Demonstrasjon i Oslo til minne om Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla Sâylemez, som ble myrda i Paris i 2013

Appell ved Beth Hartmann:

For et år sida sto vi på Youngstorget for å hedre og minnes de tre feministene som ble drept i Paris for 9 år sida, og krevde at myndighetene i Frankrike skulle gjenoppta saken mot de to gjenlevende MIT-agentene som har tilstått mordene på de tre feministene Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla Sâylemez.

Foto: SolKurd

En av dem, Ömer Güney døde av hjernesvulst kort tid før saken hans skulle opp og de to han visstnok samarbeidet med blei i 2020/21 drept i et tyrkisk flyangrep da de var sammen med et titalls andre i en fjellhule i PKKs varetekt.

Drapene på de tre feministene var et angrep på alle feminister og et forsøk på å bli kvitt dem som aktivt vil kjempe for kvinners og kurderes frihet. Og flere kvinner enn Sakine, Fidan og Leyla har blitt utsatt for vold og drap.

Deniz Poyraz blei etter å ha vært holdt som gissel drept i 2021. Garibe Gezer blei forvist til Kandira fengsel og etter systematisk tortur og seksuelle overgrep funnet død på cella si.  Også i 2021.

Foto: SolKurd

Den tyrkiske staten har lenge sett på de prokurdiske partiene som en trussel. Öcalan blei tatt i 1999 og sitter fortsatt fengsla på øya Imrali.

Erdogan spiller på flere hester samtidig.

Erdogan har fra han starta sin vei mot makta på 1990-tallet samarbeida med dem som har kunnet hjelpe ham med å kvitte seg med prokurdiske partier og politikere.

Men han så seg nødt til å samarbeide med Öcalan i 2011 på Imrali og PKK i Oslo for å forsøke å få til en fredsavtale. I mars 2015 skreiv de en erklæring som inkluderte HDP. En erklæring som skisserte et veikart for å avslutte konflikten, men samtidig bygde han en allianse med det nasjonalistiske folkepartiet MHP i redsel for at fredserklæringa  skulle havarere. Jeg vil sitere Reportere uten grenser som har sagt dette om tilstanden  for ytringsfriheten i Tyrkia:

«- Å kritisere myndighetene, å være ansatt i et «mistenkelig» mediehus, å kontakte en sensitiv kilde eller til og med bare det å bruke krypterte meldingstjenester utgjør grunnlag for å fengsle journalister for terrorisme i Tyrkia».

Foto: SolKurd

Regjeringskritiske medier er stengt, journalister er fengsla. Hundrevis av HDP-politikere har blitt avsatt, fengsla og erstattet med feige medløpere som er lojale overfor staten.

Norge må reagere på denne behandlinga. Norske myndigheter kan ikke fortsette å gjemme seg bak at Tyrkia er med i Nato. Ingen land skal behandle sitt folk på denne måten.

 Utenriksminister, Anniken Huitfeldt må nå følge eksempelet fra sin svenske kollega og fordømme staten Tyrkias behandling av HDP, kurdere og statens angrep på demokratiet.

-Vi må fortsette kampen mot patriarkatet og de systematiske overgrepene på kvinner som kjemper for kvinners frihet.

Jesidienes utfordringer og Norges manglende svar av Jan B Vindheim

Jan B Vindheim er medlem av landsstyret til Solidaritet med Kurdistan og har utgitt boka Kurdistan stiger fram.

Jan har en egen blogg der han blant annet tar opp spørsmål knytta til Kurdistan.

Her er lenker til flere innlegg på hans blogg. Les og Lær!

Jesidienes utfordringer og Norges manglende svar

Ikke glem jesidiene: 7 år med folkemord

Opprørsvalg  og apati i Irak

Ett år hos PKK

Litt om den politiske situasjonen i Rojhelat/Øst-Kurdistan

Innledning på landsstyremøte i Solidaritet med Kurdistan 14. november av Jila Hassanpour.

Mange av Øst-Kurdistans problemer deles med resten av Iran inkludert voldsom inflasjon og en alvorlig økonomisk nedgang som har gjort store deler av samfunnet fattigere. Fortsettelsen av den omdiskuterte atompolitikken og mangelen på seriøs vilje til å løse atomsaken er den viktigste årsaken til den alvorlige økonomiske nedgangen i Iran og Øst-Kurdistan.

Politisk og økonomisk korrupsjon og den økende ineffektiviteten til Irans administrative systemer er andre årsaker til denne omfattende sosiale krisen.

Det iranske samfunnet er i en kontinuerlig bevegelsesmodus (klart for opprør). Hvis ikke Korona-epidemien hadde inntruffet etter de blodige landsomfattende protestene for to år siden, ville den sosiale bevegelsen mest sannsynlig ha gjenoppstått i løpet av kort tid.

Derfor ser noen på dette som en av årsakene til at den islamske republikken ikke vaksinerer befolkningen i samme grad som andre land i verden. Altså at både opinionen og en rekke analytikere mener at regjeringen ikke vil at koronaen skal ta slutt. Koronaen har gjort folk redde for offentlige samlinger. Dette er en velsignelse for et kriserammet system som Iran, og en vei ut av å møte bølgene av sinte demonstranter igjen, selv om det kan være midlertidig.

Men det er ikke noe tvil om at selv med denne mangelfulle vaksinasjonen er det alvorlige og åpenbare tegn på diskriminering av innbyggerne i Kurdistan. En av de laveste vaksinasjonsratene er i kurdiske områder.

På den andre siden har en annen viktig begivenhet de siste månedene funnet sted i den politiske og sosiale scenen i Kurdistan: luftangrepene og artilleriet til revolusjonsgarden i noen fjellområder i Sør-Kurdistan/Bashur som er mistenkt for å være baser for styrkene til opposisjonelle partier fra Øst-Kurdistan/Rojhelat.

De siste månedene har det islamske regimet annonsert at de vil angripe hovedkvarteret til kurdiske partier inne i Kurdistan-regionen i Irak. Hovedårsaken til de nåværende truslene mot Iran, i tillegg til de vanlige årsakene, går mest sannsynlig tilbake til tre viktige faktorer:

1 Regjeringens frykt for disse partienes organisering av den framtidige bølgen av protester.

2 Konkurranse med Tyrkia om innflytelsessfære/påvirkningsmuligheter i Kurdistan-regionen i Irak

3 Innflytelsen fra den pan-tyrkiske strømningen i de øverste rekkene av revolusjonsgarden og andre væpnede styrker i Iran og i de øverste beslutningssentrene i den islamske republikken.

De to første faktorene er kanskje ikke nytt for de fleste, men den tredje faktoren er svært lite kjent og blir sjelden lagt merke til.

Etnisk kart over Iran Kilde: Vividmaps

Iran har en stor tyrkisktalende (aserisk) befolkning. I motsetning til kurderne har tyrkerne klatret til de høyeste styrenivåene i Iran og har kontroll over svært sensitive organer (selv den øverste lederen av regimet, Ali Khamenei, er aserisk). Tidligere har vi sjelden sett tyrkiske nasjonalistiske tendenser blant den aserisk-talende befolkningen i Iran. Deres iranske shiamuslimske identitet har dominert over deres tyrkiske identitet.

Men fra rundt 25 til 30 år siden begynte den tyrkiske regjeringen å spre pan-tyrkiske ideer blant denne befolkningen, og i mer enn et tiår nå har vi vært vitne til framveksten av en ekstremistisk og fremmedfiendtlig pan-tyrkisk bevegelse, som er tilknyttet Tyrkia. I alle deres gateprotester har dette vist seg i form av slagord der de nekter andre nasjoners eksistens. (Merk at kurdisk nasjonalisme aldri har brukt fremmedfiendtlige eller fascistiske slagord).

Disse ideene henter sin inspirasjon fra den ataturkiske fascismen, som anser den tyrkiske nasjonen som en utvalgt nasjon som har en naturlig rett til å herske over andre nasjoner i verden.

Faktisk er Tyrkia et opphavssted til fascismen. Ved siden av Mussolini og Hitler var det Mustafa Kemal Atatürk som la det teoretiske og praktiske grunnlaget for fascismen. Nå har noen av asererne/tyrkerne i Iran, som er ekstremt fiendtlige mot kurderne, perserne og armenerne, tatt over sensitive posisjoner og i noen tilfeller til og med fulgt opp Tyrkias interesser i Irans sentrale innenriks- og utenrikspolitikk.

Etter fjorårets krig mellom Aserbajdsjan og Armenia har en ny ånd blitt blåst inn i kroppen til denne svært fanatiske pan-tyrkismen, som har forsterket etniske spenninger i områder de deler med kurderne og perserne. Det har blitt så sterkt at de f.eks. drepte to helt vanlige kurdiske borgere i byen Naghade helt uten grunn. Og for noen dager siden angrep fire tyrkiske rasister i Bazergan regjonen nær byen Mako en 30-årig kurdisk mann mens han var på en restaurant og spiste mat, og drepte ham uten videre.

Dessverre er det ingen seriøs politisk eller intellektuell aktør blant disse menneskene som kan forhindre intensiveringen av pan-tyrkiske fascistiske bølger ved å kritisere fremmedfrykten som spres.

Med andre ord, i motsetning til Kurdistan, hvor moderne intellektuelle og politiske bevegelser, med et kritisk og generelt venstreorientert perspektiv, alltid har vært til stede i hjertet av samfunnet og alltid har forsøkt å berike den politiske kulturen i samfunnet i henhold til høye menneskelige idealer ved å presentere filosofisk og kritisk teori, har det aseriske samfunnet i Iran ikke hatt noe annet enn de generelle bevegelsene i Iran. De har ingen moderne og verdslige sosiale og intellektuelle bevegelser.

Dette har forhindret en intern kritikk av tyrkisk fascisme, og i mangel av en slik kritikk kan man til og med forvente en intensivering av det fascistiske og sjåvinistiske insttillingen til de pan-tyrkiske fraksjonene i Iran.

Nå ønsker elementene i denne bevegelsen, som er til stede i de øvre rekkene av den iranske hæren, å følge opp to hovedmål ved å dra Iran tilbake til krigen i Kurdistan:

1 Å svekke bevegelsene og partiene i Kurdistan gjennom det islamske regimet,

2 Gjøre den iranske opinionen og til og med beslutningssentrene opptatte med spørsmålet om Kurdistan for å få deres oppmerksomhet vekk fra Erdogans ekspansjonistiske mål, som nylig har forårsaket alvorlige spenninger mellom Iran og Republikken Aserbajdsjan og Tyrkia.

Erdogan og den nåværende tyrkiske regjeringen har en illusjon om å gjenopplive det osmanske riket. Selvfølgelig vil de aldri lykkes i å nå dette målet, men deres handlinger har ført til en «nasjonalisering» (ideologisk sett) av flere og flere Midtøsten-konflikter, inkludert forholdet mellom kurdere og aserere i Iran.

Utvilsomt vil politikken til den tyrkiske regjeringen gi et forferdelig slag til de syke kroppene til Midtøsten-samfunnene, selv om den allerede har forårsaket mye uopprettelig skade. Dette er uten tvil en av hovedårsakene til eventuelle fremtidige spenninger i Irans multinasjonale samfunn, som potensielt kan være svært farlig for Europa og verden som helhet. Vi må ha et strategisk og makroperspektiv på denne saken fra nå av.

Paneldebatt: Tyrkia truer de selvstyrte delene av Syria. Hva kan Norge og NATO gjøre?

TID: Lørdag 20. november 10:00 – 11:30
MØTEROM: Formlab Hausmanns gate 16, Oslo. Nabobygget til Kulturkirken Jakob Les Globaliseringskonferansens program her

Som en del av Globaliseringskonferansen arrangeres en paneldebatt med tittel:

Tyrkisk krigføring truer med å ødelegge livsgrunnlaget i de selvstyrte delene av Syria. Hva kan Norge og NATO gjøre?

Siden seieren over IS har krigen i Syria tatt mindre plass i spaltene i norske medier, men til tross for den relative stillheten, er konflikten langt fra over. I stadig nye angrep har Tyrkia med samarbeidspartnere i islamske militser, angrepet og okkupert nye områder fra den autonome administrasjonen i Nord og Øst-Syria (AANES).

En del av krigføringen finner sted gjennom systematisk ødeleggelse av livsgrunnlaget gjennom kontroll av vannforsyninger, avskoging og ødeleggelse av naturressurser. Mens verden og Norge i stillhet ser på, driver en av våre nære NATO-allierte en brutal krig som permanent kan ødelegge fremtidsmulighetene i regionen, særlig for det kurdiske folket.

MDG, Solidaritet med Kurdistan og Ungkurd inviterer i dette møtet til diskusjon om den pågående krigføringen, den økologisk ødeleggelsen – og om behovet for protest og handling fra det internasjonale samfunnet. I panelet stiller:

  • MDG medlem Robert Mood, tidligere generalløytnant, Midt-Østenkjenner  og tidligere leder i Røde Kors
  • Seher Aydar, stortingsrepresentant fra Rødt
  • Dr. Nazan Üstündağ, Academics in Exile og medgrunnlegger i “Women for Peace”

Ordstyrer:  Bente Knagenhjelm/Solidaritet med Kurdistan og MDG

Bente Knagenhjelm

Sjølstyremyndighetene i Nord og Øst Syria krever at Norge henter hjem IS-kvinner og deres barn.

25. september hadde VG et intervju med utenriksansvarlig for sjølstyremyndighetene, Abdulkarim Omar. I intervjuet sier Omar at myndighetene ønsker å utvise IS-tilhengerne. Men for at en utvisning skal kunne gjennomføres, må norske myndigheter samarbeide. Svenske myndigheter tok i mot utviste svenske IS-tilhengere i september i år. Nå øyner Omar håp om at et nytt flertall på Stortinget vil gi en åpning for at også norske myndigheter vil ta ansvar for sine egne statsborgere.

Abdulkarim Omar. Foto: VG

Urovekkende aggresjon fra regimet i Iran

Den siste måneden har Iran gjennomfør flere angrep med droner, raketter og bombekastere mot Bradost-regionen i Sør-Kurdistan (Nord-Irak) som ligger nær grensa mot Iran. Angrepene har særlig rammet opposisjonspartiet KDP-I. På spørsmål fra det iranske nyhetsbyrået Tasmin har den Iranske generalstabssjefen Mohammad Hossein Baquer sagt at Iran vil fortsette disse angrepene og utslette «terroristene».

Disse angrepene representerer et alvorlig og ulovlig overgrep mot sivilbefolkningen og opposisjonen og bør fordømmes av det internasjonale samfunnet. Den kurdiske opposisjonen i Iran lider under en dobbel undertrykkelse, både som en nasjonal minoritet og som del av den iranske befolkningen. Vi vil derfor på det sterkeste fordømme angrepene og oppfordrer sivilbefolkningen og politiske partier og organisasjoner i Norge til å følge med på situasjonen videre.

Arbeidsutvalget i Soldiaritet med Kurdistan

Hva mener partiene?

Solidaritet med Kurdistans arbeidsutvalg har samlet inn informasjon om hva ulike partier i Norge mener om aktuelle spørsmål som berører de kurdiske områdene. Vi håper dette kan hjelpe med å ta informerte valg før og på valgdagen.

I den anledning har vi kontaktet alle partiene som i dag er representert på stortinget og oversendt en liste med 6 spørsmål. Disse er spørsmål vi anser som viktige, både for oss som organisasjon og for alle som bryr seg om situasjonen i regionen. I slutten av artikkelen kan du også finne vår redegjørelse for spørsmålene og hvorfor vi mener de er særlig viktige.

Senterpartiet, Venstre og KrF har ikke svart på våre henvendelser. Rødt, SV, AP, MDG og FRP svarte på samtlige spørsmål, mens Høyre gav et samlet svar du kan lese i sin helhet nederst i artikkelen.

I vår mail til partiene presenterte vi dem med 6 spørsmål. Under er svarene vi mottok, slik vi vurderer dem. Siden tolkning av svar i enkle ja og nei kategorier kan være vanskelig går vi også gjennom svarene spørsmål for spørsmål lenger ned i artikkelen for den som ønsker å se svarene i sin helhet.

Vil partiet gå inn for å stanse Norges våpensalg til Tyrkia?

Tyrkia har over mange år vært en viktig kjøper av militært materiell fra Norge. Som medlemsland i NATO har de også vært unntatt en del av restriksjonene og kravene som i andre tilfeller blir stilt ved norsk våpeneksport. Som et resultat av politisk press under Tyrkias invasjoner i Syria høsten 2019 ble det besluttet å stanse nye våpenavtaler med Tyrkia. Ser man på de rapporterte tallene for norsk våpeneksport i 2019-2020 (meld. st. 2019-2020) ser man at det er rapportert eksport av A og B materiell for rett i underkant av 12 millioner kroner til Tyrkia i perioden. I selve meldingen beskrives det hvordan den vedtatte stansen i eksport av materiell ikke inkluderer materiell beskrevet som “eksport som berører norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og leveranser som er knyttet til planer som er trukket opp i NATO og som Norge har vært med på å vedta”. Det foregår altså fremdeles eksport av slikt materiale til Tyrkia hvor risikoen er stor for at det blir tatt i bruk mot landets minoriteter, og til folkerettsstridig angrepskrig mot andre territorier.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at den norske regjeringa stopper alt salg av våpen til Tyrkia.

SV svarer: Ja. Så lenge Tyrkia er i væpnet konflikt med selvstyremyndighetene i Nord-Øst-Syria, mener SV det ikke skal eksportere norske våpen til Tyrkia.  I tillegg til at vi vil gå imot eksport av våpen og forsvarsmateriell til stater som bryter humanitærretten, eller at våpnene brukes til å begå menneskerettighetsbrudd eller undertrykke av egen befolkning. 

AP svarer: Arbeiderpartiet var for å stanse norsk våpeneksport til Tyrkia i oktober 2019.

MDG svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

FRP svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

Høyre viser i sitt svar til at Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia, og sier at Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia fortløpende.

Vil partiet gå inn for å gi humanitær hjelp og økonomisk støtte til gjenoppbygging til selvstyremyndighetene i Nord-Øst Syria?

Den kurdiske regionen i Syria og selvstyreprosjektet i Nord-Øst Syria har som et resultat av Tyrkias angrep, kampen mot Daesh (IS) og konflikten med regimet i Damaskus lidd stor nød. Som et ledd i å sikre stabilitet og fred i regionen har selvstyremyndighetene bedt om hjelp og støtte fra verdenssamfunnet, både i form av nødhjelp og i form av støtte i prosessen med straffeforfølgelse av fangede fremmedkrigere fra Daesh.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. For eksempel: I Rødts alternative statsbudsjett for 2021 foreslår Rødt å økt regionbevilgning til Midtøsten og Nord-Afrika, hvor 10 mill. sikres øremerket støtte til gjenoppbyggingen av Kobanê.

SV svarer: ja

AP svarer: ja, sivilbefolkningen har lidd nok. Norge bør bidra til både humanitær nødhjelp og til gjenoppbygging gjennom støtte via FN-systemet og frivillige organisasjoner.

MDG svarer: Ja. I en resolusjon fra juni 2021 vedtok MDG at Norge bør rette sin innsats i Syria og Irak mot sivil gjenoppbygging og humanitær hjelp. Vi vedtok også at internasjonale hjelpeorganisasjoner må gis full adgang til Nordøst Syria. 

Høyre svarer: Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte.

FRP svarer: FrP er en forkjemper for mer hjelp til nærområdene, og mener det er viktig at Syria bygges opp igjen etter at krigen er avsluttet slik at flyktninger kan vende tilbake. Vi mener at hjelpen skal kanaliseres gjennom aktører som er ansvarlige og som sikrer at midlene brukes der det er tiltenkt. Vi har ingen forutsetninger for å avgjøre nøyaktig hvilke aktører dette vil være.

Vil partiet protestere mot rettssaken og prosessene/nedleggelsen mot HDP i Tyrkia?

Det pro-kurdiske opposisjonspartiet HDP i Tyrkia har lenge vært den viktigste stemmen for den kurdiske minoriteten og en essensiell faktor i å begrense og motarbeide Erdogans stadig mer autoritære regime. Som en del av landets stadig mer repressive og diktatoriske dreining har partiet møtt massiv represjon, hvor hundretalls av deres medlemmer har blitt fengslet, hundrevis av ordførere har blitt avsatt og partiledelsen har blitt kastet i fengsel. Internasjonal kritikk har blitt reist, blant annet i FN og gjennom menneskerettighetsdomstolen, men har så langt ikke ført frem. Spørsmål om norsk press på Tyrkia er ekstra viktig som et resultat av vårt medlemskap i NATO.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at Norge skal kreve alle politiske fanger løslatt.

SV svarer: Ja, SV har jevnlig protestert på fengslingen av politiske fanger i Tyrkia, og tatt dette opp med den norske regjeringen.

AP svarer: Ja, konflikter må løses politisk med fredelige og demokratiske midler, ikke med voldelige aksjoner, fengsling eller frihetsberøvelse. Også Tyrkia er forpliktet til å respektere grunnleggende menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet og demokrati- og rettsstatsprinsipper.

MDG svarer: Ja. MDG står i solidaritet med alle politiske fanger.

Høyre svarer: I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper

FRP svarer: Vi mener at Tyrkia i likhet med andre land har plikt til å beskytte de sivile og politiske rettighetene til sine borgere.

Vil partiet protestere mot de tyrkiske angrepene i sør-Kurdistan?

Som del av Tyrkias gjentatte forsøk på å knuse hele den kurdiske bevegelsen har man det siste året sett en eskalasjon av angrep mot den selvstendige kurdiske regionene i Irak (sør-Kurdistan). Under påskudd av å skulle bekjempe det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som har baser i regionen har Tyrkia etablert militære utposter og innledet en stadig mer aggressiv kampanje med flyangrep som har kostet flertallige sivile liv. I tillegg til den skaden dette medfører for den Kurdiske befolkningen fungerer angrepene også som et forsøk på å så splid mellom de styrende partiene i KRG og PKK. Det er derfor viktig at verdenssamfunnet aktivt forsøker å stoppe de tyrkiske angrepene mot regionen.

Svarene fra partiene

Rødt svarer: Ja

SV svarer: Ja

AP svarer: Ja, vi har også tatt opp saken i Stortinget.

MDG svarer: Ja. Vi har vedtatt krav om at Tyrkia må stanse angrep i Nordøst Syria. Det samme gjelder for ulovlige angrep i hele Kurdistan.

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: FrP driver ikke selvstendig utenrikspolitikk, FrP forholder seg til norsk offisiell utenrikspolitikk ovenfor allierte nasjoner.

Vil partiet protestere mot fengsling av opposisjonelle i Iran?

Den Iransk-Kurdiske delen av Iran (Rojhelat) lever under en særlig form for dobbel undertrykking. Som en politisk og etnisk minoritet innenfor et allerede undertrykket folk rammes kurdere innenfor det Iranske landområdet av skarp økonomisk marginalisering samtidig som alle forsøk på organisering og sivil motstand møtes av brutal statlig represjon. Mens internasjonale protester og fordømmelser kan virke nytteløse regner vi det som viktig at det internasjonale samfunnet holder presset oppe mot det Iranske regimet, og at Kurdernes situasjon tas med i betraktningen i alle vurderinger av utenrikspolitikk overfor Iran.

Svar fra Partiene

Rødt svarer: Ja. Vi har gjort det før og vil fortsette med det.

SV svarer:  Ja, SV tar jevnlig opp dette i Stortinget, og protesterer mot det iranske regimets menneskerettighetsbrudd.

AP svarer: Ja, det har vi gjort flere ganger før og det vil vi om det blir nødvendig gjøre igjen – noe som dessverre virker sannsynlig gitt den politiske utviklingen i Iran.

MDG svarer: Ja

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: Ja. FrP har flere ganger kritisert regimet i Iran for fengsling og henrettelser.

* Høyre fikk tilsendt den samme listen over spørsmål som de andre partiene men leverte svar i form av en helhetlig uttalelse om spørsmålene heller en et punktvis svar. I gjengivelsen over har vi trukket ut de segmentene av deres svar som hører til våre spørsmål, men det er to av spørsmålene vi ikke finner svar på i uttalelsen vi mottok. Under kan du lese svaret vi fikk fra Høyre i sin helhet: “Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte. I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper. Vi fordømte det syriske regimets angrep i Idlib. Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia. Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia forløpende.”

Det handler om å vise virkelig respekt for menneskeverdet

Landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, holdt denne talen under en markering utenfor Stortinget 3. august 1993, på sjuårsdagen for IS-massakren i Shengal.

_________________________________________________________________

Kjære venner!
Kjære alle humanister!

3.august 2014 starta den største og mest bestialske massakren i jesidienes historie.
Jesidismen er videreføringa av den vanlige religionen blant kurdere før islamiseringa starta for nesten 1400 år siden. Etter hundreår med forfølgelser er jesidiene i dag spredt over hele verden. Noen bor også i Norge.

Erling Folkvord under talen


De er fortsatt flertallet av befolkninga i Shengal-området i Irak, tett inntil grensa mot Syria.
Terroristorganisasjonen Islamsk Stat kunngjorde våren 2014 at jesidiene var vantro
djevledyrkere og skulle utryddes. Jeg har møtt mange av de som overlevde. Både i den sjølstyrte delen av Shengal og i flyktningeleiren Sharyia som jeg besøkte i juni. Over 12 000 mennesker har levd der i sju år. Kvinner og menn. Barn, 200 av dem er foreldreløse. 120 er funksjonshemma. Bestialiteten de gjenlevende beskriver, får meg til å tenke på beretninger fra utryddelsesleirer i Adolf Hitlers Tyskland. Samme ufattelige ondskap og råskap mot hvert menneske, mot hver familie. Selv om omfanget ikke er det samme.
Glem aldri Shengal 3. august 2014!
Glem heller ikke at IS da var tett alliert med Tyrkias president Erdogan!

Tildelinga av Nobels fredspris til Nadia Murad i 2018 var ei viktig symbolhandling. Hun var en av sexslavene som klarte å rømme fra IS og nå fører kampen videre. Men også det offisielle Norge må ut av passiviteten:
Et stortingsvedtak bør bli den neste symbolhandlinga, slik Lida Weerts nettopp ba om. Stortinget må fastslå at massakren i august 2014 var et folkemord, et brudd på FNs folkemordskonvensjon. Så trengs det konkret, politisk handling.

Solidaritet med Kurdistan har ei enkel oppfordring til stortingsrepresentanter fra alle partier:

o Reis til Nord-Irak. Snakk med jesidier som i sju år har levd i flyktningeleirene.
o Reis så til Shengal. Fra Shariya-leiren er det drøyt to timers biltur. Spør hva slags hjelp som trengs.
o Still samme spørsmål til Baba Sheikh, jesidienes øverste religiøse leder.
o Start så et tverrpolitisk arbeid i Norge.
o Sørg for norske bidrag til gjenoppbyggingsarbeidet.
o Sørg for at Norge legger press på regjeringene i Irak, i Nord-Irak og i Tyrkia som i
praksis hindrer at flyktningene får reise heim til Shengal.
o Norge må også kreve at Tyrkia stanser luftangrepene mot den sjølstyrte delen av
Shengal.

Støtte til jesidiene er ikke partipolitikk. Det handler om humanisme i praksis og respekt for menneskeverd. Det bør bli et tverrpolitisk samarbeid


Glem aldri Shengal 3. august 2014!