Kobani frigjort!

Foto: FiratNews

Etter over 4 måneders harde kamper er endelig ISILs stormangrep på Kobani slått tilbake og det kurdiske flagget heist over det siste høydedraget hvor ISIL hadde forskanset seg de siste ukene. Statsministeren for Kobani-provinsen, Enver Muslim, og YPG/YPJ kommandant Mamut Berxwedan holdt 27.januar en pressekonferanse, sammen med flere, i Kobani hvor de forkynte at Kobani nå var en fri by igjen.

Forsvaret av Kobani har vært avgjørende for å opprettholde Rojava som en modell for et Syria hvor ulike folkgrupper kan leve fredelig ved siden av hverandre og de ulike gruppenes nasjonale, sosiale og demokratiske rettigheter kan bli respektert. Kurdernes kamp her har derfor ikke bare vært for egne interesser, men for alle som vil ha slutt på den ødeleggende borgerkrigen og skape et nytt, demokratisk Syria og Midtøsten.

For ISIL har det å erobre Kobani vært tilsvarende viktig, for å innlemme grenseområdene opp mot Tyrkia i sitt kalifat. Med dette som bakgrunn har kampen om Kobani blitt så hard og krevd så mange ofre. Ifølge det London-baserte The Syrian Observatory for Human Rights har ISIL mistet ca 1200 krigere mens ca 4-500 kurdere fra YPG/YPJ har mistet livet. I tillegg kommer flere hundre sivile drepte og hundretusener drevet på flukt over til Tyrkia. Kobani by er skutt og bombet sønder og sammen. ISIL har brukt sine tunge skyts til å knuse bygningene i sentrum, og USA-koalisjonen har sluppet ca 80% av bombene over Syria over Kobani. Også for USA har forsvaret av Kobani blitt viktig, da dette har blitt det eneste stedet hvor de kan skryte over at ISIL er blitt stanset.

Det vil fortsatt være en viktig jobb å hindre at ISIL kommer tilbake. Derfor fortsetter kampene for å trenge ISIL ut av landsbyene rundt. Samtidig vil det kreve stor innsats å bygge opp byen igjen, inkludert etablere sivile tjenester som kan gjøre det mulig for de som har flyktet å komme tilbake igjen. Tyrkias holdning vil her være avgjørende. Vil de nå åpne for humanitære korridorer som gjør det mulig å bringe hjelp og mennesker inn igjen? De første kommentarene fra president Erdogan er ikke lovende (Hurriyet Daily News 27.januar). Han kritiserer kurderne for å ha ødelagt byen. Statsminister Davutoglu på sin side gratulerte Kobani med frigjøringen i Diyarbakir 26.januar.

Vi her i Norge bør nå ta opp igjen henvendelsene om at norske myndigheter bidrar til å få hjelp inn til Kobani i samarbeid med hjelpeorganisasjonene. Blant annet få etablert ett av de mobile feltsjukehusene som forsvaret disponerer. Reportasje i Dagsrevyen nylig viste at alle sjukehus var jevnet med jorden.

Frigjøringen av Kobani må konsolideres og bli en vendepunkt både i kampen mot ISIL og for at borgerkrigen i Syria kan ta slutt. Sjøl om de forhandlingene som i disse dager pågår i Moskva mellom noen av opprørsgruppene i Syria og representanter for regjeringen ikke skulle føre fram i denne omgangen, er det et framskritt at co-president for sjølstyremyndightene i Rojava, Salih Muslem, også er innkalt dit.

27.januar 2015
Arnljot Ask

Solidaritetsreiser vår/sommer 2015

162

Det er flere anledninger som byr seg fram for solidaritetsreiser til Kurdistan 1.halvår 2015. Med solidaritetsreiser mener vi da når flere drar sammen for å være med på arrangement eller delta på studieopplegg i Kurdistan.

Newroz-tur rundt 21.mars:

Helt siden 1990-tallet har mange deltatt på fellesturer hvor de har deltatt på Newroz-feiringen i Amed/Diyarbakir og gjerne besøkt flere steder i tillegg, på turer som har tatt 1-2 uker. Noen har også lagt inn besøk til Sør Kurdistan og Rojava på slike turer.

I Amed samler Newroz gjerne over 1 million kvelden 21.mars. I år kan det å bruke noen dager til å besøke Kobani eller andre steder i Rojava, eller Hewad/Erbil være både interessant og viktig(men da må en påregne minst et par dager ekstra).

Dersom det melder seg nok folk til en gruppe her, bør det settes av en drøy uke. Eks fra 19-27.mars. Det billigste og mest hensiktsmessige ville da være å dra til Amed og være der under sjølve Newroz-dagen, dvs fram til 22.mars. Deretter besøke et par steder, eks Nusaybin og Cizre. Returen til Amed kan evt legges via Mardin.

Alternativt, dersom situasjonen tilsier det, kan utflukten gå til Kobani med retur via Nusaybin og Mardin (men ikke stopp her).

Utgiftene til en slik 8 dagers tur bør du beregne til ca 5-6000 kr, avhengig av hvor mye du vil bruke til mat og hvordan du vil bo. Pr 22.januar koster flybilletter Oslo-Amed t/r via Istanbul, 19.mars -27.mars med Turkish Airlines kr 2567. Reisekostnader i Kurdistan med buss, evt noe bil, vil komme på ca 5-600 kr. Overnattinger på ca 2000 med hotell og ca 1000 hvis du bor privat halvparten av tiden. Mat ca 1000 kr.

Tur i forbindelse med valget i Tyrkia 7. juni:

Dette er først og fremst en tur for de som ønsker å være valgobservatører for HDP,Halkların Demokratik Partisi, – på engelsk Peoples Democratic Party. HDP inviterer en del observatører fra Europa, hvor representanter fra Solidaritet med Kurdistan også vil være med. Å være observatør innebærer at en blir med en gruppe til en valgkrets ett eller annet sted, overvåker valget og er med på opptellingen der, evt vender tilbake til Amed ut på natta. En bør værer der minst 1 dag etter valget for å overvære valgfesten dagen derpå! Dvs avreise fra Oslo 4. eller 5. juni og retur fra Amed rundt 9. juni.

Flypriser nå er vel 3000 kr (dyrere på sommers tid), men vil vel stige utover våren. Så dersom en bestemmer seg vil det sannsynligvis være lurt å bestille billetter før påske. Oppholdsutgifter ca 1500 kr hvis hotell.

Observatørene vil bli knytta til HDP sitt organisasjonsopplegg der, så Solidaritet med Kurdistan vil ikke stille med noen spesiell reiseleder.

Obs, valget i Tyrkia har blitt framskyndet, slik at vi har også endret datoen for reisen.

Solidaritet med Kurdistan

Dette leserinnlegget sto på trykk i VG, skrevet av Seher Aydar, leder av Solidaritet med Kurdistan.

Den siste tiden har kurdernes sak for alvor blitt satt på dagsorden verden over i forbindelse med kampen mot ISIS. Mens ISIS vinner stort sett på alle fronter i Irak og Syria så har kurderne i Kobani både stansa et militært stormløp fra ISIS og tilført ISIS et propagandamessig nederlag. Det har gitt Kobani en symbolsk posisjon i kampen mot ISIS.

Den nystifta Solidaritet med Kurdistan ønsker å organisere og videreutvikle den støtten til kurderne som har vokst fram den siste tiden blant folk flest her i Norge. Den vil være landsomfattende og innen noen måneder ha lokalgrupper over hele landet. Den er partipolitisk nøytral og støtter kurderens kamp for grunnleggende demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter i alle deler av Kurdistan.

Kurderne er den største folkegruppa uten selvstyre eller eget land. Kurdernes historie e preget av mye undertrykkelse og lidelse, men kurderne er et standhaftig folk som ikke har gitt opp, til tross for usynliggjøring i vår del av verden. De kurdiske forsvarsstyrkene YPG sin heroiske kamp i grensebyen Kobani i Nord-Syria har nå satt søkelyset på kurdernes rolle. Kobane er en av tre kantoner i Rojava, der kurdere, arabere og assyrere lever side om side. De har etablert egne folkevalgte forsamlinger, og i januar i år fikk Rojava en egen grunnlov. Rojava-modellen står for et alternativ til en fortsatt borgerkrig i Syria. Den peker på en politisk løsning med demokratisk samarbeid mellom de ulike nasjonalitetene, og at de ulike områdene i Syria bør få stor grad av autonomi slik at de kan leve i fredelig sameksistens.

Hvis vi ønsker demokrati i Midtøsten, må vi støtte den kurdiske motstanden i Kobani. De trenger både politisk, moralsk og økonomisk hjelp. Og sjøl om stormangrepet ble stanset, er kampene der ennå ikke over og kurderne trenger fortsatt vår støtte. Norge må anerkjenne den folkevalgte administrasjonen i Rojava. Opprette direkte forbindelser med dem og bl.a. sørge for at nødhjelp transporteres rett inn til dem.

Kurderne i Nord Irak trenger også vår støtte i kampen mot ISIS. Henrettelser og politiske forfølgelser må stanses i Iran. Norge må endre sin politikk ovenfor Tyrkia og slutte å selge våpen til dem. I stedet må Norge aktivt støtte opp om den fredsprosessen som kurderne der er pådrivere for.

Alle som er opptatt av frihet og demokrati bør solidarisere seg med kurderne. Når vi vet at folk blir drept, bortført eller mishandla bare pga deres etniske eller religiøse tilhørighet kan vi ikke sitte stille. For vi vet at stillhet er å godta grusomhetene.