Tyrkia rykker fram i Nord-Syria og Irak – og møter motstand

Den siste måneden har Tyrkia, med hjelp av egne styrker, Kurdistans demokratiske parti (KDP) i Nord-Irak og diverse jihadist-militser i Syria, prøvd å rykke fram sine posisjoner.

I Ain-Issa i midtre Nord-Syria har det vært harde slag mellom jihadistmilitser og Syriske demokratiske styrker (SDF). Her seiret SDF og fleire titalls jihadister ble drept. I følgje Firat-News var Ismail al-Aydo blant de drepte. Han er tidligere leder i IS og sto på ettersøkt-lista til den internasjonale koalisjonen.

PKK geriljasoldater

I grenseområdene mellom Tyrkia og Nord-Irak er det kontinuerlige trefinger mellom tyrkiske styrker og styrkene til Kurdistans arbeiderparti (PKK).  KDP samarbeider med Tyrkia og mye tyder på at KDP er villig til å gå til militært angrep på PKKs baser i Nord-Irak. Det mobiliseres i sivilsamfunnet i Nord-Irak mot dette. Hvor mange tyrkiske soldater og hvor mange soldater fra PKKs styrker som blir drept eller såra er det ikke mulig å få oversikt over. Det dreier seg om flere hundre på begge sider.

I oktober inngikk sentralregjeringa i Bagdad en avtale med KDP om å styrke sine posisjoner i Shengal (også kalt Sinjar) som er området til yezidiene. Dette skjedde på uten at yezidiene ble tatt med på råd, og etter påtrykk fra Tyrkia og USA. Det ser ut som målsettinga er å knuse sjølforsvarsstyrkene til yezidiene, Sinjars motstandsenheter (YBS). Det er nå sendt inn over 8 000 soldater fra regjeringshæren og politi tilknytta KDP. Det ryktes at det er en del tyrkisktalende blant politifolkene.

Soldater tilhørende YBS i Shengal (Sinjar)

Spenningen øker i Irak og Nord-Syria med bakgrunn i Tyrkias militære offensiver og okkupasjon.

Uttalelse – Avverg krig mellom kurderne!

Gjennom historien har kurderne blitt splitta og undertrykt av ulike imperier. De har blitt satt opp mot hverandre. Den indre lojaliteten har blitt erstatta av lojalitet til ytre makter. Men de gangene kurderne har vunnet fram har vært når de har stått sammen. For eksempel sto kurderne sammen mot IS i kampen om Kobanê i 2014/15. I dag trues kurderne av en åpen militær strid mellom Kurdistans arbeiderparti (PKK) og Kurdistans demokratiske parti (KDP). Det vil ikke bringe noe godt med seg. Ikke la gamle og nye imperier splitte og undertrykke kurderne.

Foto: rferl.org

Etter frigjøringen av Kobane i 2015 har de demokratiske styrkene i Nord og Øst Syria nedkjempa IS-kalifatet og tatt over IS sitt territorium i hele området øst for Eufratelva.

Tyrkia har reagert mot disse seirene for demokratiet, først med å invadere Afrin i Nordvest-Syria våren 2018 og dernest ved å invadere et større område i Nordøst-Syria høsten 2019. Framgang for kurdisk frigjøring prøver Tyrkia å hindre med alle midler.

Sommeren 2019 begynte den tyrkiske militære kampanja «Operasjon klo». Den retter seg mot Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har baser i Qandilfjellene i Nord-Irak. Tyrkia har over 2000 soldater permanent utplassert i Nord-Irak mot den irakiske sentralregjeringens vilje, men med støtte fra den kurdiske lokalregjeringa i Nord-Irak som er dominert av KDP. KDP er et parti som er dominert av Barzaniklanen.

Siden sommeren 2020 har Tyrkia også ført krig mot kurdere som sogner til PKK i Heftanin-regionen i grenseområdet mellom Tyrkia og Irak, og også rykket over grensa med betydelige styrker. Tyrkia har imidlertid ikke greid å få fotfeste i disse områdene og har lidd store tap. Samtidig presser Tyrkia også på KDP for at de skal overta kontrollen over Shengal, i strid med de lokale myndighetene til jezidiene der. Jezidiene stoler ikke på KDP og husker hvordan KDP lot dem i stikken da IS invaderte Shengal i 2014. Nå er det Tyrkia som er på vei inn i disse områdene.

Tyrkias forsøk på å få fotfeste i Nord Irak ved å få kurdere til å krige mot kurdere, ved å prøve å få peshmergasoldater tilknytta det kurdiske partiet KDP til å samarbeide i krigen mot PKK, må avverges.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer KDP og PKK til å gå sammen og avvise det tyrkiske intervensjonsforsøket, hindre at Tyrkia nok en gang ødelegger for det kurdiske folk ved å få de til å gå til krig mot hverandre. Vi oppfordrer til dialog og en styrking av demokratiet i Nord-Irak. Det er kun kurdernes og demokratiets fiender som tjener på en åpen krig mellom PKK og KDP.

Oslo 23.11.20 Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan.

Hva skjer i Nord-Irak?

Tyrkia har over 2000 soldater i Nord-Irak og kriger mot Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har baser i Qandilfjellene i grenseområdene mellom Irak og Tyrkia. Tyrkia prøver å få Kurdistans demokratiske parti, som dominerer den kurdiske regionen i Nord-Irak, til å gå til åpen krig mot PKK.

I dette intervjuet med Nilüfer Koç på engelsk som er på 55 minutter, får vi presentert hennes syn på situasjonen.

Nilüfer Koç er tidligere medleder i Kurdistans nasjonale kongress (KNK).

Forrådt – nok en gang?

Vanessa Baird har en artikkel som gir et godt innblikk i situasjonen for kurderne i juni-nummeret av det engelskspråklige tidsskriftet New Internationalist.

Hun skriver blant annet: «Here, in numbers, are the consequences of six months of Turkish occupation in the Autonomous Administration of North and East Syria (AANES, aka Rojava): 200,000 civilians permanently or temporarily displaced; 288 killed by Turkish shelling and drone strikes; 600 settlements occupied; 127 homes destroyed; 460,000 people denied access to clean drinking water; 1.8 million in need of humanitarian aid; 86,000 children denied access to education.»

Når det gjelder manglende støtte fra FN til Nord og Øst Syria i forbindelse med koronapandemien står det:
 «Only 2 of 11 hospitals are fully operational. There are only 40 ventilators to serve a population of up to 5 million, and given an acute lack of beds and medical practitioners, the region has the capacity to treat fewer than 500 cases. Given these conditions, one would expect international institutions to help prevent the spread of Covid-19 in the region.
Alas, no.»

Protestors against the replacement of Kurdish mayors with state officials help each other after a water-canon assault by Turkish police in Diyarbakir. Sertac Kayar/Reuters

I Sørøst-Tyrkia der demokratisk valgte folkevalgte blir avsatt og fengsla én etter én, beskrives en ny organisasjon som skal spre frykt og terror. Hun siterer en venn:
«There is a so-called NGO, People Special Forces (HÖH), that arms people to “protect” the state from its enemies. They are a paramilitary force, equipped and trained to attack opposition groups and movements.»
«The policy is to build fear and anxiety,» she said. «The paramilitary forces encourage attacks on women activists and their organizations, including shelters. They want to make women desperate, render them helpless, dependent on the state and males.»

Les hele artikkelen her.

Det danske Folketinget fordømmer Tyrkias invasjon av Nord-Syria

Den 11. november 2020 vedtok Folketinget:
«Forslag til vedtagelse:
Folketinget erklærer fuld solidaritet med Frankrig, som er offer for militante islamistiske terrorangreb. Folketinget finder regeringen bør støtte EU-sanktioner, som Frankrigs regering måtte efterspørge. Folketinget finder Erdogans militære aggressioner i kurdiskdominerede områder i Syrien uacceptable, fordømmer Erdogans boykotopfordring og opfordrer regeringen til at arbejde for en skærpet EU-kurs over for Tyrkiet.
Afstemning: Forslaget blev vedtaget. For stemte 84 (S, V, RV, SF, EL, KF, LA, ALT og UFG), imod stemte 3 (NB), hverken for eller imod stemte 8 (DF). Ved en fejl stemte LA for forslaget.»

Er det grunn til å håpe at det norske Storting kunne følge opp med en liknende fordømmelse av Tyrkias aggresjon?

Folketinget

Kilde

Diktene er evigheten

Jalal Maleksha

For noen dager siden døde den kurdiske poeten Jalal Maleksha. Maleksha var en moderne kurdisk poet fra den kurdiske delen av Iran (Øst-Kurdistan, på Kurdisk Rojahalat). Han ble født i landsbyen Maleksha i Kurdistans provinsen i 1951. Forbudet mot kurdisk språk under Sjahen gjorde det umulig for Maleksha å skrive på kurdisk, dermed måtte han skriver dikt og andre skjønnlitterære verk på persisk. På tross av forbudet mot kurdisk språk etter revolusjonen i 1979 (under det nåværende regimet) valgte han da å skrive dikt og andre skjønnlitterære verk på kurdisk. Både dagens eksisterende makthavere og tidligere makthavere i Iran regnet Malekshas poesi som en trussel mot sine styrer i Kurdistan-regionen. Derfor havnet han utallige ganger i rettssaker, hovedsakelig på grunn av sine kritiske holdninger til makthaverne. Mangel på frihet og rettferdighet i det kurdiske samfunnet var hans hovedtema. Han ble fengslet i flere år som følge av hans kamp for kurderens rettigheter i Iran.For meg, og mange andre kurdere, har Malekshas vakre dikt og noveller skapte glede og mot. Diktene hans gir en følelse av at man vandrer i en verden av kjærlighet, glede, sorg og mot, – og håp om frihet. Hans verk gjør det kurdiske folket enda mer nysgjerrige og opptatt av veien til frihet.

Serias Nadimi

Kunst om kvinner i Rojava i Oslo ved Rådhuset.

Gelawesh Waledkhani sin fantastiske kunst henger nå på Rosenkrantz gate 14 i Oslo! ❤️💛«Rojava: The Women’s Revolution» er et portrett av kurdiske frihetskjempere. Disse kvinnelige krigerne er fryktet av sine motstandere, og deres kamp var avgjørende for å beseire IS. Prosjektet kaster lys over den kurdiske bevegelsen som har omdefinert og gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsmedlem og modig kriger ved frontlinjen.

Gelawesh Waledkhani. Foto: privat

Jin – Jiyan – Azadi ! ♀️

USAs Utenriksdepartement angriper PKK

Den 5. november publiserte USAs Utenriksdepartement denne korte og giftige uttalelsen:

Foto: ANF

«USA fordømmer på det sterkeste angrepene fra terroristorganisasjonen PKK i går mot Kurdistans regionale sikkerhetsmyndigheter i Irak. Vi står fast i vår støtte til Iraks statsminister Kadhimi og Kurdistans regionale regjering i deres forsøk på å utrydde terrorisme, og vi uttrykker vår sympati og kondolanser med familiene til de drepte og skadde i disse angrepene.» (vår oversettelse)
https://www.state.gov/attacks-by-the-terrorist-pkk-organization-in-the-ikr/

Tyrkia har invadert deler av nordre Irak delvis i samarbeid med de regionale myndighetene i Kurdistans regionale regjering (KRG) som er dominert av Barzani-klanen.  Siden mai 2019 har Tyrkia lansert flere offensiver under operasjonsnavnet Operasjon klo.
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Claw_(2019)

Tyrkias militære operasjoner ser ikke ut til å ha vært vellykka. PKKs hær, HPG, holder stillinga i sine baseområder i Qandil-fjellene og grenseområdene til Tyrkia.

De siste månedene har de militære styrkene til KDP, kalt peshmergas, begynt forflytninger i områder kontrollert av PKK. Dette ser ut til å være i samarbeid med Tyrkia. Det ser ut til at Tyrkia satser på militær hjelp fra KDP.

Det har nå vært noen mindre trefninger mellom KDPs styrker og PKKs styrker i Duhok-området. Når USA, ikke overraskende nå går ut og tar parti for KDP er det stadig mer som tyder på at det legges opp til en storoffensiv med Tyrkia, KDPs peshmergas og USA på den ene sida mot PKK. USA har også fått med seg sentral-regjeringa i Bagdad i dette spillet.

Både PKK og KDP sier at de vil unngå strid, men mye tyder på at KDP taler med to tunger.

https://www.rudaw.net/english/kurdistan/05112020

Det ser ut til at det nå er satt i gang en media-kampanje mot PKK for å få opinionen, særlig blant kurderne i nordre Irak, med på en utslettelseskrig mot PKK. Mye tyder på at KDP-ledelsen har problemer med å få kurdere til å krige mot hverandre.

Kurdisk-dominerte partier i Tyrkia har oppfordra til å unngå kurder slåss mot kurder.
https://anfenglishmobile.com/news/kurdish-politicians-we-are-one-we-don-t-want-to-face-each-other-47765