Stikkordarkiv: Tyrkia

NATO blir brukt mot folkene i Tyrkia 

Postet den av

Redigert og oversatt av Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd 

Det hevder Dr. Hayri Hazargol tilknyttet DEMs Imrali delegasjon, i en artikkel publisert på ANF 7. juli i forbindelse med åpningen av NATO-toppmøtet i Ankara denne dagen. Noen dager før kritiserte KCK-ledelsen i sin uttalelse lagt ut på Solkurds side 8. juli, tyrkiske myndigheter for å trenere Fred og Demokratiske Samfunn prosessen i Tyrkia, med ringvirkninger for hele regionen. KNK utfordret også NATOs medlemsland om å legge press på Tyrkia i forbindelse med NATO-toppmøtet. (Se her) Og i gatene i Tyrkia gikk Anti NATO demonstranter mens politiet sprayet dem med tåregass (Klassekampen 7. juli) 

Bilde: ANF

Hovedpunktene i Hazargols artikkel gjengis her, redigert av undertegnede. Originalteksten finnes i lenken her.

– Han hevder at Tyrkias fortsatte medlemskap og deltakelse i NATO-relaterte aktiviteter først og fremst er ment å sikre støtte for å undertrykke innenlandsk opposisjon. På denne måten blir NATO brukt som et krigsinstrument mot folkene i Tyrkia. 

– Alliansen samles nå på et tidspunkt der konflikter og politiske kamper i Midtøsten har tilspisset seg. Å holde toppmøtet i Tyrkia under disse omstendighetene er bemerkelsesverdig. Tilhengere av den tyrkiske regjeringen ser på det som et tegn på Tyrkias strategiske viktighet. 

Han påpeker at Tyrkia ble med i Korea-krigen for å bli med i NATO. Ved å bli med i NATO, ble Tyrkia alliansens gendarmer både på Sovjetunionens sørlige flanke og i Midtøsten. Trusselen fra Sovjetunionen ble presentert som begrunnelsen for å bli med i NATO og ble brukt for å overbevise den tyrkiske befolkningen. 

Det mest grunnleggende for Tyrkias medlemskap var imidlertid å sikre vestlig støtte til sin politikk om folkemord mot kurderne. Av samme grunn ble Tyrkia det første landet i Midtøsten som anerkjente Israel. Gjennom forholdet til Israel søkte – og fikk – myndighetene støtte fra USA og Europa for sin politikk overfor kurderne. 

-Tyrkia vil bli tildelt en spesiell rolle på dette NATO-møtet. I Tyrkia handler diskusjonen alltid om hva landet vil tjene på det. Men det er ingen diskusjon om hva det må gi, eller på hvilke områder avhengigheten vil bli større. 

– En av de mest fremtredende egenskapene ved regjeringen er dens bedrag mot folket i Tyrkia. Offentligheten får aldri sannheten om noen sak. Samfunnet blir villedet gjennom media og alle tilgjengelige midler. På dette området fungerer også den tyrkiske staten som et apparat som driver spesiell krigføring mot sitt eget folk. 

– Han peker på at Tyrkias innflytelse er svekket etter Abrahams-avtalene. Siden den osmanske perioden har den tyrkiske staten fulgt en politikk basert på sin strategiske betydning i Midtøsten, og brukt den posisjonen til å samle militær, politisk og økonomisk makt. 

– Dets allianse med Israel økte den strategiske verdien enda mer. Men Abraham-avtalene traff Tyrkia på akilleshælen. Siden da, bekymret for sin fremtid, har Tyrkia forsøkt å styrke sin strategiske betydning ved å knytte seg tettere til USA. 

Tyrkia har tilpasset seg USAs politikk i Syria. Selv om det så ut til å være imot Israel under Israel-Iran-krigen, holdt det seg fortsatt på linje med USAs politikk overfor Iran. Ved å kritisere Israel høyt, prøvde de å skjule denne tilpasningen. Samtidig fortsatte det arbeidet med å komme til en avtale med Israel gjennom USA. Faktisk svarte USA på disse forsøkene med å si at de ikke ville tillate en konflikt mellom Israel og Tyrkia. 

– Tyrkias største bekymring har alltid vært kurderne. De siste femti årene har den kurdiske kampen gjort kurderne til en stadig mer betydningsfull politisk aktør i Tyrkia og andre land, noe som har alarmert den tyrkiske staten. Av den grunn søker de ekstern støtte for å holde kurderne under tradisjonelle dominanssystemer. Dette målet er den viktigste prioriteten i forholdet deres til USA og NATO. 

– Tyrkias fortsatte medlemskap i NATO og deltakelse i NATO-relaterte aktiviteter er først og fremst ment å få støtte til å undertrykke innenlandsk opposisjon. På denne måten blir NATO brukt som et krigsredskap mot det tyrkiske folk. Begrunnelsen for NATO-medlemskap er annerledes for andre medlemsland, hvor det hovedsakelig handler om å beskytte nasjonal sikkerhet mot eksterne trusler, eller styrke utenrikspolitikken. 

– I Tyrkia derimot fungerer NATO først og fremst som et verktøy staten og regjeringen bruker for å undertrykke opposisjon, spesielt kurderne. Selvfølgelig er det også et mål å bevare Tyrkias politiske og militære betydning i Midtøsten, og dette henger tett sammen med å opprettholde sterk intern kontroll. 

– AKP-MHP-alliansen har som mål å utdype sine relasjoner og samarbeid med NATO for å sikre støtte mot kurdernes kamp for frihet. Beslutningen om å utsette diskusjonen om det foreslåtte rammeloven i parlamentet til etter NATOs toppmøte er også knyttet til dette målet. Regjeringens videre handlinger vil avhenge av nivået av støtte og samarbeid de får fra NATO.  Hvis det får den støtten det søker, kan det velge å starte en ny krig i stedet for å ta skritt mot å løse det kurdiske spørsmålet. Hvis det får støtte for sin undertrykking av kurdere, vil dette også bety økt undertrykkelse av prodemokrati-krefter ellers i Tyrkia. 

– I prosessen som er rettet mot Fred og et Demokratisk Samfunn, fører regjeringen for tiden en politikk som går ut på å utsette og kjøpe tid. Den prøver å villede offentligheten ved å skape inntrykk av at det finnes en avtale med Imralı, når en slik avtale ikke er fullbyrdet ennå. Den tyrkiske staten prøver å presse gjennom sitt eget utkast. Som DEM-partiet har uttalt, har ingen delegasjon besøkt Imralı de siste halvannen månedene.

KCK: -Verken leder Öcalan eller vår Frihetsbevegelse, vil godta en fullbyrdet handling

Postet den av

Redigert og oversatt av Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd – 03.07.2026

Samarbeidsledelsen i Kurdistan Communities Union (KCK) kom med en uttalelse presentert på ANF, Behdinan 2. juli om den nåværende tilstanden til fredsprosessen som ble startet i Tyrkia etter at den kurdiske lederen Abdullah Öcalan lanserte sin “Oppfordring til fred og demokratisk samfunn” 27. februar 2025. Talsperson for DEM-partiet, Ayşegül Doğan, opplyste også 3. juli at kontakten med Abdullah Öcalan hadde vært brutt de siste 40 dagene.

Med bakgrunn i den tyrkiske regjeringens trenering av fredsprosessen, som også påvirker prosessen i andre deler av regionen og  globalt, uttalte de: 

– Uten å møte og diskutere med lederen, og uten å få vår bevegelses mening, ville det å si at en slik og slik lov vil bli vedtatt med et slikt innhold, bli sett på som manipulering, pålegg, eller til og med en konspirasjon. 

KCKs uttalelse lyder som følger -som dere i sin helhet kan finne på lenken her: https://english.anf-news.com/news/kck-neither-leader-Ocalan-nor-our-freedom-movement-will-accept-a-fait-accompli-86128

Bilde: ANF

– For en stund har en rammelov blitt diskutert i den tyrkiske pressen og offentligheten. Vurderinger som ikke stemmer overens med freds- og demokratiprosjektet som ledes av Leder Apo (Abdullah Öcalan), og til og med motsatte tolkninger, har blitt uttalt i pressen. Nylig har forslagene som Leder Apo la fram i İmralı den 24. mai, og møtene mellom DEM-partiets delegasjon og AKP-tjenestemenn, blitt fremstilt som om de var nye utviklinger. Men det har ikke vært holdt noe møte med Leder Apo siden 24. mai. Etter dette møtet skulle forslagene som Leder Apo la frem, vurderes av regjeringen. Disse vurderingene skulle videreformidles til Leder Apo, og resultatene skulle også kommuniseres til bevegelsen vår. 

– Men denne prosedyren har ikke fungert så langt. Derfor har det ikke vært noen kontakt eller utvikling å vurdere siden den dagen. Mens isolasjonen av leder Apo på en så historisk og viktig sak fortsetter, har heller ikke vår Frihetsbevegelse fått noen informasjon i løpet av denne perioden. 

– Vår frihetsbevegelse har stått ved prosessen ledet av Leder Apo og har gjort alle nødvendige anstrengelser. Mens vi har gjort mangesidige forsøk på en demokratisk politisk løsning på problemene, har vi også tatt viktige skritt. Vi har støttet forsøkene på å vedta frihetslover som ville muliggjøre fri demokratisk politikk. I denne sammenhengen anså vi rapporten utarbeidet av Freds-, Brorskap- og Demokratiske Kommisjon som positiv, selv om vi mener den er ufullstendig og utilstrekkelig. 

Enhver beslutning må tas og gjennomføres som en helhet 

– Fred- og demokratisksamfunns-prosessen angår oss direkte. For å ikke påvirke prosessen og dialogene med Leder Apo negativt, syntes vi det ikke var passende å uttale oss ofte på vegne av Bevegelsen. Men de nylige politikkene, sammen med uttalelsene og vurderingene som er gjort, har gjort det nødvendig for oss å komme med en uttalelse og presentere våre synspunkter for offentligheten. 

– Uten å møte og diskutere med lederen, og uten å få vår bevegelses mening, ville det å si at en slik og slik lov vil bli vedtatt med et slikt innhold bli sett på som manipulering, pålegg, eller til og med en konspirasjon. Faktisk uttalte Numan Kurtulmuş (Parlamentets leder) at en lov vil bli vedtatt. De som vil komme, vil gjøre det, og hvis det er noen som ikke gjør det, vil de nødvendige tiltakene bli tatt mot dem. 

– Enhver beslutning angående denne organisasjonen må tas som en helhet og gjennomføres som en helhet. Vår frihetsbevegelse vurderer kun omfattende lover og omfattende tiltak. Ellers kan det ikke være en situasjon der noen deltar og andre ikke gjør det. Problemet er ikke bare at krigerne legger ned våpnene sine. Naturligvis må holdningen til krigerne og ledelsen i denne bevegelsen også være enhetlig. Å ta en annen tilnærming ville tilsvare å sabotere denne prosessen. 

Uten konkrete steg kan ingen sikre gjennomføringen av PKK-kongressens beslutninger 

– På kongressen hvor vi oppløste PKK, bestemte vi som Frihetsbevegelsen at oppløsnings- og nedrustningsprosessen bare kunne gjennomføres av leder Apo. Han kan bare gjennomføre denne prosessen under forhold hvor han er fri til å arbeide. Vårt folk og vår bevegelse har gjort det klart fra starten at de ikke vil akseptere noen politikk eller gjennomføring som ikke inkluderer leder Apos frihet og forhold der han kan leve og arbeide fritt. Uten å innta en positiv holdning til leder Apos status og ta konkrete skritt i denne retningen, kan ingen sikre gjennomføringen av beslutningene tatt på PKK-kongressen. 

– Dialogen med lederen og forholdet til oss er ment å etablere en omfattende politikk og holdning. Det kan ikke bare være et spørsmål om å vedta en lov og si at de som vil kan komme og andre ikke kan. Er det virkelig en løsning som søkes gjennom denne prosessen, eller er det ment å forvirre folk? Eller føres det en spesiell krig mot Frihetsbevegelsen? Hvis en lov lik Hjemvendingsloven vedtas uten å presentere en omfattende demokratisk løsning, vil verken folket vårt eller vår organisatoriske struktur godta det. Derfor, hvis målet er å løse et hundre år gammelt problem, femti år med konflikt og spørsmålene om separasjon, må en riktig forståelse og tilnærming legges frem. 

Hva gjør MIT-sjefen i Bagdad, Sulaymaniyah og Hewler? 

– Det ser nå ut til at politikk som forbereder seg på krig igjen blir fulgt. MIT-sjef İbrahim Kalın er ikke bare leder for etterretningsorganisasjonen; han reiser rundt i Irak nesten som regjeringens statsminister. Lignende møter hadde tidligere blitt holdt under angrepene på Rojava. Hva gjør MIT-sjefen i Bagdad, Sulaymaniyah og Hewlêr (Erbil)? Skal disse kreftene tildeles visse roller i en plan for å angripe og eliminere vår frihetsbevegelse? 

Det er nødvendig å handle seriøst og ansvarlig 

– Vi ønsker å understreke tydelig at verken Leder Apo eller vår Frihetsbevegelse vil akseptere et fait accompli. Å følge en spesiell krigsføringspolitikk ved å si, «Vi har vedtatt loven, men de godtar den ikke», ville være en irrasjonell tilnærming. Det ville bety å fortsette politikken som har mislyktes i hundre år og som har ført til brudd mellom det kurdiske folket og Tyrkia. Derfor er det nødvendig å handle med alvor og ansvar både i tilnærmingen til Leder Apo og vår Frihetsbevegelse. 

– Som Frihetsbevegelsen har vi viljen og besluttsomheten til å gjennomføre en politisk tilnærming som vil oppnå demokratisk integrasjon med Tyrkia på grunnlag av en demokratisk politisk løsning som eliminerer den konflikt- og separasjonsatmosfæren som har vedvart i et århundre. Det er også et historisk ansvar for den tyrkiske staten å oppfylle sin del ved å vedta politikk og ta grep som muliggjør gjennomføringen av vår vilje og besluttsomhet og muliggjør demokratisk integrasjon. 

– Den demokratiske offentligheten og våre folk bør forbli årvåkne mot tilnærminger som kan sabotere freds- og demokratisamfunnsprosessen. Ved å føre en mer effektiv kamp mot isolasjonen som opprettholdes i İmralı, bør de oppfylle sine ansvar for å sikre suksessen til freds- og demokratisamfunnsprosessen. 

DEM ber om «Råd for fredsmonitorering og oppfølging under parlamentets tak»

Postet den av

Oversatt og «sydd sammen» av Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

– For å få tatt konkrete legale skritt mot en demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet. 

I en tale for sin parlamentsgruppe i Ankara 5. mai beskriver Medleder i DEM, Tuncer Bakırhan det som en «historisk mulighet for fred”, samtidig som han også kritiserte manglende politiske tiltak fra myndighetene.  

Bilde: ANF

 Bakırhan gjorde det klart at en bærekraftig løsning ikke lenger kan utsettes. Utspillet må også sees på bakgrunn av pressekonferansen på årsdagen for PKKs oppløsningskongress som ledelsen for Apoistbevegelsen holdt nettopp i  Medya Defence sonen i Sør Kurdistan (se bildet nederst her). 

På pressekonferanse uttalte ledelsen for Apoist-bevegelsen at juridiske skritt må tas så snart som mulig, og at Abdullah Öcalans status må klargjøres. (NB: Det pågår nå en signaturkampanje på brev til Europarådets leder som peker på fristen som Tyrkia har fått for å følge opp deres krav).

«Løsningen ligger i en demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet», understreket DEM medlederen, og avviste en politikk med å vente på utfallet av pågående regionale konflikter. 

Fred, argumenterte han, oppstår «ikke gjennom tvil eller nøling, men gjennom mot». Sentral i dette er etableringen av en klar juridisk ramme, sa han, og bemerket at den nåværende fastlåste situasjonen først og fremst er en refleksjon av politisk passivitet. «Hvis denne prosessen tas på alvor, må den plasseres på et juridisk grunnlag. Lov er en forutsetning for å bygge tillit og sikre varigheten av enhver potensiell fredsprosess», uttalte Bakırhan. 

Juridisk rammeverk som nøkkelen 
Med henvisning til den fastlåste debatten mellom staten og PKK, pekte Bakırhan på de gjensidige betingelsene som begge sider har satt. Han minnet om at mens statlige myndigheter i månedsvis har insistert på full avvæpning, krever den kurdiske siden juridiske garantier for en tilbakevending til demokratisk politikk. «Folk vender ikke tilbake til usikkerhet, men til trygghet», sa Bakırhan. De som krever en slutt på den væpnede kampen, må også definere de juridiske betingelsene der dette vil finne sted, krevet han. 

DEM-partiet foreslår derfor at en tilsvarende lov vedtas i parlamentet på kort sikt. Grunnlaget kan være den allerede utarbeidede kommisjonsrapporten. “Politikken må åpne veien slik at landet kan puste”, sa Bakırhan. Han kunngjorde også at hans parti vil holde aktører ansvarlige: hvis juridiske betingelser skapes og fortsatt ingen tiltak blir tatt, vil dette bli tatt opp offentlig, lovet han. 

Öcalans rolle i sentrum av prosessen 
Bakırhan tildelte den kurdiske lederen Abdullah Öcalan en sentral rolle i fredsprosessen, og bemerket at hans juridiske status og fengselsforhold må klarlegges for å muliggjøre en seriøs politisk løsning. Bakırhan kritiserte at til tross for hans nøkkelrolle, forblir Öcalan fengslet under svært restriktive forhold på fengselsøya Imrali. «Det er politisk uforståelig å holde en så sentral figur i en flere tiår lang konflikt i isolasjon, samtidig som man forventer at han skal bidra til en løsningsprosess», sa han. 

Öcalan selv, bemerket Bakırhan, har gjort det klart at han ikke søker personlige privilegier, men muligheten til å arbeide og kommunisere under frie forhold. «Mitt eneste bekymring er å løse dette problemet», siterte Bakırhan den kurdiske lederen på å ha sagt. «Å skape de nødvendige kommunikasjons- og arbeidsforholdene er derfor ikke en individuell ettergivelse, men en politisk nødvendighet for å fortsette en mulig fredsprosess». 

Bakırhan påpekte at en slik mekanisme kunne bidra til å fremskynde nødvendige skritt og skape delt politisk ansvar. «Den kunne også organisere dialog med akademia og sivilsamfunnet, og dermed sikre et bredere samfunnsmessig grunnlag for prosessen. Vi snakker om en vanskelig prosess som allerede har passert viktige terskler. Den symbolske nedleggelsen av våpen fra PKK og de første parlamentariske initiativene er utviklinger som må sikres og føres videre», sa Bakırhan. 

Kritikk av regjeringen og tillitsforringelse
Samtidig ga Bakırhan sterk kritikk av regjeringens politikk. Han understreket at tiltak som avsettelse av valgte ordførere av statlig utpekte forvaltere og rettslige handlinger mot opposisjonens lokalpolitikere undergraver tilliten til en seriøs politisk prosess. Som et eksempel viste han til saken om Mehmet Sıddık Akış, den avsatte ordføreren i Hakkari, som nylig ble dømt til nesten 20 års fengsel til tross for signaler i motsatt retning fra en anke-domstol. «Mangelen på å gjenopprette kommuner styrt av opposisjonen sender også et motsigende budskap. Slike tiltak fører til en svekkelse av tillit og legger en byrde på enhver politisk løsning. De som ønsker fred må bygge tillit, ikke underminere den», uttalte Bakırhan 

Et kall for politisk ansvar   
Bakırhan oppfordret både regjeringen og opposisjonen til ikke å la eksisterende muligheter gå til spille. Han foreslo at kommisjonsrapporten som ble levert i februar, ikke må forbli uten konsekvenser som tidligere initiativer. «Historien til dette landet er full av rapporter som har forsvunnet på hyllene», sa han. «Det som er avgjørende nå, er å ta konkrete skritt og ikke sette prosessen i fare gjennom politisk passivitet. Den nåværende usikkerheten er en av de største hindringene for en fredelig løsning. Hvis prosessen forblir i limbo, vil frykten vokse på alle sider. Dette kan også styrke interne og eksterne krefter som er interessert i eskalering», advarte han. 

Fred som en samfunnsmessig nødvendighet 
Avslutningsvis understreket Bakırhan at den aktuelle prosessen ikke bare handler om politiske forhandlinger, men om et fundamentalt samfunnsperspektiv. Han sa at Tyrkia står overfor behovet for å igangsette en omfattende demokratisk og juridisk omstrukturering. Dette, bemerket han, inkluderer reformer i rettssystemet, en slutt på altfor lange varetekts arrestasjoner før rettssak, og gjennomføring av avgjørelser fra internasjonale og nasjonale domstoler. “Tyrkia trenger en samfunnsmessig fred. Dette kan kun oppnås på grunnlag av rettferdighet, likhet og demokratiske rettigheter. Muligheten for en slik utvikling eksisterer; det som nå er avgjørende, er om politiske aktører er villige til å ta ansvar og iverksette de nødvendige skrittene”, sa Bakırhan. 

Originalteksten finner du her: https://english.anf-news.com/news/-85254

Bilde: ANF

Syria lekegrind for global og regional imperialisme

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Syria møter voksende økonomiske problemer når Al-Sharaas HTS- administrasjon i Damaskus åpner kystområdene og energisektoren for Emiratene, Frankrike, Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar.
Dette bakteppet forsterkes kraftig gjennom den krigen som USA og Israel nå fører mot Iran, og forklarer hvorfor fredsprosessene som ble initiert gjennom Ӧcalans 29. mars utspill i fjor blir trenert også i Tyrkia og Syria, som ikke er direkte berørt av denne krigen. Regional og global imperialisme er en del av den samme døende verdensorden som rammer alle, også kampen for Fred og Demokratiske samfunn.

Bilde: GURBET SARYA – ANF

Før jeg belyser dette destruktive bakteppet nærmere, er det på sin plass å påpeke at de progressive elementene som kurdernes frihetskamp fremmer fortsatt er livskraftige og viser en vei i mørket og fortjener forsterket solidaritet fra vår side.

To dager tidligere, 26.4, hadde ANF et oppslag fra møtet mellom Ilham Ehmed, medleder og internasjonal talsperson i DAANES, Mazloum Abdi, SDF kommandant, og Ahmed al-Sharaa, leder i Syrias overgangsregjering i Damaskus, om problemene med å iverksette integreringsprosessen som ble avtalt 29. januar (se bildet nedenfor).

Bilde: ANF 16.4.2026

De ble på nytt enige om å påskynde sentrale avtaler som:
– Iverksette tiltaket om å sikre utdanning på kurdisk på grunnskoleplanet og helt opp til universitetsnivået.
– Kvinnedeltakelsen på bred front, inkludert oppretting av en Kvinnebrigade som ivaretar anerkjennelsen av YPJ.
– Grunnlovsendringer, som også ivaretar retten til statsborgerskap for kurdere.

– Og ikke minst reintegreringen av fordrevne kurdere fra områder som Tyrkia okkuperte i 2018-19 i Afrin, Serekaniye og Giré Spi., hvor hundretusener ble drept, såret eller fordrevet, mens tyrkisk-vennlige jihadister fra Homs, Øst Ghouta, Deir ez-Zor mm. flyttet inn og overtok hjemmene deres. Dette siste ble påbegynt i mars, hvor 600 folk fikk flytte tilbake til Afrin i 2 puljer. 800 familier står nå for tur til å vende tilbake, men ennå gjenstår rundt 5000 familier. Og siden hjemmene deres har vært okkupert av de Tyrkia-vennlige, mange medlemmer av al-Sharaas tidligere Nusra front, gjenstår ennå mye for å få gjennomført reintegreringen. Tilbakevendingen til Serekaniye er ennå ikke kommet i gang.

Kommentar fra undertegnede:
Norge kan være med på å få fortgang i disse tiltakene. Partier som støtter kurderne her kan bidra til at DAANES får treffe den norske utdanningsministeren, når Ilham Ehmed, eller andre kommer til Norge neste gang, for å realisere norsk støtte til utdanningsprosjektet. Og også reise denne saken i Stortinget på forhånd!

Så tilbake til hovedoppslaget i denne artikkelen:
HTS administration har signert dusinvis av avtaler med Tyrkia, Gulfstatene og vestlige stater det siste halvannet året, som effektivt har åpnet Syria for utenlands kapital – fra flyplasser, havner og oljefelt, energi og infrastruktur. Gjennom dette har al-Sharaa (al-Jolani) prioritert å legitimere sin administrasjon, sikret internasjonal støtte og konsolidert sin makt, mens den syriske befolkningen fortsetter å slåss mot økonomisk krise, korrupsjon, sikkerhetsproblemer og ustabilitet.
Tyrkia har utviklet seg til en partner for å oppnå legitimitet både regionalt og internasjonalt. Qatar, som var en av hovedsponsorene for Tyrkias okkupasjon av Afrin i 2018-19, spilte en betydelig rolle for å skape demografiske endringer og omforme det vestlige Rojava området til et «Arabisk belte» i samarbeid med Tyrkia. Både under dekke av humanitært arbeid og utbygging av energiprosjekter i regionen – disse i stor grad finansiert av Qatar. Mens Syrisk olje ble overlevert til Saudi Arabia, som ble et av landene med størst «investeringer» etter at al-Jolani tok over administrasjonen og USA opphevet Caesar Act sanksjonene i desember 2025. (Ytterligere informasjon, også for utviklingen av flyplasser og telekommunikasjonsprosjekter mm. finnes i originalteksten nederst).

Middelhavskysten ble i hovedsak overlevert til Emiratene og Frankrike- mens Assads alawitter ble massakrert.
Al-Jolani har også, fra da han tok over styret i Damaskus, undertegnet omfattende militære, økonomiske infrastruktur og energi avtaler med Tyrkia, som også involverer områder i Idlib opp mot Tyrkia-grensen.
Da det vil sprenge rammen for dette nettsideinnlegget å gå konkret inn på flere omfattende samarbeidsavtaler mellom Tyrkia og HTS-regjeringen, henviser jeg til lenken under her som viser originalteksten.
Jeg avslutter her med å nevne at tyrkiske selskaper også kontrollerer strukturen på den internasjonale flyplassen i Damaskus.
Under det siste året med al-Jolani administrasjon har investeringer og handelsavtaler mellom Tyrkia og Syria overskredet 15 billioner US dollars. Dette illustrerer at fredsprosessene i Syria og Tyrkia er nært knyttet til hverandre gjennom det kurdiske spørsmålet.
https://english.anf-news.com/features/syria-becomes-a-playground-for-foreign-economic-interests-84893

DEM-partiet utsteder 11 beslutninger for første mai  

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Deres rundskriv for første mai kunngjør 11 beslutninger (se strekpunktene under i teksten her), og oppfordrer til felles kamp for arbeid, fred og demokrati. 

Rundskrivet utstedt av Folkenes Likhets- og Demokratiparti (DEM), presentert på ANF 14.april, uttalte at første mai markeres på et tidspunkt hvor imperialistisk aggresjon, kriger, den økologiske krisen og økonomisk utnyttelse forverres. Det understreket at det kapitalistiske systemet intensiverer presset spesielt på arbeidere, arbeidstakere, kvinner og unge. 

Rundskrivet fremhevet at konflikter i Midtøsten fordriver befolkninger og gjør arbeidskraft stadig mer usikker, mens nåværende politikk ytterligere forverrer levekårene for arbeidsfolk. 

Det trakk også oppmerksomhet til lavlønnspraksis, økende levekostnader og boligkrisen, og bemerket at millioner av mennesker sliter med å få endene til å møtes. Skatteurettferdighet, hindring av fagforeningsrettigheter og forbud mot streiker var blant de spørsmålene som ble kritisert i uttalelsen. 

Erklæringen påpekte at rikdom i økende grad er konsentrert i hendene på en begrenset del av samfunnet og understreket at arbeidstakernes rett til å organisere seg i praksis blir begrenset. 

Arbeid kan ikke være fritt uten fred

Rundskrivet refererte til Abdullah Öcalans oppfordring om «Fred og et demokratisk samfunn», og understreket at kampen for arbeid, likhet og frihet må tas sammen med fred og demokrati. 

Uttalelsen understreket vurderingen av at «Arbeid kan ikke være fritt uten fred, og likhet kan ikke oppnås uten demokrati» og fremhevet at arbeid mot utnyttelse, fred mot krig og demokrati mot undertrykkelse utgjør en felles kamp. 

Sirkulæret bemerket at første mai representerer en viktig dag for samling innenfor denne rammen. Det kunngjorde også at DEM-partiet ville begynne sitt feltarbeid for forberedelsene til første mai fra og med i dag. Beslutningene som ble vedtatt i sirkulæret, ble listet opp som følger: 

  • Alle aktiviteter vil bli utført under slagordet «Første mai for brød, fred og rettferdighet». 
  • Sentralmøter vil bli organisert i Diyarbakır (Amed) og Van (Wan) i Kurdistan; det vil ikke være deltakelse fra omkringliggende provinser, og hver provins vil organisere sine egne aktiviteter med sine interne ressurser. 
  • Sterke og entusiastiske folkemøter vil bli organisert i samarbeid med arbeids- og demokratiske krefter både i de vestlige regionene og Kurdistan.  
  • Aktivitetene vil bli gjennomført fra nabolag til nabolag, gate for gate, og dør til dør.
  • Bannere vil bli hengt på provins- og distrikts partibygg, samt på gater, bussholdeplasser og offentlige torg. 
  • Stand vil bli satt opp i fabrikker, organiserte industrisoner, landbruksområder, tekstilverksteder, byggeplasser, gruver, turistsektorer og markeder; brosjyrer vil bli delt ut, og arbeidermøter og mobiliseringsmarsjer vil bli organisert. 
  • Felles aktiviteter vil bli gjennomført med Kvinneforsamlingen for å gjøre kvinners arbeid og husarbeid mer synlig. 
  • Spesielle møter vil bli organisert med unge arbeidere, barnearbeidere og arbeidsledige. 
  • Solidaritet vil bli uttrykt med lokale arbeidermotstand og streiker. 
  • Forbindelser vil bli etablert med økologiske kamper, og en stemme vil bli hevet mot miljøødeleggelser. 
  • Sosiale medier og presseaktiviteter vil bli brukt effektivt. 

Originalteksten finnes på ANF 14. april 2026: https://english.anf-news.com/news/dem-party-issues-11-decisions-for-may-day-84911

CHP og DEM diskuterer demokratiet i Tyrkia og krig i Midtøsten

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget Solkurd

På et møte mandag 6.april diskuterte CHP of DEM den økonomiske krisen, undertrykkingen og den fastlåste fredsprosessen. Begge sider kritiserte regjeringen og pekte på et påtrengende behov for demokratiske reformer.

Bilde: ANF

Møtet mellom ledelsene i CHP (Det republikanske Folkepartiet) og DEM (Folkenes Likhets og Demokratiske Parti) finner sted midt oppe i voksende økonomisk og politiske problemer i Tyrkia. Samtalene mellom CHP leder, Ӧzgur Ӧzel og DEMs medledere, Tulay Hatimoğullari og Tüncer Bakirhan fokuserte på hovedsakene i den aktuelle situasjonen i landet, så vel som mulige politiske perspektiver.
Etter møtet på DEMs hovedkontor i Ankara, la begge parter vekt på at Tyrkia står ovenfor en flerdimensjonal krise, markert av økonomiske problemer, regionale kriger og voksende demokratiske problemer.

De utdypet dette punktvis slik:

Kriser, krig og sosiale bakgrunnen
Özel pekte på de økonomiske følgene av USA-Israels krig mot Iran, som har pågått siden slutten av februar, og advarte mot ytterligere forverring av de sosiale forholdene. Han poengterte at økte priser og nye byrder allerede er forutsigbare, at krigen fungerer som en akselerator for en krise som allerede hadde begynt hjemme.
Hatimoğulları delte denne vurderingen, men gikk lenger og beskrev den økonomiske situasjonen som eksistensiell.
Hun uttalte at millioner lever under fattigdomsgrensen, og både pensjonister og minstelønnsmottakere strever med å dekke grunnleggende behov. Krigen i regionen forverrer ytterligere disse forholdene, la hun til.
Hatimoğulları fremhevet også de bredere dynamikkene i konfliktene i Midtøsten, og bemerket at utviklingen i Iran, Israel og Libanon er en del av et omfattende regionalt krigsrammeverk.

Demokratikrise og press på opposisjonen
Et annet sentralt tema på møtet var økende press på opposisjonen. Özel snakket om målrettede rettslige inngrep i politikken og refererte til pågående saker og tiltak mot CHP.
Hatimoğulları innrammet denne utviklingen bredere, og hevdet at rettsvesenet blir brukt som et politisk instrument for å svekke opposisjonskrefter og splitte samfunnet. Hun sa at pågående rettsprosesser mot valgte representanter gjenspeiler en dypere demokrati-krise.
DEM-partiets medleder oppfordret til løslatelse av fengslede politikere, inkludert den avsatte Istanbuls-ordføreren Ekrem İmamoğlu og TIP-parlamentsmedlemmet Can Atalay. Hun beskrev Atalays fortsatt fengsling til tross for avgjørelser fra høyesterett som et «brudd på grunnloven» og en ignorering av velgernes vilje. Hun krevde også en slutt på praksisen med å utnevne forvaltere til kurdiske kommuner og gjeninnsettelse av valgte borgermestre, med å påstå at slike intervensjoner er en del av en bredere strategi for å kontrollere politiske prosesser.

Stanset prosess og etterspørsel etter en politisk ramme
Med spesiell oppmerksomhet på «prosessen for fred og demokratisk samfunn», initiert av Abdullah Öcalans oppfordring i februar i fjor om å finne en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet.
Hatimoğulları kritiserte mangelen på reell fremgang i denne prosessen. Selv om en parlamentarisk komité er opprettet, har konkrete politiske og juridiske skritt ikke fulgt, sa hun, og bemerket at prosessen blir «bremset, om ikke blokkert».

I sentrum for DEM-partiets krav står en omfattende rammelov som skal tjene som grunnlag for videre skritt. Denne loven, understreket hun, må være så inkluderende som mulig og bør ikke selektivt inkludere eller ekskludere bestemte grupper.
Hun advarte om at en smal eller fragmentert tilnærming ville hindre fremgang. Hun understreket også at dette ikke er en bilateral prosess mellom AKP og DEM-partiet, men en som må involvere samfunnet som helhet: «Dette er ikke en prosess mellom to partier, men en prosess for demokratiseringen av 86 millioner mennesker».

CHP-leder Özgür Özel kunngjorde at viktige saker, inkludert juridiske reformer og parlamentariske prosedyrer, også vil bli diskutert med parlamentspresident Numan Kurtulmuş. Han tok også opp muligheten for suppleringsvalg og gjorde det klart at hans parti er klare til å øke politisk press.

Oversettelsen står for undertegnedes regning. Originalteksten fra ANF oppslaget finner du her: https://english.anf-news.com/rojava-syria/chp-and-dem-party-discuss-democracy-in-turkey-and-war-in-the-middle-east-84790

Bakırhan: Rettighetene til Amed, Mahabad, Hewlêr og Kobanê må anerkjennes

Postet den av

DEM-partiets medleder Tuncer Bakırhan uttalte at Teheran må anerkjenne Mahabad, Ankara må anerkjenne Amed, Bagdad må anerkjenne Hewlêr, og Damaskus må anerkjenne Kobanê for at demokratiet skal kunne konsolideres.

Bilde: ANF

Oversatt fra: https://english.anf-news.com/news/bakirhan-the-rights-of-amed-mahabad-hewler-and-kobane-must-be-recognized-84805

Tuncer Bakırhan, medleder i Folkets likestillings- og demokratiparti (DEM-partiet), kom med viktige uttalelser under partiets ukentlige gruppemøte i parlamentet.

Han tok opp de tilspissede krigene i Midtøsten, løsningen på det kurdiske spørsmålet, prosessen for fred og et demokratisk samfunn i Tyrkia, samt myndighetenes rettspolitikk, og understreket at løsningen ligger i demokrati, rettsstat og likeverdig statsborgerskap.

Bakırhan rettet oppmerksomheten mot utviklingen i Midtøsten og sa at kriger i den nye perioden ikke bare formes militært, men også gjennom handelsruter og transittkorridorer.

Tre linjer står mot hverandre i Midtøsten

Med henvisning til krigen i Iran trakk Bakırhan frem de «tre linjene» som tidligere er løftet frem av Abdullah Öcalan:

– Den første er den israelske linjen. Det er en tankegang som styrer gjennom krig. Den andre linjen er den som ledes av Storbritannia. Dette er en status quo-orientert tankegang som opprettholder stillstand gjennom balanse. Den tredje linjen er demokrati og sameksistens. Det er med andre ord den linjen vi har betalt en pris for og kjempet for. Den representerer en tankegang som søker et demokratisk samfunn. I dag, særlig i Iran, men også mange andre steder, står disse tre linjene mot hverandre.

Bakırhan uttalte at DEM-partiet forsvarer linjen for demokrati og sameksistens både i Midtøsten og i Iran.

Tyrkia bør ikke handle ut fra gamle frykter og statlige refleksmønstre

Bakırhan pekte på regionens flerlags historiske og sosiale struktur og understreket at Iran og Midtøsten ikke kan defineres utelukkende gjennom energiressurser.

– Vi ser ikke på Iran og Midtøsten kun i lys av olje, naturgass eller dollar. Dette er et geografisk område hvor sivilisasjoner har blitt formet, og hvor folk og trosretninger har levd side om side i århundrer. Kurderne har en historie på mer enn 2000 år i denne regionen. Enhver hegemonisk eller regional makt som ignorerer denne virkeligheten, vil begå en alvorlig feilvurdering og tape.

Han sa videre at Tyrkia nå må handle ikke med «gamle frykter og gamle statlige koder», men med en politikk basert på fred og demokrati. Han la til at de finner Ankaras holdning mot eksterne intervensjoner meningsfull, men at det også må kreves anerkjennelse av kurdere, kvinner og ulike folk og trosretninger.

Kurdere ønsker å løse sine saker med hovedstedene i landene de lever i

Bakırhan understreket at kurdere ikke er redskaper for regionale eller internasjonale makter:

– Ingen kommer noen vei ved å splitte og fragmentere kurdere eller fremstille dem som ulike. Vi sier det klart: Kurderne ønsker å løse sine problemer med hovedstedene i landene de lever i. Hvis vi har et problem i Tyrkia, vil vi løse det med Ankara. Kurderne i Irak ønsker å løse sine problemer med den irakiske staten. Hvem ellers skulle de løse dem med? Hvis det er et problem i Syria og kurderne er den ene parten, er den andre parten den syriske administrasjonen. Også i Iran ønsker kurderne å løse sine problemer med den iranske staten. Men denne holdningen – å løse problemene med disse hovedstedene – må respekteres.

Bakırhan la til at tilnærmingen som deler kurdere inn i «gode» og «dårlige» er en splitt-og-hersk-politikk, og at et slikt språk ikke skaper løsninger, men fastlåste situasjoner.

Statene må forlate status quo og fastlåste situasjoner

Bakırhan uttalte at anerkjennelse av kurdernes eksistens og rettigheter ikke bare vil være til fordel for kurderne, men også styrke statene i regionen:

– De må nå forlate status quo og fastlåste situasjoner. Hvis Teheran anerkjenner rettighetene til Mahabad, vil Iran bli sterkere. Hvis Damaskus aksepterer Kobanê, vil Syria bli sterkere. Hvis Bagdad beskytter rettighetene til Hewlêr og Sulaymaniyah, vil Irak bli sterkere. Hvis Ankara anerkjenner rettighetene til Diyarbakır, vil landet bli sterkere, vokse og demokratiseres. Med et slikt perspektiv vil både landene i regionen og kurderne tjene på det. Dette er hva en vinn-vinn-politikk innebærer.

Fred er en prosess med samtidige og gjensidige skritt

Bakırhan sa at Tyrkia går gjennom «den mest strategiske og verdifulle prosessen i sin 100-årige historie», og understreket at prosessen for fred og et demokratisk samfunn må føres videre uten forsinkelser.

– I denne viktige prosessen er det å skape et dilemma om «før eller etter», eller å henvise prosessen til en verifikasjonsmekanisme, et forsøk på å forsinke en løsning. Dette oppmuntrer kun dem som er imot en løsning og innebærer en risiko for å undergrave prosessen. Fred er en prosess med samtidige og gjensidige skritt. Det må også tas steg for å skape et politisk klima for fred.

Han viste til uttalelser fra regjeringspartier i Tyrkia som ikke ønsker forsinkelser i prosessen, og sa at det sentrale spørsmålet nå er «hvem som vil ta steget».

– De som styrer denne prosessen, beslutningstakerne, må nå handle raskt og ta nødvendige skritt for å løse dette spørsmålet uten forsinkelse.

Fred er ikke mulig kun gjennom ord

Bakırhan påpekte at mange tiltak for fredsprosessen kan gjennomføres uten å vente på nye lovendringer:

– Uten behov for nye juridiske forberedelser kan avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og konstitusjonsdomstolen gjennomføres. Forvaltere som har overtatt folkets vilje kan fjernes, og folkets vilje kan gjenopprettes. Fred begynner ikke når man snakker om lov, men når ordene bindes av lov. Hvis det tas skritt sammen, bygges tillit. Hvis tillit bygges, åpnes veien, demokratiet kommer, og vi alle kan puste.

Han understreket at fred ikke er mulig kun gjennom ord, men krever juridiske garantier, og at gjensidige og samtidige skritt vil styrke tilliten.

Regjeringen har gjort rettsvesenet til et verktøy

I talen viet Bakırhan også betydelig oppmerksomhet til krisen i rettsstaten og demokratiet i Tyrkia, og uttalte at denne krisen ligger til grunn for landets økonomiske, politiske og sosiale problemer:

– Det som skaper negative resultater i alt fra fred til økonomi, fra håp til livskvalitet, er krisen i demokrati og rettsstat. Bortsett fra en håndfull mennesker som lever trygt, leter alle i dette landet etter rettferdighet og lov med lykt i hånden.

Bakırhan hevdet at regjeringen har gjort rettsvesenet til et verktøy for å undertrykke opposisjonen, og understreket samtidig at korrupsjonsanklager ikke må dekkes over:

– Vi har aldri sett bort fra påstander om korrupsjon eller urett, og det vil vi heller ikke gjøre. Men i Tyrkia blir loven bøyd og manipulert. Det kan ikke være én lov for regjeringen og en annen for opposisjonen. Det kan ikke være én lov for de mektige og en annen for de svake, eller én for de rike og en annen for de fattige. Som DEM-partiet er vår holdning klar: Korrupsjonsanklager må undersøkes grundig.

Han la til at det derfor er behov for en sterk lov om politisk etikk som gjelder likt for alle.

Operasjoner mot kommuner er politisk utrenskning gjennom loven

Bakırhan kritiserte også de nylige operasjonene rettet mot kommuner styrt av CHP. Han sa at disse etterforskningene i offentligheten ikke oppfattes som en «kamp mot korrupsjon», men som «politisk utrenskning gjennom loven».

Med henvisning til tall fra innenriksministeren uttalte Bakırhan at en betydelig del av etterforskningene som er åpnet siden 31. mars 2024 gjelder kommuner styrt av regjeringspartiet AKP. Til tross for dette, sa han, rettes avsettelser og innsetting av statlige forvaltere mot opposisjonskommuner.

– Én av to kommuner som er under etterforskning styres av AKP. Når dette er tilfellet, hvorfor settes det inn forvaltere i DEM-partiets kommuner, og hvorfor brukes avsettelser mot CHP-kommuner, men ikke mot AKP-kommuner?

Mulig ny eskalering i Iran-konflikten kan bli mellom USA og Tyrkia

Postet den av

Merk: Denne teksten er basert på en analyse publisert i The Conversation og gjengir forfatterens vurderinger. Synspunktene tilhører forfatteren av analysen og reflekterer ikke nødvendigvis Solkurds standpunkter.

Kilde: «Why the next escalation in the Iran conflict could be between the US and Turkey».

Den pågående konflikten rundt Iran kan få en uventet ny front: spenninger mellom USA og Tyrkia. Ifølge analysen kan neste fase av konflikten oppstå dersom amerikansk strategi for å svekke Iran bringer Washington på kollisjonskurs med Ankara.

Et av hovedpoengene i analysen er at USA kan bli fristet til å støtte kurdiske væpnede grupper i Irak og vestlige deler av Iran som et middel til å svekke det iranske regimet innenfra. En slik strategi vil imidlertid være svært problematisk for Tyrkia.

Tyrkiske myndigheter har i flere tiår betraktet væpnede kurdiske grupper i regionen som en sikkerhetstrussel, særlig dersom de har forbindelser til Kurdistans arbeiderparti (PKK). Ankara frykter at en styrking av kurdiske militante grupper i Iran kan inspirere eller styrke lignende bevegelser i Tyrkia selv.

Dette gjør at en amerikansk strategi som involverer kurdiske styrker kan føre til alvorlige politiske og sikkerhetsmessige spenninger mellom de to NATO-allierte.

Tyrkia i en vanskelig balanse

Tyrkia har så langt forsøkt å holde seg utenfor en direkte militær konfrontasjon og har samtidig forsøkt å fremstå som en mulig diplomatisk mellommann mellom USA og Iran. Landet befinner seg likevel i en komplisert strategisk situasjon.

Som NATO-medlem huser Tyrkia viktige militærbaser og radaranlegg som spiller en sentral rolle i alliansens forsvarssystemer. Samtidig har Ankara økonomiske og energimessige interesser knyttet til Iran, noe som gjør en større regional krig svært risikabel for tyrkiske myndigheter.

Fare for bredere regional konflikt

Analysen peker på at konflikten i regionen allerede har potensial til å spre seg. Dersom USA i tillegg skulle velge å støtte kurdiske styrker mot Iran, kan dette ikke bare eskalere konflikten ytterligere – men også føre til økte spenninger mellom Washington og Ankara.

Dermed kan en konflikt som i utgangspunktet handler om Iran, i neste fase utvikle seg til en strategisk og politisk konfrontasjon mellom to viktige NATO-allierte.

Flertall vedtok kommisjonsrapport – DEM-partiet rettet kritikk mot innhold og begrepsbruk

Postet den av

Forberedt av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd, basert på materiale fra ANF News

Bilde: ANF

Den parlamentariske kommisjonens endelige rapport er vedtatt med flertallsstemme. I forkant av avstemningen rettet DEM-partiet kritikk mot både innholdet og begrepsbruken i rapportutkastet, og varslet at de ikke kunne stille seg bak teksten i sin daværende form.

Kommisjonen ble opprettet for å arbeide med spørsmål knyttet til demokratisering og løsning av den kurdiske problemstillingen. I utkastet til sluttrapport reagerte DEM-partiet særlig på formuleringer og konsepter som etter deres vurdering ikke reflekterte kommisjonens mandat og de diskusjonene som hadde funnet sted i løpet av arbeidet.

Partiets representanter opplyste at de hadde fremmet en rekke endringsforslag til teksten. De mente blant annet at enkelte begreper og definisjoner var problematiske, og at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tok opp sentrale temaer som demokratiske rettigheter, politisk representasjon, språk og juridiske rammer. De ga også uttrykk for at deler av teksten var formulert i et sikkerhetspolitisk språk som de ikke kunne slutte seg til.

Da den endelige rapporten ble lagt frem for parlamentet, ble den vedtatt med stemmene fra flertallet i kommisjonen. DEM-partiet stemte imot og viste til sine tidligere innvendinger. Ifølge partiets representanter inneholdt den vedtatte teksten fortsatt formuleringer og vurderinger de ikke kunne støtte.

Vedtaket markerer avslutningen på kommisjonens arbeid i denne omgang. Rapporten oversendes nå til videre politisk behandling og offentlig debatt.

Hovedpunkter i den vedtatte kommisjonsrapporten

Den endelige rapporten fra den parlamentariske kommisjonen inneholder en rekke forslag og vurderinger knyttet til en demokratisk løsning av det kurdiske spørsmålet. Blant punktene som løftes frem er:

  • Det foreslås en ny juridisk ramme for en mulig nedrustningsprosess, inkludert lovregulering og parlamentarisk tilsyn.
  • Det understrekes behov for rettslige garantier for personer som legger ned våpnene og vender tilbake til sivilt liv.
  • Spørsmålet om soningsforhold og retten til håp (“right to hope”) omtales som en del av en bredere juridisk diskusjon.
  • Det vises til behov for endringer i lovverk knyttet til blant annet straffelov, terrorlovgivning og politiske partier.
  • Demokratiske rettigheter, ytringsfrihet og politisk deltakelse trekkes frem som sentrale temaer.
  • Lokaldemokrati og praksisen med statlige forvaltere (kayyım) omtales i sammenheng med demokratiske standarder.
  • Rapporten legger vekt på at en løsning forutsetter en parlamentarisk og juridisk forankret prosess.

Rapporten er vedtatt med flertall i kommisjonen og oversendt til videre politisk behandling.

For mer informasjon, se originalsakene på engelsk:
– DEM Party criticizes rhetoric and concepts of the parliamentary commission’s draft report
– Final report of the parliamentary commission adopted by majority vote

Uttalelse fra DEMs Imrali delegasjon sitt siste møte med Erdogan

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Sollkurd
Annonsert i ANF 12. feb.

Prosessene for Fred og Demokratisk Samfunn, som Abdullah Ӧcalans Call initierte 27. feb. 2025 påvirker hverandre i de ulike delene med kurdisk befolkning i statene Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Den dominerende globale supermakten USA påvirker alle steder. Tyrkia er en nøkkelaktør ikke bare i hjemlandet, men også i prosessen i Syria som motstander av Rojava-eksemplet.

I rapporten her refererer Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjon fra deres nylig møte med president Erdogan.

Her kommer først mitt sammendrag og kommentar til hva som skjer videre i prosessen i Tyrkia.

  1. De poengterer først den felles viljen om å fortsette prosessen, mens de påpekte at for å komme videre ville det være nødvendig at Nasjonalforsamlingen, relevante ministre og offentlige institusjoner måtte intensivere sitt arbeid.
  2. De etterlyste behovet for at et legalt rammeverk snarest måtte komme på plass og erkjennes av et bredt flertall (Jf. at den opprinnelige fristen som var satt til i løpet av januar er brutt – min kommentar)
  3. De gjentok sin tro på at dette møtet, som ble holdt i en tid med betydelige hendelser både globalt og regionalt, ville bidra til en fredelig sameksistens mellom folkene i Tyrkia og regionen, og takket president for møtet.

Hele rapporten slik den presenteres i ANF 12.februar finnes i linken her.

Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjonen – Bilde: ANF

Tilleggskommentar for oversettes regning:
I følge ANF er det endelige utkastet til Parlaments Kommisjonen som skal behandles i Nasjonalforsamlinga i Tyrkia om en demokratisk løsning for det kurdiske spørsmålet nå oversendt til de politiske partiene som er representert i Kommisjonen.
Ifølge informasjonen lagt fram10.02.26 skal denne versjonen til endelig utkast nå foreligge til eventuell endringsforslag fra medlemmene. Men det er fortsatt uklart når den endelige versjonen kan sluttbehandles.
Mens denne treneringen av prosessen pågår i Tyrkia, har Tyrkia forsterket sin militære aktivitet i Rojava mot SDF sine posisjoner og den kurdiske befolkningen der.
Støtten til fredsprosessen forsterkes imidlertid i Europa, fra parlamentarikere og fagbevegelser i flere land.
EU parlamentet har også kommet med protester mot utviklingen i Tyrkia, også om at påbudet fra ECHR ikke følges opp. Konferansen som EUTCC skal ha i EU-parlamentet 25. februar, vil derfor bli ekstra viktig.
Solkurd vil være representert der og også norske partier som Rødt og muligens flere. Også for samtaler på kontorene til DEM, DAANES og KNK i Brussel.