Uttalelse fra Solkurd 

Vi anerkjenner 20. januar som den internasjonale Afrin-dagen

Afrin-distriktet var det trygge hjørnet i Syria, fram til Tyrkias angrep i januar 2018. Afrin er den nordvestlige delen av Aleppo-provinsen og ligger ved grensa mot Tyrkia. De fleste som bodde der, var kurdere. I tillegg hadde internflyktninger fra andre folkegrupper – arabere, turkmenere og jezidier – søkt tilflukt i Afrin etter hvert som krigen ødela  mer og mer av landet. *)

Myndighetene i Afrin deltok ikke i opprøret for å avsette president Assad som starta i 2011. Men senere slutta Afrin seg til  Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria.  Tyrkias president Erdogan ønsker å ødelegge den multietniske og demokratiske samfunnsordninga som Føderasjonen har bygd opp.

Fastboende måtte flykte da Tyrkia okkuperte Afrin. Og internflyktningene måtte flykte enda en gang. Angrepet var et brudd på folkeretten og en krenkelse av Syrias suverenitet.

Afrin er fortsatt okkupert.  Vi ber FN og medlemslandene i FN kreve at Tyrkia trekker alle militære styrker ut av Afrin. Det blir ingen fred så lenge det er  okkupanter i Afrin. Dette gjelder både den tyrkiske hæren og jihadistgruppene som til daglig opptrer som Tyrkias leiesoldater.

Vi oppfordrer politiske partier, fagforeninger og andre organisasjoner til å bli med og anerkjenne 20. januar som Den internasjonale Afrin-dagen.

————————————–

 *)  Tyrkiabaserte International Middle East Peace Research Center oppga i 2016 at 316 000 mennesker fra andre deler av Syria hadde søkt tilflukt I Afrin.

 Skal du feriere ved Middelhavet, bør du ikke velge Erdogans Tyrkia, der menneskerettigheter trampes på hver eneste dag.

Middelhavet byr på deilige sandstrender, restauranter for enhver smak og rike historiske monumenter. Mange velger derfor å feriere her, men den som velger strendene i Tyrkia støtter opp under et regime der kritikk av myndighetene straffes hardt.

Under Erdogan blir journalister og forfattere banket opp og dømt til livsvarig fengsel. Aviser og TV-kanaler som kritiserer regimet, blir stengt eller beslaglagt. Lærere og professorer som bruker ytringsfriheten blir avskjediget.

Organisasjoner og grupper som forsvarer menneskerettighetene er enstemmige i sin fordømmelse av utviklinga i Tyrkia.

Amnesty International skriver: «Opposisjonen blir nådeløst undertrykket, med journalister, politiske aktivister og menneskerettighets-forkjempere blant målene.»¹

I tillegg til de omfattende angrepene på ytringsfrihet generelt, kommer den brutale undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen i de østlige delene av Tyrkia. Kurdiske byer er de siste åra lagt i grus av den tyrkiske hæren med stridsvogner og artilleri, og hundretalls mennesker er drept. Den kurdiske politikeren Selahattin Demirtas trues med en dom på 142 års fengsel. Mange andre politikere har sittet årevis i fengsel uten å bli stilt for retten
Turistinntektene styrker president Erdogans grep om makta.
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer deg til å velge andre reisemål enn Tyrkia.
¹ https://www.amnesty.org/en/countries/europe-and-central-asia/turkey/report-turkey/

Se debatten i Dagsnytt atten

Zubeyir Aydar, Kurdistan National Congress (KNK), Belgia – var spesielt invitert til å holde en av åpningstalene på den 15. Internasjonale koneransen om EU, Tyrkia, Midtøsten og kurderne i EU parlamentet  i Brussel.

Dette ønsket ikke Tyrkia skulle skje. I det han skulle gå inn i Europaparlamentet, ble han stoppet – det viste seg i etterkant at dette var det den tyrkiske ambassaden i Brussel som hadde bestemt, etter påtrykk fra Ankara.  «Solidaritet med Kurdistan» ønsker at så mange som mulig skal kunne få kjennskap til hovedbudskapet i Aydar’s planlagte innlegg; her følger et sammendrag på norsk:

 «Kjære venner og deltakere,

Det synes klart at hovedtemaet for denne 15. konferansen, er kurdernes rolle som en stabiliserende faktor i situasjonen med Midt-Østens problemer.  Jeg vil gjerne belyse kurdernes rolle, se på Tyrkia-EU forholdet, krig, stabilitet, forandring og demokrati i Tyrkia og Midt-Østen.

Jeg ønsker å fokusere på svarene rundt hvordan kurderne ser på dagens situasjon, hvilke sider de velger, hva som skjer – og hva kurderne foreslår.

Etter 1 Verdenskrig ble Midt-Østen delt som det passet europeiske land, i en avtale:

Sykes-Picot-avtalen, som var en hemmelig avtale inngått i 1916 mellom Frankrike, Storbritannia og Russland. Den handlet om hvordan Det osmanske rike skulle deles etter første verdenskrig. Avtalen fikk navn etter den britiske etterretningsoffiseren Mark Sykes og den franske diplomaten François Georges-Picot.

I avtalen ble Frankrike blant annet tilkjent Syria, Libanon, Kurdistan, det nordlige Irak og Mosul. Russland skulle overta Istanbul, de tyrkiske streder og det osmanske Armenia. Storbritannia fikk området svarende til det senere Jordan, det sørlige Irak samt et mindre område ved Haifa. Av andre arabiske områder, som hadde inngått i det oppløste osmanske rike, skulle det dannes en konføderasjon av arabiske stater.

Land, mennesker, familier og stammer ble delt i denne tilfeldig oppsatte avtalen, som var svært uheldig og urettferdig.  I dag, over 100 år senere, er det fremdeles krig i disse områdene – og hvem vet hvor lenge den skal vare, ettersom også USA og Iran, samt Tyrkia, Israel og flere arabiske land nå er involverte.

Splitt- og hersk-taktikken har skapt utallige problemer, blant annet for kurderne – og også palestinerne. Hensyn til de menneskene som opprinnelig bodde her har ikke blitt tatt til følge, og vi har istedet sett mange tyranniske regimer oppstå.  Mange av disse, og et eksempel er Tyrkia, undertrykker sin befolkning, ikke minst visse grupper, som kurderne.

En annen følge av denne politikken er at det har oppstått grupper som Al-Qaida, Taliban, Al-Nusra, ISIS og mange flere Salafi organisasjoner.

Kjære venner,

Vestlige makter fortsetter sin innblanding i regionen.  Først England, så etterhvert USA. Iraq og Afghanistan – her ble begge regimer byttet ut via militærmakt. Med hvilken rett? Disse invasjonene og innblandingene skaper ikke løsninger; tvert imot. I midten av det hele er kurderne – og deres situasjon.

Kurdernes områder har blitt delte – og flere regimer tåler ikke deres livsmåter og demokratiske styresett. Iblant har imidlertid stormakter hatt „nytte“ av kurderne, for eksempel når det gjelder å nedkjempe ISIS, men blir vi takket for det, blir vi tilgodesett?

Problemene i regionen fortsetter å vokse, og flyktninger presser på for å kunne komme til Europa. Det er mange europeiske land ikke interesserte i; døren blir lukket, grensene stengt.

Kurdernes levemåter og filosofi og bevegelser bør være modeller for mange ledere. I kurdernes øyne kan muslimer, kristne, jesidier, alavitter, assyrere, arabere, armenere, tsjetsenere og turkmenere, leve sammen. De kan leve i fred med hverandre, og respektere hverandre, og kvinnene har stor innflytelse og makt rundt levesett og kamper å kjempe. Kurderne har også stor respekt for miljøet rundt seg – for økologi og dyre- og planteliv.

De burde få mulighet til å være den alternative måten å styre et samfunn på.  Kurderne er pionerer – i demokrati.

Kurderne er dog fremdeles for blant annet Recep Tayip Erdogan i Tyrkia, terrorister. Hvem er terroristen her – om ikke Erdogan selv?

Kjære venner, kjære deltakere,

Det er urettferdig og svært feil at PKK blir ansett som en terrororganisasjon.   Det stemplet må fjernes. Kurderne er ikke problemet; de har tvertimot løsningen. Tyrkia’s krav er endeløse og evige. De kan ikke innfris.

Det ser ut til at det Erdogan ønsker, er å eliminere alle gode mål og gevinster kurderne har oppnådd.  USA and EU bør forventes å støtte kurderne.

Det nettopp USA og EU burde gjøre, er å tilrettelegge for at tyrkerne og kurderne vil få mulighet til å sitte ned sammen, i forhandlinger for gode løsninger i regionen. En rettferdig og hensiktsmessig status for det kurdiske folk kan – og vil – bidra til fred og stabilitet i regionen.

Det er i alles interesse.

Jeg ønsker å bekrefte at den kurdiske frihetsbevegelsen er rede til å arbeide med dere (deltakerne på konferansen) og til å lytte til deres meninger og forslag.

I lys av dette, vil jeg med takknemlighet ønske at denne konferansen kan åpne nye horisonter og derved bidra til løsningen.

Brussel 6 Desember 2018

Zubeyir Aydar
————————————————————————————————————————-

Fakta om Zübeyir Aydar:

Født 1961 i landsbyen Dêrawat i Siirt-provinsen lengst øst i Tyrkia, nær grensa mot Irak.

1983. Ferdig med juristutdannelsen i 1983.

1986: Under militærtjenesten var han dommer i den tyrkiske hæren

1987: Åpnet advokatpraksis i Siirt og ble engasjert i menneskerettsarbeid.

1990: Valgt til nestleder i menneskerettsføderasjonen i Tyrkia (IHD).

1991: Innvalgt i det tyrkiske parlamentet, sammen med bl.a. Leyla Zana.

1993. Partiet deres – Folkets arbeiderparti (HEP) – ble forbudt i 1993 fordi forsvar for kurderes menneskerettigheter var ulovlig. Samme år brente den tyrkiske hæren ned landsbyen der Aydar vokste opp.
1994. Det nye partiet de hadde stiftet – Demokratipartiet (DEP) –, ble forbudt . Halvparten av parlamentsgruppa ble arrestert. Zübeyir Aydar var en av de som kom seg ut av Tyrkia.

Siden har han drevet diplomatisk arbeid for kurdernes sak over hele verden. Har besøkt samtlige parlamenter i Europa.

Idag er Zübeyir Aydar med i sentralstyret i Kurdistan National Congress (KNK) som har hovudkontor i Brussel.

https://www.facebook.com/events/138649740366650/?notif_t=plan_user_invited&notif_id=1546897050576983