Utvisningstrua Zinar Bozkurt sultestreiker

Zinar Bozkurt, som sitter i arrest i Sverige og trues med utvisning til Tyrkia, sultestreiker, melder ANF.

Migrasjonsverket gjennomgår avslaget de har gitt ham på nytt etter oppslag i media og opinionspress. Zinar er tidligere medlem av HDP, homofil og har blitt kristen. Dersom han utleveres til Tyrkia havner han rett i fengsel med stor fare for tortur.

Zinar Bozkurt

Mens saken hans prøves på nytt blir han holdt i arrest. Dette er ikke vanlig, og saken er anka. Svensk hemmelig politi, SÄPO påstår at Zinar er PKK sympatisør og dermed enn fare for rikets sikkerhet.

PKK er en frigjøringsbevegelse som er terrorstempla av Tyrkia. Tyrkia har fått med seg EU og USA på dette.

Det er på tide at PKK blir fjerna fra terrorlista. Det har flere domstoler i EU vedtatt, uten at slikt påvirker EUs standpunkt.

IS sitt kalifat er nedkjempa, men IS dreper hver dag

Bare i august utførte IS fjorten angrep, i følge Syrian Observatory for Human Rights. I Nord og Øst Syria er de mange titusener av IS soldater og deres familier et stort problem som er skapt av de landa som nekter å ta tilbake sine borgere. Embargoen mot området fra omlandet øker misæren og gir grobunn for misnøye med situasjonen, som IS utnytter. Den hemmelige tyrkiske støtten til IS øker IS sin slagkraft.

De tyrkiske truslene om invasjon gjør at det er innført unntakstilstand i området, samtidig jobber man dag og natt for å avdekke IS sine «soveceller». Rojava Information Centre dokumenterer kampen mot disse.

Ny rapport avslører sivile ofre for Tyrkias grenseoverskridende angrep i Irakisk Kurdistan

Den 19. juli 2022 ble det registrert et angrep i landsbyen Parakhe, nær Zakho (Duhok-provinsen). Angrepet førte til at 9 sivile drept og 24 såret. Denne typen angrep fra Tyrkia, som retter seg mot sivile, har funnet sted i syv år i Nord-Irak, og har drept minst 98 sivile, og har også ført til tusenvis av fordrevne. Dette er hovedfunnene i en ny rapport publisert i dag, 23. august 2022.

Forskningen, utført av den internasjonale sivilsamfunnskoalisjonen End Cross Border Bombing Campaign (ECBBC), viser i detalj virkningen for sivile av den underrapporterte aggresjon.

Siden 2015 har tyrkiske styrker lansert mer enn 4000 luft-, artilleri- og bakkeangrep innenfor grensene til Irak, hvorav 1600 ble registrert i 2021 alene, dokumenterer rapporten.

Rapporten påpeker at ikke bare har disse operasjonene ført til usikkerhet og ustabilitet i området, de påvirker livene til alle som bor i regionen.

Blant de viktigste funnene i rapporten er:
Tyrkiske militæraksjoner har drept mellom 98 og 123 sivile i minst 88 operasjoner siden 2015.
De hendelsene som involverer sivile skader har vært økende, minst 40 hendelser har funnet sted i 2020-2021.
Mer enn 55 bønder og gjetere ble drept eller såret av tyrkiske styrker mens de dyrket eller passet husdyrene sine.
13 % av de drepte er kvinner, med 87 % menn. I tillegg ble minst seks barn drept i angrepene, med ytterligere 14 såret.
Anslagsvis 500 landsbyer har blitt forlatt i samme periode.

«Hver historie som nevnes i denne rapporten har betydning, og vi bør ikke vente lenger med å dokumentere flere historier. I stedet må vi alle sammen arbeide for fred for det irakiske folket. Bare sammen kan vi jobbe for å unngå tragedien at historien gjentar seg for dette landet,» sier Mohammed Salah med Community Peacemaker Teams, en ECBBC-medlemsorganisasjon.

«Det har vært mye diskusjon om den katastrofale USA-ledede invasjonen av Irak, men dette er på mange måter den glemte invasjonen av Irak.» han la til.

Variert mosaikk

Regionen irakisk Kurdistan og guvernementet Nineve er hjemsted for en mangfoldig mosaikk av ulike samfunn, hvorav mange bor i fjellandsbyer og utøver agropastorale aktiviteter for å leve av. For mange utgjør luftangrep en håndgripelig og altfor hyppig risiko for sin næring og til og med sine egne liv. Et ukjent, men betydelig antall familier har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine som et resultat av ødeleggelsene forårsaket av bombingene, eller i frykt for livet, og har flyttet til nabobyer eller leire for internt fordrevne der ingen grunnleggende tjenester eller infrastruktur er til stede.

Med begrunnelsen at de bekjemper militante fra Kurdistans arbeiderparti (PKK), har Tyrkias luftstyrker i mer enn tretti år utført militære operasjoner over grensene innenfor Iraks grenser. Det har vært få konsekvenser for disse angrepene, og de siste årene har det ifølge lokale kilder blitt bygget mer enn 60 tyrkiske militærbaser og utposter på irakisk territorium – hvorfra operasjoner ofte igangsettes med ødeleggende effekter.

Siden 2015 har det tyrkiske militæret startet en rekke kampanjer som har involvert operasjoner lenger og lenger inn i irakisk territorium. Den siste av disse, kalt Operation Claw Lock, ble lansert tidligere i 2022 og har tyrkiske styrker som opererer kun 40 kilometer fra store irakiske kurdiske byer, inkludert Erbil – de-facto hovedstad i den semi-autonome regionen.

ECBBC-rapporten beskriver ikke bare hendelsene i detalj og gir antall drepte og sårede sivile, men analyserer også omstendighetene rundt alle hendelser og presenterer identiteten til 155 av ofrene.

Innsamlingen av dataene har hovedsakelig blitt gjort ved intervjuer med overlevende fra angrepene og deres pårørende og andre samfunnsmedlemmer, ved intervjuer med lokale myndigheters representanter og analyser, samt kryss-sjekking av offentlig tilgjengelige medier og publikasjoner i sosiale medier.

Databasene over hendelsene og skadene, sammen med andre funn i denne rapporten representerer en verdifull og unik oversikt over den sivile skaden forårsaket av tyrkiske militære inngrep innenfor grensene til Irak, og kaster lys over omfanget og alvorlighetsgraden av forbrytelsene som slike operasjoner fører til.

Det eksisterer et alvorlig gap mellom omfanget av de tyrkiske operasjonene og deres sivile skader, som går langt utover individuelle dødsfall og skader, og dokumentasjonen. De sivile virkningene av tyrkiske operasjoner er fortsatt underrapportert. Sivile mangler kanaler for å rapportere skadene og motta nødvendig støtte. Vi tror at denne rapporten vil bygge bro over noe av dette.

Kampanjen appellerer til det internasjonale sivilsamfunnet og organisasjoner om å oppmuntre partene som er involvert i konflikten til å finne en fredelig løsning på den nåværende situasjonen til beste for de sivile som betaler den høyeste prisen for den politikken som føres av de involverte statlige aktørene.

End Cross Border Bombing er en kampanje initiert for to år siden. Den er en internasjonal koalisjon av lokale og internasjonale aktører som har som mål å fremme og skape bevissthet rundt temaet bombardementer i Irak-regionen. Koalisjonen er sammensatt av: Iraqi Civil Society Solidarity Initiativ, Community Peacemaker Teams, Irak Body Count, CODEPINK, NOVACT, Un Ponte Per, Solidaritet med Kurdistan/Solkurd.

For mer info kontakt Jila Hassanpour: jila-h@hotmail.com

Kva har Sverige lova Tyrkia?

Leserinnlegg i Klassekampen av Erling Folkvord 25.8.22

Utanriksministrane i Sverige, Finland og Tyrkia har underteikna ein 10-punkts avtale om utlevering av tyrkiske statsborgarar. For president Erdogan handlar det om terroristar. Ordlyden i avtalen tyder på at statsminister Magdalena Andersson no godtar Erdogans terrorisme-begrep.

Punkt 8 i avtalen seier m.a.:

«Finland og Sverige vil behandle Tyrkias overleverte forespørsler om utvisning eller utlevering av terrormistenkte raskt og grundig, under hensyntagen til informasjon, bevis og etterretning gitt av Tyrkia, og etablere nødvendige bilaterale juridiske rammer for å lette utlevering og sikkerhetssamarbeid med Tyrkia, i samsvar med Den europeiske konvensjonen om utlevering.»

Men denne konvensjonen gjeld berre «vanlege» kriminelle, slik som bankranaren David Toska som rømte til Spania. Konvensjonen presiserer derfor at:

«Utlevering skal ikke skje dersom angjeldende forbrytelse av den anmodede stat betraktes som en politisk forbrytelse, eller som en forbrytelse som har tilknytning til en slik forbrytelse.

Den «anmodede stat» er Sverige. Svensk lov og svensk rettsoppfatning skal gjelde. Den svenske regjeringa har hittil meint at det ikkje bør vere straffbart å for eksempel organisere demonstrasjonar mot Erdogan og for HDP (Folkenes demokratiske parti). Ein anti-Erdogan –  demonstrasjon er da «en politisk forbrytelse» og verken ei terrorhandling eller «vanleg» kriminalitet.

Da er konvensjonen klar: «Utlevering skal ikke skje.» Og konvensjonen stoppar ikkje der: «Den samme regel kommer til anvendelse dersom den anmodede stat [Sverige] har alvorlig grunn til å anta at en begjæring [fra Tyrkia] om utlevering for en alminnelig forbrytelse er fremmet i den hensikt å tiltale eller straffe en person på grunn av dennes rase, religion, nasjonalitet eller politiske oppfatning.» (Mine uthevingar.)

Tyrkia er ikkje einaste staten som tiltalar opposisjonelle for narko-handel eller andre «vanlege» lovbrot.

Det absolutte forbodet mot utlevering p.ga. ei «politisk forbrytelse» kan gi håp for tyrkiske demokrati-aktivistar. Viss ikkje den svenske regjeringa no har same rettsoppfatning som  Erdogan. Da kan skarp politisk kritikk av Erdogan i seg sjølv bli til terrorisme og ikkje ei «politisk forbrytelse».

Eit anna punkt i avtalen er retta mot alle i Sverige som vil vise støtte til «terrorist»-organisasjonar i Tyrkia:

«Finland og Sverige forplikter seg til å forhindre aktiviteter fra PKK og alle andre terrororganisasjoner og deres forgreininger, samt aktiviteter fra enkeltpersoner i tilknyttede og inspirerte grupper eller nettverk knyttet til disse terrororganisasjonene.»

Sverige har no ei regjering som lovar  å forhindre aktivitetane til foreningar og personar som protesterer mot eineherskaren Erdogan og dei folkerettsstridige krigane han fører i Syria og Irak.

Erling Folkvord, medlem i Rødt Oslo

Utvisningen fra Sverige av den kurdiske aktivisten Znar Bozkurt er midlertidig stoppa

I følge nettavisa Blankspot som har jobba med denne saken siden mai, har migrasjonsmyndighetene i Sverige stoppa utvisningen midlertidig og skal gå gjennom Znars sak en gang til. Inntil videre sitter han i arrest. Men også dette er anka.

Se: https://blankspot.se/znar-bozkurts-fall-ska-provas-pa-nytt-utvisningen-stoppad/

Znar Bozkurt til venstre.

De svenske socialdemokraternas svik

Kommentar av Johan Petter Andresen

Det er nesten ikke til å tro hvilken avstand det er mellom avtalen som ble inngått mellom Socialdemokraterna i Sverige og den kurdiske riksdagsrepresentanten Amineh Kakabaveh i november i fjor og avtalen mellom Sverige, Finland og Tyrkia i mai, noen måneder seinere.

Les teksten til avtalen med Kakabaveh her:

Og deretter kan du lese treparts-memorandummet her.

Døm sjøl.

Nå har Sverige påbegynt sin avtale med Tyrkia og sender en kurdisk aktivist til Tyrkia, hvis ikke rettsevesenet i Sverige stopper den.Om noen dager skal Tyrkia møte Sverige og Finland for å samarbeide videre i forfølgelsen av frihetskjemperne, som de kaller terrorister.

Hvor lavt kan Socialdemokraterna synke?

Sverige har anholdt en kurdisk aktivist, forbereder utvisning til Tyrkia

I forbindelse med Sveriges Nato-ansøkning, inngikk Sverige, Tyrkia og Finland en avtale der Sverige har lovet Tyrkia å utvise det Tyykia anser som terrorister. Avtalen kan leses på norsk her.

Den 19. august ble den kurdiske aktivisten Zinar Bozkurt anholdt. Han har bodd i Sverige i åtte år og har søkt om asyl. Han er tidligere medlem av HDP og homofil. Han risikerer nå utvisning til Tyrkia, der han risikerer fengsel og tortur. Les mer her.

Zinar Bozkurt

Solkurd møte med AANES

I forbindelse med sitt Oslo-besøk møtte Abdul Karim Omar, representant for Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria, medlemmer av Solkurd den 20.8.

Abdul Karim Omar til høyre, med tolk.

På møtet fortalte Omar om situasjonen i Nord og Øst Syria. Kampen mot Den islamske stats soveceller og unntakstilstanden som er innført på grunn av Tyrkias uavbrutte angrep var på agendaen. Omar tok også opp problemene med at hjelpen til Syria går for det meste via Assad-regimet, noe som innebærer at Nord og Øst Syria får knapper og glansbilder av denne hjelpen. Omar oppfordrer norske myndigheter til å rette deler av den hjelpen som ytes til Syria direkte til sjølstyremyndighetene. Blokaden mot Nord og Øst Syria gjør den økonomiske situasjonen svært vanskelig, dette utnytter Den islamske stat i sin rekruttering.

I Al Hol leiren er det kvinner med tilknytning til Den islamske stat og barna deres, til sammen ca 60 000. De kommer fra 57 ulike land. Men disse landa nekter å ta tilbake sine borgere, samtidig som de heller ikke yter bistand slik at det kan bli mulig å finne en løsning både økonomisk og politisk på situasjonen. Det samme gjelder de fengsla mennene fra IS.

Tyrkias stadige angrep på Nord og Øst Syria hjelper IS, som stadig utgjør den største interne trusselen. Omar minte om det omfattende angrepet på fengslet i Hasakah tidligere i år, som ble gjennomført av IS. Alt tyder på at Tyrkia var innblanda i angrepet, der 127 soldater og politi mista livet i kampen for å hindre at mange tusen IS fanger skulle unnslippe og IS etablere seg på nytt med et kalifat. At Nato stilltiende godtar Tyrkias angrep er med på å styrke IS, som er en fare for mer enn Syria.

Abdul Karim Omar til høyre under møtet med medlemmer av Solkurd.

I Afrin, som Tyrkia invaderte i 2018 var 90 % av innbyggerne kurdere. I dag er 20 % kurdere. Tyrkia bruker okkupasjonen til å endre befolkningssammensetningen i området, og flytter inn det Tyrkia antar er lojale innbyggere fra andre områder i Syria. Det ser ut til at Tyrkia vil fjerne kurderne fra hele nordre Syria og erstatte dem med andre befolkningsgrupper. En ny tyrkisk invasjon vil føre til en flyktninge-bølge mot Europa.

Abdul Karim Omar til høyre under møtet med medlemmer av Solkurd.

Solkurds representanter informerte om arbeidet som gjøres i Norge. Solkurd samarbeider med flere stortingspartier om at stortingsrepresentanter skal besøke Nord og Øst Syria og at Norge skal anerkjenne Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria. Solkurd vil også arbeide for at Stortinget skal vedta en post på statsbudsjettet med midler som går direkte til Nord og Øst Syria.

Møtet ble også omtalt på Hawar News