I et intervju med Al-Monitor er lederen for Syriske demokratiske styrker (SDF), Mazloum Abdi Kobane, positiv til den nye presidenten og administrasjonen i USA, som er gamle kjenninger fra før perioden med Trump. Han vil at USA skal doble antallet styrker og være til stede inntil det er funnet en politisk løsning for hele Syria. Han antyder at ikke-syriske kurdere i administrasjonen og hæren skal ut av Syria, samtidig som han berømmer den enorme innsatsen disse har stått for i kampen mot IS. Mazloum Kobane mener at det kan bli en løsning i samtalene mellom det Det demokratiske fellesskapspartiet(PYD) og Kurdistans nasjonale råd (KNC), som er dominert av Barzaniklanen i Nord Irak. Hans innstilling er å få til en politiske løsning der også Tyrkia, Russland og Assad-regimet er inkludert. Kan man øyne en internasjonal politisk kompromiss om noen år? Eller vil «tredje verdenskrig», som den kalles av en del i Kurdistan fortsette ufortrødent, uten utsikt til noen løsning på mellomlang sikt?

Les hele intervjuet på engelsk her.

Den siste måneden har Tyrkia, med hjelp av egne styrker, Kurdistans demokratiske parti (KDP) i Nord-Irak og diverse jihadist-militser i Syria, prøvd å rykke fram sine posisjoner.

I Ain-Issa i midtre Nord-Syria har det vært harde slag mellom jihadistmilitser og Syriske demokratiske styrker (SDF). Her seiret SDF og fleire titalls jihadister ble drept. I følgje Firat-News var Ismail al-Aydo blant de drepte. Han er tidligere leder i IS og sto på ettersøkt-lista til den internasjonale koalisjonen.

I grenseområdene mellom Tyrkia og Nord-Irak er det kontinuerlige trefinger mellom tyrkiske styrker og styrkene til Kurdistans arbeiderparti (PKK).  KDP samarbeider med Tyrkia og mye tyder på at KDP er villig til å gå til militært angrep på PKKs baser i Nord-Irak. Det mobiliseres i sivilsamfunnet i Nord-Irak mot dette. Hvor mange tyrkiske soldater og hvor mange soldater fra PKKs styrker som blir drept eller såra er det ikke mulig å få oversikt over. Det dreier seg om flere hundre på begge sider.

I oktober inngikk sentralregjeringa i Bagdad en avtale med KDP om å styrke sine posisjoner i Shengal (også kalt Sinjar) som er området til yezidiene. Dette skjedde på uten at yezidiene ble tatt med på råd, og etter påtrykk fra Tyrkia og USA. Det ser ut som målsettinga er å knuse sjølforsvarsstyrkene til yezidiene, Sinjars motstandsenheter (YBS). Det er nå sendt inn over 8 000 soldater fra regjeringshæren og politi tilknytta KDP. Det ryktes at det er en del tyrkisktalende blant politifolkene.

Spenningen øker i Irak og Nord-Syria med bakgrunn i Tyrkias militære offensiver og okkupasjon.

Gjennom historien har kurderne blitt splitta og undertrykt av ulike imperier. De har blitt satt opp mot hverandre. Den indre lojaliteten har blitt erstatta av lojalitet til ytre makter. Men de gangene kurderne har vunnet fram har vært når de har stått sammen. For eksempel sto kurderne sammen mot IS i kampen om Kobanê i 2014/15. I dag trues kurderne av en åpen militær strid mellom Kurdistans arbeiderparti (PKK) og Kurdistans demokratiske parti (KDP). Det vil ikke bringe noe godt med seg. Ikke la gamle og nye imperier splitte og undertrykke kurderne.

Etter frigjøringen av Kobane i 2015 har de demokratiske styrkene i Nord og Øst Syria nedkjempa IS-kalifatet og tatt over IS sitt territorium i hele området øst for Eufratelva.

Tyrkia har reagert mot disse seirene for demokratiet, først med å invadere Afrin i Nordvest-Syria våren 2018 og dernest ved å invadere et større område i Nordøst-Syria høsten 2019. Framgang for kurdisk frigjøring prøver Tyrkia å hindre med alle midler.

Sommeren 2019 begynte den tyrkiske militære kampanja «Operasjon klo». Den retter seg mot Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har baser i Qandilfjellene i Nord-Irak. Tyrkia har over 2000 soldater permanent utplassert i Nord-Irak mot den irakiske sentralregjeringens vilje, men med støtte fra den kurdiske lokalregjeringa i Nord-Irak som er dominert av KDP. KDP er et parti som er dominert av Barzaniklanen.

Siden sommeren 2020 har Tyrkia også ført krig mot kurdere som sogner til PKK i Heftanin-regionen i grenseområdet mellom Tyrkia og Irak, og også rykket over grensa med betydelige styrker. Tyrkia har imidlertid ikke greid å få fotfeste i disse områdene og har lidd store tap. Samtidig presser Tyrkia også på KDP for at de skal overta kontrollen over Shengal, i strid med de lokale myndighetene til jezidiene der. Jezidiene stoler ikke på KDP og husker hvordan KDP lot dem i stikken da IS invaderte Shengal i 2014. Nå er det Tyrkia som er på vei inn i disse områdene.

Tyrkias forsøk på å få fotfeste i Nord Irak ved å få kurdere til å krige mot kurdere, ved å prøve å få peshmergasoldater tilknytta det kurdiske partiet KDP til å samarbeide i krigen mot PKK, må avverges.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer KDP og PKK til å gå sammen og avvise det tyrkiske intervensjonsforsøket, hindre at Tyrkia nok en gang ødelegger for det kurdiske folk ved å få de til å gå til krig mot hverandre. Vi oppfordrer til dialog og en styrking av demokratiet i Nord-Irak. Det er kun kurdernes og demokratiets fiender som tjener på en åpen krig mellom PKK og KDP.

Oslo 23.11.20 Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan.

Har du hørt om Zehra Dogan?

Hun ble fengsla i 2016 for malerier hun hadde lagd. Hun slapp ut i 2019 og har nå flykta til Storbritannia.

Tyrkia har over 2000 soldater i Nord-Irak og kriger mot Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har baser i Qandilfjellene i grenseområdene mellom Irak og Tyrkia. Tyrkia prøver å få Kurdistans demokratiske parti, som dominerer den kurdiske regionen i Nord-Irak, til å gå til åpen krig mot PKK.

I dette intervjuet med Nilüfer Koç på engelsk som er på 55 minutter, får vi presentert hennes syn på situasjonen.

Nilüfer Koç er tidligere medleder i Kurdistans nasjonale kongress (KNK).

Vanessa Baird har en artikkel som gir et godt innblikk i situasjonen for kurderne i juni-nummeret av det engelskspråklige tidsskriftet New Internationalist.

Hun skriver blant annet: «Here, in numbers, are the consequences of six months of Turkish occupation in the Autonomous Administration of North and East Syria (AANES, aka Rojava): 200,000 civilians permanently or temporarily displaced; 288 killed by Turkish shelling and drone strikes; 600 settlements occupied; 127 homes destroyed; 460,000 people denied access to clean drinking water; 1.8 million in need of humanitarian aid; 86,000 children denied access to education.»

Når det gjelder manglende støtte fra FN til Nord og Øst Syria i forbindelse med koronapandemien står det:
 «Only 2 of 11 hospitals are fully operational. There are only 40 ventilators to serve a population of up to 5 million, and given an acute lack of beds and medical practitioners, the region has the capacity to treat fewer than 500 cases. Given these conditions, one would expect international institutions to help prevent the spread of Covid-19 in the region.
Alas, no.»

I Sørøst-Tyrkia der demokratisk valgte folkevalgte blir avsatt og fengsla én etter én, beskrives en ny organisasjon som skal spre frykt og terror. Hun siterer en venn:
«There is a so-called NGO, People Special Forces (HÖH), that arms people to “protect” the state from its enemies. They are a paramilitary force, equipped and trained to attack opposition groups and movements.»
«The policy is to build fear and anxiety,» she said. «The paramilitary forces encourage attacks on women activists and their organizations, including shelters. They want to make women desperate, render them helpless, dependent on the state and males.»

Les hele artikkelen her.

Den 11. november 2020 vedtok Folketinget:
«Forslag til vedtagelse:
Folketinget erklærer fuld solidaritet med Frankrig, som er offer for militante islamistiske terrorangreb. Folketinget finder regeringen bør støtte EU-sanktioner, som Frankrigs regering måtte efterspørge. Folketinget finder Erdogans militære aggressioner i kurdiskdominerede områder i Syrien uacceptable, fordømmer Erdogans boykotopfordring og opfordrer regeringen til at arbejde for en skærpet EU-kurs over for Tyrkiet.
Afstemning: Forslaget blev vedtaget. For stemte 84 (S, V, RV, SF, EL, KF, LA, ALT og UFG), imod stemte 3 (NB), hverken for eller imod stemte 8 (DF). Ved en fejl stemte LA for forslaget.»

Er det grunn til å håpe at det norske Storting kunne følge opp med en liknende fordømmelse av Tyrkias aggresjon?

Kilde

Frihetskjemperen Gülitzer Tastemir ble tvangssendt ut av Norge og rett til tyrkisk fengsel. Staten ble dømt av tingretten. Les her.

For noen dager siden døde den kurdiske poeten Jalal Maleksha. Maleksha var en moderne kurdisk poet fra den kurdiske delen av Iran (Øst-Kurdistan, på Kurdisk Rojahalat). Han ble født i landsbyen Maleksha i Kurdistans provinsen i 1951. Forbudet mot kurdisk språk under Sjahen gjorde det umulig for Maleksha å skrive på kurdisk, dermed måtte han skriver dikt og andre skjønnlitterære verk på persisk. På tross av forbudet mot kurdisk språk etter revolusjonen i 1979 (under det nåværende regimet) valgte han da å skrive dikt og andre skjønnlitterære verk på kurdisk. Både dagens eksisterende makthavere og tidligere makthavere i Iran regnet Malekshas poesi som en trussel mot sine styrer i Kurdistan-regionen. Derfor havnet han utallige ganger i rettssaker, hovedsakelig på grunn av sine kritiske holdninger til makthaverne. Mangel på frihet og rettferdighet i det kurdiske samfunnet var hans hovedtema. Han ble fengslet i flere år som følge av hans kamp for kurderens rettigheter i Iran.For meg, og mange andre kurdere, har Malekshas vakre dikt og noveller skapte glede og mot. Diktene hans gir en følelse av at man vandrer i en verden av kjærlighet, glede, sorg og mot, – og håp om frihet. Hans verk gjør det kurdiske folket enda mer nysgjerrige og opptatt av veien til frihet.

Serias Nadimi

Gelawesh Waledkhani sin fantastiske kunst henger nå på Rosenkrantz gate 14 i Oslo! «Rojava: The Women’s Revolution» er et portrett av kurdiske frihetskjempere. Disse kvinnelige krigerne er fryktet av sine motstandere, og deres kamp var avgjørende for å beseire IS. Prosjektet kaster lys over den kurdiske bevegelsen som har omdefinert og gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsmedlem og modig kriger ved frontlinjen.

Jin – Jiyan – Azadi !