Sjølstyremyndighetene i Nord og Øst Syria krever at Norge henter hjem IS-kvinner og deres barn.

25. september hadde VG et intervju med utenriksansvarlig for sjølstyremyndighetene, Abdulkarim Omar. I intervjuet sier Omar at myndighetene ønsker å utvise IS-tilhengerne. Men for at en utvisning skal kunne gjennomføres, må norske myndigheter samarbeide. Svenske myndigheter tok i mot utviste svenske IS-tilhengere i september i år. Nå øyner Omar håp om at et nytt flertall på Stortinget vil gi en åpning for at også norske myndigheter vil ta ansvar for sine egne statsborgere.

Abdulkarim Omar. Foto: VG

Urovekkende aggresjon fra regimet i Iran

Den siste måneden har Iran gjennomfør flere angrep med droner, raketter og bombekastere mot Bradost-regionen i Sør-Kurdistan (Nord-Irak) som ligger nær grensa mot Iran. Angrepene har særlig rammet opposisjonspartiet KDP-I. På spørsmål fra det iranske nyhetsbyrået Tasmin har den Iranske generalstabssjefen Mohammad Hossein Baquer sagt at Iran vil fortsette disse angrepene og utslette «terroristene».

Disse angrepene representerer et alvorlig og ulovlig overgrep mot sivilbefolkningen og opposisjonen og bør fordømmes av det internasjonale samfunnet. Den kurdiske opposisjonen i Iran lider under en dobbel undertrykkelse, både som en nasjonal minoritet og som del av den iranske befolkningen. Vi vil derfor på det sterkeste fordømme angrepene og oppfordrer sivilbefolkningen og politiske partier og organisasjoner i Norge til å følge med på situasjonen videre.

Arbeidsutvalget i Soldiaritet med Kurdistan

Hva mener partiene?

Solidaritet med Kurdistans arbeidsutvalg har samlet inn informasjon om hva ulike partier i Norge mener om aktuelle spørsmål som berører de kurdiske områdene. Vi håper dette kan hjelpe med å ta informerte valg før og på valgdagen.

I den anledning har vi kontaktet alle partiene som i dag er representert på stortinget og oversendt en liste med 6 spørsmål. Disse er spørsmål vi anser som viktige, både for oss som organisasjon og for alle som bryr seg om situasjonen i regionen. I slutten av artikkelen kan du også finne vår redegjørelse for spørsmålene og hvorfor vi mener de er særlig viktige.

Senterpartiet, Venstre og KrF har ikke svart på våre henvendelser. Rødt, SV, AP, MDG og FRP svarte på samtlige spørsmål, mens Høyre gav et samlet svar du kan lese i sin helhet nederst i artikkelen.

I vår mail til partiene presenterte vi dem med 6 spørsmål. Under er svarene vi mottok, slik vi vurderer dem. Siden tolkning av svar i enkle ja og nei kategorier kan være vanskelig går vi også gjennom svarene spørsmål for spørsmål lenger ned i artikkelen for den som ønsker å se svarene i sin helhet.

Vil partiet gå inn for å stanse Norges våpensalg til Tyrkia?

Tyrkia har over mange år vært en viktig kjøper av militært materiell fra Norge. Som medlemsland i NATO har de også vært unntatt en del av restriksjonene og kravene som i andre tilfeller blir stilt ved norsk våpeneksport. Som et resultat av politisk press under Tyrkias invasjoner i Syria høsten 2019 ble det besluttet å stanse nye våpenavtaler med Tyrkia. Ser man på de rapporterte tallene for norsk våpeneksport i 2019-2020 (meld. st. 2019-2020) ser man at det er rapportert eksport av A og B materiell for rett i underkant av 12 millioner kroner til Tyrkia i perioden. I selve meldingen beskrives det hvordan den vedtatte stansen i eksport av materiell ikke inkluderer materiell beskrevet som “eksport som berører norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og leveranser som er knyttet til planer som er trukket opp i NATO og som Norge har vært med på å vedta”. Det foregår altså fremdeles eksport av slikt materiale til Tyrkia hvor risikoen er stor for at det blir tatt i bruk mot landets minoriteter, og til folkerettsstridig angrepskrig mot andre territorier.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at den norske regjeringa stopper alt salg av våpen til Tyrkia.

SV svarer: Ja. Så lenge Tyrkia er i væpnet konflikt med selvstyremyndighetene i Nord-Øst-Syria, mener SV det ikke skal eksportere norske våpen til Tyrkia.  I tillegg til at vi vil gå imot eksport av våpen og forsvarsmateriell til stater som bryter humanitærretten, eller at våpnene brukes til å begå menneskerettighetsbrudd eller undertrykke av egen befolkning. 

AP svarer: Arbeiderpartiet var for å stanse norsk våpeneksport til Tyrkia i oktober 2019.

MDG svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

FRP svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

Høyre viser i sitt svar til at Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia, og sier at Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia fortløpende.

Vil partiet gå inn for å gi humanitær hjelp og økonomisk støtte til gjenoppbygging til selvstyremyndighetene i Nord-Øst Syria?

Den kurdiske regionen i Syria og selvstyreprosjektet i Nord-Øst Syria har som et resultat av Tyrkias angrep, kampen mot Daesh (IS) og konflikten med regimet i Damaskus lidd stor nød. Som et ledd i å sikre stabilitet og fred i regionen har selvstyremyndighetene bedt om hjelp og støtte fra verdenssamfunnet, både i form av nødhjelp og i form av støtte i prosessen med straffeforfølgelse av fangede fremmedkrigere fra Daesh.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. For eksempel: I Rødts alternative statsbudsjett for 2021 foreslår Rødt å økt regionbevilgning til Midtøsten og Nord-Afrika, hvor 10 mill. sikres øremerket støtte til gjenoppbyggingen av Kobanê.

SV svarer: ja

AP svarer: ja, sivilbefolkningen har lidd nok. Norge bør bidra til både humanitær nødhjelp og til gjenoppbygging gjennom støtte via FN-systemet og frivillige organisasjoner.

MDG svarer: Ja. I en resolusjon fra juni 2021 vedtok MDG at Norge bør rette sin innsats i Syria og Irak mot sivil gjenoppbygging og humanitær hjelp. Vi vedtok også at internasjonale hjelpeorganisasjoner må gis full adgang til Nordøst Syria. 

Høyre svarer: Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte.

FRP svarer: FrP er en forkjemper for mer hjelp til nærområdene, og mener det er viktig at Syria bygges opp igjen etter at krigen er avsluttet slik at flyktninger kan vende tilbake. Vi mener at hjelpen skal kanaliseres gjennom aktører som er ansvarlige og som sikrer at midlene brukes der det er tiltenkt. Vi har ingen forutsetninger for å avgjøre nøyaktig hvilke aktører dette vil være.

Vil partiet protestere mot rettssaken og prosessene/nedleggelsen mot HDP i Tyrkia?

Det pro-kurdiske opposisjonspartiet HDP i Tyrkia har lenge vært den viktigste stemmen for den kurdiske minoriteten og en essensiell faktor i å begrense og motarbeide Erdogans stadig mer autoritære regime. Som en del av landets stadig mer repressive og diktatoriske dreining har partiet møtt massiv represjon, hvor hundretalls av deres medlemmer har blitt fengslet, hundrevis av ordførere har blitt avsatt og partiledelsen har blitt kastet i fengsel. Internasjonal kritikk har blitt reist, blant annet i FN og gjennom menneskerettighetsdomstolen, men har så langt ikke ført frem. Spørsmål om norsk press på Tyrkia er ekstra viktig som et resultat av vårt medlemskap i NATO.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at Norge skal kreve alle politiske fanger løslatt.

SV svarer: Ja, SV har jevnlig protestert på fengslingen av politiske fanger i Tyrkia, og tatt dette opp med den norske regjeringen.

AP svarer: Ja, konflikter må løses politisk med fredelige og demokratiske midler, ikke med voldelige aksjoner, fengsling eller frihetsberøvelse. Også Tyrkia er forpliktet til å respektere grunnleggende menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet og demokrati- og rettsstatsprinsipper.

MDG svarer: Ja. MDG står i solidaritet med alle politiske fanger.

Høyre svarer: I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper

FRP svarer: Vi mener at Tyrkia i likhet med andre land har plikt til å beskytte de sivile og politiske rettighetene til sine borgere.

Vil partiet protestere mot de tyrkiske angrepene i sør-Kurdistan?

Som del av Tyrkias gjentatte forsøk på å knuse hele den kurdiske bevegelsen har man det siste året sett en eskalasjon av angrep mot den selvstendige kurdiske regionene i Irak (sør-Kurdistan). Under påskudd av å skulle bekjempe det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som har baser i regionen har Tyrkia etablert militære utposter og innledet en stadig mer aggressiv kampanje med flyangrep som har kostet flertallige sivile liv. I tillegg til den skaden dette medfører for den Kurdiske befolkningen fungerer angrepene også som et forsøk på å så splid mellom de styrende partiene i KRG og PKK. Det er derfor viktig at verdenssamfunnet aktivt forsøker å stoppe de tyrkiske angrepene mot regionen.

Svarene fra partiene

Rødt svarer: Ja

SV svarer: Ja

AP svarer: Ja, vi har også tatt opp saken i Stortinget.

MDG svarer: Ja. Vi har vedtatt krav om at Tyrkia må stanse angrep i Nordøst Syria. Det samme gjelder for ulovlige angrep i hele Kurdistan.

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: FrP driver ikke selvstendig utenrikspolitikk, FrP forholder seg til norsk offisiell utenrikspolitikk ovenfor allierte nasjoner.

Vil partiet protestere mot fengsling av opposisjonelle i Iran?

Den Iransk-Kurdiske delen av Iran (Rojhelat) lever under en særlig form for dobbel undertrykking. Som en politisk og etnisk minoritet innenfor et allerede undertrykket folk rammes kurdere innenfor det Iranske landområdet av skarp økonomisk marginalisering samtidig som alle forsøk på organisering og sivil motstand møtes av brutal statlig represjon. Mens internasjonale protester og fordømmelser kan virke nytteløse regner vi det som viktig at det internasjonale samfunnet holder presset oppe mot det Iranske regimet, og at Kurdernes situasjon tas med i betraktningen i alle vurderinger av utenrikspolitikk overfor Iran.

Svar fra Partiene

Rødt svarer: Ja. Vi har gjort det før og vil fortsette med det.

SV svarer:  Ja, SV tar jevnlig opp dette i Stortinget, og protesterer mot det iranske regimets menneskerettighetsbrudd.

AP svarer: Ja, det har vi gjort flere ganger før og det vil vi om det blir nødvendig gjøre igjen – noe som dessverre virker sannsynlig gitt den politiske utviklingen i Iran.

MDG svarer: Ja

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: Ja. FrP har flere ganger kritisert regimet i Iran for fengsling og henrettelser.

* Høyre fikk tilsendt den samme listen over spørsmål som de andre partiene men leverte svar i form av en helhetlig uttalelse om spørsmålene heller en et punktvis svar. I gjengivelsen over har vi trukket ut de segmentene av deres svar som hører til våre spørsmål, men det er to av spørsmålene vi ikke finner svar på i uttalelsen vi mottok. Under kan du lese svaret vi fikk fra Høyre i sin helhet: “Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte. I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper. Vi fordømte det syriske regimets angrep i Idlib. Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia. Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia forløpende.”

Det handler om å vise virkelig respekt for menneskeverdet

Landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, holdt denne talen under en markering utenfor Stortinget 3. august 1993, på sjuårsdagen for IS-massakren i Shengal.

_________________________________________________________________

Kjære venner!
Kjære alle humanister!

3.august 2014 starta den største og mest bestialske massakren i jesidienes historie.
Jesidismen er videreføringa av den vanlige religionen blant kurdere før islamiseringa starta for nesten 1400 år siden. Etter hundreår med forfølgelser er jesidiene i dag spredt over hele verden. Noen bor også i Norge.

Erling Folkvord under talen


De er fortsatt flertallet av befolkninga i Shengal-området i Irak, tett inntil grensa mot Syria.
Terroristorganisasjonen Islamsk Stat kunngjorde våren 2014 at jesidiene var vantro
djevledyrkere og skulle utryddes. Jeg har møtt mange av de som overlevde. Både i den sjølstyrte delen av Shengal og i flyktningeleiren Sharyia som jeg besøkte i juni. Over 12 000 mennesker har levd der i sju år. Kvinner og menn. Barn, 200 av dem er foreldreløse. 120 er funksjonshemma. Bestialiteten de gjenlevende beskriver, får meg til å tenke på beretninger fra utryddelsesleirer i Adolf Hitlers Tyskland. Samme ufattelige ondskap og råskap mot hvert menneske, mot hver familie. Selv om omfanget ikke er det samme.
Glem aldri Shengal 3. august 2014!
Glem heller ikke at IS da var tett alliert med Tyrkias president Erdogan!

Tildelinga av Nobels fredspris til Nadia Murad i 2018 var ei viktig symbolhandling. Hun var en av sexslavene som klarte å rømme fra IS og nå fører kampen videre. Men også det offisielle Norge må ut av passiviteten:
Et stortingsvedtak bør bli den neste symbolhandlinga, slik Lida Weerts nettopp ba om. Stortinget må fastslå at massakren i august 2014 var et folkemord, et brudd på FNs folkemordskonvensjon. Så trengs det konkret, politisk handling.

Solidaritet med Kurdistan har ei enkel oppfordring til stortingsrepresentanter fra alle partier:

o Reis til Nord-Irak. Snakk med jesidier som i sju år har levd i flyktningeleirene.
o Reis så til Shengal. Fra Shariya-leiren er det drøyt to timers biltur. Spør hva slags hjelp som trengs.
o Still samme spørsmål til Baba Sheikh, jesidienes øverste religiøse leder.
o Start så et tverrpolitisk arbeid i Norge.
o Sørg for norske bidrag til gjenoppbyggingsarbeidet.
o Sørg for at Norge legger press på regjeringene i Irak, i Nord-Irak og i Tyrkia som i
praksis hindrer at flyktningene får reise heim til Shengal.
o Norge må også kreve at Tyrkia stanser luftangrepene mot den sjølstyrte delen av
Shengal.

Støtte til jesidiene er ikke partipolitikk. Det handler om humanisme i praksis og respekt for menneskeverd. Det bør bli et tverrpolitisk samarbeid


Glem aldri Shengal 3. august 2014!

Anerkjenn Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria (AANES)

Leserinnlegg i Klassekampen 2.8.2021 av Jan Bojer Vindheim,
leder, Trondheim Solidaritet med Kurdistan

Borgerkrigen i Syria går inn i sitt ellevte år. Over halvparten av befolkningen har flyktet, mange til utlandet. Alle store byer unntatt hovedstaden er bombet til ruiner av det syriske luftvåpenet med russisk og iransk hjelp. Det er likevel store områder der regimet ikke har kontroll. Tyrkia har okkupert Afrin i vest og et stort område lenger øst. Den væpnede opposisjonen er presset sammen i Idlib-provinsen. Flere millioner mennesker, hvorav mange flyktninger, lever der under svært kummerlige forhold.

Demonstrasjon mot Tyrkias okkupasjon av Afrin i Nordvest Syria

Øst for Eufrat kontrolleres nærmere 30 prosent av landområdet av den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria (AANES), hvor kjernen er det kurdiske partiet PYD. Området har i dag et arabisk flertall, og rommer mange kristne, jesidier og andre minoriteter. PYD følger Abdullah Öcalans filosofi om demokratisk autonomi. Administrasjonen er derfor basert på lokale forsamlinger der alle etniske og religiøse grupper er representert. Det legges stor vekt på kvinners rettigheter, og de fleste viktige posisjoner er delt en mann og en kvinne, ofte med ulik etnisk eller religiøs bakgrunn.

Jan Bojer Vindheim

Kurdiske partier i opposisjon til PYD blir undertrykt, men selv de argeste kritikerne må innrømme at forholdene er langt bedre enn i andre deler av Syria.

AANES er basert på militsen, Syrias Demokratiske Styrker (SDF), som med støtte fra den internasjonale koalisjonen har nedkjempet IS, til en pris av 10.000 døde. Det internasjonale samfunnet er dem derfor stor takk skyldig.

AANES blir likevel av Tyrkia og Russland nektet å delta i de FN-organiserte samtalene om Syrias framtid. Tyrkia frykter for sin sikkerhet, og Russland ser utviklinga som en trussel mot regimet i Damaskus. De nekter å tillate åpning av grenseovergangene mot provinsen. Vaksiner og annet medisinsk utstyr er ikke unntatt. Norge har i Sikkerhetsrådet støttet åpning av grensa. Hvis det internasjonale samfunnet ønsker å få slutt på krigen, gir det ingen mening å isolere området, nekte hjelpeorganisasjoner adgang, eller utelukke selvstyremyndighetene fra å komme med innspill i forhandlingene om Syrias framtid. Det er på tide å anerkjenne myndighetene i Nordøst-Syria, og trekke dem inn i forhandlingene om landets framtid.

Mørk sjuårsdag

Innlegg i Klassekampen 31.7.2021 av Erling Folkvord

Tirsdag er det sju år sia IS-krigarar starta massakreringa av jezidi-befolkninga i Shengal-området i Irak. Jesidiane er ein religiøs minoritet i den kurdiske befolkninga. Religionen har tusenårsgamle røter.

Med ei forvrengt tolking av Koranen hadde IS-leiinga kunngjort at utrydding av jesidiane var ei religiøs plikt for sanne muslimar. IS hevda at jesidiane var kjettarar og djevledyrkarar.

IS drap menn, kvinner og ungar på bestialsk vis. Tusentals kvinner vart selde som sex-slavar. Ei av dei som klarte å rømme – Nadia Murad – vart heidra med Nobels fredspris i 2018.

Men elles har det offisielle Norge gjort svært lite. I juni besøkte eg Sharyia-leiren i Nord-Irak. 12.150 jesidiar har budd her i sju år. 120 av ungane er foreldrelause. 203 er funksjonshemma. Det er mange slike leirar. Bilturen frå Sharyia til Shengal tar drygt to timar. Likevel får ikkje jesidiane reise heim for å ta fatt på gjenoppbygginga. Politisk dragkamp mellom Tyrkia, Irak og regjeringa i Nord-Irak kan vere årsaka.

Flyktningane eg møtte i Sharyia bad om at Norge og andre statar skal legge press på regjeringane som hindrar at dei får reise heim.

Erling Folkvords reisebrev nr 3 fra Bashur (Nord Irak)

Kven drap  fem kurdiske regjeringssoldatar som satt i eit pansra kjøretøy?

Du hugsar kanskje meldingane for nokre veker sia om at fleire av Den kurdiske regjeringa sine soldatar (peshmerga) vart drepne eller såra da eit pansra kjøretøy vart sprengt i lufta. For nokre dagar sia fekk eg vite meire om denne hendinga. Desse opplysningane har ikkje vori i norske media.  Det er så absolutt nyttig å vere nær kjeldene her i den kurdiske delen av Irak og i tillegg få råd frå personar som kjenner både språk og kultur.

Like etter hendinga sende minst fire regjeringar kondolansar til familiane til dei som hadde mista sine kjære i eit åtak frå geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Kondolansebreva vart levert av statane sine konsulat i Erbil (på kurdisk: Hawler).  Regjeringane i Tyskland og dei andre statane visste altså sikkert kven som var gjerningsmenn.

Men regjeringsmedia sa det var Tyrkia. Nyhetsdekninga i regjeringslojale TV-kanalar her reiser tvil om dette er den sanne versjonen. Dette er skjermdump av den første meldinga på nettsida til KurdistanTV:

Dette er den offisielle TV-kanalen til Kurdistans demokratiske parti (KDP). Denne kanalen er berre på kurdisk og publiserer ikkje omsetting til andre språk:

Eg ba ein god ven her i Den kurdiske regionen i Irak omsette teksten til engelsk. Omsettaren er garantert partinøytral: «Due to the bombardment of the war planes of Turkey, four Peshmarga were martyred and five others injured.»

På norsk blir det vel omtrent:  «På grunn av bombardement frå krigsflya frå Tyrkia vart fire Peshmargaer martyrar og fem andre skada». Kurdistan24 (som er TV-kanalen til statsminister Masrour Barzani) og Rudaw (som er TV-kanalen til president Nechirvan Barzan) hadde den same meldinga.

Vi skal vere merksame på at det var ein faktafeil i den første meldinga som vart send ut i den dramatiske situasjonen like etter hendinga. Det viste seg at fem, og ikkje fire, soldatar mista livet. Ein time seinare var meldinga fjerna frå alle kanalane og ein ny versjon vart presentert: PKK  hadde sprengt det pansra køyretøyet og drepi / skada regjeringssoldatane. Så gjekk det ikkje lange stunda før kondolansene frå venlegsinna statar kom på rekke og rad.

PKK svara på dette med å be om ei uavhengig gransking av hendinga. Ein leiar i PKK hevda og at dei ikkje hadde panserbrytande rakettar i området. Dei som har følgt krigsutviklinga i nokre år, veit at PKK svært sjeldan har brukt slike våpen.

Eg har snakka med fleire her om dette. Ein av dei siste, som seier han er partinøytral men har stor sans for partileiar Mesud Barzani og familien hans, er ikkje i tvil: «Eg veit jo at det var eit tyrkisk flyåtak.» Utanforståande kan ikkje vite korfor tre TV-kanalar samtidig fjerna nyhetsmeldinga  om at Tyrkia hadde drepi fleire av Den regionale regjeringa sine soldatar. Det er slett ikkje sikkert at årsaka  er ei sjølvstendig avgjerd frå toppane i Barzani-familien.  Det kan like godt vere at president Recep Tayyip Erdoğan  stilte eit absolutt krav.

*

I det neste reisebrevet skal eg skrive om tyrkiske krigsbrotsverk. I dette tilfellet handlar det om drap og andre målretta åtak på sivile. Ofra har namn og hendingane har dato.

Erling Folkvord