Erling Folkvords reisebrev nr 3 fra Bashur (Nord Irak)

Kven drap  fem kurdiske regjeringssoldatar som satt i eit pansra kjøretøy?

Du hugsar kanskje meldingane for nokre veker sia om at fleire av Den kurdiske regjeringa sine soldatar (peshmerga) vart drepne eller såra da eit pansra kjøretøy vart sprengt i lufta. For nokre dagar sia fekk eg vite meire om denne hendinga. Desse opplysningane har ikkje vori i norske media.  Det er så absolutt nyttig å vere nær kjeldene her i den kurdiske delen av Irak og i tillegg få råd frå personar som kjenner både språk og kultur.

Like etter hendinga sende minst fire regjeringar kondolansar til familiane til dei som hadde mista sine kjære i eit åtak frå geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Kondolansebreva vart levert av statane sine konsulat i Erbil (på kurdisk: Hawler).  Regjeringane i Tyskland og dei andre statane visste altså sikkert kven som var gjerningsmenn.

Men regjeringsmedia sa det var Tyrkia. Nyhetsdekninga i regjeringslojale TV-kanalar her reiser tvil om dette er den sanne versjonen. Dette er skjermdump av den første meldinga på nettsida til KurdistanTV:

Dette er den offisielle TV-kanalen til Kurdistans demokratiske parti (KDP). Denne kanalen er berre på kurdisk og publiserer ikkje omsetting til andre språk:

Eg ba ein god ven her i Den kurdiske regionen i Irak omsette teksten til engelsk. Omsettaren er garantert partinøytral: «Due to the bombardment of the war planes of Turkey, four Peshmarga were martyred and five others injured.»

På norsk blir det vel omtrent:  «På grunn av bombardement frå krigsflya frå Tyrkia vart fire Peshmargaer martyrar og fem andre skada». Kurdistan24 (som er TV-kanalen til statsminister Masrour Barzani) og Rudaw (som er TV-kanalen til president Nechirvan Barzan) hadde den same meldinga.

Vi skal vere merksame på at det var ein faktafeil i den første meldinga som vart send ut i den dramatiske situasjonen like etter hendinga. Det viste seg at fem, og ikkje fire, soldatar mista livet. Ein time seinare var meldinga fjerna frå alle kanalane og ein ny versjon vart presentert: PKK  hadde sprengt det pansra køyretøyet og drepi / skada regjeringssoldatane. Så gjekk det ikkje lange stunda før kondolansene frå venlegsinna statar kom på rekke og rad.

PKK svara på dette med å be om ei uavhengig gransking av hendinga. Ein leiar i PKK hevda og at dei ikkje hadde panserbrytande rakettar i området. Dei som har følgt krigsutviklinga i nokre år, veit at PKK svært sjeldan har brukt slike våpen.

Eg har snakka med fleire her om dette. Ein av dei siste, som seier han er partinøytral men har stor sans for partileiar Mesud Barzani og familien hans, er ikkje i tvil: «Eg veit jo at det var eit tyrkisk flyåtak.» Utanforståande kan ikkje vite korfor tre TV-kanalar samtidig fjerna nyhetsmeldinga  om at Tyrkia hadde drepi fleire av Den regionale regjeringa sine soldatar. Det er slett ikkje sikkert at årsaka  er ei sjølvstendig avgjerd frå toppane i Barzani-familien.  Det kan like godt vere at president Recep Tayyip Erdoğan  stilte eit absolutt krav.

*

I det neste reisebrevet skal eg skrive om tyrkiske krigsbrotsverk. I dette tilfellet handlar det om drap og andre målretta åtak på sivile. Ofra har namn og hendingane har dato.

Erling Folkvord

Tyrkia anklages for krigsforbrytelser i Nord-Irak: Observatører slipper ikke til

Artikkel i Klassekampen 16. juni 2021.

I sju uker har Tyrkia gjennomført militære operasjoner mot kurdiske landsbyer. En internasjonal delegasjon hindres i å følge situasjonen.

Av Peter M. Johansen, Erbil
Nord-Irak

Tyrkia har gjennomført en sju uker lang militærintervensjon i de nordlige kurdiske områdene av Nord-Irak. Rapporter og øyenvitneskildringer hevder at den tyrkiske hæren begår systematiske overgrep mot den kurdiske befolkningen i landsbyene i området.

I motsetning til under tidligere intervensjoner mot basene til HPG, geriljaen til Kurdistans arbeiderparti (PKK) i de snøkledde Qandil-fjellene, trekker ikke tyrkiske styrker seg tilbake.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har offentlig sagt at Tyrkia er der for å bli, akkurat som i grenseområdene i Syria. Innbyggerne i 27 landsbyer er fordrevet, anklaget av den tyrkiske hæren for å være PKK-medlemmer.

Siden 1992 har mer enn 500 landsbyer blitt tømt for folk av tyrkerne i krigen mot PKK, viser en kurdisk parlamentarisk rapport fra i fjor. Nå stiger antallet raskt, og den militære intervensjonen blir karakterisert som en regelrett okkupasjon.

Delegasjon observerer

Klassekampen er i Nord-Irak for å forsøke å få innblikk i hva som skjer i de berørte områdene og besøke flyktningleirer for den forfulgte folkegruppa jesidiene som ble forsøkt utryddet av Den islamske staten (IS) i 2014. En delegasjon fra 14 europeiske land befinner seg i Erbil i samme ærend. Et av medlemmene i delegasjonen er Erling Folkvord, tidligere representant på Stortinget for Rød Valgallianse og en av Norges desidert fremste kjennere av kurdiske forhold.

– Vår selvutnevnte delegasjon her i Nord-Irak er organisert av Kurdistan-venner over hele Europa. Formålet vårt er å bryte stillheten som rår i medieverdenen om Tyrkias krig i Nord-Irak, og vise solidaritet med befolkningen, sier Folkvord til Klassekampen i Erbil.

Tyrkias militære offensiv startet 23. april. Tyrkia har samordnet sin militære slagkraft, med bombing fra fly, helikoptre og droner, rakettangrep og artilleri rettet mot landsbyer. Spesialtrente soldater blir droppet fra helikoptre når et område er «klargjort». Det er anklager om at tyrkerne bruker gass, forteller Folkvord, som er landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

Rapporter og kurdiske medier av ulik politisk avskygning forteller at modne avlinger er svidd av rett før innhøsting, oliventrær revet opp, buskap er slaktet ned, bikuber ødelagt, skog er hogd ned og transportert til møbelindustrien i Tyrkia.

Hus er brent ned eller jevnet med jorda, og sivilbefolkningen blir anklaget for å være medlemmer av PKK og gi støtte til HPG. De tyrkiske soldatene etablerer militære baser og utposter der de rykker fram, viser satellittbilder fra Nasa.

– Dette har klart karakter av fordriving, og summen gjør at Tyrkia mistenkes for krigsforbrytelser. Alt tyder på at dette er en virkelig okkupasjon, ikke en tidsbegrenset straffeaksjon mot PKK, sier Folkvord.

Han peker på uttalelser fra Tyrkias innenriksminister Süleyman Soylu om at Tyrkia «har kommet for å bli i Irak».

– Denne krigen og disse krigsmetodene fra vår nest største allierte må regjeringen og opposisjonspolitikerne nå ta standpunkt til, utfordrer han.

Avviser anklagene

Klassekampen har forelagt beskyldningene mot Tyrkias intervensjon for den tyrkiske ambassaden i Oslo.

«Tyrkias operasjoner i Nord-Irak er en del av vår kamp mot terrorisme», skriver ambassaden på e-post.

De viser til det de kaller «terroristorganisasjonen PKK/KCK/YPG», med henvisning til kurdiske grupper i både Irak og Syria, som de mener «planlegger og utfører blodige terrorangrep i Tyrkia».

«Vårt svar på disse angrepene og terroraktivitetene kan bare defineres som legitimt selvforsvar», skriver ambassaden, som også viser til at operasjonen utføres i samråd med irakiske myndigheter i Bagdad og lokale myndigheter i den kurdiske regionen.

«Anklagene som kommer fra PKK-støttespillere (såkalte øyenvitner) og selverklærte PKK-sympatisører som Erling Folkvord, er derfor ikke troverdige», skriver ambassaden.

Problemer i Erbil

Rapportene som har kommet inn, fra blant annet Christian Peacemakers Teams (CPT), har imidlertid fått en politiker som Pierre Laurent, tidligere leder for det franske kommunistpartiet (PCF) og visepresident i senatet i Paris, akademikere, presse og aktivister fra solidaritetskomiteer fra en rekke europeiske land til å lande i Erbil.

De har ikke blitt godt tatt imot av kurdiske myndigheter, som i praksis er Kurdistans demokratiske parti (KDP) og som blir anklaget for å ha altfor gode forbindelser med myndighetene i Ankara.

Innenriksministeren i den kurdiske regionen var raskt ute med utspill: Om delegasjonens mål virkelig er fred og sikkerhet, skulle den dratt til PKKs hovedkvarter i Qandil fordi det er her usikkerheten og volden stammer fra.

Erbil utgjør «en rød linje» for regionalregjeringen, sier han.

Bundespolizei

I løpet av søndag hadde et trettitalls delegater blitt deportert fra flyplassen i Erbil, en gruppe sveitsere innledet sultestreik i den spesielle transitthallen for utkastelser.

Det mest oppsiktsvekkende skjedde imidlertid på flyplassen i Düsseldorf, både med hensyn til hvem som sto bak og begrunnelsen. Bundespolizei, det tyske føderale politiet, nektet mer enn 20 personer å gå om bord i flyet. Blant dem Cansu Özdemir som sitter i forbundsdagen for venstrepartiet Die Linke for Hamburg. Partiet har flere kurdere og tyrkere med politiske verv i sine rekker.

Deler av den internasjonale delegasjonen i Irak

Politiaksjonen skjedde uten at det forelå noen offisiell beslutning fra regjeringen eller fra utenriksdepartementet. Den var heller ikke begrunnet med henvisninger til konkrete paragrafer.

Jörg Schindler, partisekretær for Die Linke, sa at partiet var «opprørt over hendelsen».

– Tyske myndigheter må ikke bli Erdogans løpegutter, sa Schindler i en uttalelse.

Politiet hevder at tidligere «delegasjoner» har blitt brukt som fordekt kanal for folk til å slutte seg til HPG-geriljaen og viser til faren med at folk vil la seg bruke som menneskelige skjold i konfrontasjon med tyrkisk militærmakt.

Tidligere justisminister

Faruk Cemil fra Kurdistans patriotiske union (PUK) var justisminister i den kurdiske regjeringen i Erbil fra 2005 til 2009. Gitt de betente politiske omstendighetene som rår i Erbil, er det et sterkt politisk uttrykk at han kom til hotellet hvor delegasjonen er innlosjert og stilte seg til disposisjon for at den skal gå klar av vanskelighetene som den politiske ledelsen og sikkerhetsstyrkene legger i veien.

– Det er viktig at tausheten rundt den tyrkiske intervensjonen blir brutt. Tyrkerne driver tortur mot vår befolkning. Alt som kan sette lys på situasjonen her, er mer enn velkomment, sa han i møtet med delegasjonen.

– Tyskland er et viktig land i internasjonal politikk – og står sterkt i tyrkisk politikk. Den tyrkiske regjeringen er brutal og rasistisk, og den blander seg inn i alle nabolandene: Irak, Syria, Aserbajdsjan – og Libya. Det ville være å håpe at Tyskland kunne støtte opp om kurdiske interesser, sier han.

Sikkerhetsstyrkene sperret i går av hotellet Blue Mercury for å hindre en stille protestmarkering utenfor FN-kontoret i Erbil. Det skjedde på direkte ordre fra regionalregjeringen etter at utenriksminister Safil Desai hadde redegjort for situasjonen kvelden i forveien.

peterm@klassekampen.no

Mange ut mot Tyrkia

Den internasjonale delegasjonen i Nord Irak offentliggjorde denne uttalelsen i dag.

Bilde av deler av delegasjonen. Erling Folkvord skimtes til høyre i bildet.

Se også denne nettsida

Remy Pagani viser til Sveits

Tidligere ordfører for byen Geneve i Sveits, Remy Pagani gikk hardt ut mot den tyrkiske invasjonen på en pressekonferanse 16. juni.

Pagani sa også -Vi bruker fire språk i Sveits. Vi har 27 kantoner, og vi lever sammen i fred. Det er mulig å løse konflikten og sikre stabilitet i Kurdistan og Irak. Det krever mye innsats for at alle skal leve i fred. Jeg synes at rettferdighet, demokrati, fred og frihet skal gå hånd i hånd.

Pierre Laurent fra det franske parlamentet krever at delegasjonen må få besøke landsbyene som folk har flykta fra på grunn av den tyrkiske offensiven.

Pierre Laurent

Vellykket landsstyremøte i Solidaritet med Kurdistan

Søndag 6. Juni ble det holdt et vellykket landsstyremøte i Solidaritet med
Kurdistan. Landstyret i organisasjonen velges ved det årlige landsmøtet og
møtes hver 6. måned for å følge opp organisasjonens vedtatte arbeidsplan og
politikk.
Under selve landsstyremøtet ble det blant annet formelt vedtatt å godkjenne
vårt nye lokallag på nedre Romerike. Vi diskuterte også den politiske
utviklingen i alle deler av Kurdistan, og vårt videre arbeid som
solidaritetsorganisasjon og la planer for de neste 6 månedene.

Det ble også vedtatt politiske uttalelser for å fordømme angrepene på HDP,
og for å uttrykke vår solidaritet med befolkningen i Palestina. De politiske
uttalelsene kan du lese på våre hjemmesider.
Vi vil takke landsstyret for et godt og produktivt møte, og gleder oss til å
ta fatt på arbeidsoppgavene i halvåret som kommer.
På vegne av arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan, Truls Strand
Offerdal & Stina Bergsten, – medledere i Solidaritet med Kurdistan.

Hişyar Ȫzsoy – Erdogan vil ikke kunne klare å kneble det kurdiske folket.

På webinaret som SolKurd organiserte lørdag 5.juni, i forbindelse med sitt landstyremøte, var hovedbudskapet til HDPs internasjonale medleder Hişyar Ȫzsoy at den tyrkiske regjeringens aggressive kampanje mot HDP ikke ville klare å kneble det kurdiske folket og deres kamp for demokrati, fred og likeverdige rettigheter også for kurdere.

-HDP er mere enn bygningene og en formell politisk størrelse. De har stengt 6 tidligere partier siden 1993, men vi representerer en politisk historie og en kraftfull sosiologisk og mangefasettert bevegelse for krav om anerkjennelse og rettferdighet. Den kan ikke stanses med rettslige forbud, selv om regjeringen nå skulle få gjennom et forbud av partiet vårt, var hans budskap. Han pekte på at om de fengslet hundretusener, i tillegg til de 4-5000 som nå satt bak lås og slå, så ville de bli erstattet av nye som ville føre kampen for en genuin demokratisk transformasjon av samfunnet videre.

Ȫzsoy understreket at den forsterka kampanjen mot HDP som nå kom, måtte sees med bakgrunn i de voksende problemene som Erdogans regjering nå stred med. Ikke minst med press mot økonomien, forsterket av pandemien og alle ekspansjonskrigene Tyrkia var involvert i. Og at de politiske alliansene han hadde bygd opp for å sikre grunnlovsendringene som gjorde at han kunne samle all makt i presidentembetet i 2017, nå begynte å sprekke. Tapene i lokalvalgene i 2019 var skremmeskudd mot hans enevelde. Å angripe HDP ble nå også drevet fram for å holde på restene av sin  allianse.

Ȫzsoy oppfordret derfor det internasjonale demokratiske samfunnet til å forsterke sin årvåkenhet og internasjonale solidaritet, til å være med å stå i mot de angrepene som fortsatt ville komme.

Hişyar Ȫzsoy

Denne utfordringen ble understreket bare 2 dager etter at dette webinaret ble holdt, ved at forbudssaken mot HDP og domsavsigelser mot politisk virksomhet for rundt 500 av deres tillitsvalgte på nytt ble fremmet for den tyrkiske Konstitusjonsdomstolen.

Se lenken her:

https://anfenglish.com/news/new-indictment-to-ban-the-hdp-submitted-to-constitutional-court-52613

Nytt forsøk på å forby Folkenes demokratiske parti (HDP)

Statsadvokaten ved appelldomstolen harr levert inn en ny tiltale til for et forbud mot HDP til forfatningsdomstolen i Ankara. Tiltalen likestiller HDP med Kurdistans arbeiderparti (PKK) og anklager HDP for å undergrave den «udelelige integriteten til den tyrkiske staten», i følge nyhetsbyrået ANF.

Statsadvokaten krever at i underkant av 500 medlemmer av HDP skal forbys fra å delta i politisk aktivitet. I tillegg skal alle partiets kontoer fryses. Det forventes at forfatningsdomstolen i løpet av de neste to ukene vil avgjøre om det skal iverksettes forbud mot HDP eller ei.

5. juni kl. 14.00. Webinar om forfølgelsen av Folkenes demokratiske parti

Førstkommende lørdag, fra klokken 14-16 arrangerer vi et webinar med internasjonal talsperson i Folkenes demokratiske parti (HDP) Hisyar Özsoy 

Webinaret vil handle om den tyrkiske statens forsøk på å knuse Folkenes demokratiske parti (HDP). Nå gjennom en omfattende rettssak mot 108 sentrale ledere i HDP og kurdiske organisasjoner, etter at et forsøk på å få rettslig godkjennelse til å forby partiet ble stanset i første forsøk.

Hisyar Ôzsoy

Ȫzsoy vil innlede, svare på spørsmål og delta i debatten den første timen, som vil foregå på engelsk. Deretter vil vi følge opp på norsk.

Innlederen vil også se på sammenhengen mellom den interne tyrkiske statsterroren og den vedvarende krigen Tyrkia fører for å flytte statsgrenser i regionen , hvor kurdere både i Irak og Syria står i spissen for å forsvare statenes sjølråderett.

Det er en voksende solidaritetsbevegelsen i flere europeiske land, inkludert i EU-parlamentet og flere nasjonale parlament, som sammen med eksilkurderne vil kunne spille en viktig rolle for å stanse den totalitære ekspansjonspolitikken til Erdogan-regimet. Seminaret vil slik se på hvordan vi best mulig kan bidra til dette her i Norge.

Webinaret vil ledes av medleder i SolKurd Stina Bergsten og medlem av arbeidsutvalget Arnljot Ask.

Delta på seminaret ved å sende en e-post til solidaritetmedkurdistan@gmail.com