Den kurdiske floken – og Noreg

Leserinnlegg i Aftenposten 25. juni 2022 av Erling Folkvord.

Takk til kommentator Mina Hauge Nærland for presentasjonen av 100 år med kurdisk kamp for sjølvstende (Aftenposten 21. juni ). Eg vil berre legge til eit par punkt som er aktuelle framfor Nato-toppmøtet i Madrid 29. juni.

Ingen kurdiske parti arbeider i dag for å samle det firedelte Kurdistan i ein ny nasjonalstat. På ulike grunnlag arbeider dei for at kurdarane skal ha kulturelle, demokratiske og språklege rettar innanfor Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

Erling Folkvord

Arbeidet har kome lengst i Syria. I den nordlege og austlege delen av landet har kurdarar i snart ti år gått i spissen for ei ny, tverrkulturell samfunnsordning. Alle folkegruppene har same rett og plikt til å delta i samfunnsstyringa. Leiarvervet skal delast mellom ei kvinne og ein mann, både i politiske og administrative organ. Dei skal helst vere frå ulike folkegrupper. Éin kurdar og éin arabar er vanleg. Det er omtrent like mange kurdarar som arabarar i området. Armenarar, turkmenarar, assyrarar og tsjerkessarar har óg slike verv. Dette er enno ikkje innført overalt.

Sjølvstyret som kontrollerer nær ein tredjedel av landarealet i Syria, ønskjer ei fredeleg, politisk løysing med regjeringa i Damaskus. Men sidan 2016 har Tyrkia gjennomført tre invasjonar. Tyrkia har starta utskifting av befolkninga i dei okkuperte områda: vekk med kurdarane. Syrarar frå andre landsdelar skal overta hus og jord.

På Nato-toppmøtet kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seie nei til denne tyrkiske politikken eller gi stilltiande samtykke til Tyrkias utviding av dei okkuperte områda.

Erling Folkvord,

landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan

Med Erdogan for meir okkupasjon?

Leserinnlegg i Klassekampen av Erling Folkvord,

ALLIERTE: Tyrkias president Erdogan har varsla utviding av områda landet okkuperer i Syria. Nato, og Norge, bør seie nei, skriv Erling Folkvord. FOTO: MURAT KULA/AFP/NTB

ALLIERTE: TYRKIAS PRESIDENT ERDOGAN HAR VARSLA UTVIDING AV OMRÅDA LANDET OKKUPERER I SYRIA. NATO, OG NORGE, BØR SEIE NEI, SKRIV ERLING FOLKVORD. FOTO: MURAT KULA/AFP/NTB

Akkurat no er statsminister Gahr Støre (Ap), utanriksminister Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Gram (Sp) på veg til Madrid. Dei skal møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på Nato-toppmøte.

Han har varsla utviding av dei områda Tyrkia okkuperer i nabolandet Syria, og har bruk for eit ja frå Nato. Samtidig som han intensiverer erobringskrigen i Irak. Der har PKK-geriljaen lagt fram detaljerte eksempel på at Tyrkia bruker ulovlege kjemiske våpen.

Syrias Nasjonale hær (SNA) er ein del av Erdogans okkupasjonsstyrke i Syria. SNA er på papiret hæren til Syrias interimsregjering (SIG). Dette er regjeringa til Nasjonalkoalisjonen i Syria. Den norske regjeringa godkjende i 2012 «Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.» Interimsregjeringa vart oppretta i 2013. Planen var at denne regjeringa skulle ta over Syria så snart president Assad var rydda av vegen.

Jens Stoltenberg (Ap) var raud-grøn statsminister da, med partifelle Espen Barth Eide som forsvarsminister.

I dag er SNA ei samling av meir enn 40 jihadist-grupper. Mange av soldatane har tidlegare vore med i IS og metodebruken er prega av det. SNA er i praksis underordna tyrkisk kommando.

Erdogan krev neppe vedtak frå Nato-toppmøtet om at utvida okkupasjon er bra. Stilltiande samtykke er sikkert godt nok, slik som under invasjonane i 2016, 2018 og 2019.

Statsminister Gahr Støre kan sette eit synleg Norge på Nato-kartet viss han tar ordet og seier at Norge seier nei til okkupasjon, i Syria på same måte som i Ukraina.

erfolk@online.no

En britisk delegasjon oppsøker organisasjonen som arbeider for forbud mot kjemiske våpen

I følge ANF reiser en delegasjon bestående av spesialister og politikere fra Stor Britannia til Haag der Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen har sitt hovedkvarter.

Steve Sweeney har brukt mer enn ett år på å samle bevis om Tyrkias bruk av kjemiske våpen i Irak.

De krever at OPCW går til aksjon mot Tyrkia. Hittil har ikke OPCW løfta en finger.

OPCW

USA avslutter sanksjonene mot Nord og Øst Syria (AANES)

USA fortsetter å sanksjonere områder kontrollerte av Assad-regjeringen, men løfter sanksjonene mot områder som ikke er under regjeringens kontroll. Denne lenka er til USAs utenriksdepartement.

Hva dette vil bety konkret er ikke lett å si da den syriske regjeringen blokkerer mye handel med AANES. Tyrkia angriper og sanksjonerer AANES og den kurdiske regionale regjeringen i nordre Irak blokkerer også mye handel og persontrafikk til og fra AANES.

Den tyrkiske invasjonen og okkupasjonen av deler av nordre Irak skjer i samarbeid med USA og EU. Tyrkia legger nå press på Nato for å få friere tøyler til å ta over større områder i Irak og Syria.

Vi kan likevel regne med at AANES å vil kunne eksportere egne varer via Irak. Samtidig vil det bli lettere å importere varer og dermed muliggjøre mer kontroll over prisstigningen.

Demonstrasjon mot Tyrkias invasjon av Sør Kurdistan

I Oslo i dag demonstrerte over 50 utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Blant appellantene var representanter for Rød Ungdom, MDG, Rødt og Kurdisk demokratisk samfunn.

Appellen til Mari Rise Knutsen Rødt Oslo:

Kjære kamerater, kjære kurdiske venner!

Takk for at jeg får si noen ord på vegne av Rødt Oslo.

Jeg vil starte med å si tre navn:
Ronahî Kobanê, Ranya Henan, Cihan Nidal Elî

Dette er navna på tre kurdiske kvinner som var aktive i selvforsvarsstyrkene. De ble drept da NATO-landet Tyrkia bomba Kobane nå nylig. Flere sivile ble såra. Ronahi Kobane kjempa i forsvaret for Kobane mot den Islamske Stat (IS). Hun kjempa under befrielsen af Raqqa.

I ly av Putins brutale angrepskrig mot Ukraina, i en krig hvor Erdogan forsøker å framstå som fredsmekler, angriper Tyrkia kurderne i det nordøstlige Syria og Nord-Irak. Dette er klare brudd på international lov og folkerett!

Rødt vil alltid støtte kurdernes frihetskamp. Vi vil styrke kampen for sjølråderett, demokrati, kvinnefrigjøring og likeverd. I Rødts arbeidsprogram slår vi fast at vi vil utvikle vårt samarbeid med Kurdistan, fremme tiltak mot okkupasjon og undertrykking og støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter.

Rødt er et antiimperialistisk og antifascistisk parti med respekt for folkerett og sjølråderett. Rødt arbeider for nedrustning, fredsmekling og langsiktig støtte til gjenoppbygging etter konflikter, vi vil ivareta og forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse.

Jeg ber den norske regjeringa få øynene opp for at det pågår mer enn én folkerettsstridig invasjon i disse dager.

Jeg fordømmer på det sterkeste Tyrkias invasjon av kurdiske områder – det er det minste vi kan gjøre etter at kurderne kjempa og døde for andres frihet i kampen mot den Islamske Stat.
Rødt står i solidaritet med det kurdiske folk!✌🏽

Bente Knagenhjelm, MDG

Appellen til Bente Knagenhjelm, MDG

Takk,  Rozerin – og takk til alle, for at jeg kan holde en appell i dag, på vegne av Oslo MDG; Miljøpartiet De Grønne.

Hvorfor MDG, her?

MDG er et fredsparti.  Samtidig erkjenner vi at fred er mer enn fravær av krig.  Når regimer (her det tyrkiske) utsetter et folk for folkemord og tilsvarende forbrytelser mot menneskeheten, har verdenssamfunnet rett OG plikt til å gripe inn, og MDG må si fra.

Norge har et moralsk ansvar for å støtte ikke-voldelige og pro-demokratiske bevegelser, rettet mot autoritære regimer.

Når Tyrkia tømmer og ødelegger landsbyer, brenner ned skog og frukttrær og destruerer bikuber, samt ødelegger vannforsyninger i den kurdiske regionen i Irak, MÅ det fordømmes.

MDG sier klart NEI til slike overgrep, slik vold, slik Tyrkia tar seg til rette, i et ANNET land. 

Med hvilken rett?

For MDG er respekt for mennesker, for naturen og dens mangfold og dens mange gaver til menneskene, essensielt.

For MDG er solidaritet et nøkkelord; solidaritet NÅ, med det kurdiske folk, et folk som slåss for sin eksistens, sin frihet, for samhold, for LIVET.

Norge som land, og som NATO medlem, må fordømme Tyrkia.  Fordømme Tyrkia og det leder, som land og som NATO medlem. 

Så ønsker jeg å avslutte med et dikt av en av mine favorittpoeter,  Sherko Bekas:

Separation

If from my poems

You wrench away the flower

From the four seasons of my poetry

One of my seasons will die

If you exclude love

Two of my seasons will die

If you exclude bread

Three of my seasons will die

And if you take away my freedom

All four seasons – and I – will die.

Takk!

Tyrkisk krig i skuggen av Ukraina

Kronikk i Dag og Tid. 22.04.2022 av Erling Folkvord

Ein månad etter den russiske innmarsjen i Ukraina vart Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan verdskjend som fredsmeklar. Han samla dei stridande partane i det sagnomsuste Dolmabahche-palasset, hovudkvarteret til dei siste osmanske sultanane.

Natt til måndag var Erdoğan igjen seg sjølv. Han sende NATOs nest største hær inn i nabolandet Irak. Turkish Daily News skriv at Tyrkia lenge har gjennomført grensekryssande operasjoner: Operasjon Ørne-klo, Operasjon Tiger-klo, osv. Tyrkiske generalar har sansen for konstruerte ord. Avisa slær fast at «den noverande Operasjon klo-lås [!] er den største i denne serien.» Avisa rapporterte frå ein pressekonferanse der forsvarsminister Hulusi Akar sa i frå at operasjonen skal vare «til den siste terroristen er nøytralisert.» Desse orda har frå 1997 vori målet for alle tyrkiske invasjonar i Irak.

No brukar Tyrkia nesten alt dei har: Kommandosoldatar og andre bakkestyrkar, dronar, jagarfly, helikopter, rakettar og tungt artilleri. Alt, unntatt marinen, er på krigsfot.

Etter åtaket på Ukraina, gjentar europeiske politikarar at invasjon i ein annan stat er brot på folkeretten. Daily Sabah skriv i forsvarsminister Akar understreka at Tyrkia «tar omsyn til Iraks territoriale integritet». Operasjonen «er berre retta mot terrorister.»

President Barhem Salih i Irak ser det ikkje slik. I ei fråsegn skriv han at Irak lenge, og heilt til fånyttes har prøvd å få Tyrkia til å stanse slike operasjonar i Irak: «Vi avviser og godtar ikkie fortsettinga av åtaka frå den tyrkiske staten. Vi forventar respekt for dei suverene rettane våre.»

Kva slags krig er det?

Eit  satelittfoto over krigsområdet vil vise at dette er krig for å utvide dei områda i Irak som Tyrkia lenge har okkupert. For Erdoğan må dette til for å utradere geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Geriljaen har hatt tilhald i desse fjellbygdene heilt sia leiinga i PKK tidleg på 1990-talet gjorde ein avtale med klan- og partileiar Mesud Barzani. Han var i 12 år president i Den kurdiske regionen, og er framleis leiar i KDP (Kurdistans demokratiske parti) som dominerer den regionale regjeringa.

Heilt sia 1990-talet har Tyrkia øydelagt landsbyar og brent ned skog, frukttre og bikubar i Den kurdiske regionen. Ingen veit kor mange småbrukarfamilier som har vorti flyktningar i sitt eige land. Eg har møtt mange av dei. Seinast i fjor sommar var eg i landsbyar som var heilt eller delvis tømt for folk.

I samråd med vennar og allierte

På pressekonferansen la forsvarsministeren vekt på at Tyrkia gjennomfører Operasjon klo-lås i samråd med Tyrkias «vennar og allierte». Men han sa ikkje rett ut at NATO hadde gitt klarsignal. I tillegg hadde president Erdoğan kurdisk besøk to dagar før han starta invasjonen. Statsminister Masrour Barzani i den regionale regjeringa sa etter møtet at han ser fram til å «utvide samarbeidet [med Tyrkia] for å fremje tryggleik og stabilitet» i regionen. Klan- og partileiar Mesud Barzani er far til statsministeren.

Det er snart 100 år sia Lausanne-konferansen. Sigerherrane frå den første verdskrigen avslutta da oppdelinga av Midt-Austen. General Mustafa Kemal Atatyrk, som grunnla den nye staten Tyrkia, måtte bite i graset og godta at England og Frankrike skulle kontrollere dei fruktbare og olje- og gassrike områda i Nord-Syria og Nord-Irak. Han måtte ta farvel med Stor-Tyrkia som han tre år tidlegare hadde skrivi inn i Den nasjonale pakta, på tyrkisk: Misak-ı Millî. Pakta, som sigerherrane avviste, seier at Nord-Syria og Nord-Irak er ein del av Tyrkia.

Revansje for Atatyrks nederlag?

Det statseigde nyhendebyrået Anadolu slo for eit par år sia fast at Den nasjonale pakta gir Tyrkia «rett til å styre eit territorium frå Syrias Aleppo til Iraks Kirkuk som tyrkisk jord». For fem år sia sa Erdoğan at han vil «fortsette å arbeide dag og natt» for målet som er å gjere Tyrkia større. I en tale i fjor haust lova han at 100-årsdagen for Lausanne skal bli «den største milepælen på vegen mot å bygge eit stort og sterkt Tyrkia».

100-årsdagen for Lausanne-traktaten er 23. juli 2023. Tida kan bli knapp for fredsmeklaren i Dolmabahche-palasset.