Om betydningen av frigjøringen av Raqqa

Solidaritet med Kurdistan gratulerer alle kurdere med frigjøringen av Raqqa i oktober 2017. Seieren over IS i Raqqa er en ny bekreftelse  på at flerkulturelle SDF (Syrias demokratiske styrker) som kurdere var pådrivere for å opprette,  står i fremste rekke i kampen mot terroristorganisasjonen.

IS er derimot langt i fra  utryddet. Utenlandsk militær innblanding og ødeleggelsen av først Irak og deretter Syria, la grunnlaget for at IS kunne vokse fram.

Militær innsats har vært  nødvendig og er fortsatt nødvendig for å ta fra IS kontrollen over landområder. Men grunnlaget for IS og lignende terroristgrupper kan ikke fjernes med våpen. Den dype økonomiske og sosiale krisen i Irak og Syria må løses. Hvis ikke vil IS eller lignende grupper vokse frem på nytt. SDF-alliansen viser vei også for den sosiale og politiske løsningen som kan fjerne grunnlaget for nye innbyrdes kriger mellom de mange folkegruppene i regionen.

Statene som skapte vekstgrunnlaget for IS og bidro til ødeleggelsen av Raqqa, Kobanê og andre byer, må finansiere gjenoppbyggingen. Norge, som fortsatt støtter Tyrkias ødeleggende krig mot kurderne i Irak, Syria og Tyrkia, har også et medansvar.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer regjeringen til å opprette kontakt med sivile myndigheter i Raqqa og Kobanê og å bidra økonomisk og humanitært til gjenoppbyggingen. Dette er også nødvendig for at flyktninger og internt fordrevne skal få mulighet til å vende tilbake.

Vedtatt av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan 19. november 2017.

Stans Erdogans krig mot kurderne og isolasjonen av Öcalan!

Tyrkia fortsetter sin brutale krig mot kurderne i Sørøst Tyrkia, utenfor medienes søkelys. Aftenpostens Tor Arne Andreassen er et hederlig unntak. Han rapporterte 3.november at denne krigen, i dag Europas blodigste, har krevd over 3 200 liv siden den blusset opp igjen i juli 2015.

FNs høykommisariat for menneskerettigheter (OHCHR) la i mars 2017 fram en omfattende dokumentasjon på overgrepene som følge av krigen. De kritiserte tyrkiske myndigheter for ikke å tillate at humanitære organisasjoner slipper inn i krigsområdene. Nærmere en halv million i denne landsdelen ble interne flyktninger mellom juli 2015 og desember 2016.

Tyrkiske myndighetene holder ødelagte bydeler avstengt for de som bodde der. Nå pågår gjenoppbygging som er strippet for kurdisk historie og arkitektur. Områder på UNESCOs verdensarvliste, som Diyarbakir Sur og Hasankeyf, er i ferd med å gå tapt.

Fengsling av parlamentarikere
Vestlige enkeltpersoner og organisasjoner, samt FN- og EU-organer, protesterer prisverdig mot Tyrkias forfølgelser og tilsidesettelse av rettssikkerhet og andre demokratiske rettigheter for forfattere, journalister, jurister og andre. Dessverre er protestene svake mot de omfattende forfølgelsene av kurdiske talspersoner og aktivister. 10 000 medlemmer av det tredje største partiet i den tyrkiske Nasjonalforsamlingen, HDP, har vært arrestert og reist sak mot og nærmere 3000 sitter fengslet. Staten har avsatt de fleste ordførere fra det kurdiske partiet DBP og erstattet dem med regimetro menn. Også mange av ordførerne sitter fengslet. 55 av HDPs 59 parlamentsmedlemmer er fratatt immuniteten, og 11 av dem, inkludert de to lederne i partiet, har nå sittet fengslet i ett år. De to lederne har anklager mot seg med strafferammer på henholdsvis over 80 og 180 år. Neste rettsrunde mot dem er i Ankara i desember.

Verden er opptatt av krigene i Syria og Irak, mens den bortgjemte krigen i Sørøst Tyrkia får fortsette. Befolkningen i Sørøst-Tyrkia trenger vår oppmerksomhet og støtte. Også fra myndigheter og organisasjoner i vårt land.

Öcalan-saken avgjørende
Kurderlederen Abdullah Öcalan har i mer enn 18 år sonet en livstidsstraff på fangeøya Imrali. For å få avsluttet krigen og satt fredsprosessen på sporet igjen, er det avgjørende at den rettsstridige og inhumane isolasjonen av han opphører. Hans advokater har ikke fått besøke han siden 2011. Fra høsten 2012 var han likevel en sentral aktør for å få gjenopptatt fredsprosessen. I årene som fulgte hadde han en viss kontakt med omverdenen. Men fra 5.april 2015 har isolasjonen vært total, med unntak av at en bror fikk besøke han i september 2016.

Fengselsmyndighetene benekter rykter om at hans helsetilstand er kritisk, og at han kan være død. Men verken advokater eller familie får besøke han. Kurderne har nå en kampanje for at Europarådets komite for beskyttelse mot tortur (CPT) skal besøke han.
Regjeringen, Stortinget og menneskerettighetsorganisasjoner må legge press på Erdogan-regjeringen for at den skal godta dette.

Vedtatt av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan 19. november 2017.