Bryt tausheten – Styrk presset mot Erdogan-regimet!

Omvalget i Istanbul 23. juni kan avgjøre om president Erdogan klarer å kneble all
opposisjon mot krigs- og erobringspolitikken eller om de demokratiske kreftene kan stanse prosjektet hans.

Foran omvalget følger Erdogan den oppskriften han lyktes med etter valgnederlaget i juni 2015. Han trapper opp krigen mot de han kaller Tyrkias fiender. Verken Russland eller USA har gitt han lov til å rykke videre inn i Nord-Syria. Der taper Erdogans allierte terreng, både i Idlib og i Afrin. Derfor konsentrerer han nå sitt erobringstokt mot de kurdiske områdene i Irak. Erdogan sier han angriper PKK. Men bombing og bakkeoperasjoner rettes mot kurdiske landsbyer og byer i regionen. Dette er ledd i Erdogans krig for å erobre det han hevder er tyrkisk land. Verken de kurdiske sjølstyremyndighetene, regjeringen i Bagdad eller verdensamfunnet har protestert høylydt.

Kurdernes velorganiserte sultestreikkampanje det siste halvåret ble støttet opp av et bredt spekter av politiske masseaksjoner både i Tyrkia og i utlandet. Dette tvang Erdogan til å gi noen konsesjoner. Det viktigst er lettelse i isolasjonen av kurderlederen Abdullah Öcalan. Hans deltagelse er en avgjørende forutsetning for at en fredsprosess med kurderne skal komme i gang igjen.

Öcalan har appellert om at den døra som er åpnet, ikke må lukkes igjen. – Det folkelige
presset, både innad i Tyrkia og internasjonalt, må ikke opphøre men forsterkes. Han
oppfordrer til å følge opp sultestreikene med metoder som peker framover mot en løsning som vil lede til en verdig fred.

Landsstyret i SolKurd utfordrer den norske regjeringen og solidaritetsorganisasjoner her til lands til å legge press på Erdogan-regimet. I den skjebnetiden landet nå er inne i, må
Norge støtte opp om kurderne og den brede demokratiske bevegelsen i Tyrkia.

Den norske tausheten må brytes. SolKurd oppfordrer partier i Stortinget til å følge opp
eksemplet fra Sverige. Representanter fra Venstrepartiet, Sosialdemokratene og de
Liberale arrangerte nylig en paneldebatt i Riksdagen. Tyrkias aggresjon i nabolandene ble kritisert.

Uttalelse 20. juni 2019 fra landsstyret i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd)

Solidaritetsturer til Bakur i 2019

Solidaritet med Kurdistan vil arrangere to solidaritetsturer til Bakur i 1.halvår av 2019.

Den første vil bli i forbindelse med Newroz, hvor vi legger opp til å feire dagen i den kurdiske hovedstaden Amed (Diyarbakir) torsdag 21.mars. Avreise fra Oslo vil sannsynligvis være 19.mars. Omvisning i byen, og orientering fra vårt vertskap på onsdagen, mens den store Newroz-feieringen vil være fra morgenen til langt ut på dagen torsdag 21.mars. Fredag 22. til søndag 24. vil vi dra ut på en rundtur til andre steder. Vi kommer tilbake med nærmere detaljer om reiseruta, da valgkampen, som vil være i innspurtfasen da, kan føre til endringer. Retur til Norge mandags morgen 25.mars.

Det er lurt å melde seg på raskt for å få plass. Vi vil prioritere at det blir med både folk som har reist i Kurdistan før, og nye, yngre folk som ønsker å lære mer om landet og møte kurderne som bor der. Det er også mulig for flere å bli med på bare sjølve Newroz-feiringen i Amed, og dra hjem dagen etterpå.

Kostnader beregnes til ca 3000 for flybillettene og knapt 2000 for 6 hotellnetter. Maten vil være billigere enn det du bruker i Oslo, og transportutgiftene på turen neppe over 300 kr pr pers (vi planlegger å reise med lokalbusser)

Se ellers rapporter/referater fra Nesroz-turen i 2018 på hjemmesida.

Den andre turen vil være i forbindelse med lokalvalget 31.mars. Planlagt avreise vil da være fredag 29.mars, også til Amed. Orienteringer fra HDP om dagen 30.mars. For de som skal være observatører ute i distriktene blir dere transportert ut i løpet av dagen 30.mars. Retur til Oslo 2.april. Denne turen vil da bety fravær fra jobb 3 dager (fredag + mandag og tirsdag).

Dere vil få et innblikk i situasjonen på det stedet dere skal observere valget i, pluss at dere får en føling med den politiske situasjonen rundt valget. Forhåpentligvis kommer flere partier fra Norge til å sende observatører dit, invitert av HDP.  Observatørene har ikke formell status fra myndighetenes side, men ledsager HDPs partiobservatører rundt til valglokalene. Siden vi skal gjøre en bestemt jobb for HDP, vil vi legge vekt på at flertallet har erfaringer med dette fra før eller har reist i Kurdistan før. Men vi ønsker også å ha med noen som ikke har vært der før, og gjerne yngre. Det vil alltid være noen med erfaring i gruppa du observerer sammen med.

Se ellers også her rapporter fra observatørgruppa til det nasjonale valget 24.juni 2018 som ligger på hjemmesida til SolKurd.

For å få billigst mulig flybilletter ønsker vi påmeldinger til turene så raskt som mulig. Seinest innen 1.mars.  Siden vi har et tak på størrelsen av gruppene, er det lurt å være ute i god tid for å være sikker på plass. Send påmeldinger til solidaritetmedkurdistan@gmail.com med navn, bosted, tlf og alder. Dere kan også be om ytterligere opplysninger her.

Vi sikter på å ha et forberedelsesmøte for hver av gruppene i Oslo, ca et par uker før avreisen

 

Dette er også med i historiefortellingen om jesidiene

Da Shengal (Sinjar) ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de. Verdenssamfunnet har tatt den delen av sannheten ut av historiefortellingen.

Det er ikke tilfeldig. PKK ble satt på terrorlista til EU etter avtale mellom Tyrkia og EU; en politisk handling som ligner det Nelson Mandelas parti ble utsatt for helt fram til 2008 av USA.

En dom fra EU-domstolen november slår fast at terrorlistinga av PKK i perioden 2014-2017 var ugyldig. Prosessen holder ikke den standard for rettssikkerhet som kreves for den type beslutninger som listeføring innebærer, og domstolen kunne ikke se at det var fremlagt noen holdbar grunn til å fortsette å listeføre PKK. Det framkommer også i dommen at PKK har en positiv rolle i Midtøsten, spesielt med tanke på den tydelige bruken av forhandlinger og skritt i retning av fredelig løsning, og ikke minst kampen mot IS.

Den ene delen av sannheten som vi ikke hører om er at det var PKK som sto opp for jesidiene da hele verden så bort. Det andre vi ikke hører om er at Tyrkia har angrepet Nadias Murads hjemby i år. I august skrev hun på Twitter: «Sinjar fortsetter å være en krigssone. Hvordan kan jesidiene reise seg etter dette folkemordet eller dra hjem igjen!». Norge må støtte jesidiene i Shengal i gjenoppbyggingen av området, og repatrieringen av flyktningene som ennå holdes tilbake i leirene.

Da Murad talte var det mange som fikk tårer i øya, inkludert ministere. Men det nytter ikke å felle tårer for grusomhetene som jesidiene blir utsatt for når politikken de fører ikke skaper rettferdighet eller fred, tvert imot. Norge selger fortsatt våpen til Tyrkia som angrep Nadia Murads hjemby. De ministerne som ble rørt av talen hennes må spørre seg; kan norske våpen ha blitt brukt mot yezidiene?

Det bodde mange jesidier i Afrin. De ble også angrepet av Tyrkia og deres allierte jihadister. Da Rødt stilte forslag om humanitær hjelp til befolkningen fra Afrin, stemte samtlige regjeringspartier, Ap og Sp mot forslaget. Tyrkia okkuperer fortsatt Afrin. Norge er alliert med Tyrkia, og forslaget vårt om å slutte å selge våpen til Tyrkia ble nedstemt av de samme partiene. Nå når vår oppmerksomhet er rettet mot folkemordet på jesidiene, må dette også med i fortellingen.

Årets fredspris er svært viktig. Begge fredsprisvinnerne har lagt inn mye innsats for å belyse og jobbe mot seksualisert vold og voldtekt i krig. Kampen for fred og kvinnefrigjøring livsviktig.

 

Av Seher Aydar, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

En forkortet versjon publisert i 14.12.2018.

Stans fengslingene og forfølgelsen av den  politiske opposisjonen i Tyrkia.

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd) oppfordrer regjeringa og Stortinget  til å følge opp initiativet fra Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) som protesterer skarpt mot undertrykkingen av den politiske opposisjonen, som nå tiltar i opptakten til lokalvalgene i Tyrkia 31. mars neste år.

Forfølgelsene rammer først og fremst representanter for partier som ivaretar interessene til den kurdiske befolkningen, som lokalavdelingene til Demokratisk Regionsparti (DBP) og det nasjonale Folkenes Demokratiske Parti (HDP)

Allerede i mars var over 300 personer, inkludert et titalls ledere og forventede listekandidater for HDP og DBP fengslet eller holdt i varetekt, eller på annen måte forhindret i å drive sitt politiske arbeide. Kontorene i byer som Van, Batman og Mardin var raidet og lederne tatt i forvaring.  Nå kommer det daglig meldinger om nye aksjoner mot partikontorer og fengsling av ledere. Samtidig trappes militære maktdemonstrasjoner opp, som i provinsene Siirt og Diyarbakir, hvor Erdogans parti tapte posisjoner ved de nasjonale valgene i juni.

Forfølgelsene i de kurdiske kjerneområdene er ikke nye. De har vedvart helt fra krigshandlingene ble trappet opp etter president Erdogans valgnederlag i 2015. Vi har sett en ny opptrapping etter at unntakstilstanden ble opphevet tidligere i år.

OSSE protesterer overfor tyrkiske myndigheter, fordi undertrykkinga intensiveres i opptakten til en valgkamp, og rettsforfølgelsen av det sentrale lederskapet i HDP også forsterkes. I tillegg til at de opprinnelige partilederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag fortsatt holdes fengslet på ubestemt tid, er det tatt ut tiltale og krav om arrest også av nåværende medleder Pervin Buldak.

OSSE ber om at «massearrestasjonene og trakasseringen av den politiske opposisjonen i Tyrkia må ta slutt. Spesielt før lokalvalgene neste år, hvor det er svært viktig at partier og kandidater får komme fram med sine syn, uten press fra regjeringen».

De påtaler også at regjeringen har avsatt valgte ordførere i kommuner hvor DBP vant valget sist, og innsatt erstattere utpekt fra regjeringshold.  Nå har Erdogan også kommet med trusler om at det samme vil skje om de kurdervennlige partiene skulle vinne valgene neste år.

Den sterkt autoritære og udemokratiske opptakten til valgkampen provoserer også andre opposisjonspartier i Tyrkia. Det republikanske Folkepartiet (CHP) reagerer sterkt og frykter at tiltakene vil ramme også dem og andre opposisjonspartier.

Når Erdogan nå søker å bedre forholdet til europeiske land, som følge av økonomiske og sikkerhetspolitiske problemer, mener Landsstyret i SolKurd at Norge også må markere seg mot den faretruende utviklingen som Erdogans egen politikk fører Tyrkia inn i.

Vedtatt i landsstyrets møte 3. november 2018

For kommentarer:

Erling Folkvord, leder av Solidaritet med Kurdistan

Mobil 41 51 03 03

*******

Dette er pressemelding fra OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) 12. oktober 2018.

http://www.OSSEpa.org/news-a-media/press-releases/2923-OSSE-pa-human-rights-leaders-concerned-at-detentions-of-turkish-opposition-members

 

Norske observatører til tyrkisk skjebnevalg 24.juni.

Pressemelding:

En gruppe valgobservatører fra Solidaritet Med Kurdistan (SolKurd) vil være i Tyrkia under president- og parlamentsvalget kommende søndag.  De reiser til millionbyen Amed (Diyarbakir på tyrkisk) i den kurdiske delen av Tyrkia. De skal besøke valglokaler i områder der faren for valgfusk ansees å være stor.

Meningsmålingene har de siste ukene gått  i president Erdogans disfavør. Han risikerer å ikke vinne presidentvalget. Og heller ikke få det flertallet i parlamentet han trenger for å omforme Tyrkia slik han vil. Derfor blir det et skjebnevalg, også for Erdogan selv.

 De nye valglovene som Erdogans parti AKP og Det nasjonale aksjonspartiet (MHP) har trumfet gjennom, åpner for valgfusk. De tverrpolitiske valgstyrene, som hadde omtrent samme funksjoner som norske stemmestyrer, er erstattet med «lokale» statsorganer som  har frie hender til å administrere valg og opptelling. Det betyr at statsfunksjonærer som er utpekt av president Erdogans lojale medarbeidere, har full kontroll både i stemmelokalene og under handteringa av stemmeurner og stemmesedler når stemmgivinga er avsluttet.

SolKurd har også oppfordret partiene på Stortinget til å sende valgobservatører.

For nærmere kommentar:

Erling Folkvord, leder i SolKurd. Mobil 41 51 03 03

E-post: erfolk@online.no

Tyrkisk skjebnevalg 24.juni.

Uttalelse vedtatt på Landsstyre-møtet i Solidaritet med Kurdistan 9. juni 2018

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan framskyndet presidentvalg og valg til ny Nasjonalforsamling med nesten ett og et halvt år, til 24.juni. De økonomiske problemene vokser, forsterket av krigene og uroen han har ført landet inn i. Utviklingen i Tyrkia går fra vondt til verre.

Tyrkisk Lira er i fritt fall. Folks levestandard forringes. Den politiske undertrykkinga, avdemokratiseringa, angrep på og fengsling av opposisjonelle rammer nå langt flere enn kurderne. Forfølgelsene som nå pågår, tærer på Erdogans popularitet.

Tyrkias invasjon i Syria og okkupasjonen av Afrin har nå gått over i en langvarig geriljakrigsfase der tyrkiske soldater dør hver dag. Denne utviklinga truer Erdogans muligheter for å vinne valgene

Erdogan-familiens økonomiske transaksjoner er under lupen. Dersom han taper valget og mister sin president-immunitet, kan han havne i fengsel eller måtte gå i eksil. Så han hadde mange grunner til å framskynde valget.

Meningsmålingene går nå i Erdogans disfavør. Han risikerer å ikke vinne presidentvalget. Og heller ikke få det flertallet i parlamentet han trenger for å omforme Tyrkia slik han vil. Derfor blir det et skjebnevalg, også for Erdogan selv. De nye valglovene som AKP og MHP har trumfet gjennom, åpner for valgfusk. De tverrpolitiske valgstyrene er erstattet med «lokale» statsorganer som  har frie hender til å administrere valg og opptelling.

Kandidatene fra Folkenes demokratiske parti (HDP) hindres i å drive valgkamp. HDPs presidentkandidat Selahattin Demirtas sitter fengslet. Anmodninger fra andre opposisjonskandidater om at han må settes fri for å kunne delta i valgkampen er avvist.

HDP oppfordrer  partier og andre organisasjoner i Europa til å sende valgobservatører. Det kan legge en demper på valgfusket. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) sender noen. Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan sender observatører og oppfordrer partiene på Stortinget og andre til å gjøre det samme.

Den tyrkiske krigen og krigsmetodane i Afrin. Erling Folkvord

Bakur i Syriakrigens skygge

Av Arnljot Ask

Kurderne i Tyrkia, spesielt i de kurdiske kjerneområde i Sørøst Tyrkia, som kurderne sjøl kaller Bakur, har siden sommeren 2015 blitt trakassert og forfulgt uten særlig oppmerksomhet fra omverdenen.

Krigen i nabolandet Syria, som dominerer mediabildet, er en av årsakene til dette. Den andre hovedgrunnen til denne glemte krigen, er at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hevner seg på kurderne for at de forpurret hans plan om diktatorisk enevelde i valgene 7.juni 2015. Erdogans store drøm er å gå inn i 100 årsjubileet for den tyrkiske republikken i 2023, ikke bare som landsfader på høyde med Kemal Ataturk, men også ta opp arven etter de osmanske sultanene Mehmet II og Suleiman den store.

Tyrkias invasjon i den kurdiske kantonen Afrin i Syria nå i vinter brukes til å hisse opp nasjonalistiske strømninger, som skal gi han større oppslutning i de kommende valgene. Heller ikke de sosialdemokratiske kemalistene i det største opposisjonspartiet CHP tør annet enn å heie på det de kaller forsvarskrigen mot de som aldri har angrepet Tyrkia.

Den nye opptrappingen av krigen mot kurderne i Bakur tok for alvor av i juli 2015 og fortsetter nå på det tredje året.

Krigen på 1990-tallet førte til at Diyarbakir svulmet opp fra noen hundre tusen innbyggere til over en millionby på noen få år, som følge av at innpå 4000 landsbyer og mindre tettsteder ble svidd av og lagt i grus. PKK-geriljaen skulle miste «vannet den svømte i» Andre større byer vokste også sterkt. Nå har det vært bykjernene som har blitt sterkest angrepet militært. Deler av gamlebyen i Diyarbakir, eller Amed, som er det kurdiske navnet, er ødelagt, fordi Ankara skulle straffe kurdere som motsatte seg den harde undertrykkinga . Det samme ble stor deler av byer nær grensene til Syria og Irak, som Cizre, Nusaybin, Sirnak og Silopi. Sirnak, en by på ca 70 000 som den kurdiske bevegelsen har dominert, ble nesten jevnet med jorden, unntatt bygningene som hørte til regimet.

Vi var en gruppe på sju fra Norge som dro ned for å delta i Newroz-feiringen, den kurdiske nyttårs- og frigjøringsdagen, og for å reise rundt og observere hva som skjer der nå. Allerede første dagen, kvelden før Newroz i Diyarbakir, fikk vi føle litt av undertrykkingsregimet som etableres der. Fem av oss ble hanket inn av politiet utenfor hotellet vårt og brakt til forhør på politistasjonen, fordi en av oss hadde det kurdiske «palestinaskjerfet» (med kurdiske farger) bundet rundt håndleddet sitt. Vi ble sluppet fri etter ca 5 timer, da det jo ikke var forbudt å feire Newroz i byen, og heller ikke å besøke Folkenes Demokratiske Parti (HDP), som var arrangører av feiringen. Og kurderskjerfet var jo til salgs i noen butikker, om enn ikke så mange som før.

Innmarsjen til Newrozfesten dagen etter ble preget av et massivt politioppbud, som sjekket og fotograferte passene og kroppsvisiterte de som skulle inn på gjestetribunen et halvt dusin ganger. Det gjaldt ikke bare utenlandske gjester. De fleste var medarbeidere fra HDP eller andre fra det kurdiske miljøet som var invitert. Vi så ikke at noen led fysisk overlast. Hensikten så ut til å være å plage og skremme folk fra å bli med på noe slikt seinere. Til tross for dette var det flere som deltok på Newrozfesten i byen i år enn i fjor, nærmere 400 000 med et sterkt innslag av ungdommer. Kurderne lar seg ikke skremme så lett.

På turen vår fikk vi ytterligere innblikk i denne formen for overvåkingsregime og psyksisk krigføring. I byene Batman og Mardin, hvor vi også møtte HDP, ble vi fortalt at deres folk, og folk fra Det demokratiske regionspartiet (DBP), som er de som stiller opp i lokalvalgene, stadig blir hentet inn fra gaten til forhør. Hvis de ikke fengsles, slipper de ut igjen, ofte med beskjed om at det blir reist en sak mot dem.  Adalet Kaya, fra HDP i Mardin, var i politiets søkelys. Hun holdt en appell hvor hun leste opp en hilsen fra en av de kurdiske kvinnelederne under 8.mars feiringen der, hvorpå hun ble kalt inn og fratatt brevet med hilsenen. Hun håpet at hun ble pågrepet på gaten, ikke at de kom hjem til henne og sparket inn dørene og skremte opp hennes lille datter. Et par dager før vi møtte henne var 18 medarbeidere fra partiet arrestert. De avventet hva som ville skje med dem. Vi ble anbefalt å ikke besøke HDP-kontoret i byen, for ikke på nytt å bli plaget av politiet.

På partikontoret i Batman var  8 av de som noen av oss  hadde møtt der for 2 år siden nå i fengsel. En av de vi møtte nå var nettopp sluppet ut etter 8 år innenfor murene. Han var tydelig følelsesmessig preget av oppholdet, men fortsatt oppsatt på å slåss for det han oppfattet som rettferdighet.

Neste nivå, etter trakasseringer med pågripelser og forhør, var langvarige fengslinger og rettslige siktelser. Hishyar Özsoy, parlamentsmedlem for  HDP fra Bingøl,  fortalte at ca 5000 medarbeidere i HDP nå satt fengslet, og at nærmere 15000 hadde vært arrestert og hadde rettssaker i vente. De som sitter, eller har sittet, i ledende stillinger for HDP har flere rettssaker og anklager mot seg. Som tidligere medleder Selahattin Demirtas, som har åtte anklagepunkter i hovedrettssaken mot seg, med samlet påstand om over 180 år i fengsel.

I tillegg til rettsforfølgelse og fengsling  av medarbeidere, blir de kurdiske organisasjonene angrepet ved å frata dem kontorene og økonomiske midler til ansatte, eller rett og slett ved å forby dem. Det er nå bare HDP og DBP som får ha offentlige kontorer, og de er også forberedt på at disse kan stenges, særlig DBP som ikke har nasjonal parlamentarisk posisjon. Foran valgene som er planlagt i 2019 drøfter de om de må stifte andre partier for å kunne delta.

Etter lokalvalgene i 2014 fikk DBP ordførerne i de fleste kommunene i de kurdiske kjerneområdene. Men høsten 2016 startet en kampanje for å svekke DBP og det lokale sjølstyret. Alle kurdiske medordførere (kurderne har konsekvent to ledere, en kvinne og en mann, i alle lederstillinger) ble etter hvert fratatt stillingene og de fleste fengslet. Ennå sitter 56 i fengsel og venter på dommene, ifølge en sentral talskvinne for DBP. Alle DBP-ordførerne er erstattet av personer utpekt av regjeringen i Ankara, og går under kallenavnet kayyum. Også de offentlige ansatte som jobbet i DBP-adminstrasjonen i kommunen ble oppsagt, i tillegg til at servicetiltak spesielt innrettet på kvinner som snakket kurdisk, innenfor utdanning, helsevesen, kultur osv ble stengt. I Batman ble et senter som bisto ca 1000 kvinner med ulike tjenester stengt. Dette gir seg utslag også i at de nye offentlig ansatte stort sett er menn. I Batman var 95% i den lokale administrasjonen nå menn, ifølge den kvinnelige medlederen i HDP der, Berivan Helen Izik..

De massive militære angrepene mot bykjernene i de kurdiske byene nådde sitt toppunkt i 2016. I ly av unntakstilstanden som ble innført etter kuppforsøket i juli 2016, og som fortsatt forlenges hver tredje måned, og lokale unntakstilstander flere steder i Bakur, fortsetter militære sammenstøt mellom den tyrkiske hæren og Folkets forsvarsstyrker (HPG), den militære grenen til PKK. De ødelagte bykjernene holdes fortsatt avsperret, mens Ankara-regimet er i ferd med å bygge opp ny arkitektur der. I Diyarbakir hadde knapt halvparten av de vel 60 000 som var forflyttet sist desember nå fått lov til å vende tilbake, ifølge Hurriyet News. Men mange har ikke råd til å flytte inn i de nye husene de blir tilbudt utenfor hjemstedene sine.

Nye unntakstilstander blir stadig erklært, fordi Ankara jakter etter PKK-enheter de sier utgjør en trussel. Rett etter innmarsjen i Afrin i februar, skjedde det i 176 landsbyer og tettsteder bare i provinsen Diyarbakir. Denne jakten fører sjølsagt til stadige militære sammenstøt, som ofte fører til tosifret antall drepte på begge sider. Områdene utenfor bykjernen i Mardin var også utsatt for dette.

Den harde undertrykkinga skaper en bitterhet blant kurdere for at omverdenen lar Erdogan få ture fram uten særlig motstand fra den, særlig Vesten. Men etter nærmere hundre år med oppturer og nedturer, er de ikke de som gir opp kampen, sjøl om de nå er presset på defensiven i Bakur og Afrin. Som parlamentsmedlemet Hishyar Özcoy uttrykte det: -hvis vi taper denne kampen nå, vil det sette både oss og hele Midtøsten flere generasjoner tilbake. Og oppslutningen om Newroz, både i Diyarbakir og Batman, viste at kampviljen er stor.

Det kommende året vil være avgjørende. Flere ting peker også mot at Erdogan-regimet har dårligere odds enn kurderne. Økonomien skranter, og den voksende krigføringen vil ikke snu dette. Å innta Afrin er heller ikke det samme som å holde på regionen i en geriljakrig, hvor de er i en belastet allianse med jihadister både fra al Queda og IS. Det politiske prosjektet med å skape en tyrkisk-islamsk koalisjon er ikke bærekraftig. Den nasjonalistiske valgalliansen, Folkets Allianse, som nå etableres mellom Erdogans AK Parti og det ultranasjonalistiske Nasjonale Aksjons partiet (MHP) ser ikke ut til å favne mer enn ca 45%. MHP har fått en avskalling av kemalister som ikke liker religionens økende inntog i staten.   Hvis krigspolitikken fortsetter og valgene ikke blir før høsten 2019, brenner det et blått lys fort Erdogans drøm om reint flertall og allmakt i sitt nye Tyrkia.

download

Arnljot Ask