Bakgrunnsartikkel om flyktningekrisa mellom Polen og Hviterussland

Fra Klassekampen 18.11.2021

ANALYSE
Shiladze er en av mange småbyer som har funnet seg til rette på bredden av Store Zab, elva som et stykke påvei slår følge med Tigris. Byen, med vel 40.000 innbyggere, ligger ikke langt fra det historisk mer kjenteAmêdi (Amadiya), og begge ligger omtrent like tett på grensa til Tyrkia i den nordligste delen av kurdiskNord-Irak.
Det får innbyggerne merke. Shiladze er knapt nok en prikk på kartet, tilsynelatende uanfektet av de storebegivenhetene. Det var inntil Tyrkia anla en militærbase der, under en av sine mange intervensjoner iDuhok-regionen i Nord-Irak for å krige mot Folkets forsvarsstyrker (HPG), geriljaen til Kurdistans arbeider-parti (PKK).


Anlegger baser
Siden 23. april har Tyrkia gjennomført to større offensiver nord i Duhok, åpenbart med aksept fra Kurdistansdemokratiske parti (KDP) som sitter tungt på den politiske makta i Erbil, hovedstaden i den autonome kur-diske regionen.
Tyrkiske styrker har tatt kontroll over nye områder på irakisk side av grensa, anlagt nye baser og bundet flereav de okkuperte områdene sammen med nye veier.
Satellittkartene fra USAs føderale rom- og luftfartsorganisasjon Nasa fra juni i år viser at Tyrkia har anlagt 87kilometer med nye veier fra grensa og til om lag 40 baser og militære utposter i grenseområdene.
Det har sendt kurdere fra Shiladze og Deralok på flukt, fra grensa til Nato-landet Tyrkia til grensa til Nato-landet Polen.
Ifølge borgermester Rizgar Ubaid i Shiladze dreier det seg om mer enn 500 som har forlatt disse byene iDuhok-distriktet med kurs for Europa, melder det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw, som ligger under KDPs po-litiske paraply.
Shiladze er under beleiring. Innbyggerne er bevoktet av den tyrkiske hæren. De får ikke dra opp i fjellenehvor tyrkiske fly og droner jakter på HPG. De får ikke dra ut til sine fruktlunder. 26. januar 2019 stormet innbyggerne den tyrkiske basen i protest mot at seks personer ble drept i et tyrkiskbombeangrep.


«Pakketur» til Minsk
Restriksjonene på å bevege seg utenfor Shiladze og Deralok fører til høy arbeidsløshet i et land og en regionsom har sett arbeidsløsheten stige på grunn av den økonomiske krisa. Ledigheten var på offisielle 13,74 pro-sent i 2020, ifølge Verdensbanken.
To desimaler bidrar bare til å kamuflere den mangelfulle statistikken. Men det svekker uansett utsiktene forunge kurdere om et liv i Dohuk og i kurdisk Irak.
De får heller ikke hjelp fra myndighetene i Erbil eller Bagdad. Det er Nato-landet Tyrkia som rår, og de fårgjøre det i fred, uten innblanding fra Nato i Brussel.
Irakere som sådan er den største gruppa av migranter som forsøker å komme inn i EU via Hviterussland. Omlag 37.000 har emigrert fra den kurdiske regionen og Irak i 2021, melder flyktningorganisasjonen Lutka.
Da blir tanken på Tyskland eller Frankrike forlokkende. For de som vil dra, og for lokale, irakiske og andremenneskesmuglere som tilrettelegger for «pakketurismen» til Hviterussland, inkludert visum.
Reuters har vært i kontakt med en kurder som har arrangert turen for rundt 200 fra Shiladze og områdenerundt, først legalt med fly direkte til den hviterussiske hovedstaden Minsk, deretter illegalt via andre land.


Taust fra Nato og EU
Rapporter om at folk har dødd på veien til EU, har ikke minsket tilgangen fra den tyrkiske offensiven i april,opplyser han. Fra den ene geopolitiske spenningen til den andre.
De er åpenbart like dårlig informert om den tilspissede situasjonen mellom EU og Hviterussland som folk i Nato-landene er om Tyrkias krigføring i Nord-Irak.

Og i helga ba Polen, Litauen og Latvia om hjelp fra Nato gjennom krisesamtaler om artikkel 4 i Nato-pakta.Den sier at «partene vil konsultere hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territorialeukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
Nato må ta «konkrete skritt», maner de tre Nato-landene som alle grenser til Russland, inkludert Østersjø-enklaven Kaliningrad.
«Det er ikke nok bare å uttrykke vår uro. Nå er det på tide med konkrete skritt og å vise besluttsomhet frahele alliansen», utfordret Polens statsminister Mateusz Morawiecki søndag – og la ikke uventet ansvaret påRusslands president Vladimir Putin, mens han krevde at EU finansierer en trumpsk grensemur motHviterussland.


EU-sanksjoner
Tyrkias krigføring i Nord-Irak pågår under Natos radar – og dermed mediene i Nato-landene. Nato har ikkeengang Syrias president Bashar al-Assad å legge ansvaret for flyktningene på.
EU har derimot inngått milliardavtaler med Tyrkia for å stanse flyktningenes videre ferd inn i EU via degreske Dodekanesene i det østre Egeerhavet.
EUs utenriksministermøte i Brussel vil ytterligere stramme til sanksjonene mot Hviterussland, varslet uten-rikssjef Josep Borrell mandag. De inkluderer flyselskap og reisebyråer som er involvert i trafikken.
Etter at irakiske myndigheter innstilte direkteruta fra Bagdad til Minsk i august, etter press fra EU, gikk«pakketurene» via Dubai og Istanbul med Emirates og Turkish Airlines og det hviterussiske Belavia.
Flyselskap som frakter migranter fra Irak, Syria og Afghanistan til Hviterussland, kan bli nektet å lande i EU,fronter Tysklands utenriksminister Heiko Maas.
Litauens utenriksminister Gabrielus Landsbergis vil gjøre Minsk til «flyforbudssone».

Kopler konfliktene
Det strammer seg til. Konflikten blir hektet på dramaturgien rundt forholdet mellom Nato og Russland omUkraina. USAs utenriksminister Antony Blinken ga søndag Polen uforbeholden støtte overfor «Lukasjenko-regimets kyniske utnyttelse av sårbare migranter» etter sin samtale med Polens utenriksminister ZbigniewRau lørdag, ifølge Reuters.
USA inkluderer nå Hviterussland i Nato-anklagene som blir Russland til del for å true Ukraina.

peterm@klassekampen.no

Uttalelse om Tyrkias krigsforbrytelser i Irak og Syria

Tyrkia begår nå krigsforbrytelser hver uke i nabolandene Syria og Irak, både i de områdene tyrkiske styrker har okkupert og i andre deler.. Okkupasjonsstyrkene bruker fly, droner, raketter og artilleri i angrep mot landsbyer der det bare er sivilbefolkning. Ett eksempel: 2. juni ble den 70 år gamle småbrukeren Ramazan Ali beskutt og lemlesta for livet. Skuddene kom fra en nyetablert tyrkisk militærbase i dalsida rett ovenfor landsbyen Hirure i Nord-Irak, noen få mil fra grensa mot Tyrkia. Småbrukeren hadde gått ut for å vanne åkeren.

Med NATOs nest største hær okkuperer Tyrkia også store deler av Nord-Syria. Tyrkias egne soldater og leiesoldater angriper jevnlig landsbyer og byer utenfor okkupasjonssonen.  I august ble 121 landsbyer rammet av slike angrep.

Ett eksempel: Okkupasjonsstyrkene angrep landsbyen Al-Sufoyeh natt til 4. august 2021.  Landsbyen ligger omtrent 35 kilometer sør for den tyrkiske grensa og nær det okkuperte området. Zidan Khalaf al-Asa (54) og tre av sønnene hans døde før de kom til sykehuset i Raqqa. Søsteren deres og moren ble alvorlig skadet, men overlevde transporten til sykehuset.

Statuttene til Den internasjonale straffedomstolen i Haag sier at det er en krigsforbrytelse når en krigførende part «med vilje angriper sivilbefolkningen som sådan eller sivile enkeltpersoner som ikke direkte deltar i fiendtlighetene.»

Kilde: Arab News

Ramazan Ali i Nord-Irak,  Zidan Khalaf al-Asa og familien hans i Nord-Syria er «sivile enkeltpersoner som ikke direkte deltar i fiendtlighetene.» Men de og mange andre blir nå utsatt for målrettete angrep fra NATOs nest største hær.

 Som NATO-medlem er Norge medansvarlig. Tyrkia må stilles til ansvar for krigsforbrytelser og andre brudd på folkeretten.

Solidaritet Med Kurdistan ber regjeringen protestere overfor Tyrkia, ta opp saken i NATOs organer og kreve at Sikkerhetsrådet i FN behandler rapportene som foreligger om NATO-hærens krigsforbrytelser i Irak og Syria. All våpensalg til Tyrkia må stanses.

Det har også kommet konkrete anklager om bruk av kjemiske våpen. Vi krever at det blir en uavhengig granskning av den kjemiske krigføringen.

Landsstyret i SolKurd

Ytterligere 82 medlemmer av Folkenes demokratiske parti(HDP) i Tyrkia arresterte.

Siden 2015 har rundt 16 000 HDP-medlemmer og ledere blitt anholdte, og over 5000 av dem har deretter blitt fengsla. Ledere, parlamentsmedlemmer, dusinvis av valgte ordførere og utallige medlemmer og partiansatte er bak lås og slå. Den tyrkiske regjeringa frykter HDPs avgjørende rolle for Tyrkias demokrati, derfor forfølgelsen.

LO i Oslo mot Tyrkisk undertrykking av kurderne

Etter den tyrkiske invasjonen av Rojava i geohistorisk Kurdistan høsten 2019 har det blitt rettet mye fokus og oppmerksomhet mot denne delen av Midtøsten. Dette har vært med på å aktualisere problemstillingene i distriktet på nytt.

Vi har sett at Tyrkia både har truet nabolandenes suverenitet og kurdisk befolkning på eget territorium, noe vi mener er helt uholdbart. Også grupper som kjemper for økt folkestyre i regionen har blitt satt under press på en uakseptabel måte.  

Årsmøtet til LO Oslo vil med denne uttalelsen fordømme Tyrkias invasjon av Rojava og forsøket på etniske rensing av kurdere både innenfor og utenfor Tyrkias grenser under Erdogans ledelse.

 LO i Oslos årsmøte 31.8.20:

Mottiltak mot Erdogan-regimets forfølgelse av Folkenes demokratiske parti må forsterkes!

Tyrkias forfølgelse og overgrep mot Folkenes demokratiske parti (HDP) og andre som slåss mot regimets krigføring og politiske forfølgelser fortsetter med uforminsket kraft. Også midt under Covid-19 pandemien.

19.august 2019 startet kampanjen fra statens side med å avsette kurdiske ordførere som ble valgt i forbindelse med lokalvalget den 31.mars 2019.  Denne dagen ble ordførerne i metropoldistriktene Amed (Diyarbakir), Van og Mardin avsatt og erstattet av personer som ble utpekt av President Erdogans regjering i Ankara,

Demonstrasjon i august 2020 i byen Mardin i sørøst Tyrkia, mot avsetting og fengsling av folkevalgte.

Fram til den 19. august i år hadde tilsammen 48 av de 65 ordførerne som HDP vant i 2019 lidd samme skjebne. 17 av dem er også fengslet, flere dømt til langvarige fengselsopphold. Erdogan gjentar nå det samme som han gjorde etter det forrige valget i 2015.

Forfølgelsen av andre tillitsvalgte og aktivister i HDP trappes også opp, i skyggen av krigene som Tyrkia bedriver i nabolandene Syria og Irak. Disse bruddene på demokratiske rettigheter, i strid med internasjonale konvensjoner som Tyrkia har underskrevet, er svært lite kjent for opinionen i land som Norge. Tyrkia settes nå under press for de altomfattende overgrepene de ellers driver mot alle som hever røsten sin til protest mot regimets politikk, som forfattere, jurister, journalister og menneskerettighetsforkjempere forøvrig.

Vold mot kvinner
I forbindelse med de altomfattende forfølgelsene av all opposisjon, har volden mot kvinner også forsterket seg i Tyrkia. I august økte vold mot kvinner i de kurdiske regionene i Tyrkia med 33 prosent. Dette stimuleres også gjennom at Tyrkia nå varslet å melde seg ut av Istanbul-konvensjonen som motarbeider vold mot kvinner.

Organisasjoner og institusjoner som jobber med kvinnerelaterte saker, som krisesentra, blir også fjernet når HDP-administrasjonene blir avsatt. Den avsatte kurdiske ordføreren Nalan Ozaydin, fra Mardin-provinsen, ble anklaget for å støtte terrorisme fordi hun jobbet i et jordbrukskollektiv for kvinner. 9.september 2020 ble dette kollektivet oppløst.

Solidaritet med Kurdistan vil jobbe for å skape solidaritet med de avsatte ordførerne og sette søkelyset på overgrepene som ellers bedrives i kjølvannet av Tyrkias ekspansjonistiske krigføring. Vi oversendte i juni en solidaritetserklæring signert av vel 40 norske lokalpolitikere til HDP. Vi vil nå følge opp med å få også stortingsmedlemmer til å gjøre dette, og at noen også drar ned for å besøke noen av ordførerne når Covid-19 situasjonen gjør det mulig.

Tillitsvalgte i andre organisasjoner oppfordres også til å kontakte oss, dersom de vil støtte opp om solidaritetskampanjen på noe vis.

Bryt tausheten – Styrk presset mot Erdogan-regimet!

Omvalget i Istanbul 23. juni kan avgjøre om president Erdogan klarer å kneble all
opposisjon mot krigs- og erobringspolitikken eller om de demokratiske kreftene kan stanse prosjektet hans.

Foran omvalget følger Erdogan den oppskriften han lyktes med etter valgnederlaget i juni 2015. Han trapper opp krigen mot de han kaller Tyrkias fiender. Verken Russland eller USA har gitt han lov til å rykke videre inn i Nord-Syria. Der taper Erdogans allierte terreng, både i Idlib og i Afrin. Derfor konsentrerer han nå sitt erobringstokt mot de kurdiske områdene i Irak. Erdogan sier han angriper PKK. Men bombing og bakkeoperasjoner rettes mot kurdiske landsbyer og byer i regionen. Dette er ledd i Erdogans krig for å erobre det han hevder er tyrkisk land. Verken de kurdiske sjølstyremyndighetene, regjeringen i Bagdad eller verdensamfunnet har protestert høylydt.

Kurdernes velorganiserte sultestreikkampanje det siste halvåret ble støttet opp av et bredt spekter av politiske masseaksjoner både i Tyrkia og i utlandet. Dette tvang Erdogan til å gi noen konsesjoner. Det viktigst er lettelse i isolasjonen av kurderlederen Abdullah Öcalan. Hans deltagelse er en avgjørende forutsetning for at en fredsprosess med kurderne skal komme i gang igjen.

Öcalan har appellert om at den døra som er åpnet, ikke må lukkes igjen. – Det folkelige
presset, både innad i Tyrkia og internasjonalt, må ikke opphøre men forsterkes. Han
oppfordrer til å følge opp sultestreikene med metoder som peker framover mot en løsning som vil lede til en verdig fred.

Landsstyret i SolKurd utfordrer den norske regjeringen og solidaritetsorganisasjoner her til lands til å legge press på Erdogan-regimet. I den skjebnetiden landet nå er inne i, må
Norge støtte opp om kurderne og den brede demokratiske bevegelsen i Tyrkia.

Den norske tausheten må brytes. SolKurd oppfordrer partier i Stortinget til å følge opp
eksemplet fra Sverige. Representanter fra Venstrepartiet, Sosialdemokratene og de
Liberale arrangerte nylig en paneldebatt i Riksdagen. Tyrkias aggresjon i nabolandene ble kritisert.

Uttalelse 20. juni 2019 fra landsstyret i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd)

Solidaritetsturer til Bakur i 2019

Solidaritet med Kurdistan vil arrangere to solidaritetsturer til Bakur i 1.halvår av 2019.

Den første vil bli i forbindelse med Newroz, hvor vi legger opp til å feire dagen i den kurdiske hovedstaden Amed (Diyarbakir) torsdag 21.mars. Avreise fra Oslo vil sannsynligvis være 19.mars. Omvisning i byen, og orientering fra vårt vertskap på onsdagen, mens den store Newroz-feieringen vil være fra morgenen til langt ut på dagen torsdag 21.mars. Fredag 22. til søndag 24. vil vi dra ut på en rundtur til andre steder. Vi kommer tilbake med nærmere detaljer om reiseruta, da valgkampen, som vil være i innspurtfasen da, kan føre til endringer. Retur til Norge mandags morgen 25.mars.

Det er lurt å melde seg på raskt for å få plass. Vi vil prioritere at det blir med både folk som har reist i Kurdistan før, og nye, yngre folk som ønsker å lære mer om landet og møte kurderne som bor der. Det er også mulig for flere å bli med på bare sjølve Newroz-feiringen i Amed, og dra hjem dagen etterpå.

Kostnader beregnes til ca 3000 for flybillettene og knapt 2000 for 6 hotellnetter. Maten vil være billigere enn det du bruker i Oslo, og transportutgiftene på turen neppe over 300 kr pr pers (vi planlegger å reise med lokalbusser)

Se ellers rapporter/referater fra Nesroz-turen i 2018 på hjemmesida.

Den andre turen vil være i forbindelse med lokalvalget 31.mars. Planlagt avreise vil da være fredag 29.mars, også til Amed. Orienteringer fra HDP om dagen 30.mars. For de som skal være observatører ute i distriktene blir dere transportert ut i løpet av dagen 30.mars. Retur til Oslo 2.april. Denne turen vil da bety fravær fra jobb 3 dager (fredag + mandag og tirsdag).

Dere vil få et innblikk i situasjonen på det stedet dere skal observere valget i, pluss at dere får en føling med den politiske situasjonen rundt valget. Forhåpentligvis kommer flere partier fra Norge til å sende observatører dit, invitert av HDP.  Observatørene har ikke formell status fra myndighetenes side, men ledsager HDPs partiobservatører rundt til valglokalene. Siden vi skal gjøre en bestemt jobb for HDP, vil vi legge vekt på at flertallet har erfaringer med dette fra før eller har reist i Kurdistan før. Men vi ønsker også å ha med noen som ikke har vært der før, og gjerne yngre. Det vil alltid være noen med erfaring i gruppa du observerer sammen med.

Se ellers også her rapporter fra observatørgruppa til det nasjonale valget 24.juni 2018 som ligger på hjemmesida til SolKurd.

For å få billigst mulig flybilletter ønsker vi påmeldinger til turene så raskt som mulig. Seinest innen 1.mars.  Siden vi har et tak på størrelsen av gruppene, er det lurt å være ute i god tid for å være sikker på plass. Send påmeldinger til solidaritetmedkurdistan@gmail.com med navn, bosted, tlf og alder. Dere kan også be om ytterligere opplysninger her.

Vi sikter på å ha et forberedelsesmøte for hver av gruppene i Oslo, ca et par uker før avreisen

 

Dette er også med i historiefortellingen om jesidiene

Da Shengal (Sinjar) ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de. Verdenssamfunnet har tatt den delen av sannheten ut av historiefortellingen.

Det er ikke tilfeldig. PKK ble satt på terrorlista til EU etter avtale mellom Tyrkia og EU; en politisk handling som ligner det Nelson Mandelas parti ble utsatt for helt fram til 2008 av USA.

En dom fra EU-domstolen november slår fast at terrorlistinga av PKK i perioden 2014-2017 var ugyldig. Prosessen holder ikke den standard for rettssikkerhet som kreves for den type beslutninger som listeføring innebærer, og domstolen kunne ikke se at det var fremlagt noen holdbar grunn til å fortsette å listeføre PKK. Det framkommer også i dommen at PKK har en positiv rolle i Midtøsten, spesielt med tanke på den tydelige bruken av forhandlinger og skritt i retning av fredelig løsning, og ikke minst kampen mot IS.

Den ene delen av sannheten som vi ikke hører om er at det var PKK som sto opp for jesidiene da hele verden så bort. Det andre vi ikke hører om er at Tyrkia har angrepet Nadias Murads hjemby i år. I august skrev hun på Twitter: «Sinjar fortsetter å være en krigssone. Hvordan kan jesidiene reise seg etter dette folkemordet eller dra hjem igjen!». Norge må støtte jesidiene i Shengal i gjenoppbyggingen av området, og repatrieringen av flyktningene som ennå holdes tilbake i leirene.

Da Murad talte var det mange som fikk tårer i øya, inkludert ministere. Men det nytter ikke å felle tårer for grusomhetene som jesidiene blir utsatt for når politikken de fører ikke skaper rettferdighet eller fred, tvert imot. Norge selger fortsatt våpen til Tyrkia som angrep Nadia Murads hjemby. De ministerne som ble rørt av talen hennes må spørre seg; kan norske våpen ha blitt brukt mot yezidiene?

Det bodde mange jesidier i Afrin. De ble også angrepet av Tyrkia og deres allierte jihadister. Da Rødt stilte forslag om humanitær hjelp til befolkningen fra Afrin, stemte samtlige regjeringspartier, Ap og Sp mot forslaget. Tyrkia okkuperer fortsatt Afrin. Norge er alliert med Tyrkia, og forslaget vårt om å slutte å selge våpen til Tyrkia ble nedstemt av de samme partiene. Nå når vår oppmerksomhet er rettet mot folkemordet på jesidiene, må dette også med i fortellingen.

Årets fredspris er svært viktig. Begge fredsprisvinnerne har lagt inn mye innsats for å belyse og jobbe mot seksualisert vold og voldtekt i krig. Kampen for fred og kvinnefrigjøring livsviktig.

 

Av Seher Aydar, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

En forkortet versjon publisert i 14.12.2018.

Stans fengslingene og forfølgelsen av den  politiske opposisjonen i Tyrkia.

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd) oppfordrer regjeringa og Stortinget  til å følge opp initiativet fra Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) som protesterer skarpt mot undertrykkingen av den politiske opposisjonen, som nå tiltar i opptakten til lokalvalgene i Tyrkia 31. mars neste år.

Forfølgelsene rammer først og fremst representanter for partier som ivaretar interessene til den kurdiske befolkningen, som lokalavdelingene til Demokratisk Regionsparti (DBP) og det nasjonale Folkenes Demokratiske Parti (HDP)

Allerede i mars var over 300 personer, inkludert et titalls ledere og forventede listekandidater for HDP og DBP fengslet eller holdt i varetekt, eller på annen måte forhindret i å drive sitt politiske arbeide. Kontorene i byer som Van, Batman og Mardin var raidet og lederne tatt i forvaring.  Nå kommer det daglig meldinger om nye aksjoner mot partikontorer og fengsling av ledere. Samtidig trappes militære maktdemonstrasjoner opp, som i provinsene Siirt og Diyarbakir, hvor Erdogans parti tapte posisjoner ved de nasjonale valgene i juni.

Forfølgelsene i de kurdiske kjerneområdene er ikke nye. De har vedvart helt fra krigshandlingene ble trappet opp etter president Erdogans valgnederlag i 2015. Vi har sett en ny opptrapping etter at unntakstilstanden ble opphevet tidligere i år.

OSSE protesterer overfor tyrkiske myndigheter, fordi undertrykkinga intensiveres i opptakten til en valgkamp, og rettsforfølgelsen av det sentrale lederskapet i HDP også forsterkes. I tillegg til at de opprinnelige partilederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag fortsatt holdes fengslet på ubestemt tid, er det tatt ut tiltale og krav om arrest også av nåværende medleder Pervin Buldak.

OSSE ber om at «massearrestasjonene og trakasseringen av den politiske opposisjonen i Tyrkia må ta slutt. Spesielt før lokalvalgene neste år, hvor det er svært viktig at partier og kandidater får komme fram med sine syn, uten press fra regjeringen».

De påtaler også at regjeringen har avsatt valgte ordførere i kommuner hvor DBP vant valget sist, og innsatt erstattere utpekt fra regjeringshold.  Nå har Erdogan også kommet med trusler om at det samme vil skje om de kurdervennlige partiene skulle vinne valgene neste år.

Den sterkt autoritære og udemokratiske opptakten til valgkampen provoserer også andre opposisjonspartier i Tyrkia. Det republikanske Folkepartiet (CHP) reagerer sterkt og frykter at tiltakene vil ramme også dem og andre opposisjonspartier.

Når Erdogan nå søker å bedre forholdet til europeiske land, som følge av økonomiske og sikkerhetspolitiske problemer, mener Landsstyret i SolKurd at Norge også må markere seg mot den faretruende utviklingen som Erdogans egen politikk fører Tyrkia inn i.

Vedtatt i landsstyrets møte 3. november 2018

For kommentarer:

Erling Folkvord, leder av Solidaritet med Kurdistan

Mobil 41 51 03 03

*******

Dette er pressemelding fra OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) 12. oktober 2018.

http://www.OSSEpa.org/news-a-media/press-releases/2923-OSSE-pa-human-rights-leaders-concerned-at-detentions-of-turkish-opposition-members