Solidaritetsreise til Newroz (kurdisk nyttår) i mars 2018

Solidaritet med Kurdistan vil også i år arrangere en solidaritetstur til Kurdistan i forbindelse med Newroz som er 21. mars. Vi samarbeider med Folkets Demokratiske Parti (HDP) om opplegget for et opphold i og rundt Amed/Diyarbakir.

Vi reiser fra Oslo til Diyarbakir sannsynligvis  noen dager før 21 mars. Vi har ikke fått endelig bekreftelse på hvilken dag Newroz feires i Amed/Diyarbakir. Feiringen foregår hele dagen. Det pleier også å være orienteringsmøter for de internasjonale gjestene, og mulighet til å gjøre seg kjent med situasjonen i byen.

Les gjerne reisebrev fra fjorårets tur her:

Reisebrev fra Amed https://solidaritetmedkurdistan.wordpress.com/2017/03/20/reisebrev-fra-amed/

Reisebrev 2: Møte med HDP https://solidaritetmedkurdistan.wordpress.com/2017/03/22/reisebrev-2-mote-med-hdp/

Reisebrev 3: Newroz vart vellukka
https://solidaritetmedkurdistan.wordpress.com/2017/03/25/reisebrev-3-newroz-vart-vellukka/

Praktisk:
Hver deltaker bestiller flyreisen sjøl og skaffer seg visum til Tyrkia, da det kan være noen variasjon for hjemreisa. Vi legger opp til at alle drar ned slik at vi kommer til Amed samme dagen. Vi vil komme med nærmere informasjon om avreisedato. Nå i midten av januar koster en flybillett Oslo-Diyarbakir  t/r  3 019 kroner med Turkish Airlines.

Visum ordnes via internett på https://www.evisa.gov.tr/en/ og koster 25 US. Du bør ha pass som er gyldig minst 6 måneder fra innreisa av.

Hotell bestilles i samråd med arrangørene der nede. Regn med ca 3-400 kroner pr natt for enkeltrom. Matutgifter blir minimale – mindre enn det du ville bruke her hjemme disse dagene.

Påmelding:
Kontakt oss hvis du ønsker mer info, også om du ennå ikke har bestemt deg helt for å dra. Vi vil gjerne ha påmelding innen 1.mars, og vi legger opp til å ha et forberedelsesmøte for de som kan ca. 2 uker før avreise. Send påmelding til solidaritetmedkurdistan@gmail.com

Bare ta kontakt om du har flere spørsmål! Enten med e-post eller telefon til Arnljot Ask, mobil 993 92 188.

 

 

Newroz Resepsjon 2017

Vi feirer Newroz, den kurdiske nyttårsdagen, og inviterer til mottakelse på Fredshuset i   Oslo.

Årets Newroz feires i år under svært vanskelige forhold i Kurdistan. Krigene i Syria og Irak   har også forplantet seg til Tyrkia, hvor flere hundre sivile kurdere er drept i reine massakrer de siste månedene.

 Newroz sitt budskap om slutt på undertrykking og fredelig sameksistens mellom folkene i Midtøsten vil være utgangspunkt for feiringene i Kurdistan.  Det samme ønsket ligger bak   feiringen av dagen her i Norge, både for den kurdiske diasporaen her og for venner av       kurderne med norsk bakgrunn.

Tradisjonen tro vil det vil være flere tilstelninger og fester, rundt sjølve Newroz-dagen 21.mars som kurdiske foreninger står bak.  Denne mottakelsen, 22mars, arrangeres i     fellesskap av kurdere og den norske solidaritetsbevegelsen, og vi håper at spesielt mange  venner finner veien hit.

Foruten hilsener, kulturinnslag og informasjon om den aktuelle situasjonen i Kurdistan nå,  vil det bli servert kurdiske mat og være plass for uformelt, hyggelig samvær i tråd med     Newroz-feiringens budskap.

Mottakelse på Fredshuset, Møllergata 12, 7.etg
Onsdag 22 .mars kl 1800 -2100

Hjertelig velkommen!

 

Hilsen

Kurdistans Nasjonalkongress (KNK)
Solidaritet med Kurdistan
Felles Diplomatisk Komitee for Kurdiske Organisasjoner i Norge, ( Består av 14 kurdiske partier og oganisasjoner)

 

Frihet for Kurdistan -Frigi de folkevalgte kurderne

skjermbilde-2016-11-06-kl-12-10-02

Appell holdt av Arnljot Ask, på demonstrasjon i Oslo 5. november 2016.

Kjære kurdere – kjære alle sammen!

Erdogan tråkker nå over alle grenser. Han fører landet sitt rett inn i diktatur og fascisme -og enda mere krig!

Han har samarbeidet med IS og Al Qaida for å ramme sin hovedfiende, kurderne. Nå åpner han døra på vid gap for at IS skal bli mer aktive også i Tyrkia. De blomstrer jo der det er uro og krig!

Erdogan er nå den mest aggressive krigeren i hele regionen. Han går militært inn i nabolandene Syria og Irak, og truer også Hellas sin suverenitet med krav på gresk land.

Han bryter også internasjonale konvensjoner, den ene etter den andre. Ytringsfriheten  kastes over bord. Ikke bare kurderne rammes, men også de største opposisjonsmediene, som Cumhuriyet. 130 journalister er til nå fengslet og 170 medier er stengt.

Organisasjonsfriheten angripes. Arrestasjonen av de kurdiske lederne nå varsler at han vil stenge de kurdiske partiene HDP og BDP, og flere masseorganisasjoner.

Det er kurderne som er Erdogans hovedfiende. Valgnederlaget 7.juni 2015, hvor hans mål om å bli enehersker i Tyrkia og den viktigste statslederen i hele regionen, ga han et skudd for baugen. Det var HDP som sørget for dette. Siden da har raseriet hans mot kurderne økt, og den varme krigen blusset opp igjen.  Lista over krigsforbrytelser mot sivile kurdere siden da veit vi er lang. 

Kurderne er de som nå rammes hardest av denne  maktsjuke mannens ville ferd. Men hans hovmot står for fall. Han avledet anklagene om korrupsjon, tjuveri, hvitvasking av penger mm fra sin statsministertid, ved å starte kampanje mot sin gamle våpendrager Fetullah Gulen. Han visste ganske sikkert om kuppforsøket sist sommer og brukte det til å skremme den innenlandske opposisjonen på plass.

Men Erdogan er nå i ferd med å strekke strikken for langt. Kilicdarøglu, partilederen i CHP, det største opposisjonspartiet, gikk i går også ut og og fordømte arrestasjonen av Demirtas og Yuksekdag og de andre HDP-parlamentarikerne og sa at «Tyrkia  nå går i en farlig retning». Andre av hans partifeller kaller dette «et nytt kupp, som vil dele landet» og at «parlamentet er bombet på nytt».

Et større problem for Ertogan er at dette også rammer den jevne tyrker. Flere hundre soldater er drept i hans kriger, noe som rammer tusenvis av familier. Turistnæringen er rammet hardt, og Tyrkia mister anseelse i utlandet. Diktatoren bereder sin egen grav slik han nå turer fram.

Allikevel er det kurderne som vil være den viktigste kraften for å få stanset Erdogan. Og vi veit at dere aldri vil gi opp, slik Demirtas sa i går da han ble fengslet.

Europa, også Norge, må presses til å være med og støtte deres kamp. Vi har sett at den norske utenriksministeren er blant de mest forsiktige i protestene. Tyskland,  Danmark og EU kaller tyrkiske ambassadører inn på teppet. Brende ser på hva de andre gjør før han uttrykker «sin bekymring», mens Norge fortsatt selger våpen til krigeren. Solidaritetsbevegelsen har mye arbeid å gjøre her!

Presset utenfra vil gjøre kampen til de kurdiske lederne og det kurdiske folket lettere.  Allerede nå kan vi si at Erdogan og hans etterfølgere ikke vil klare å holde Demirtas, Yuksekdag og de andre innesperret like lenge som hans forgjengere på 1990-tallet klarte å holde folkevalgte fengslet.

Vår utfordring er å presse på for at våre statsledere bidrar til at Erdogan faller snarest mulig. Og det er han som havner innenfor fengselsmurene.

FRIHET FOR KURDISTAN! -FRIGI DE FOLKEVALGTE KURDERNE, OGSÅ DE 30 ORDFØRERNE SOM ER FENGSLET!

STANS ERDOGAN! REIS RETTSSAKENE MOT HAN!

Fra Newroz i Oslo


På årets Newroz- markering holdt Ingunn Gjerstad fra arbeidsutvalget appell på vegne av Solidaritet med Kurdistan. Den kan du se i videoen over.

Markeringa ble arrangert av UngKurd Norge i samarbeid med Solidaritet med Kurdistan, og til tross for litt dårlig vær møtte mange opp. Vi gikk i fakkeltog fra Jernbanetorget til Universitetsplassen, der det var bål, dans og appeller. I tillegg til Ingunn Gjerstad holdt også Andam Aso Aziz (UngKurd), Benjamin Endre Larsen (SV), Refik Gefur (Kurdistan Nasjonal Kongress) og Stian Bragtvedt (Rødt) appell.

Vil du se flere videoklipp kan du gå til Sterk TV sin Facebook- side for flere.

Newroz- fakkeltog i Oslo

11075026_1589152814665667_7869188106830860095_n

Årets fakkeltog arrangeres 20. mars og starter kl. 18 fra Trafikanten. Vi avslutter på Universitetsplassen.
Newroz er en del av Kurdistans historie og identitet. Høytiden Newroz fungerer også som nasjonaldag og et symbolsk samlingspunkt mot undertrykkelse.
Bli med på fakkeltog og vis solidaritet med kurdernes kamp for frihet.

Det har skjedd mye i Kurdistan den siste tiden. Mange har sikkert hørt om Kobane og den heltemodige motstanden mot IS. I går var det 27 år siden gassangrepet på byen Halabja der over 5000 mennesker ble drept på noen få minutter. Det er med andre ord mange grunner til å støtte kurderne og vi inviterer dere til å stå sammen med kurderne på Newroz.

Vil du bidra litt mer enn bare å komme selv? Vi blir glade om du tar deg litt tid til å invitere flere til Facebook- eventen! I tillegg har vi også laget løpesedler som du kan laste ned og skrive ut.

Facebook – event: https://www.facebook.com/events/1429305397362247/
Vil du laste ned løpeseddel for å skrive ut? Trykk på linken under:
kurdistan3

Arrangementet er et samarbeid mellom UngKurd og Solidaritet med Kurdistan.

Minnemarkering for Halabja og Anfal

Lørdag 14. mars ble det avholdt seminar om folkemord på Furuset bibliotek i Oslo. Arrangør var CHAK i samarbeid med Midtøsten- gruppen på Alna og Solidaritet med Kurdistan.

Møtet ble innledet med ett minutts stillhet i respekt og medfølelse med alle som har mistet sitt liv som følge av folkemord. Chro Burhan fra Solidaritet med Kurdistan og Refik Gefur fra KNK presenterte programmet og panelet. Under følger innledningene som hver paneldeltaker holdt der de delte sine erfaringer, før det ble åpnet for debatt.

image

Astor Larsen var i 1988 journalist i Klassekampen og ble fløyet inn Halabja av det iranske militæret dagen etter det kjemiske angrepet den 16. mars 1988. Av alle de sterke minnene han har fra Halabja er det to ting som har festet seg. Det første var stillheten. Selv om Halabja var en ganske stor by var det ikke en lyd å høre da de gikk inn i gatene i byen. Det andre er alle likene. Selv om iranerne hadde fjernet mange lik, lå det mennesker overalt, og spesielt i hovedgatene. Kvinner, menn, barn, husdyr – alt levende var dødt. Et underlig oppdrag for en journalist, det var ingen han kunne snakke med, spørre hva som hadde skjedd. Det kjemiske angrepet i Halabja er det mest omfattende kjemisk våpenangrep mot sivile som noen gang er utført. Hendelsen har senere blitt offentlig anerkjent og definert som folkemord mot det kurdiske folket i Irak. Angrepet på Halabja var en del av Saddam Husseins offensive krigføring mot kurdere spesielt, men også andre etniske minoriteter i Nord- Irak. Ali Hassan al-Majid (kjemiske Ali) hadde en sentral rolle i felttogene mot de kurdiske regioner i Nord- Irak. Felttogene og krigshandlingene hadde kodenavn Anfal (krigsbytte) og det var han som beordret gassangrepet på byen Halabja. Kjemiske Ali ble i 2003 pågrepet av amerikanske styrker i Irak. Etter fire dødsdommer ble han til slutt hengt i 2010.

image (1)

Trude Falch er seniorrådgiver i utenlandsavdelingen i Norsk Folkehjelp. Hun åpner med å henvise til boken Cruilty and Silence (grusomhet og stillhet) som utkom i 1993. Boken beskriver Saddam Husseins grusomheter mot den kurdiske befolkningen. Iran ville at verden skulle få vite om angrepet på Halabja, men ikke Anfal. Angrepene som pågikk i 1988 var en rekke militære angrep mot den kurdiske landsbygda i nordlige deler av Irak. Minst 100 000 kurdere og et stort antall andre etniske minoriteter ble drept. Saddam Hussein iverksatte Anfal- kampanjen som hevn for kurderens samarbeid med Iran under krigen mot Irak. De offensive krigshandlingene begynte rundt Kirkuk der PUK hadde kontrollen og senere fulgte flere angrep mot PUK dominerte områder. Badinan distriktet som var dominert av KDP ble også angrepet. Gass, stridsvogner, artilleri, helikopter m. m ble brukt for å utrydde den kurdiske befolkningen. Etter angrepene ble landsbyene ofte jevnet med jorden av bulldosere. Stillheten som Trude Falch viser til i sin fortelling om Anfal- angrepene er en annen stillhet enn den Astor Larsen opplevde i Halabja. I forkant av angrepene stengte Saddam Hussein av områdene som ble angrepet og erklærte det som forbudt område. Verden fikk ikke vite om Anfal og militsen kunne utføre sitt arbeid i fred og ro, uten nærgående oppmerksomhet og spørsmål fra andre. Trude Falch var selv i Anfal område i 1991, da var det mange kurdere som ikke kjente til angrep i andre landsbyer. Menneskerettsorganisasjoner arbeidet da med å beskrive hendelsen og tallfeste ofre etter Anfal. Det ble også sendt en delegasjon til Washington med oppfordring om å anerkjenne og støtte regionen som hadde vært utsatt for folkemord. Delegasjonen ble ikke trodd, fordi «de manglet bevis». I 1993 kom Human Right Watch ut med en omfattende dokumentasjon om hendelsen som viste at over 180 000 mennesker var enten drept eller bortført. Ikke bare kurdere, men også; Irakiske tyrkere, yezidier, shabaker, assyrere og armenere. Angrepet mot Halabja ble anerkjent som folkemord i 2005 og Anfal i 2007. Historien viser at det ikke er noen selvfølge at folkemord blir kjent, det kan foregå i stillhet. Trude Falch avsluttet å fortelle om hvordan hun opplevde situasjonen for noen kvinner etter Anfal angrepene. Menn og unge gutter ble enten drept eller satt under militær overvåkning. Mange kvinner mistet sine ektemenn, barn, familie og nettverk under angrepene. Overlevende kvinner ble stuet inn i et falleferdig hotell. Istedenfor å ta vare på kvinnen ble de stigmatisert og uthengt som seksuelt promiskuøse. Trude Falch avslutter med å spørre; hvorfor tok ikke kurderne bedre vare på disse kvinnen?

Sjur Cappelen Papazian er en fredsaktivist som er opptatt av det armenske spørsmålet. Han åpnet med å si at noen er opptatt av geopolitikk og lignende, men det kunne være nok å si at noen er slemme. Folkemord kan forstås på mange måter, også folkemordet mot armenere. Armenere er en av de eldste folkegruppene og regnes som verdens eldste land, deres historie strekker seg tilbake til 10 000 år f.kr. Mange ulike forhold har påvirket deres historie som ekspansjonen av Islam, erobringer av områder av andre land, perioden med oppbygging av det Ottomanske riket, dannelse av nasjonalstater og den tyrkiske planen som ble iverksatt i overgangen fra det Ottomanske rike til dagen Tyrkia. Planen var å utslette, fjerne Armenia  og ble iverksatt i 1915 og pågikk frem til 1920. Anslagene på døde er usikkert, men rundt 1.5 millioner Armenere ble drept, deporter, fengslet eller sultet til døde. I etterkant av oppløsningen av tidligere Sovjetunionen ble 300 000 Armenere drept i en konflikt med Aserbajan i 1994. Den 24. april 2015 er det 100 års markering for drapene på armenere og forsøket på å utslette dem, deres historie og kultur. Tyrkia har til dags dato ikke erkjent folkemordet. Sjur Cappelen Papazian avsluttet med å fortelle at dette gir andre land makt over Tyrkia. Hvis Tyrkia ikke er samarbeidsvillig med land som for eksempel Storbritannia blir de minnet på hva de har gjort. Det blir gitt hentydninger om at hvis de ikke samarbeider så blir det mer snakk om hva de gjorde mot armenere, og da samarbeider tyrkerne. ”Hvorfor vil ikke tyrkerne innrømme det?” spør han- ”for hvis de gjør det kan vi komme videre med en forsoningsprosess”.

image (2)