Støtt den kurdiske språkkampen
Kurdisk språk blir undertrykt i Tyrkia, Syria og Iran. Men demokratikampen har ført til innrømmelser. I Tyrkia, der halvparten av kurderne holder til, finnes det lover som tillater at man kan studere kurdisk. Men all skoleundervisning i de offentlige skolene foregår på Tyrkisk. En stadig mindre andel av kurderne snakker og skriver kurdisk. En sentral del av fredsforhandlingene mellom PKK og den tyrkiske staten handler om rettighetene til kurderne også når det gjelder språkrettigheter.
I Syria har det nye regimets leder utferdiget et dekret som anerkjenner kurdisk som et nasjonalt språk ved siden av arabisk og som åpner for at skoler kan undervise i kurdisk. Men likevel har ikke regimet anerkjent Rojava Universitet og skolesystemene i Rojava, eller godkjent at alle skoler som har kurdiske elever skal åpne for kurdisk som undervisningsspråk. Det har vært større demonstrasjoner i mai 2026 med krav om reelle reformer for kurdisk språkundervisning.
For etniske og språklige rettigheter sier grunnloven i Iran at regionale og stammespråk kan brukes i presse og medier, og at litteraturen deres kan undervises i skolen. Den slår også fast likhet og ikke-diskriminering på grunnlag av etnisitet, rase, språk og hudfarge. Men realiteten er at kurdiske morsmålslærere blir forfulgt og fengsla. All undervisning i skolen foregår på persisk. Arabisk er mindre undertrykt da den trengs for å lese koranlesing.
Norge kan spille en positiv rolle. Universiteter kan inngå samarbeid med Rojava Universitet og Kobane Universitet. Stortingspartier kan invitere representanter fra Den demokratisk autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria til Norge for å informere om hvordan de kan støtte språkkampen og stille krav til norske myndigheter om å utvikle kontakten med Den demokratisk autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria.
Rojhelat er fortsatt en sentral del av kampen for demokrati i Iran
Verdens oppmerksomhet er i dag rettet mot kriger, konflikter og geopolitiske spenninger i mange deler av verden. Samtidig fortsetter kampen for demokrati, menneskerettigheter, likeverd og nasjonale rettigheter i Iran – en kamp hvor kurdere i Rojhelat fortsatt spiller en viktig rolle.
Kurdere har i flere tiår vært utsatt for diskriminering, politisk undertrykking og begrensninger i sine kulturelle og demokratiske rettigheter. Til tross for dette fortsetter mange å arbeide fredelig for frihet, likestilling, demokrati og retten til å bevare sitt språk og sin kultur. Kurdiske kvinner, ungdommer, kulturarbeidere, journalister og menneskerettighetsforkjempere har vært blant de viktigste stemmene for demokratiske endringer i Iran.
Solkurd er bekymret for den fortsatte undertrykkelsen av kurdere og andre minoriteter i Iran. Politiske aktivister, journalister og menneskerettighetsforkjempere risikerer arrestasjoner, fengsling og i enkelte tilfeller dødsstraff. Dette skaper frykt og usikkerhet for mange familier og lokalsamfunn, både i Rojhelat og blant kurdere i diasporaen.
Vi er også bekymret for situasjonen til iransk-kurdiske sivile og opposisjonelle som oppholder seg i Kurdistan-regionen i Irak. Gjentatte militære angrep mot områder hvor disse oppholder seg bidrar til økt utrygghet og setter sivile liv i fare. Ingen mennesker skal måtte leve med frykt for vold, rakettangrep eller tvungen fordrivelse.
Samtidig vil vi minne om at kampen for demokrati i Iran ikke bare handler om politiske endringer på nasjonalt nivå. Den handler også om anerkjennelse av landets mangfold og respekt for rettighetene til alle folk og minoriteter. Et framtidig demokratisk Iran må bygge på menneskerettigheter, likestilling, rettsstatlige prinsipper og reell politisk deltakelse for alle landets innbyggere.
Solkurd oppfordrer norske myndigheter, politiske partier, medier og sivilsamfunnsorganisasjoner til fortsatt å rette oppmerksomhet mot menneskerettighetssituasjonen i Iran og Rojhelat. Når verdens oppmerksomhet flyttes til andre konflikter, er det viktigere enn noen gang å stå sammen med dem som fredelig kjemper for frihet, demokrati og menneskeverd.
Rojhelat må ikke glemmes.
USA og Israels folkerettsstridige angrepskriger, i samarbeid med regionale stater, undergraver den kurdiske kampen for nasjonal sjølråderett, demokrati og likestilling.
Siden slutten av februar 2026, da USA og Israel gikk til et folkerettsstridig angrep på Iran, har denne krigen dominert Vest-Asia. Angrepet satte tilbake den folkelige mobiliseringen for nasjonale, demokratiske og sosiale rettigheter i Iran, der sjiktet som kontrollerer staten nå mobiliserer sine støttespillere for å overleve.
Den kurdiske regionen i Irak har samtidig blitt utsatt for hundrevis av angrep fra Iran. Noen av disse angrepene har vært rettet mot USAs militære baser og konsulat, men de fleste har vært rettet mot baser og oppholdssteder for iransk-kurdiske organisasjoner som er tvunget i eksil. Angrepene har også rammet sivile områder og bidratt til økt utrygghet for befolkningen i regionen.
I Tyrkia har freds- og demokratiprosjektet gått i stå, og anti-demokratiske krefter undergraver prosessen i ly av at de demokratiske kreftene i regionen svekkes.
I Syria hindrer regimet og dets støttespillere en videre demokratiseringsprosess, samtidig som det styrker sine forbindelser med USA og er i ferd med å normalisere Syrias forhold til Israel, som utvider sin okkupasjon i landet. Det meldes at regimet har inngått en avtale om sikkerhetssamarbeid med Israel.
Solidaritet med Kurdistan krever av regjeringen at den åpent fordømmer det folkerettsstridige angrepet og utvikler kontakt med Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria som et ledd i å støtte freds- og demokratiprosessen.
Solidaritet med Kurdistan 