Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Deres rundskriv for første mai kunngjør 11 beslutninger (se strekpunktene under i teksten her), og oppfordrer til felles kamp for arbeid, fred og demokrati.
Rundskrivet utstedt av Folkets Likhets- og Demokratiparti (DEM),presentert på ANF 14.april, uttalte at første mai markeres på et tidspunkt hvor imperialistisk aggresjon, kriger, den økologiske krisen og økonomisk utnyttelse forverres. Det understreket at det kapitalistiske systemet intensiverer presset spesielt på arbeidere, arbeidstakere, kvinner og unge.
Rundskrivet fremhevet at konflikter i Midtøsten fordriver befolkninger og gjør arbeidskraft stadig mer usikker, mens nåværende politikk ytterligere forverrer levekårene for arbeidsfolk.
Det trakk også oppmerksomhet til lavlønnspraksis, økende levekostnader og boligkrisen, og bemerket at millioner av mennesker sliter med å få endene til å møtes. Skatteurettferdighet, hindring av fagforeningsrettigheter og forbud mot streiker var blant de spørsmålene som ble kritisert i uttalelsen.
Erklæringen påpekte at rikdom i økende grad er konsentrert i hendene på en begrenset del av samfunnet og understreket at arbeidstakernes rett til å organisere seg i praksis blir begrenset.
Arbeid kan ikke være fritt uten fred
Rundskrivet refererte til Abdullah Öcalans oppfordring om «Fred og et demokratisk samfunn», og understreket at kampen for arbeid, likhet og frihet må tas sammen med fred og demokrati.
Uttalelsen understreket vurderingen av at «Arbeid kan ikke være fritt uten fred, og likhet kan ikke oppnås uten demokrati» og fremhevet at arbeid mot utnyttelse, fred mot krig og demokrati mot undertrykkelse utgjør en felles kamp.
Sirkulæret bemerket at første mai representerer en viktig dag for samling innenfor denne rammen. Det kunngjorde også at DEM-partiet ville begynne sitt feltarbeid for forberedelsene til første mai fra og med i dag. Beslutningene som ble vedtatt i sirkulæret, ble listet opp som følger:
Alle aktiviteter vil bli utført under slagordet «Første mai for brød, fred og rettferdighet».
Sentralmøter vil bli organisert i Diyarbakır (Amed) og Van (Wan) i Kurdistan; det vil ikke være deltakelse fra omkringliggende provinser, og hver provins vil organisere sine egne aktiviteter med sine interne ressurser.
Sterke og entusiastiske folkemøter vil bli organisert i samarbeid med arbeids- og demokratiske krefter både i de vestlige regionene og Kurdistan.
Aktivitetene vil bli gjennomført fra nabolag til nabolag, gate for gate, og dør til dør.
Bannere vil bli hengt på provins- og distrikts partibygg, samt på gater, bussholdeplasser og offentlige torg.
Stand vil bli satt opp i fabrikker, organiserte industrisoner, landbruksområder, tekstilverksteder, byggeplasser, gruver, turistsektorer og markeder; brosjyrer vil bli delt ut, og arbeidermøter og mobiliseringsmarsjer vil bli organisert.
Felles aktiviteter vil bli gjennomført med Kvinneforsamlingen for å gjøre kvinners arbeid og husarbeid mer synlig.
Spesielle møter vil bli organisert med unge arbeidere, barnearbeidere og arbeidsledige.
Solidaritet vil bli uttrykt med lokale arbeidermotstand og streiker.
Forbindelser vil bli etablert med økologiske kamper, og en stemme vil bli hevet mot miljøødeleggelser.
Sosiale medier og presseaktiviteter vil bli brukt effektivt.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget Solkurd
På et møte mandag 6.april diskuterte CHP of DEM den økonomiske krisen, undertrykkingen og den fastlåste fredsprosessen. Begge sider kritiserte regjeringen og pekte på et påtrengende behov for demokratiske reformer.
Møtet mellom ledelsene i CHP (Det republikanske Folkepartiet) og DEM (Folkenes Likhets og Demokratiske Parti) finner sted midt oppe i voksende økonomisk og politiske problemer i Tyrkia. Samtalene mellom CHP leder, Ӧzgur Ӧzel og DEMs medledere, Tulay Hatimoğullari og Tüncer Bakirhan fokuserte på hovedsakene i den aktuelle situasjonen i landet, så vel som mulige politiske perspektiver. Etter møtet på DEMs hovedkontor i Ankara, la begge parter vekt på at Tyrkia står ovenfor en flerdimensjonal krise, markert av økonomiske problemer, regionale kriger og voksende demokratiske problemer.
De utdypet dette punktvis slik:
Kriser, krig og sosiale bakgrunnen Özel pekte på de økonomiske følgene av USA-Israels krig mot Iran, som har pågått siden slutten av februar, og advarte mot ytterligere forverring av de sosiale forholdene. Han poengterte at økte priser og nye byrder allerede er forutsigbare, at krigen fungerer som en akselerator for en krise som allerede hadde begynt hjemme. Hatimoğulları delte denne vurderingen, men gikk lenger og beskrev den økonomiske situasjonen som eksistensiell. Hun uttalte at millioner lever under fattigdomsgrensen, og både pensjonister og minstelønnsmottakere strever med å dekke grunnleggende behov. Krigen i regionen forverrer ytterligere disse forholdene, la hun til. Hatimoğulları fremhevet også de bredere dynamikkene i konfliktene i Midtøsten, og bemerket at utviklingen i Iran, Israel og Libanon er en del av et omfattende regionalt krigsrammeverk.
Demokratikrise og press på opposisjonen Et annet sentralt tema på møtet var økende press på opposisjonen. Özel snakket om målrettede rettslige inngrep i politikken og refererte til pågående saker og tiltak mot CHP. Hatimoğulları innrammet denne utviklingen bredere, og hevdet at rettsvesenet blir brukt som et politisk instrument for å svekke opposisjonskrefter og splitte samfunnet. Hun sa at pågående rettsprosesser mot valgte representanter gjenspeiler en dypere demokrati-krise. DEM-partiets medleder oppfordret til løslatelse av fengslede politikere, inkludert den avsatte Istanbuls-ordføreren Ekrem İmamoğlu og TIP-parlamentsmedlemmet Can Atalay. Hun beskrev Atalays fortsatt fengsling til tross for avgjørelser fra høyesterett som et «brudd på grunnloven» og en ignorering av velgernes vilje. Hun krevde også en slutt på praksisen med å utnevne forvaltere til kurdiske kommuner og gjeninnsettelse av valgte borgermestre, med å påstå at slike intervensjoner er en del av en bredere strategi for å kontrollere politiske prosesser.
Stanset prosess og etterspørsel etter en politisk ramme Med spesiell oppmerksomhet på «prosessen for fred og demokratisk samfunn», initiert av Abdullah Öcalans oppfordring i februar i fjor om å finne en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet. Hatimoğulları kritiserte mangelen på reell fremgang i denne prosessen. Selv om en parlamentarisk komité er opprettet, har konkrete politiske og juridiske skritt ikke fulgt, sa hun, og bemerket at prosessen blir «bremset, om ikke blokkert».
I sentrum for DEM-partiets krav står en omfattende rammelov som skal tjene som grunnlag for videre skritt. Denne loven, understreket hun, må være så inkluderende som mulig og bør ikke selektivt inkludere eller ekskludere bestemte grupper. Hun advarte om at en smal eller fragmentert tilnærming ville hindre fremgang. Hun understreket også at dette ikke er en bilateral prosess mellom AKP og DEM-partiet, men en som må involvere samfunnet som helhet: «Dette er ikke en prosess mellom to partier, men en prosess for demokratiseringen av 86 millioner mennesker».
CHP-leder Özgür Özel kunngjorde at viktige saker, inkludert juridiske reformer og parlamentariske prosedyrer, også vil bli diskutert med parlamentspresident Numan Kurtulmuş. Han tok også opp muligheten for suppleringsvalg og gjorde det klart at hans parti er klare til å øke politisk press.
DEM-partiets medleder Tuncer Bakırhan uttalte at Teheran må anerkjenne Mahabad, Ankara må anerkjenne Amed, Bagdad må anerkjenne Hewlêr, og Damaskus må anerkjenne Kobanê for at demokratiet skal kunne konsolideres.
Tuncer Bakırhan, medleder i Folkets likestillings- og demokratiparti (DEM-partiet), kom med viktige uttalelser under partiets ukentlige gruppemøte i parlamentet.
Han tok opp de tilspissede krigene i Midtøsten, løsningen på det kurdiske spørsmålet, prosessen for fred og et demokratisk samfunn i Tyrkia, samt myndighetenes rettspolitikk, og understreket at løsningen ligger i demokrati, rettsstat og likeverdig statsborgerskap.
Bakırhan rettet oppmerksomheten mot utviklingen i Midtøsten og sa at kriger i den nye perioden ikke bare formes militært, men også gjennom handelsruter og transittkorridorer.
Tre linjer står mot hverandre i Midtøsten
Med henvisning til krigen i Iran trakk Bakırhan frem de «tre linjene» som tidligere er løftet frem av Abdullah Öcalan:
– Den første er den israelske linjen. Det er en tankegang som styrer gjennom krig. Den andre linjen er den som ledes av Storbritannia. Dette er en status quo-orientert tankegang som opprettholder stillstand gjennom balanse. Den tredje linjen er demokrati og sameksistens. Det er med andre ord den linjen vi har betalt en pris for og kjempet for. Den representerer en tankegang som søker et demokratisk samfunn. I dag, særlig i Iran, men også mange andre steder, står disse tre linjene mot hverandre.
Bakırhan uttalte at DEM-partiet forsvarer linjen for demokrati og sameksistens både i Midtøsten og i Iran.
Tyrkia bør ikke handle ut fra gamle frykter og statlige refleksmønstre
Bakırhan pekte på regionens flerlags historiske og sosiale struktur og understreket at Iran og Midtøsten ikke kan defineres utelukkende gjennom energiressurser.
– Vi ser ikke på Iran og Midtøsten kun i lys av olje, naturgass eller dollar. Dette er et geografisk område hvor sivilisasjoner har blitt formet, og hvor folk og trosretninger har levd side om side i århundrer. Kurderne har en historie på mer enn 2000 år i denne regionen. Enhver hegemonisk eller regional makt som ignorerer denne virkeligheten, vil begå en alvorlig feilvurdering og tape.
Han sa videre at Tyrkia nå må handle ikke med «gamle frykter og gamle statlige koder», men med en politikk basert på fred og demokrati. Han la til at de finner Ankaras holdning mot eksterne intervensjoner meningsfull, men at det også må kreves anerkjennelse av kurdere, kvinner og ulike folk og trosretninger.
Kurdere ønsker å løse sine saker med hovedstedene i landene de lever i
Bakırhan understreket at kurdere ikke er redskaper for regionale eller internasjonale makter:
– Ingen kommer noen vei ved å splitte og fragmentere kurdere eller fremstille dem som ulike. Vi sier det klart: Kurderne ønsker å løse sine problemer med hovedstedene i landene de lever i. Hvis vi har et problem i Tyrkia, vil vi løse det med Ankara. Kurderne i Irak ønsker å løse sine problemer med den irakiske staten. Hvem ellers skulle de løse dem med? Hvis det er et problem i Syria og kurderne er den ene parten, er den andre parten den syriske administrasjonen. Også i Iran ønsker kurderne å løse sine problemer med den iranske staten. Men denne holdningen – å løse problemene med disse hovedstedene – må respekteres.
Bakırhan la til at tilnærmingen som deler kurdere inn i «gode» og «dårlige» er en splitt-og-hersk-politikk, og at et slikt språk ikke skaper løsninger, men fastlåste situasjoner.
Statene må forlate status quo og fastlåste situasjoner
Bakırhan uttalte at anerkjennelse av kurdernes eksistens og rettigheter ikke bare vil være til fordel for kurderne, men også styrke statene i regionen:
– De må nå forlate status quo og fastlåste situasjoner. Hvis Teheran anerkjenner rettighetene til Mahabad, vil Iran bli sterkere. Hvis Damaskus aksepterer Kobanê, vil Syria bli sterkere. Hvis Bagdad beskytter rettighetene til Hewlêr og Sulaymaniyah, vil Irak bli sterkere. Hvis Ankara anerkjenner rettighetene til Diyarbakır, vil landet bli sterkere, vokse og demokratiseres. Med et slikt perspektiv vil både landene i regionen og kurderne tjene på det. Dette er hva en vinn-vinn-politikk innebærer.
Fred er en prosess med samtidige og gjensidige skritt
Bakırhan sa at Tyrkia går gjennom «den mest strategiske og verdifulle prosessen i sin 100-årige historie», og understreket at prosessen for fred og et demokratisk samfunn må føres videre uten forsinkelser.
– I denne viktige prosessen er det å skape et dilemma om «før eller etter», eller å henvise prosessen til en verifikasjonsmekanisme, et forsøk på å forsinke en løsning. Dette oppmuntrer kun dem som er imot en løsning og innebærer en risiko for å undergrave prosessen. Fred er en prosess med samtidige og gjensidige skritt. Det må også tas steg for å skape et politisk klima for fred.
Han viste til uttalelser fra regjeringspartier i Tyrkia som ikke ønsker forsinkelser i prosessen, og sa at det sentrale spørsmålet nå er «hvem som vil ta steget».
– De som styrer denne prosessen, beslutningstakerne, må nå handle raskt og ta nødvendige skritt for å løse dette spørsmålet uten forsinkelse.
Fred er ikke mulig kun gjennom ord
Bakırhan påpekte at mange tiltak for fredsprosessen kan gjennomføres uten å vente på nye lovendringer:
– Uten behov for nye juridiske forberedelser kan avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og konstitusjonsdomstolen gjennomføres. Forvaltere som har overtatt folkets vilje kan fjernes, og folkets vilje kan gjenopprettes. Fred begynner ikke når man snakker om lov, men når ordene bindes av lov. Hvis det tas skritt sammen, bygges tillit. Hvis tillit bygges, åpnes veien, demokratiet kommer, og vi alle kan puste.
Han understreket at fred ikke er mulig kun gjennom ord, men krever juridiske garantier, og at gjensidige og samtidige skritt vil styrke tilliten.
Regjeringen har gjort rettsvesenet til et verktøy
I talen viet Bakırhan også betydelig oppmerksomhet til krisen i rettsstaten og demokratiet i Tyrkia, og uttalte at denne krisen ligger til grunn for landets økonomiske, politiske og sosiale problemer:
– Det som skaper negative resultater i alt fra fred til økonomi, fra håp til livskvalitet, er krisen i demokrati og rettsstat. Bortsett fra en håndfull mennesker som lever trygt, leter alle i dette landet etter rettferdighet og lov med lykt i hånden.
Bakırhan hevdet at regjeringen har gjort rettsvesenet til et verktøy for å undertrykke opposisjonen, og understreket samtidig at korrupsjonsanklager ikke må dekkes over:
– Vi har aldri sett bort fra påstander om korrupsjon eller urett, og det vil vi heller ikke gjøre. Men i Tyrkia blir loven bøyd og manipulert. Det kan ikke være én lov for regjeringen og en annen for opposisjonen. Det kan ikke være én lov for de mektige og en annen for de svake, eller én for de rike og en annen for de fattige. Som DEM-partiet er vår holdning klar: Korrupsjonsanklager må undersøkes grundig.
Han la til at det derfor er behov for en sterk lov om politisk etikk som gjelder likt for alle.
Operasjoner mot kommuner er politisk utrenskning gjennom loven
Bakırhan kritiserte også de nylige operasjonene rettet mot kommuner styrt av CHP. Han sa at disse etterforskningene i offentligheten ikke oppfattes som en «kamp mot korrupsjon», men som «politisk utrenskning gjennom loven».
Med henvisning til tall fra innenriksministeren uttalte Bakırhan at en betydelig del av etterforskningene som er åpnet siden 31. mars 2024 gjelder kommuner styrt av regjeringspartiet AKP. Til tross for dette, sa han, rettes avsettelser og innsetting av statlige forvaltere mot opposisjonskommuner.
– Én av to kommuner som er under etterforskning styres av AKP. Når dette er tilfellet, hvorfor settes det inn forvaltere i DEM-partiets kommuner, og hvorfor brukes avsettelser mot CHP-kommuner, men ikke mot AKP-kommuner?
Årets Newroz-feiring fant sted i en tid preget av store politiske omveltninger og krig i regionen. Newroz – som markerer nyttår og symboliserer motstand, frihet og fornyelse – ble igjen et sterkt uttrykk for kurdisk identitet på tvers av alle deler av Kurdistan.
I Nord- og Øst-Syria ble Newroz markert med historiske øyeblikk. For første gang på mange år kunne kurdiske familier vende tilbake til Afrin og feire åpent, etter at høytiden nå også er anerkjent som nasjonal helligdag i Syria. Samtidig var feiringene ikke uten spenninger, og hendelser knyttet til symbolbruk viser at den politiske situasjonen fortsatt er skjør.
I Rojhelat (Kurdistan i Iran) og Bashur (Kurdistan i Irak) ble årets markeringer derimot sterkt preget av den pågående krigen og økende militær eskalering. Angrep, uro og usikkerhet har lagt en demper på de tradisjonelt store folkefestene, og mange steder ble feiringene mer begrenset eller preget av sorg og uro.
Likevel viser Newroz 2026 (2726 kurdisk kalender) at høytiden fortsatt står sterkt som et samlende symbol for det kurdiske folket – både i hjemlandene og i diasporaen, hvor store markeringer også finner sted. I en tid med krig og usikkerhet bærer årets Newroz et tydelig budskap om motstand, håp og kampen for frihet.
Merk: Denne teksten er basert på en analyse publisert i The Conversation og gjengir forfatterens vurderinger. Synspunktene tilhører forfatteren av analysen og reflekterer ikke nødvendigvis Solkurds standpunkter.
Den pågående konflikten rundt Iran kan få en uventet ny front: spenninger mellom USA og Tyrkia. Ifølge analysen kan neste fase av konflikten oppstå dersom amerikansk strategi for å svekke Iran bringer Washington på kollisjonskurs med Ankara.
Et av hovedpoengene i analysen er at USA kan bli fristet til å støtte kurdiske væpnede grupper i Irak og vestlige deler av Iran som et middel til å svekke det iranske regimet innenfra. En slik strategi vil imidlertid være svært problematisk for Tyrkia.
Tyrkiske myndigheter har i flere tiår betraktet væpnede kurdiske grupper i regionen som en sikkerhetstrussel, særlig dersom de har forbindelser til Kurdistans arbeiderparti (PKK). Ankara frykter at en styrking av kurdiske militante grupper i Iran kan inspirere eller styrke lignende bevegelser i Tyrkia selv.
Dette gjør at en amerikansk strategi som involverer kurdiske styrker kan føre til alvorlige politiske og sikkerhetsmessige spenninger mellom de to NATO-allierte.
Tyrkia i en vanskelig balanse
Tyrkia har så langt forsøkt å holde seg utenfor en direkte militær konfrontasjon og har samtidig forsøkt å fremstå som en mulig diplomatisk mellommann mellom USA og Iran. Landet befinner seg likevel i en komplisert strategisk situasjon.
Som NATO-medlem huser Tyrkia viktige militærbaser og radaranlegg som spiller en sentral rolle i alliansens forsvarssystemer. Samtidig har Ankara økonomiske og energimessige interesser knyttet til Iran, noe som gjør en større regional krig svært risikabel for tyrkiske myndigheter.
Fare for bredere regional konflikt
Analysen peker på at konflikten i regionen allerede har potensial til å spre seg. Dersom USA i tillegg skulle velge å støtte kurdiske styrker mot Iran, kan dette ikke bare eskalere konflikten ytterligere – men også føre til økte spenninger mellom Washington og Ankara.
Dermed kan en konflikt som i utgangspunktet handler om Iran, i neste fase utvikle seg til en strategisk og politisk konfrontasjon mellom to viktige NATO-allierte.
Den parlamentariske kommisjonens endelige rapport er vedtatt med flertallsstemme. I forkant av avstemningen rettet DEM-partiet kritikk mot både innholdet og begrepsbruken i rapportutkastet, og varslet at de ikke kunne stille seg bak teksten i sin daværende form.
Kommisjonen ble opprettet for å arbeide med spørsmål knyttet til demokratisering og løsning av den kurdiske problemstillingen. I utkastet til sluttrapport reagerte DEM-partiet særlig på formuleringer og konsepter som etter deres vurdering ikke reflekterte kommisjonens mandat og de diskusjonene som hadde funnet sted i løpet av arbeidet.
Partiets representanter opplyste at de hadde fremmet en rekke endringsforslag til teksten. De mente blant annet at enkelte begreper og definisjoner var problematiske, og at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tok opp sentrale temaer som demokratiske rettigheter, politisk representasjon, språk og juridiske rammer. De ga også uttrykk for at deler av teksten var formulert i et sikkerhetspolitisk språk som de ikke kunne slutte seg til.
Da den endelige rapporten ble lagt frem for parlamentet, ble den vedtatt med stemmene fra flertallet i kommisjonen. DEM-partiet stemte imot og viste til sine tidligere innvendinger. Ifølge partiets representanter inneholdt den vedtatte teksten fortsatt formuleringer og vurderinger de ikke kunne støtte.
Vedtaket markerer avslutningen på kommisjonens arbeid i denne omgang. Rapporten oversendes nå til videre politisk behandling og offentlig debatt.
Hovedpunkter i den vedtatte kommisjonsrapporten
Den endelige rapporten fra den parlamentariske kommisjonen inneholder en rekke forslag og vurderinger knyttet til en demokratisk løsning av det kurdiske spørsmålet. Blant punktene som løftes frem er:
Det foreslås en ny juridisk ramme for en mulig nedrustningsprosess, inkludert lovregulering og parlamentarisk tilsyn.
Det understrekes behov for rettslige garantier for personer som legger ned våpnene og vender tilbake til sivilt liv.
Spørsmålet om soningsforhold og retten til håp (“right to hope”) omtales som en del av en bredere juridisk diskusjon.
Det vises til behov for endringer i lovverk knyttet til blant annet straffelov, terrorlovgivning og politiske partier.
Demokratiske rettigheter, ytringsfrihet og politisk deltakelse trekkes frem som sentrale temaer.
Lokaldemokrati og praksisen med statlige forvaltere (kayyım) omtales i sammenheng med demokratiske standarder.
Rapporten legger vekt på at en løsning forutsetter en parlamentarisk og juridisk forankret prosess.
Rapporten er vedtatt med flertall i kommisjonen og oversendt til videre politisk behandling.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Sollkurd Annonsert i ANF 12. feb.
Prosessene for Fred og Demokratisk Samfunn, som Abdullah Ӧcalans Call initierte 27. feb. 2025 påvirker hverandre i de ulike delene med kurdisk befolkning i statene Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Den dominerende globale supermakten USA påvirker alle steder. Tyrkia er en nøkkelaktør ikke bare i hjemlandet, men også i prosessen i Syria som motstander av Rojava-eksemplet.
I rapporten her refererer Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjon fra deres nylig møte med president Erdogan.
Her kommer først mitt sammendrag og kommentar til hva som skjer videre i prosessen i Tyrkia.
De poengterer først den felles viljen om å fortsette prosessen, mens de påpekte at for å komme videre ville det være nødvendig at Nasjonalforsamlingen, relevante ministre og offentlige institusjoner måtte intensivere sitt arbeid.
De etterlyste behovet for at et legalt rammeverk snarest måtte komme på plass og erkjennes av et bredt flertall (Jf. at den opprinnelige fristen som var satt til i løpet av januar er brutt – min kommentar)
De gjentok sin tro på at dette møtet, som ble holdt i en tid med betydelige hendelser både globalt og regionalt, ville bidra til en fredelig sameksistens mellom folkene i Tyrkia og regionen, og takket president for møtet.
Hele rapporten slik den presenteres i ANF 12.februar finnes i linken her.
Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjonen – Bilde: ANF
Tilleggskommentar for oversettes regning: I følge ANF er det endelige utkastet til Parlaments Kommisjonen som skal behandles i Nasjonalforsamlinga i Tyrkia om en demokratisk løsning for det kurdiske spørsmålet nå oversendt til de politiske partiene som er representert i Kommisjonen. Ifølge informasjonen lagt fram10.02.26 skal denne versjonen til endelig utkast nå foreligge til eventuell endringsforslag fra medlemmene. Men det er fortsatt uklart når den endelige versjonen kan sluttbehandles. Mens denne treneringen av prosessen pågår i Tyrkia, har Tyrkia forsterket sin militære aktivitet i Rojava mot SDF sine posisjoner og den kurdiske befolkningen der. Støtten til fredsprosessen forsterkes imidlertid i Europa, fra parlamentarikere og fagbevegelser i flere land. EU parlamentet har også kommet med protester mot utviklingen i Tyrkia, også om at påbudet fra ECHR ikke følges opp. Konferansen som EUTCC skal ha i EU-parlamentet 25. februar, vil derfor bli ekstra viktig. Solkurd vil være representert der og også norske partier som Rødt og muligens flere. Også for samtaler på kontorene til DEM, DAANES og KNK i Brussel.
Følgende sak ble først publisert av Mezopotamya Nyhetsbyrå, basert på samtaler med İmralı-delegasjonen til Folkets likestillings- og demokratiparti (DEM-partiet), samt Mithat Sancar, Pervin Buldan og partiets medleder Tuncer Bakırhan. De uttalte at det kurdiske folkets leder, Abdullah Öcalan, spilte en sentral rolle i å sikre avtalen mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og al-Jolanis syriske overgangsregjering.
Hvilket budskap sendte Abdullah Öcalan – og til hvem – før avtalen mellom SDF og Damaskus?
Det har kommet frem at Abdullah Öcalan grep inn i en kritisk fase da sammenstøtene i Rojava tilspisset seg. Han formidlet viktige budskap og advarsler til SDF, staten og sørkurdiske politikere.
Den 30. januar offentliggjorde SDF avtalen de hadde inngått med Syrias overgangsregjering. Etter avtalen ble det etablert våpenhvile, og den sivile trafikken på bakken økte. Delegasjoner tilknyttet Damaskus ankom Kobanê, Hesekê og Qamişlo. SDF utnevnte Nureddîn Îsa Ahmed til guvernør i Hesekê. Integreringsprosessen pågår fortsatt.
Hvilke advarsler kom Abdullah Öcalan med?
Vi har snakket med politiske kilder som er kjent med kommunikasjonsprosessen på İmralı-øya i denne saken. Mens opplysningene fra DEM-partiets representanter ble bekreftet, fikk vi også vite at Abdullah Öcalan la ned en betydelig innsats gjennom hele prosessen.
Ifølge informasjonen som er innhentet, formidlet Abdullah Öcalan budskap til SDF, kurdiske politiske aktører i den føderale Kurdistan-regionen i Irak, DEM-partiet og statlige myndigheter under konfliktperioden.
Abdullah Öcalan advarte om at fortsatt angrep mot Aleppo kunne føre til en ekstremt blodig situasjon dersom problemet ikke ble løst. Han uttalte at situasjonen har farlige dynamikker som kan gjøre det kommende århundret til en konflikt mellom kurdere, tyrkere og arabere.
Öcalan formidlet til SDF at den nåværende situasjonen kun kan løses gjennom forhandlinger og dialog. Han understreket også at dersom den syriske administrasjonen omfavner demokrati, anerkjenner den kurdiske tilstedeværelsen og kurdernes rett til politisk representasjon, kan SDF gå inn i en demokratisk forhandlingsprosess.
Öcalans budskap til kurdiske politiske partier
Det ble påpekt at Abdullah Öcalan ikke bare sendte budskap til SDF, men også til kurdiske politiske krefter, inkludert KCK, politikere i Kurdistan-regionen og DEM-partiet. Budskapene skal ha advart om en svært alvorlig fare, og derfor oppfordret til at Rojava forsvares og styrkes på grunnlag av demokratisk enhet.
Öcalans budskap til den tyrkiske staten: «Ikke bli en del av planen»
Under denne prosessen advarte Abdullah Öcalan også staten og regjeringen. Ifølge kilder sendte han dem et budskap der han sa: «Ikke bli en del av planen som har som mål å utslette kurderne».
Han advarte om at deltakelse i angrepene ville føre til dype brudd, samt alvorlige og negative konsekvenser. Han oppfordret staten og regjeringen til å «spille en positiv rolle«.
Avtalen ble realisert gjennom Abdullah Öcalans vilje
Avtalen som ble kunngjort 30. januar, ble gjennomført med Abdullah Öcalans fulle støtte og samarbeid. Det ble også kjent at KDP-leder Mesud Barzani og PUK-leder Bafil Talabani spilte en viktig rolle i prosessen. Begge lederne oppfordret partene til å respektere og følge opp avtalen.
Publisert på ANF 22.januar 2026 Oversatt av Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Ilham Ehmed, utenrikspolitisk leder av uten- riksdepartementet i Den Autonome Demokratiske administrasjonen for Nord-Øst Syria (DAANES), offentligjorde dette 22.januar i ANF i forbindelse med at Sikkerhetsrådet hadde et møte om situasjonen i Syria denne dagen.
Ehmed ber om øyeblikkelig inngripen fra FN for å få i stand våpenhvilen som Syrias president al-Sharaa selv ba om, men nå ødelegger. -Denne morgenen er byen Kobani under full beleiring, uten vann og elektrisitet , og tusener lider mens regjeringsstyrker og deres ekstemist-allierte intensiverte angrepene på sivile kurdere i regionen.-Det er påkrevd at Sikkerhetsrådet griper inn og fordømmer denne ødeleggelsen av våpen- hvilen, og at internasjonale partnere fra verden rundt griper inn og tvinger fram en plan som kan føre til gjenopptakelse av forhandlingene mellom regjeringen og Kurderne og kan føre fram til et demokratisk, fredelig og stabilt Syria. Brevet er adressert til António Guterres, Generalsekretær i FN, og Ambassadør Abukar Dahir Osman, fast FN-representant fra Somalia og president i Sikkerhetsrådet. Brevet påpeker det følgende:
Den nåværende sikkerhetssituasjonen
Situasjonen nå – 21. januar – er at militære styrker fra Syrias overgangsregjering (STG) til president Ahmed Al-Sharaa forsetter å angripe byer og landsbyer i Nordøst regionen til tross for annonseringen av våpenhvile av overgangspresidenten 20.januar. Fra vår side har SDF bekjentgjort at vi godtar våpenhvile. Vi ønsker et opphør av av all bruk av vold øyeblikkelig, men dersom angrepene fra regjeringen fortsetter er vi tvunget til å engasjere oss militært for å forsvare og beskytte sivilbefolkningen.
Påtrengende behov for våpenhvile
Behovet for våpenhvile er påtrengende. Og vi håper at Rådet vil be om det øyeblikkelig. Samtidig er det viktig at Rådets medlemmer noterer seg at det bare er regjeringen som nå er engasjert i aggressiv fiendtlighet. Vi driver ikke med dette. Det er lett under slike omstendigheter å skylde på begge parter, å be om en generell tilbakeholdenhet fra begge sider. Men i dette tilfellet vil dette bli feil. Diplomatisk press må rettes mot aggressoren.
Opprinnelsen til den nåværende volden
Regjeringen angrep begynte med overgrepene mot sivile kurdiske bydeler i Aleppo 6.januar. Overgrepene, som omfattet angrep med stridsvogner og artilleri mot sivile befolkningsområder var helt uprovoserte og kom uten forvarsler I tillegg til anvendelse av kraftige våpen, droner og luftangrep mot sivile områder. Disse angrepene førte til drap på 107 sivile tillegg til 322 sårede. 35000 husholdninger ble drevet på flukt og lever nå som flyktninger i Øst Syria For å hindre ytterligere blodbad, besluttet vi, også oppfordret av USA, å trekke tilbake SDF-styrker fra Aleppo og fra andre områder vest for Eufrat. Ytterligere forhandlinger med Damaskus-regjeringen førte også til at vi trakk SDF-styrker tilbake fra Deir ez Zur og Raqqa guvernatene. Allikevel stanset ikke dette Damaskus regjeringens aggresjon. STG styrker angrep SDF soldater flere steder Øst Syria og rykket fram mot hovedbyer som Hasakeh og Kobani. Når dette skrives er begge disse byen beleiret og under angrep. Vann- og elektrisitets forsyninger er kuttet til Kobani. som har ført til store sivile lidelser. Det må tas til etterretning at til tross for presidentens tidligere annonsering av våpenhvile, har byer og landsbyer i Nordøst Syria nå en direkte trussel om angrep fra regjeringen side nå rettet mot seg.
STG styrker samarbeider med andre væpnede grupper, inkludert rester av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), Syrian National Army (SNA), og ulike jihadist grupper, inkludert tidligere medlemmer av Al Queda og IS. Både STG styrker og disse terrorist gruppene har begått overgrep mot sivile og mot SDF soldater. Både menn og kvinner. SDF soldater har blitt torturert og summarisk henrettet, deres kropper mishandlet eller kastet ut fra bygninger. Videoer av disse kriminelle handlinger er så delt online av jihadister akompagnert av religiøse sanger/seremonier i tråd med IS tradisjonene. Den religiøse og etniske karakteren til STG kampanjene er understreket av regjeringens henvisning til aggresjonen under Saddams Anfal i Nord Irak i 1988, hvor 100 000 kurdere ble drept.
Bakgrunnen for den nåværende situasjonen
-Det er en bredere historie som må forstås. Vi, som andre syrere ønsket velkommen Assads fall. Han var representant for systematisk undertrykking av kurdere i Syria, inkludert fornektelsen av statsborgerskap og andre humanitære rettigheter. -Da President Al Sharaa tok over makten i Damaskus desember 2024, gjentok vi gjentatte ganger at vi ville inngå avtale med han om fellesskap for å inngå avtale om å bygge et nytt enhetlig Syria.
Kommandør for SDF, Mazloum Abdi signerte en felles avtale med President al-Sharaa 10 March 2025, om at SDF skulle bli en integrert del i den Syriske armeen. Det var flere møter for å følge opp denne avtalen, også direkte med presidenten sjøl. Vi lagde flere forslag om den militære integrasjonen, inkludert å overlevere lister over personell i SDF. Handlinger som viste betydelig god tro og tillit, med forslag om at SDF inngikk i den felles Hæren som tre spesifike divisjoner, for å bevare deres regionale karakter. President al-Sharaa aksepterte dette forslaget, og hans avtale ble bekreftet av flere representanter fra regjeringen, SDF og USA. Men etter dette møtet har det ikke vært noen kommentarer til våre forslag. På et møte i Damaskus 4 januar, avbrøt brått regjeringsdelegasjonen møtene uten forklaring. Trass i klarheten denne historikken gir, møter vi i dag beskyldninger om at det er vi som blokkerer integrasjonsprosessen. Ingenting kan bli lengre vekk fra sannheten enn dette. Når det gjelder den politisk framtiden for Syria, må det ettertrykkelig noteres at President Al-Sharaa aldri har blitt valgt som president. Han tok tittelen med makt. Når det gjelder parlamentsvalget som fant sted i november 2025, så pekte presidenten ut en tredel av «valgte» representanter, og de resterende 2/3 ble utpekt av komiteer utpekt av han selv.
Særlig må det noteres at det ikke var noe reglementert valg verken i Nordøst eller kystregioner. Derfor finnes det ikke noe demokratisk mandat å påberope seg for å kunne styre Syria. Vi har arbeidet for, og gjør det fortsatt, å samarbeide med STG om å etablere et stabilt, varig konstitusjonelt samfunn for Syria. I stedet for dette, la presidenten i mars 2025 fram en «grunnlovserklæring» som garanterte vidtrekkende og ubegrenset makt til presidenten, inkludert retten til å suspendere representative forsamlinger, dvs selve demokratiet, under helt udefinerte omstendigheter og uten noen begrensninger fra andre instanser/institusjoner som forsamlinger eller domstoler. Makten ble konsentrert i Damaskus, dvs hos presidenten, uten noen deling av innflytelse med regionene. Islamske lover ble utpekt som den eneste kilden for nasjonale lover. Demokratiske valg ble utsatt i 5 år, en uforklarlig lang periode. Kort sagt, ville Syria nå ha en ikke-valgt president som kunne styre gjennom dekreter og annonseringer. Etter vårt syn, er ikke dette diktatorstyre – ennå – men det er heller ikke demokrati.
I mellomtiden, har det vært perioder med etnisk drevet vold mot alawitter og druser minoriteter i Vest og Sørlige Syria, og nå mot Kurdiske samfunn i Nordøst. Hundretalls er blitt drept i disse voldshandlingene, hvor det har funnet sted massakrer , tortur og summariske henrettelser. Regjeringen og ekstremist grupperinger som har samarbeidet med dem har deltatt i disse drapshandlingene. Dette er godt dokumentert også av internasjonale menneskerettsorganisasjoner. Etter disse hendelsene er det ikke overraskende at det er liten tillit blant Syrias minoriteter om at de skal bli beskyttet av regjeringen.
Veien videre fremover
Det er uakseptabelt under disse omstendigheter for det internasjonale samfunnet å tillate volden og den militære påleggelsen av sentralregjeringens styre i Nordøst. Vår region har vært selvstyrt med stabilitet og fred siden 2012. Det er et direkte demokrati, hvor folket selv tar avgjørelser. Det er en unik kvinneledet og multietnisk regjering og bør ikke essentialises som kurdernes, som er en lat (og for å være ærlig «orientalistisk») måte å redusere en fleretnisk ordning som er bygget opp over flere år, som involverer arabere, yezidier, syriske samfunn samt kurdere. Denne framstillingen og den resulterende politikken er den typiske måten å ordne Midtøstens saker på, uten å rådføre seg med folkene selv. Og uten å ta hensyn til kompleksiteten og historien på stedet. For å ta hensyn til behovene og beskytte rettighetene til de mange etniske og religiøse gruppene som finnes i dagens Syria, har vi foreslått en desentralisert styringsstruktur, med betydelige fullmakter delegert til de regionale guvernementene.
Vi har aldri foreslått at Nordøst skal bli styrt separat eller at det skal skilles ut fra Syria, som noen har påstått, som langs linjene til for eks den tyske eller sveitsiske Grunnloven som den beste, faktisk den eneste måten å garantere rettighetene og sikkerheten til Syrias minoriteter på, og dermed gi fred og stabilitet for landet som helhet. Rådsmedlemmer bør være klar over at den nåværende situasjonen som overgangsregjeringen bygger i Syria, ikke er et rettighetsrespekterende demokrati. Det er en sterkt sentralisert og islamistisk regjering som prioriterer majoritetsbefolkningens rettigheter og islam framfor andre religioner og etniske grupper, som i stedet skal domineres gjennom makt og tvang, vanligvis utenfor internasjonal presses søkelys.
Denne måten å styre på er en oppskrift for ustabilitet. Merk for eksempel navnet på den Syriske hæren som «Syriske, arabiske Hær» -et åpenbart valg om å ekskludere Syrias drusere, yezidier og Kurdiske samfunn. Samtidig å legitimere kampen mot SDF ved falskt å framstille SDF som «terrorister». En beskrivelse som står i opposisjon til SDFs lange historie – og enorme offer – i kampen mot IS-terrorisme de siste 12 årene, til en kostnad på ikke mindre enn førti tusen liv, og vårt langvarige engasjement for felles operasjoner mot IS under internasjonalt tilsyn av Operation Inherent Resolve (OIR).
FNs nødvendige rolle
-Under de omstendighetene vi har beskrevet, er det et klart behov for upartisk internasjonalt engasjement for å sikre fred og sikkerhet – og demokrati -i Syria. -Vi vil ønske etableringen av en formell forhandlingsprosess, innkalt av FNs spesialutsending, velkommen, med deltakelse av andre stater med interesse, for å diskutere både militær og politisk integrasjon i Syria. -Denne prosessen ville være den mest konstruktive, og som vi håper, fredelige måten å arrangere integreringen av SDF med Syrias eksisterende hær på, og bli enige om de grunnleggende elementene i en ny konstitusjonell avtale, en som med substansielle tiltak (og ikke bare erklæringer) beskytter alle minoriteter, kvinner så vel som menn. -Forhandlingene til nå har vært sporadiske og noen ganger kaotiske, uten ansvarlighet for beslutninger som er tatt – slik som President Al-Sharaa’s klare enighet med våre forslag i oktober om integreringen av SDF. -Syria bør ikke styres eller domineres av en enkeltperson eller gruppe. Dette er en oppskrift på borgerkrig og undertrykkelse. -Syrias framtid bør være noe for alle regionene og minoritetene i Syria, dets kvinner og menn får bestemme.
Vi oppfordrer FN til å muliggjøre og lede en slik prosess med diskusjon og beslutning. En uttalelse i denne retningen fra Rådets drøftelser 22.januar ville være en god start.
Oversatt av Arnljot Ask, med følgende kommentarer:
1) FNs Sikkerhetsråd 22.januar vedtok å støtte opp å følge opp våpenhvile og fortsettelse av dialogprosessen i Syria. Men ingen klare vedtak for oppfølging av DAANES talspersonens forslag.
2) Representer fra 30 kurdiske partier fra både Syria, Irak og Iran var samlet i Brussel 25. januar på KNK kontoret der, med oppfordring om enhet i forsvaret av Rojava og samarbeid i arbeidet i alle regioner.
3) Også representanter fra flere Europeisk partier, inkludert representanter i Europarlamentet, har også gått ut med støtteuttalelser og delaktighet i World Rojava Day berammet til 1.februar. En internasjonal Konferanse i Europa vil bli arrangert i februar. 4) Flere norske partier har via Stortinget utfordret den norske regjeringen til konkret støttearbeid for kurderne i Rojava så vel som i Iran. I Norge arrangeres det solidaritetsmarkeringer nesten daglig i Oslo, pluss også demonstrasjoner i flere andre byer. (Se FB-siden til Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter for ytterligere detaljer).
Publisert på ANF 31.desember 2025 Oversatt av Arnljot Ask, medlem av landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
I sin erklæring understrekte KNK nøye utviklingen det siste året, hvor de pekte på de viktigste politiske utfordringene de står ovenfor i 2026, med fokus på forhandlingsprosessen i Tyrkia, den politiske krisen i Sør Kurdistan, presset mot Rojava, undertrykkingen i Iran, og den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen. I sin oppfordring om enhet påpekte KNK: “I dag, mer enn noen gang, trenger Kurdistan en felles holdning, klarhet og aktiv motstand mot forsøkene på å hindre den videre utviklingen av fredsprosessen.
Prosessen glir sakte framover – men den er synlig Med hensyn til situasjonen i Nord Kurdistan og Tyrkia, legger KNK vekt på at 2025 var et år fullt av utfordringer og politiske debatter. Trass i viktige hindringer, har den politiske dialogen for å løse det kurdiske spørsmåler ikke stanset opp. Tvert i mot, så har PKKs grunnlegger, Abdullah Ӧcalan, jevnlig sent ut meldinger som har påskyndet prosessen, og den kurdiske frihetsbevegelsen har tatt konkrete skritt i tråd med dette, påminner KNK. KNK framhever som positivt at Parlamentskommisjonen er nedsatt av det tyrkiske parlamentet, for å utvikle forslag til løsninger av det kurdiske spørsmålet. En kommisjon som inkluderer de ulike partier som har besøkt fangeøya Imrali fram til slutten av November 2025 og hatt samtaler med Ӧcalan der. Komiteen forbereder nå en rapport som skal legges fram for Parlamentet i januar. Dette innebærer at fredsprosessen har nådd sin rettskraftige fase, understrekes det. «Selv om prosessen går sakte, er en våpenhvile på plass fra begge sider. En demokratisk løsning i Nord Kurdistan vil også legge til rette for en løsning for hele Kurdistan. Det er grunnen til at mange kurdere følger nøye med på prosessen her, framholder KNK.
Sør Kurdistan: Politisk stillstand setter videre framgang på vent KNK uttrykker stor bekymring over situasjonen i Sør Kurdistan. Tiltross for dets føderale status, sier KNK, har ikke paragrafer i den irakiske grunnloven, som statusen til omstridte områder som Kirkuk og Khanagin ennå blitt avklart. KNK har pekt på at kurdere fortsatt er forvist fra sine opprinnelige bosteder, og at demografiske forflytninger fotrsatt finner sted flere steder. Selv 11 år etter folkemordshandlingene til IS mot religiøse samfunn, kan fortsatt mange Yesidiflyktninger ennå ikke kunne reise tilbake til Shengal. KNK uttrykker også bekymring over den politiske lammelsen i regionen. 15 måneder etter det siste valget, har verken en ny regjering eller Parlamentsleder blitt pekt ut i Hewlêr (Erbil). Dette undergraver de framgangene som tidligere ble gjort i Sør Kurdistan. Den økonomiske situasjonen forsterker også det sosiale presset. Og Tyrkias miitære aktivitet i regionen fortsetter uavbrudt. Med bakgrunn i totalbildet som råder, er behovet for enhet mer påkrevet enn noen gang, melder KNK.
Rojhilat (Øst Kurdistan): Håp om en endring trass i styrka undertrykking KNK bejubla den framgangsrike motstandskampen i Øst Kurdistan (Rojhilat) som vokste fram høstene 2022 i kjølvannet av drapet på Mahsa Amini, under det kurdiske slagordet “Jin, Jiyan, Azadî” (Woman, Life, Freedom). Selv om denne bevegelsen det siste året har gått inn i en roligere fase, lever den fortsatt ennå og gir håp om en ny opptur. Etableringen av et Dialog Center, med deltakelse fra flere Rojhilat–baserte organisasjoner, er et positivt utgangspunkt for å gjenoppbygge en felles politisk grunnlag, ifølge KNK. Samtidig peker KNK på at det Iranske regimet nå har skjerpet undertrykkelsen av kurderne kraftig, med arrestasjoner, henrettelser, angrep på kolbarer (grensehandlere) og systematiske overgrep i dagliglivet. (Se oppslag på Solkurds Nettside 4. januar 2026 https://solidaritetmedkurdistan.no/2026/01/04/ra-protestbolge-i-iran-voldelig-nedslag-i-rojhelat/) Denne opptrappingen fra den Iranske statens side må sees i sammenheng med Israels og USAs angrep mot Iran som del i den internasjonale krigstilstanden som råder i regionen, som fører til at Iran også svarer med sterkere involvering også i Sør Kurdistan og Syria (undertegnedes kommentar). Dette vil skjerpe kravene både om sterkere kurdisk enhet og til større innsats også fra solidaritetsbevegelsen her i Norge og Europa ellers, for at den kommende oppturen for «Frihet og fred» skal få en ny oppblomstring igjen i Øst Kurdistan (Rojhilat)
Det å forsvare Rojava er sentralt for å forsvare hele den kurdiske frigjøringsbevegelsen Når det gjelder situasjonen i Rojava og alle omådene tilhørende det Demokratiske Autonome Området i Nord Øst Syria organisert av DAANES, peker KNK på at dette innehar en de facto autonom status som har eksistert nå i 14 år, som er forsvart og vokst fram under vanskelige kår. Beskyttelsen og anerkjenningen av denne statusen har en helt sentral betydning – ikke bare for Rojava og denne regionen, men for hele området hvor det bor kurdere, og for løsningen av det kurdiske spørsmålet, vektlegger KNK i sin hilsen. «Etter sammenbruddet til Baath regimet, har imidlertid Syria fortsatt blitt dominert av islamistiske grupper og deres militser. Minoritter som Alawitter, kristne, Yazidier, Drusere, og sjølsagt Kurdere er fortsatt utsatte for angrep og undertrykking. «KNK legger vekt på at samtaler mellom Den Autonome Administrasjonen i Nordøst Syria og overgangsregjeringen i Damaskus har pågått siden fjorårets 10.mars avtale ble inngått. De pågår også fortsatt, men er ennå langt i fra sluttført , sjøl om delavtaler er inngått (Jfr intervjuet med SDFs Mazloum Abdi som finnes på nettsiden 24.desember) Nyttårshilsenen fra KNK understreker derfor at Rojava fortsatt trenger bred internasjonal støtte. Noe som også ble manifestert gjennom den Internasjonale konferansen til DEM for Fred og Demokratisk Samfunn i Istanbul 6-7.desember (Min kommentar)
Avslutningsvis peker KNKs nyttårshilsen på to grunnleggende forhold:
Frihet for Abdullah Öcalan At uten at Abdullah Öcalan’s får anldning til å spille en sentrale rolle, blir det nå ikke mulig å komme fram til en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet. Den fullstendige isolasjonen av PKKs grunnleggende leder i et tyrkisk spesialfengsel, er ikke bare problematisk utfra humanitære rettigheter, men gjør det også umulig i forhold til å føre en seriøs og forståelig dialog, sier KNK. Uten en direkte medvirkning fta Öcalan’s side,<er kke en troverdig politisk prosess mulig. Derfor må hans fysiske frihet bli garantert og demokratiske betingelser for samtaler må etableres, sier KNK og påkaller igjen oppfordringen om støtte fra den internasjonale kampanjen “Frihet for Abdullah Öcalan – En politisk løsning på det kurdiske spørsmålet.
Stans undertrykkelsen av politiske fanger i Tyrkia og Iran! KNK peker også på at kravet om frigivelse av politiske fanger i Tyrkia ikke imøtekommes (enda det er gjentatt flere ganger av Europearådets ECHR), og refererer også til situasjonen med økende antall politiske fanger i regionen. De henviser spesielt til situasjonen i Iran nå , hvor vilkårlig forvaring og fengsling, tortur og også henrettelser fortsetter å øke på. Spesielt blir kurdiske aktivister og kolbarer utsatt. Menneskerettighetsbrudd fortsetter også i tyrkiske spesialfengslerr, delvis gjennom isolasjonspraksisen, begrensninger i retten til forsvarshjelp og politiisk domsavsigelser. KNK krever slutt på denne repressive politikken og oppfordrer til solidariske tiltak fra Europa og andre land. (kommentar: dette er tiltak Solkurd har prøvd å få norske partier til å ta opp også gjennom Stortinget). Nyttårshilsenen ender med å oppsimmere at det nye året er fylt av utfordringer, men også inneholder muligheter (slik SDF kommandør Masloum Abdi også påpekte i intervjuet 20.desember). «Anstrengelser mot enhet , dialog of fred må fortsette, med målsetting om å få en rettferdig og varig løsning for Kurdistan».
Bilde: KNK-møte – ANF 31.Dec 2025
Hele nyttårshilsenen kan leses via lenken: https://english.anf-news.com/news/knk-s-new-year-message-kurds-need-unity-more-than-ever-82895 Bildet under her, som ble tatt i forbindelse med presentasjonen 31.des er tatt på eksilkontoret i Brussel, hvor medleder i KCK Zübeyir Aydar framfører den. Han er også med i ledelsen av KNK, og blant de første parlamentsmedlemmene i Tyrkia for det kurdiske arbeiderpartiet HEP, innvalgt på listen til det sosialdemokratiske partiet sin liste i Siirt i 1991 (Da ingen kurdiske partier ble godkjent til å stille til valg da. Overgang til DEP da HEP ble forbudt i 1993 og unngikk å bli fengslet i 1994 da han oppholdt seg på eksilkontoret i Brussel da også DEP ble forbudt og deres parlamentsmedlemmer som oppholdt seg i Tyrkia ble fengslet. Som medleder i eksekutivkomiteen i Kurdistan Community Unions (KCK) i 2003, ble han PKKs formelle leder fra da av, da PKK inngikk våpenhvile med Tyrkia i 1999, trakk sine soldater ut til Qandil i Nord Irak og PKK reorganiserte seg til en paraplyorganisasjon. KADEK i 2002, senere som Kongra Gel i 2003, med ingen militær organisasjon i Tyrkia. KCK har siden 2003 vært ekskeutivkomiteen i den nye paraplyorganisasjonen som fulgte opp og videreutviklet den politiske linjen til PKK i ulike deler av det kurdiske området i Midtøsten.
Solidaritet med Kurdistan 