IS, NATO og Syria.  Til Klassekampen 24. mars 2021

Takk til Lars Birkelund (24. mars) for innlegget om Syria. Berre nokre punkt:

1. Vi er nok samde om at «nedgravde» IS-celler gjennomfører terroraksjonar i ulike delar av Syria og Irak. Ei av leiarane i Føderasjonen Nord- og Aust-Syria, sa hausten 2017, at militærmakt mot IS ikkje er nok. Rekrutteringa tørkar ikkje inn før folk i byane og på landsbygda har hus og arbeid.
2. Da besøkte eg òg det største kraftverket i Syria, ved sørenden av Assad-sjøen. Ingeniørar reparerte turbinane IS hadde øydelagd. Dei nye styresmaktene sa at vasskrafta tilhøyrer folket i heile Syria.
3. Vi fekk same svaret da vi i 2018 såg kilometerlange kolonnar med tankbilar frå oljefelta i område som SDF (Syrias demokratiske styrkar) kontrollerer. Dei skulle til raffineriet i Homs. Føderasjonen og Assads regjering har heile tida hatt økonomisk samkvem.
4. Presidentane i Syria, Tyrkia og USA fryktar demokratisk «smitte-effekt» frå Føderasjonen, som ikkje vil bli ein ny stat.
5. Det har nesten ikkje vori kamphandlingar mellom regjeringshæren og SDF.
6. Tyrkiske okkupasjonsstyrkar, tidlegare IS-krigarar og andre jihadistar med tyrkisk støtte fører no krig mot SDF. NATO godtar dette.
7. Både Assad og leiarane i Føderasjonen seier «vi er alle syrarar.»
   
   Erling Folkvord, landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan

Rojava, USA og IS. Innlegg i Klassekampen 24. mars 2021.

Erling Folkvord (23. mars) beskyldte med rette USA for å føre krigen i Syria av egeninteresse, eller i alle fall egeninteressen til «de herskende klasser» i USA. Om de vet hva de driver med er en annen sak.
Men kurderne i Rojava i det nordøstlige Syria har også egeninteresser, nemlig sjølstyre, eventuelt statsbygging. Samt at de stjeler/eksporterer olje og andre naturressurser som tilhører hele den syriske befolkningen, ikke bare det lille mindretallet i Rojava. USA har trent opp og væpnet flere tusen kurdere for at de skal kunne opprettholde dette.

Ellers slutter jeg meg til Folkvords kritikk av NRKs Falchenberg Mikkelsen i NRK. For det han sa er, slik jeg ser det, del av en større trend, nemlig omskrivning av historien for at USA/Nato/Norge skal få æren for at IS ble nedkjempet, ved å se bort fra innsatsen til Russland, Iran, Hizbollah og Syrias regjeringshær. Men sistnevnte kjemper daglige kamper med det samme IS som Vesten og Folkvords kurdere hevder at de har nedkjempet. Vestlige regjeringer som hevder at de har nedkjempet IS aksepterer lett at IS fortsetter å drepe syrere som tilhører regjerings­siden.

Lars Birkelund, Oslo

Møt opp ved den Irakiske ambassaden, Tidemands gate 9 på Frogner, kl. 16.00 til kl. 17.00

1. april utløper den irakiske regjeringens ultimatum til jesidis selvforsvarsstyrker om å forlate Shingal.

Tyrkia legger press på den irakiske regjeringen og truer med å angripe.

Jesidiene godtar ikke dette. De vil kjempe for sin rett til selvbestemmelse og mot en ny okkupasjon av Shingal (Sinjar på arabisk). Shingal ble okkupert av Den islamske stat (IS) i 2014-2015. IS gjennomførte et folkemord mot jesidiene.

Jesidiene ønsker fredelige samtaler for å løse uenighetene dem Iraks sentralregjering, men Tyrkias ønsker konflikt.

Den 29. mars er det demonstrasjoner over hele Europa ved irakiske ambassader for å støtte Jezidiene, inkludert i Oslo.

Møt opp ved den Irakiske ambassaden, Tidemands gate 9 på Frogner, kl. 16.00 til kl. 17.00. (Ta med munnbind, hold avstand, blir hjemme hvis du er sjuk.)

De største feiringene fant sted i Nord-Kurdistans uoffisielle hovedstad Amed (Diyarbakir på tyrkisk). Hovedtalerne er knytta til Folkenes demokratiske parti (HDP).

Se denne kortfilmen for et lite inntrykk av stemningen fra menge byer i Tyrkia. Det vil kanskje gå an å forby HDP, men den demokratiske bevegelsen som HDP representerer, lar seg ikke kue.

Leserbrev fra Erling Folkvord.
Til Klassekampen 19. mars 2021.

Om vi skal sjå på vekst og fall for IS i dei sju siste åra, er det særleg fire datoar vi bør merke oss.

3. august 2014 starta IS massakreringa av jezidi-befolkninga i vestlege Irak. Geriljasoldatar frå PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) og soldatar frå dei kurdiske forsvarsstyrkane i Rojava (Vest-Kurdistan) var dei einaste som stilte opp til forsvar for sivilbefolkninga. Dei oppretta ein korridor over til Syria. Wikipedia skriv at dei berga 30 000.

25. januar 2015. Kurdiske forsvarsstyrkar, med flystøtte frå USA, frigjorde byen Kobanê.

17. november 2017. Frigjeringsmarkering på Raqqa stadion. Fleirkulturelle SDF (Syrias demokratiske styrkar) hadde frigjort sjølve kalifat-hovudstaden. Amerikansk flystøtte var viktig her óg. Men USA førte krig for amerikanske interesser og bomba bygningar der det ikkje var IS-krigarar eller IS-installasjonar. «Frå det frie Raqqa til eit demokratisk, pluralistisk Syria» las eg på eit av bannera på stadion. USA har aldri ført krig for å nå det målet.

23. mars 2019. SDF kunngjorde  at dei hadde nedkjempa dei siste IS-krigarane i Bāghūz. Dette området i Eufratdalen og tett inntil grensa mot Irak, var det siste IS kontrollerte i Syria. Her óg hadde SDF sine bakkestyrkar støtte frå amerikanske fly.

Da IS var nedkjempa, var den taktiske militære alliansen mellom SDF og USA slutt. Kurdiske leiarar eg møtte i krigsåra mot IS, var budd på dette.

IS var ein bakkestyrke, med tanks og tungt artilleri. Dei kurdiske forsvarsstyrkane og seinare SDF var dei einaste som stilte opp mot IS i bakkekrig.  Amerikansk flystøtte var viktig, men bakkestyrkane var avgjerande. SDF hadde 11 000 falne, omtrent like mange som Norge mista i andre verdskrigen.

Det var berre tragisk og latterleg å høyre  utanrikssjef Sigurd Falchenberg i NRK da han nyleg oppsummerte krigen mot IS: «I 2015 hadde IS stor kontroll over store områder i Syria. Etter at USA og de europeiske stormaktene gikk inn militært, ble IS nedkjempet i 2019.» Han sa ikkje eit ord om kurdarar, arabarar, armenarar og andre som ofra livet i den avgjerande bakkekrigen SDF førte mot den islamistiske terrorist-hæren.

Erling Folkvord, medlem av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan

Den tyrkiske valutaen, lira, kollapset og falt 17 prosent i verdi mandag etter at president Recep Erdogan sparka landets markedsvennlige sentralbanksjef. Mot slutten av dagen ser fallet ut til å være 8 prosent. Dette er den tredje sentralbanksjefen på to år. Sent fredag kveld ble det kjent at Naci Agba ble avskjediget. Det skjedde mindre enn fire måneder etter at han ble ansatt.

Aqba økte rentene til 19 prosent i tråd med krav fra internasjonale finanskapitalister. Dette skaper problemer for de som har gjeld i Tyrkia. Husholdningsgjelda som andel av bruttonasjonalproduktet har økt kraftig siden sommeren 2019. Når lira faller i verdi blir det dyrere for staten og bedriftene å nedbetale gjeld til utenlandske kreditorer. På den andre sida vil det blir lettere for eksportbedrifter. Tyrkia importerer mer enn det eksporterer.

Om Tyrkia nå setter ned renten med den nye Erdogan-lojale sentralbanksjefen, vil dette øke inflasjonen, som nå er 16 prosent.

I mars 2021 introduserte Erdogan en reformpakke. Den offisielle målsettinga er å gjøre Tyrkia til verdens tiende største økonomi. I dag er Tyrkia verdens nittende største økonomi. Innholdet i pakka ser ut til å gå ut på å styrke offentlig-privat samarbeid, bedre «investeringsklimaet» og styrke digitaliseringa av økonomien.

I løpet av kort tid har Erdogan først satt i gang en prosess for å forby landets tredje største og viktigste progressive parti, Folkenes demokratiske parti (HDP). Og han har trukket Tyrkia ut av Istanbul-konvensjonen som dreier seg om å beskytte kvinner mot vold. Og altså nå en ny sentralbanksjef. Hvis den nye sentralbanksjefen senker renta, må man forvente at Tyrkia vil miste kapital som flytter ut av landet. For å motvirke dette kan han kanskje innføre kapitalkontroll for å få kontroll på kapitalstrømmen inn og ut av Tyrkia. Tiden vil vise.

Tyrkias økonomi er ikke god, men det er ikke økonomien i verden generelt heller.

Istanbul-konvensjonen handler om å hindre vold mot kvinner. Tyrkia var en av de første som undertegna denne Europaråds-konvensjonen i 2011. De konservative patriarkalske kreftene i Tyrkias regjering strammer til. De vil beholde den tradisjonelle familien med mannen som familiens diktator.

Det har vært omfattende protester i Tyrkia. Siste ord er ikke sagt. Kvinneorganiseringa i Tyrkia har styrka seg de siste åra.

To the Peoples’ Democratic Party (HDP) and the party’s deposed and arrested mayors and parliamentarians.

We, the undersigned members of the Norwegian Parliament, are deeply concerned about the violations of fundamental democratic rights that are taking place in Turkey.

These abuses, against anyone who raises their voice in protest against the regime’s policies, in violation of international conventions that Turkey has signed, have led to protests also in countries such as Norway.

However, the persecution of representatives and activists from the HDP, which is among the hardest hit, is less well known. Turkey has partially succeeded in hiding this, despite the fact that it has also nurtured jihadists in the wars that Turkey has helped to advance in neighbouring Syria and Iraq, where, also, Kurds have been the main target of attack.

We call upon the Norwegian government, the leadership of all parties and popular organisations to protest against Turkey, and to warn of political and economic sanctions against the persecution of elected members of local and national parliaments and other representatives. We will also inform the people of Norway about the acts of the Turkish government, and gather the widest possible support in solidarity for those of you who are at the forefront of defending our common democratic values.

Oslo, March 2021

Greetings of solidarity

Aasmund Aukrust, Labour Party

Petter Eide,  Socialist Left Party

Bjoernar Moxnes, Red Party

Freddy Oevstegard, Socialist Left Party

Seher Aydar, deputy MP of Red Party

Jan Boyer Vindheim, member of County Parliament Troendelag, from The Green Party.

Newroz 2021

Solidarity message to Halklarin Demokratik Partisi (HDP)

The Solidarity with Kurdistan Committee in Norway conveys our warmest greetings to your party and all your activists, in occasion of the coming Newroz celebration!

We are sorry for not being able to celebrate with you in Amed this year. However, we will celebrate in Norway with Kurdish friends from all parts of Kurdistan, demanding justice and democratic and humanitarian rights for the Kurds.

This Newroz celebration will also go hand in hand with protesting the latest facistoid attacks, from the Erdogan regime and their supporters, against HDP and the remaining democratic structures in Turkey.

We know that you, the Kurdish people and the democratic opposition in Turkey, will overcome this assault. Like you have done many times before. This is also a challenge to the people and government in Norway and other European countries.

The verbal protests are getting stronger and need to be followed by actions. By putting pressure on the Erdogan regime, we must try to stop his wild journey towards a totalitarian Turkish state. The process of banning the HDP must be stopped, and sanctions upon Turkey must be implemented.

We also enclose a message of solidarity to all your dismissed and incarcerated Mayors, MPs and other representatives of the HDP. It is signed by members of the Norwegian Parliament, which our committee have collected. We hope this can be forwarded to them as a Newroz greeting.

In Solidarity

Newroz Piroz be

Oslo, March 20th 2021

Solidarity with Kurdistan Committee Norway

Stina Bergsten and Truls Strand Offerdal

Middle East Institute gjennomførte et timelangt intervju med Meral Danış Beştaş som er en av lederne for Folkenes demokratiske parti (HDP) i Tyrkia. Intervjuet er på tyrkisk og er teksta på engelsk. For de som vil sette seg inn i HDPs politikk og situasjonen i Tyrkia i dag er det mye å hente.