdistan før. Men vi ønsker også å ha med noen som ikke har vært der før, og gjerne yngre. Det vil alltid være noen med erfaring i gruppa du observerer sammen med.

Se ellers også her rapporter fra observatørgruppa til det nasjonale valget 24.juni 2018 som ligger på hjemmesida til SolKurd.

For å få billigst mulig flybilletter ønsker vi påmeldinger til turene så raskt som mulig. Seinest innen 1.mars.  Siden vi har et tak på størrelsen av gruppene, er det lurt å være ute i god tid for å være sikker på plass. Send påmeldinger til solidaritetmedkurdistan@gmail.com med navn, bosted, tlf og alder. Dere kan også be om ytterligere opplysninger her.

Vi sikter på å ha et forberedelsesmøte for hver av gruppene i Oslo, ca et par uker før avreisen

 

Julehilsen fra Tromsø

Vi viderebringer en hilsen fra Solkurd Tromsø:
Solidaritet med Kurdistan hilser dere og ønsker dere en god jul!

Vi nærmer oss slutten på et år preget av stort sett gode nyheter, for folk flest i vårt samfunn. Dette gjelder fra nord til sør i hele vårt langstrakte land. Men når det gjelder andre deler av kloden var året annerledes. Flere steder var preget av dramatiske hendelser som krig og uro. Tross i alle kontraster skal vi ferie julen som står for døra og et nytt år i fredelige Norge. En slik fred ønsker vi for alle rundt omkring i verden. Fred og krig skapes av mennesker. Heldigvis er de fleste for fred. Fred kan skapes av mennesker som forsøker å åpne dører, og det er det Solidaritet med Kurdistan (Solkurd) står for.

For fire år siden tok en gruppe menneskerettighetsforkjempere et initiativ og dannet organisasjonen Solidaritet med Kurdistan. Solkurd er en partipolitisk uavhengig organisasjon som har som hovedmål å være en aktiv støttespiller for menneskerettigheter til både kurdere og alle andre folkegrupper som befinner seg i de kurdiske områdene. I tillegg skal Solkurd kjempe aktivt for det kurdiske folkets demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter.

Vi har også dannet et lokallag av Solkurd i en av de fremste norske byene når det gjelder humanitær støtte, Tromsø. Solkurd-Tromsø ønsker at alle skal være med og sørge for å ta vare på freden i vårt samfunn og å støtte arbeidet for å skape fred i krigsrammede områder.

Krigene i Midtøsten har rammet millioner av mennesker, hvor kvinner og barn er de første ofrene. Hittil har flere tusen barn dødd av sult og tusenvis av kvinner har blitt utsatt for voldtekt i de krigsrammede områdene. Den 9. des. fikk vi høre grufulle historier om voldtekt fra årets fredsprisvinnere Nadia Murad og Denis Mukwege. Fredsprisvinneren kurderen Nadia Murad sin tale rørte de fleste i publikum til tårer. Murad er ikke den eneste kvinnen eller kurdiske kvinnen som har opplevd seksualisert vold i krig. Tusener av kurdiske, arabiske og andre kvinner har blitt fanget av ekstreme grupper og behandlet slik som Murad ble. Solkurd håper at disse tårene kan bli vendt til aktivt solidaritetsarbeid. Hvis vi ønsker at alle skal få oppleve en like gledelig og fredelig jul som oss, er tida inne til å handle og å bidra. Solkurd-Tromsø oppfordrer ulike politiske partier, organisasjoner og individuelle aktivister i Tromsø til å vise sin solidaritet med det kurdiske folket via Solkurd-Tromsø.

Solkurd-Tromsø

48398523_279307509396860_3763690879550750720_o
Innlegget har også stått i Nordlys.
file

Dette er også med i historiefortellingen om jesidiene

Da Shengal (Sinjar) ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de. Verdenssamfunnet har tatt den delen av sannheten ut av historiefortellingen.

Det er ikke tilfeldig. PKK ble satt på terrorlista til EU etter avtale mellom Tyrkia og EU; en politisk handling som ligner det Nelson Mandelas parti ble utsatt for helt fram til 2008 av USA.

En dom fra EU-domstolen november slår fast at terrorlistinga av PKK i perioden 2014-2017 var ugyldig. Prosessen holder ikke den standard for rettssikkerhet som kreves for den type beslutninger som listeføring innebærer, og domstolen kunne ikke se at det var fremlagt noen holdbar grunn til å fortsette å listeføre PKK. Det framkommer også i dommen at PKK har en positiv rolle i Midtøsten, spesielt med tanke på den tydelige bruken av forhandlinger og skritt i retning av fredelig løsning, og ikke minst kampen mot IS.

Den ene delen av sannheten som vi ikke hører om er at det var PKK som sto opp for jesidiene da hele verden så bort. Det andre vi ikke hører om er at Tyrkia har angrepet Nadias Murads hjemby i år. I august skrev hun på Twitter: «Sinjar fortsetter å være en krigssone. Hvordan kan jesidiene reise seg etter dette folkemordet eller dra hjem igjen!». Norge må støtte jesidiene i Shengal i gjenoppbyggingen av området, og repatrieringen av flyktningene som ennå holdes tilbake i leirene.

Da Murad talte var det mange som fikk tårer i øya, inkludert ministere. Men det nytter ikke å felle tårer for grusomhetene som jesidiene blir utsatt for når politikken de fører ikke skaper rettferdighet eller fred, tvert imot. Norge selger fortsatt våpen til Tyrkia som angrep Nadia Murads hjemby. De ministerne som ble rørt av talen hennes må spørre seg; kan norske våpen ha blitt brukt mot yezidiene?

Det bodde mange jesidier i Afrin. De ble også angrepet av Tyrkia og deres allierte jihadister. Da Rødt stilte forslag om humanitær hjelp til befolkningen fra Afrin, stemte samtlige regjeringspartier, Ap og Sp mot forslaget. Tyrkia okkuperer fortsatt Afrin. Norge er alliert med Tyrkia, og forslaget vårt om å slutte å selge våpen til Tyrkia ble nedstemt av de samme partiene. Nå når vår oppmerksomhet er rettet mot folkemordet på jesidiene, må dette også med i fortellingen.

Årets fredspris er svært viktig. Begge fredsprisvinnerne har lagt inn mye innsats for å belyse og jobbe mot seksualisert vold og voldtekt i krig. Kampen for fred og kvinnefrigjøring livsviktig.

 

Av Seher Aydar, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

En forkortet versjon publisert i 14.12.2018.