Fortsatt støtte til demonstrantene i Rojhelat og resten av Iran!

Helt siden kurdiske Jina Amini ble drept av det brutale iranske moralpolitiet i midten av september har modige demonstranter, feminister og frihetforkjempere i hele Iran protestert og forlangt rettferdighet. Under slagordet Jin Jiyan Azadi – Kvinner liv og frihet har de til tross for diktatorregimets brutalitet gått ut på gatene for å forlange frihet og en slutt på kvinneundertrykking.

Den siste tiden har man hørt mindre fra protestene, noe man kan se i sammenheng med at tilgang til Internett og kommunikasjon med omverdenen har blitt kuttet. Samtidig som informasjon fra landet strupes har det iranske regimet også forsøkt å straffe kurdiske opposisjonelle grupper.

Over de siste dagene har de gjennomført forkastelige men dessverre ikke overraskende angrep mot partikontorene til flere opposisjonspartier fra Rojhelat. Målene for angrepene har vært kontorer plassert innenfor den selvstyrte kurdiske regionen i Irak, og mange, både sivile og aktivister har mistet livet i angrepene. Regimet håper åpenbart å knuse motstanden og straffe befolkningen i den delen av Kurdistan som ligger innenfor Irans grenser, og nøler ikke med å angripe utenfor grensene for å få det til.

I denne situasjonen er det viktig at det internasjonale samfunnet, inkludert vi i Norge, ikke blir distrahert, men fortsetter å vise solidaritet og støtte med demonstrantene mot regimet i Iran. Vi vil derfor på det sterkeste oppfordre til å delte på markeringer som arrangeres rundt omkring i Norge, og til å bidra til å spre informasjon, både om demonstrasjonene og om det iranske diktaturregimets brutale angrep.

På vegne av arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Medledere,
Stina Bergsten og Truls Strand Offerdal

Store protester etter Jina (Mahsa) Aminis død

Presteregimet i Iran drepte en 22 år gammel kvinne fordi hun ikke hadde dekket til alt håret.

Tekst av Jila Hassanpour

Presidentskapet til Ebrahim Raisi har vært preget av en rekke henrettelser og brutal undertrykkelse av kvinner. Den 5. juli beordret Raisi gjenimplementering av en plan med tittelen «Strategies for disseminating the Culture of Chastity», vedtatt i 2005 av Kulturrevolusjonens øverste råd for å håndheve obligatorisk tilsløring. Inngrepet mot kvinner fikk derfor et enestående omfang i begynnelsen av juli, og påvirket alle områder av livene til frihetselskende iranske kvinner.

Manerpatruljenes behandling av frihetselskende kvinner har vært så hard og umenneskelig at selv regimets tjenestemenn har blitt tvunget til å si fra. Inngrepet mot kvinner har gått så langt som å trekke ut tvungne tilståelser fra motstandere av tvungen hijab og kringkaste dem på statlig fjernsyn. Dette beviser at skjebnen til mullahenes regime er knyttet til frihetene til kvinner som utgjør en eksistensiell trussel mot det geistlige regimet.

Den 22 år gamle kurdiske kvinnen Zhina Amini (Mahsa) ble voldelig arrestert tirsdag 13. september og døde ettermiddagen fredag 16. september klokken 15.40. Hun falt i koma etter å ha blitt slått av moralpolitet i Teheran. 

Zhina Amini og broren Kiarash (Ashkan) ble stoppet og angrepet av moralpolitiet da de gikk inn på metrostasjonen Haqqani i Teheran.

Etter å ha slått Zhina, tok de henne til det beryktede Vozara, interneringssenteret iTeheran sentrum. Zhinas bror, Kiarash, forsøkte å stoppe arrestasjonen av søsteren, Betjentene behandlet også ham veldig hardt men han klarte å komme seg løs fra betjentene. De fortalte ham at de ville ta søsteren hans til interneringssenteret og løslate henne etter en time med «utdanningskurs».

Kiarach har fortalt i ettertid:

«Da jeg kom til bygningen, hadde rundt 60 til 70 personer tatt med klær til sine internerte døtre og ventet der. Da noen få unge kvinner ble løslatt, hørte vi plutselig høy gråt. Vi banket på og klatret på døren til bygningen og, men de åpnet ikke. Det kom offiserer ut med tåregass og batonger og angrep oss. Fem minutter senere forlot en ambulanse bygningen…».

Bare to timer etter arrestasjonen erklærte legene ved Kassra sykehus Zhina Aminis hjernedød ved å kunngjøre at hun hadde fått hjerteinfarkt og hjerneslag samtidig.

Etterretningstjenestene truet familien til Zhina og forbød dem å la seg intervjue av utenlandske medier, ellers ville de få problemer.

Zhina var fra den kurdiske byen Saqqez, i nord-vest Iran og var på besøk i Teheran sammen med sin familie da hun ble arrestert på grunn av det moralpolitiet i Iran kaller for «ufullstendig-hijab».

……………..

Lørdag 17. september begynte innbyggerne i Saqqez, hjembyen til Mahsa Amini , å protestere tidlig om morgenen og fortsatte til langt på natt.

Statlige sikkerhetsstyrker blokkerte alle innganger og utganger til byen. Styrker som kjørte motorsykler angrep innbyggerne i Saqqez. De var også utstyrt med opprørsutstyr.

De åpnet ild mot befolkningen og brukte tåregass mot dem. Flere demonstranter ble arrestert, og minst ti ble såret.

Den massive tilstedeværelsen av modige kvinner i disse demonstrasjonene var bemerkelsesverdig.

Lørdag kveld gikk innbyggerne i Sanandaj ut i gatene og sang og ropte slagord: «Saqqez er ikke alene, Sanandaj er en støttespiller», «Sanandaj er Saqqez sin støttespiller», «Død over Khamenei», «Død over diktatoren», «Jeg vil drepe den ene. som drepte søsteren min». Sikkerhetsstyrker svarte med tåregass og kuler.

Det religiøse regimet blokkerte internett i Saqqez og Sanandaj og forstyrret det i noen områder for å forhindre at protestene skulle spre seg til andre steder i landet. Folk lot seg ikke skremme og hindret ikke at det ble store demonstrasjoner i en titalls andre byer i Iran, spesielt i kurdiske byer i løpet av kort tid.

Under demonstrasjonene i Sanandaj og Saqqez, og senere i andre byer, tok kvinner av seg skjerfene – et trekk som anses som ulovlig i Iran.

Etter oppfordring fra kurdiske politiske partier, ble det holdt en generalstreik i Irans kurdiske byer mandag 19.september, noe som ble fulgt av gateprotester om kvelden og har fortsatt siden.

Kurdistan Human Rights Network (KHRN) sa mandag 19. September at «minst 2 sivile ble drept, mer enn 50 ble såret og mer enn 100 ble arrestert av sikkerhetsstyrker i forskjellige byer i Kurdistan på den tredje dagen av protestene mot drapet på Mahsa Amini.»

Fire dager har gått siden Zhinas begravelse og protester fortsetter i forskjellige byer i Iran. Mens Teheran, Rasht og Mashhad i går kveld sluttet seg til byene i Kurdistan, ble det i dag, tirsdag 29. september, organisert protestsamlinger på universiteter. Samlinger ble holdt ved Teheran University ofScience and Technology, Yazd, Tabriz Medical Sciences, Khwarazmi University of Karaj og Beheshti University ofTeheran.

Det har vært demonstrasjoner har kommet i Teheran, Mashhad, Ilam, Hamadan, Kerman, Tabriz, Kermanshah, Qom, Rasht, Arak, Kish, Bandar Abbas, Mako og flere andre byer, skriver Radio Zamaneh.

Den brutale mishandelen og hjernedøden til Zhina Amini (Mahsa) er nok en manifestasjon av vold og brutalitet mot frie kvinner i Iran.

Utvisningstrua Zinar Bozkurt sultestreiker

Zinar Bozkurt, som sitter i arrest i Sverige og trues med utvisning til Tyrkia, sultestreiker, melder ANF.

Migrasjonsverket gjennomgår avslaget de har gitt ham på nytt etter oppslag i media og opinionspress. Zinar er tidligere medlem av HDP, homofil og har blitt kristen. Dersom han utleveres til Tyrkia havner han rett i fengsel med stor fare for tortur.

Zinar Bozkurt

Mens saken hans prøves på nytt blir han holdt i arrest. Dette er ikke vanlig, og saken er anka. Svensk hemmelig politi, SÄPO påstår at Zinar er PKK sympatisør og dermed enn fare for rikets sikkerhet.

PKK er en frigjøringsbevegelse som er terrorstempla av Tyrkia. Tyrkia har fått med seg EU og USA på dette.

Det er på tide at PKK blir fjerna fra terrorlista. Det har flere domstoler i EU vedtatt, uten at slikt påvirker EUs standpunkt.

IS sitt kalifat er nedkjempa, men IS dreper hver dag

Bare i august utførte IS fjorten angrep, i følge Syrian Observatory for Human Rights. I Nord og Øst Syria er de mange titusener av IS soldater og deres familier et stort problem som er skapt av de landa som nekter å ta tilbake sine borgere. Embargoen mot området fra omlandet øker misæren og gir grobunn for misnøye med situasjonen, som IS utnytter. Den hemmelige tyrkiske støtten til IS øker IS sin slagkraft.

De tyrkiske truslene om invasjon gjør at det er innført unntakstilstand i området, samtidig jobber man dag og natt for å avdekke IS sine «soveceller». Rojava Information Centre dokumenterer kampen mot disse.

Ny rapport avslører sivile ofre for Tyrkias grenseoverskridende angrep i Irakisk Kurdistan

Den 19. juli 2022 ble det registrert et angrep i landsbyen Parakhe, nær Zakho (Duhok-provinsen). Angrepet førte til at 9 sivile drept og 24 såret. Denne typen angrep fra Tyrkia, som retter seg mot sivile, har funnet sted i syv år i Nord-Irak, og har drept minst 98 sivile, og har også ført til tusenvis av fordrevne. Dette er hovedfunnene i en ny rapport publisert i dag, 23. august 2022.

Forskningen, utført av den internasjonale sivilsamfunnskoalisjonen End Cross Border Bombing Campaign (ECBBC), viser i detalj virkningen for sivile av den underrapporterte aggresjon.

Siden 2015 har tyrkiske styrker lansert mer enn 4000 luft-, artilleri- og bakkeangrep innenfor grensene til Irak, hvorav 1600 ble registrert i 2021 alene, dokumenterer rapporten.

Rapporten påpeker at ikke bare har disse operasjonene ført til usikkerhet og ustabilitet i området, de påvirker livene til alle som bor i regionen.

Blant de viktigste funnene i rapporten er:
Tyrkiske militæraksjoner har drept mellom 98 og 123 sivile i minst 88 operasjoner siden 2015.
De hendelsene som involverer sivile skader har vært økende, minst 40 hendelser har funnet sted i 2020-2021.
Mer enn 55 bønder og gjetere ble drept eller såret av tyrkiske styrker mens de dyrket eller passet husdyrene sine.
13 % av de drepte er kvinner, med 87 % menn. I tillegg ble minst seks barn drept i angrepene, med ytterligere 14 såret.
Anslagsvis 500 landsbyer har blitt forlatt i samme periode.

«Hver historie som nevnes i denne rapporten har betydning, og vi bør ikke vente lenger med å dokumentere flere historier. I stedet må vi alle sammen arbeide for fred for det irakiske folket. Bare sammen kan vi jobbe for å unngå tragedien at historien gjentar seg for dette landet,» sier Mohammed Salah med Community Peacemaker Teams, en ECBBC-medlemsorganisasjon.

«Det har vært mye diskusjon om den katastrofale USA-ledede invasjonen av Irak, men dette er på mange måter den glemte invasjonen av Irak.» han la til.

Variert mosaikk

Regionen irakisk Kurdistan og guvernementet Nineve er hjemsted for en mangfoldig mosaikk av ulike samfunn, hvorav mange bor i fjellandsbyer og utøver agropastorale aktiviteter for å leve av. For mange utgjør luftangrep en håndgripelig og altfor hyppig risiko for sin næring og til og med sine egne liv. Et ukjent, men betydelig antall familier har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine som et resultat av ødeleggelsene forårsaket av bombingene, eller i frykt for livet, og har flyttet til nabobyer eller leire for internt fordrevne der ingen grunnleggende tjenester eller infrastruktur er til stede.

Med begrunnelsen at de bekjemper militante fra Kurdistans arbeiderparti (PKK), har Tyrkias luftstyrker i mer enn tretti år utført militære operasjoner over grensene innenfor Iraks grenser. Det har vært få konsekvenser for disse angrepene, og de siste årene har det ifølge lokale kilder blitt bygget mer enn 60 tyrkiske militærbaser og utposter på irakisk territorium – hvorfra operasjoner ofte igangsettes med ødeleggende effekter.

Siden 2015 har det tyrkiske militæret startet en rekke kampanjer som har involvert operasjoner lenger og lenger inn i irakisk territorium. Den siste av disse, kalt Operation Claw Lock, ble lansert tidligere i 2022 og har tyrkiske styrker som opererer kun 40 kilometer fra store irakiske kurdiske byer, inkludert Erbil – de-facto hovedstad i den semi-autonome regionen.

ECBBC-rapporten beskriver ikke bare hendelsene i detalj og gir antall drepte og sårede sivile, men analyserer også omstendighetene rundt alle hendelser og presenterer identiteten til 155 av ofrene.

Innsamlingen av dataene har hovedsakelig blitt gjort ved intervjuer med overlevende fra angrepene og deres pårørende og andre samfunnsmedlemmer, ved intervjuer med lokale myndigheters representanter og analyser, samt kryss-sjekking av offentlig tilgjengelige medier og publikasjoner i sosiale medier.

Databasene over hendelsene og skadene, sammen med andre funn i denne rapporten representerer en verdifull og unik oversikt over den sivile skaden forårsaket av tyrkiske militære inngrep innenfor grensene til Irak, og kaster lys over omfanget og alvorlighetsgraden av forbrytelsene som slike operasjoner fører til.

Det eksisterer et alvorlig gap mellom omfanget av de tyrkiske operasjonene og deres sivile skader, som går langt utover individuelle dødsfall og skader, og dokumentasjonen. De sivile virkningene av tyrkiske operasjoner er fortsatt underrapportert. Sivile mangler kanaler for å rapportere skadene og motta nødvendig støtte. Vi tror at denne rapporten vil bygge bro over noe av dette.

Kampanjen appellerer til det internasjonale sivilsamfunnet og organisasjoner om å oppmuntre partene som er involvert i konflikten til å finne en fredelig løsning på den nåværende situasjonen til beste for de sivile som betaler den høyeste prisen for den politikken som føres av de involverte statlige aktørene.

End Cross Border Bombing er en kampanje initiert for to år siden. Den er en internasjonal koalisjon av lokale og internasjonale aktører som har som mål å fremme og skape bevissthet rundt temaet bombardementer i Irak-regionen. Koalisjonen er sammensatt av: Iraqi Civil Society Solidarity Initiativ, Community Peacemaker Teams, Irak Body Count, CODEPINK, NOVACT, Un Ponte Per, Solidaritet med Kurdistan/Solkurd.

For mer info kontakt Jila Hassanpour: jila-h@hotmail.com

Kva har Sverige lova Tyrkia?

Leserinnlegg i Klassekampen av Erling Folkvord 25.8.22

Utanriksministrane i Sverige, Finland og Tyrkia har underteikna ein 10-punkts avtale om utlevering av tyrkiske statsborgarar. For president Erdogan handlar det om terroristar. Ordlyden i avtalen tyder på at statsminister Magdalena Andersson no godtar Erdogans terrorisme-begrep.

Punkt 8 i avtalen seier m.a.:

«Finland og Sverige vil behandle Tyrkias overleverte forespørsler om utvisning eller utlevering av terrormistenkte raskt og grundig, under hensyntagen til informasjon, bevis og etterretning gitt av Tyrkia, og etablere nødvendige bilaterale juridiske rammer for å lette utlevering og sikkerhetssamarbeid med Tyrkia, i samsvar med Den europeiske konvensjonen om utlevering.»

Men denne konvensjonen gjeld berre «vanlege» kriminelle, slik som bankranaren David Toska som rømte til Spania. Konvensjonen presiserer derfor at:

«Utlevering skal ikke skje dersom angjeldende forbrytelse av den anmodede stat betraktes som en politisk forbrytelse, eller som en forbrytelse som har tilknytning til en slik forbrytelse.

Den «anmodede stat» er Sverige. Svensk lov og svensk rettsoppfatning skal gjelde. Den svenske regjeringa har hittil meint at det ikkje bør vere straffbart å for eksempel organisere demonstrasjonar mot Erdogan og for HDP (Folkenes demokratiske parti). Ein anti-Erdogan –  demonstrasjon er da «en politisk forbrytelse» og verken ei terrorhandling eller «vanleg» kriminalitet.

Da er konvensjonen klar: «Utlevering skal ikke skje.» Og konvensjonen stoppar ikkje der: «Den samme regel kommer til anvendelse dersom den anmodede stat [Sverige] har alvorlig grunn til å anta at en begjæring [fra Tyrkia] om utlevering for en alminnelig forbrytelse er fremmet i den hensikt å tiltale eller straffe en person på grunn av dennes rase, religion, nasjonalitet eller politiske oppfatning.» (Mine uthevingar.)

Tyrkia er ikkje einaste staten som tiltalar opposisjonelle for narko-handel eller andre «vanlege» lovbrot.

Det absolutte forbodet mot utlevering p.ga. ei «politisk forbrytelse» kan gi håp for tyrkiske demokrati-aktivistar. Viss ikkje den svenske regjeringa no har same rettsoppfatning som  Erdogan. Da kan skarp politisk kritikk av Erdogan i seg sjølv bli til terrorisme og ikkje ei «politisk forbrytelse».

Eit anna punkt i avtalen er retta mot alle i Sverige som vil vise støtte til «terrorist»-organisasjonar i Tyrkia:

«Finland og Sverige forplikter seg til å forhindre aktiviteter fra PKK og alle andre terrororganisasjoner og deres forgreininger, samt aktiviteter fra enkeltpersoner i tilknyttede og inspirerte grupper eller nettverk knyttet til disse terrororganisasjonene.»

Sverige har no ei regjering som lovar  å forhindre aktivitetane til foreningar og personar som protesterer mot eineherskaren Erdogan og dei folkerettsstridige krigane han fører i Syria og Irak.

Erling Folkvord, medlem i Rødt Oslo

Utvisningen fra Sverige av den kurdiske aktivisten Znar Bozkurt er midlertidig stoppa

I følge nettavisa Blankspot som har jobba med denne saken siden mai, har migrasjonsmyndighetene i Sverige stoppa utvisningen midlertidig og skal gå gjennom Znars sak en gang til. Inntil videre sitter han i arrest. Men også dette er anka.

Se: https://blankspot.se/znar-bozkurts-fall-ska-provas-pa-nytt-utvisningen-stoppad/

Znar Bozkurt til venstre.