Åpent brev til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg

Åpent brev til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg:

– Be Tyrkia trekke seg ut av Syria
Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd) oppfordrer NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til å ta opp Tyrkias folkerettsstridige okkupasjoner i Syria, når han på mandag møter tyrkiske ledere.
Generalsekretær Stoltenberg har tidligere uttrykt forståelse for Tyrkias innmarsj i Afrin. SolKurd oppfordrer NATOs generalsekretær til å endre kurs:
– Be president Erdogan og statsråder du møter, om å trekke okkupasjonsstyrkene ut av Syria. Be NATO-medlemmet Tyrkia respektere folkeretten slik det også er fastslått i

images

Foto: VG

NATO-pakten.
– Viss ikke blir NATO stående som en garantist for okkupasjonspolitikken og for opptrapping av krigen i Syria, sier SolKurds arbeidsutvalg.
For nærmere kommentar:
Ta gjerne kontakt med SolKurds leder Erling Folkvord.
Mobil 41 51 03 03. E-post: erfolk@online.no

Det åpne brevet lyder:

Åpent brev til NATO-sjef Jens Stoltenberg før han mandag møter tyrkiske ledere

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til å ta opp med tyrkiske myndigheter deres folkerettsstridige okkupasjoner i Syria, når han på mandag møter dem i Tyrkia.

Følgende forhold rundt Tyrkias krigføring i Syria er nå godt dokumentert:

  • Tyrkias invasjon i Syria vest for Eufrat i august 2016.
  • Tyrkias invasjon lengst nord i den syriske Idlib-provinsen i oktober 2017.
  • Tyrkias invasjon i Afrin 20. januar 2018.

Tyrkia er fortsatt okkupasjonsmakt i alle disse områdene. Syrias lovlige regjering har protestert og sagt at de tre invasjonene krenker Syrias suverenitet og er i strid med folkeretten.  I områdene Tyrkia okkuperer, får den tyrkiske hæren militær hjelp fra ulike jihadist-grupperinger.

Måned for måned okkuperer NATOs nest største hær større og større del av Syria. President Erdogan har erklært at den tyrkiske hæren skal fortsette østover.

Kortversjonen av dette er enkel: Tyrkia ekspanderer – med stilltiende støtte fra NATO.

Vi oppfordrer deg til å endre kurs: Be president Erdogan og statsråder du møter,  om å trekke okkupasjonsstyrkene ut av Syria. Be NATO-medlemmet Tyrkia  respektere folkeretten slik det også er fastslått i NATO-pakten.

Viss ikke blir NATO stående som en garantist for  okkupasjonspolitikken og for opptrapping av krigen i Syria.

Oslo 13. april 2018

Vennlig hilsen

Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Erling Folkvord, leder

Kurdisk festdag

Fredag 26. feiret kurdere i Trøndelag sitt nyttår, som heter Newroz.  I den store hallen på Huseby var kanskje 400 kurdere samlet.  Jeg var en av få nordmenn som deltok og fikk en god mulighet for å observere og reflektere.

Der var flest velkledde menn i 30-40 åra til stede, sammen med endel unge kvinner i vakre kjoler.  Dessuten et 20-tall barn i barneskolealder, som hadde mye moro av å bruke den store golvflata.  De gikk eller helst løp , som tredje stegtype brukte de et «steg-hink», som svarer til fransk farandole og «In dulci jubilo»,  som vi har arvet som «Jeg synger julekvad» – en gang brukt  som langedans på julekvelden på vei heim fra kirka.

Ut på kvelden på Newroz ble det kjededans til sang.  Forsangeren sang uten opphør i mer enn en halv time, rytmisk i 2/4.   Bak sangen kan man ane en rik muntlig, poetisk tradisjon.  Danserne holdt sammen med en lett handfatning.  Dansen gikk mot høyre.  Steget over 1  takt var bare:   kryss venstre foran , sett fram høyre.  Det er klart  at danserne skapte endorfin, en rusliknende  tilstand som oppstår ved langvarig bevegelse, støttet av musikk og samvær.

Se en dansevideo her.

Det enkle stedet kjenner jeg fra Kozaračko kolo, med navn fra Kozara-fjellet i Bosnia, det siste stedet Titos  partisaner holdt i kampen mot tyske Wehrmacht.  På et berømt bilde ser vi partisaner holde sammen som en tett kjede, helt klart for å skape samhold og styrke.

images

I vår kulturkrets kan kurdernes dans bare sammenliknes med olsok i Tórshavn på Færøyene, som Hulda Garborg prøvde å gjenskape på norsk grunn.  Men den muntlige ballade-tradisjonen som fins på  Færøyene mangler vi.  I stedet laget hun folkeviseleik, som i stor grad bygde på færøysteget, men koreograferte og valgte parvis oppstilling i ring.  Folkeviseleik lik sangdans var en suksess da nasjonen Norge skulle dannes etter 1905 og fikk et nytt blaff rundt 1945. Men i dag er den bare som et minne fra en storhetstid for Noregs Ungdomslag.

Ut ifra inntrykket av Newroz konstaterer jeg et kurOLYMPUS DIGITAL CAMERAderne er et stolt folkeslag, som ber om å få   demokratiske rettigheter.  Stolthet gir styrke og samhold, verdier som de tar med seg til sitt nye liv i Norge.   Mange andre folkeslag på flukt har mista stoltheten sin.

Arne Espelund
Bl.a. danseforsker