Fred og Demokratisk Samfunn prosessen

Postet den 18 september, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Av: Arnljot Ask – medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Bevegelsen for å løse det kurdiske spørsmålet gjennom politiske forhandlinger, som skjøt fart etter utfordringen fra Abdullah Öcalan 27. februar 2025, utvikler seg skritt for skritt. Ikke bare i regionene hvor den første lederen av PKK har hatt størst støtte, Tyrkia og Syria, men også i Irak og Iran hvor KDP har stått sterkt.

Flere delmål nåes, men siden det er både globale og regionale stormakts aktører som deltar i prosessen, treneres inngåtte avtaler underveis og tilbakeslag vil fortsatt finne sted. Så lenge Trump, Erdogan, Netanyahu og desslike er på banen – som prestestyret i Teheran – vil ikke endelige seire kunne proklameres.

Vi har på Solkurds hjemmeside flere oppslag rundt det som har skjedd det siste året. Inkludert 17.august notater fra DEM om utviklingen i Tyrkia og Syria/Rojava og hva det innebærer for den videre kampen. Eks om hvordan gjennomføringen av avtalen om at opplæring på kurdisk skal finne sted på alle nivåer der et betydelig antall kurdere bor. Fordi det er avgjørende for å anerkjenne kurderes kulturelle og nasjonale rettigheter i Syria. Hver kurdiske region har sine nøkkel problemer å løse. Og det som skjer i en region vil påvirke utviklingen i de andre.

Siden Ӧcalan har vært den sentrale personen for å dra i gang denne Fredsprosessen, og flertallet av kurderne bor i Tyrkia og Syria, hvor Öcalans ideologi har stor påvirkningskraft, vil utviklingen der ha spesiell stor betydning. Det er derfor viktig at kurderne både i Bashur og Rojhelat har støttet opp om prosessen og utviklet kampene hos seg på et enhetlig vis ut i fra sine særegne vilkår. Og at «enhetsorganisasjonen» Kurdistan Nasjonalkongress har lagt vekt på at samhold mellom frihetsbevegelsene i alle deler av Kurdistan er avgjørende.

En Rudaw News redaktør tok kontakt med Solkurd for å høre hvordan vi så på avtalen mellom SDF og al Sharaa-regjeringen i Damaskus om militær og politisk integrering, da de også sto oppe i lignende avveielser i Bashur. De ville bl.a vite om vi stolte på al Sharaa. Jeg svarte at det gjorde jeg jo ikke, men at det her dreide seg om å komme videre i en forhandlingsprosess som kunne erstatte militær kamp med politiske avtaler som ivaretok rettighetene til alle parter. Hos dem gjaldt det nå rettighetene til Yesidiene i Sinjar, om deres væpna avdelinger skulle integreres i den irakiske hæren og hvordan.

Ilham Ahmed , utenrikspolitisk ansvarlig i DAANES ble 7.september spurt av Midtøsten tidsskriftet The Amargi om hennes vurdering av at SDF og DAANES ledere nå samarbeidet både på det militære og politiske planet for å skape et Syria hvor både arabere, kurdere, drusere og andre nasjonale og religiøse grupper kunne delta på like vilkår.

Som følge av integreringen også på det politiske og administrative planet skal hun bli knyttet til den syriske utenrikstjenesten som kurdisk representant der og inngå i Syrias Nasjonalforsamling knytta til Utenriks og. Konstitusjonskomiteen når den nye Nasjonalforsamlingen blir valgt. (I følge artikkel i Syrian Observer) og har også på planen å besøke både Ankara og Imrali i egenskap av sin nye rolle, som nevnt i The Amargi intervjuet ovenfor.

Hun deltok også på møte i Kobane 11. sept med politisjefen i byen og vise-guvernør for Aleppo provinsen for følge opp urolighetene i fengslet der og drøfte sikkerhetssituasjonen i byen, samt og videreutviklingen i den administrative strukturen.

Sjefskommandanten for SDF Mazloum Abdi er utnevnt som rådgiver for President al Sharaa etter integrasjonen av SDF i den sentrale Syriske Hæren, og opptrer allerede på flere møter i egenskap av dette. Som med representanter for de kurdiske partiene i Kobane sammen med Kobanes regionale direktør.

Siden Rojava og utviklingen av den Demokratiske Autonome Admnistrasjonen i Nord Øst Syria (DAANES) har spilt en avgjørende rolle for samfunnsorganiseringen som er utviklet fram til Freds og Demokratiske Samfunn prosessen har spredd seg til alle de kurdiske regionene, gjengir vi her en oversiktsartikkel som ble publisert av ANF 19. Aug 2026.

Et nytt liv i Rojava: Opprettelsen av kommunene

Kommunene som ble etablert i Rojava under krigsforholdene etter 2012 utviklet en ny modell for sosial organisering basert på selvstyre gjennom lokale råd, kvinneorganisasjoner og kooperativer.

Hvor vellykket har erfaringen med kommuner i Rojava vært? Svaret ligger i en prosess som strekker seg fra 2012 til i dag. Midt i krigens ødeleggelse og alvorlige humanitære forhold utviklet kurderne en styringsmodell basert på militær, politisk og sosial organisering. Fra starten av ble denne erfaringen formet på grunnlag av Öcalans paradigme om et demokratisk samfunn og den demokratiske nasjonen.

I Rojava ble kommunene definert som den minste enheten av sosial organisering. Den var organisert som en sosial struktur der folk som bodde i nabolag, landsbyer eller boligområder kunne komme sammen direkte for å diskutere behovene sine, ta beslutninger og følge opp gjennomføringen.

En modell formet midt i krigen
Borgerkrigen som begynte i Syria i 2011 førte ikke bare til usikkerhet, men også et vakuum av styring i Rojava. I 2012, da den syriske hæren trakk seg ut fra mange områder med overveiende kurdisk befolkning, begynte folk å organisere sine egne liv. I denne prosessen ble det etablert kommuner i nabolag og landsbyer, sammen med råd og ulike sosiale institusjoner knyttet til dem.

Denne modellen dukket imidlertid ikke opp som en midlertidig struktur som erstattet institusjonene til Ba’ath-regimet, men som en ny form for organisering basert på at samfunnet styrte seg selv. Målet var derfor at beslutningsprosesser skulle begynne på nivået til de minste bosetningene, med kommuner som utvidet systemet med demokratisk autonomi gjennom hele samfunnet.

Det ble holdt regelmessige møter i kommunene for å diskutere saker som påvirket hverdagen i nabolagene, inkludert sikkerhet, infrastruktur, utdanning, helsevesen, økonomi og sosial solidaritet. Representanter valgt for å gjennomføre beslutninger var ikke beslutningstakere, men hadde som oppgave å sette folkets kollektive vilje ut i praksis.

Etter hvert begynte representanter valgt fra kommunene å sitte i nabolags-, distrikts- og byråd, og denne strukturen utviklet seg til et organisasjonsnettverk som strakte seg til høyere styringsnivåer. Målet var derfor ikke å overføre beslutninger fra sentrum til lokalt nivå, men å bringe viljen som ble dannet lokalt inn i høyere styringsmekanismer.

Fra kommuner til råd
Kommuner utgjorde det første leddet i modellen for demokratisk autonomi som ble utviklet i Rojava. Opprinnelig ble det forventet at representanter som tjenestegjorde i nabolag, distrikter og bysentra også skulle organiseres innen styringsmekanismer på kanton-nivå. Den grunnleggende tilnærmingen i systemet var derfor å «bære den viljen som ble dannet lokalt til de høyere styringsnivåene». På denne måten ble mange saker som ble diskutert og avgjort i kommunene, vurdert på et bredere nivå gjennom rådene, og det ble gjort forsøk på å sette dem ut i praksis.

Kommunene ble sentre der hverdagslivet ble organisert gjennom kommisjoner opprettet innen ulike felt, fra utdanning og helsevesen til økonomi og sosialt fellesskap. Mens innbyggerne kunne uttrykke behovene sine direkte, jobbet kommisjonene som ble opprettet med å ta hånd om dem.

Kvinner var hovedorganisatorene
Et av de mest fremtredende aspektene ved modellen som ble utviklet i Rojava, var måten kvinnene organiserte seg på. Kvinners frihet gikk lenger enn bare retorikk og ble forstått som skapelsen av autonome former for organisering i alle deler av samfunnslivet. For å oppnå dette ble det utviklet egne kvinneorganisasjoner innen nabolag og landsbykommuner. Mens kvinnene diskuterte sosiale problemer i sine egne kommuner, søkte de løsninger på spørsmål som vold, tvangsekteskap, økonomisk uavhengighet og ulike aspekter av samfunnslivet.

Kongra Star, som ble grunnlagt i 2005, ble en av de viktigste paraplystrukturene for kvinne organisering. Kvinneråd, utdanningsakademier, kooperativer og sosiale solidaritetsinitiativer ble gjennomført under denne paraplyen, samtidig som Mala Jin (Kvinnehus) ble etablert i 2011 for å gi kvinner juridisk og sosial støtte. Det ble også utviklet prosjekter for å fremme kvinners økonomiske selvstendighet innen sektorer som jordbruk, tekstil, matproduksjon og håndverk.

Kommunetestet i Kobanê og krigen
Kobanê, hjertet av Rojava-revolusjonen, ble et av de mest synlige eksemplene på kommunal organisering. Organisert gjennom nabolagskommuner og lokale råd fra 2012 og videre, kom byen under en alvorlig beleiring etter DAESH-angrepet i 2014.
Gjennom hele beleiringen spilte lokale organisasjoner også en viktig rolle i å dekke befolkningens grunnleggende behov, etablere solidaritetsnettverk og sikre at bylivet fortsatte. Arbeidet som ble gjort gjennom kommunene, var sentralt i innsatsen for å opprettholde sosialt liv under krigsforhold.
Den samme organisatoriske modellen fortsatte under gjenoppbyggingsprosessen som begynte etter at Kobanê ble frigjort fra DAESH-gjengene. Mange aktiviteter, inkludert å identifisere nabolagsbehov, gjenoppbygge infrastruktur og organisere utdanning og helsetjenester, ble gjennomført gjennom lokale råd og kommuner.

En institusjonalisert struktur i Cizîr-regionen
Cizîr-regionen var et av de områdene hvor kommune- og rådsystemet ble implementert mest omfattende. Etter erklæringen om den demokratiske autonomimodellen, ble lokale råd, kommuner og ulike sosiale institusjoner etablert i mange byer, spesielt Qamişlo, Hesekê og Dêrik.
Regionens fleretniske og fler-religiøse karakter ble også reflektert i styringsmodellen. Felles beslutningsmekanismer ble etablert i råd som representerte kurdere så vel som arabere, assyrere, armenere og andre samfunn.

Samtidig var ikke kommunene bare steder der administrative beslutninger ble tatt. Kommisjoner ble opprettet for å jobbe innen ulike områder, inkludert utdanning, kultur, kvinneanliggender og økonomi. I Cizîr, hvor landbruksproduksjon var utbredt, ble det særlig gjennom samarbeidsforeninger lagt innsats for å opprettholde produksjonen og dekke lokale behov.

Kooperativer i Afrin
Afrin (Efrîn) var et av sentrene der den kollektive modellen ble viktig innen landbruksproduksjon. I regionen, kjent for sin rikelige olivendyrking, ble det etablert kooperativer for å organisere produsentene basert på solidaritet.
Lokale råd jobbet med utdanning, helsevesen og sosiale tjenester. Å styrke lokal produksjon, særlig jordbruk og olivendyrking, kan sees på som et uttrykk for regionens kollektive økonomi. Men etter at den tyrkiske staten okkuperte Efrîn i 2018 sammen med sine allierte gjenger, kollapset dette systemet.

Økonomisk deltakelse gjennom kvinnekooperativer
Kvinnekooperativer kom også i fokus under denne prosessen. Innenfor dette rammeverket ble det etablert kvinnekooperativer i mange sentre, spesielt i Qamişlo, Hesekê og Dêrik. Gjennom disse kooperativene, som opererte innen jordbruk, tekstiler, matproduksjon og håndverk, var målet å styrke kvinners økonomiske uavhengighet. Noen av produktene som ble laget, ble brukt for å dekke sosiale behov, mens andre ga inntektskilder for kvinnene som jobbet i kooperativene.

En flerspråklig utdanningsmodell
Utdanningssystemet ga en mulighet for omfattende sosial transformasjon. I skoler under autonom administrasjon inkluderte utdanningspolitikken fag som lokal historie, kultur, flerspråklighet, kjønn og konseptet med et demokratisk samfunn.
Det ble gitt muligheter for de ulike folkene som bodde i regionen til å få undervisning på sitt morsmål, spesielt kurdisk. Undervisning ble gitt på kurdisk, arabisk, syrisk og armensk. I tillegg gjennomførte akademier etablert for sosial og politisk utdanning studier i fag som historie, økonomi, kvinners frihet, økologi og sosial organisering.

Samfunnsbasert organisasjon innen helsevesenet
Å opprettholde helsetjenester under krigsforhold var svært viktig. Under det nye systemet var helsetjenester ikke begrenset til sykehus. Forebyggende helsearbeid, folkehelsetiltak og å ivareta behovene til mennesker som var på flukt på grunn av krigen, var også blant hovedfokusområdene. Lokale helsesentre, sykehus og helsekomiteer jobbet med å behandle sårede, bekjempe epidemier og opprettholde grunnleggende helsetjenester.

Hva forteller kommunene sin erfaring i Rojava oss?
Den kommunale erfaringen i Rojava skiller seg ut som et alternativt søk etter styring der folk kan bestemme sine egne behov, styrke lokale beslutningsmekanismer og bygge et felles liv på tvers av ulike identiteter.
Gjennom årene, til tross for alle utfordringene skapt av krig og regionale konflikter, har kommunene i Rojava fortsatt å spille en viktig rolle i å organisere sosialt liv. Begynnende på nabolagsnivå, representerer denne strukturen, sammen med råd, kvinneorganisasjoner, kooperativer og lokale institusjoner, et av de mest fremtredende eksemplene på samfunnets søken etter selvstyre.

I dag er Rojava-opplevelsen både en særegen modell for sosial organisering som oppsto under krigsforhold, og en viktig del av pågående debatter om forholdet mellom stat og samfunn, lokal demokrati og søken etter sameksistens mellom ulike folk.

Her finner du originalteksten: https://english.anf-news.com/features/a-new-life-in-rojava-the-communes-establishment-86690

Undertegnede er ansvarlig for redigeringen.

Forsvar retten til morsmålsundervisning i Rojava

Postet den 10 september, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Et internasjonalt opprop forsvarer retten til utdanning på kurdisk og andre minoritetsspråk i Rojava, og oppfordrer lærere, akademikere, fagforeninger, organisasjoner og solidaritetsmiljøer verden over til å støtte kampen for morsmålsundervisning.

I Rojava protesterer lærere, elever, foreldre og lokalsamfunn mot nye ordninger fra Syrias overgangsregjering som i praksis innebærer at kurdisk undervisning erstattes av en arabisk-språklig læreplan. Kurdisk reduseres samtidig til noen få timer språkundervisning i uken som et valgfritt fag.

Et nytt internasjonalt opprop, «In Defence of Mother-Tongue Education in Rojava», slår fast at dette ikke bare handler om læreplaner, men om barns grunnleggende rett til å få utdanning på sitt eget morsmål og om samfunns rett til å bevare og videreføre sine språk og sin kulturelle identitet.

En historisk oppnådd rett

I flere tiår ble kurdere og andre ikke-arabiske grupper i Syria utsatt for politikk som begrenset deres språklige og kulturelle rettigheter. Etableringen av morsmålsbasert utdanning i Rojava var derfor et historisk gjennombrudd, oppnådd gjennom mange års kamp og kollektiv innsats.

En hel generasjon barn har siden fått mulighet til å gå på skole og utvikle seg gjennom utdanning på sitt eget morsmål. Oppropet advarer mot at denne utviklingen nå reverseres.

Å lære arabisk kan ikke innebære at kurdisk – eller andre morsmål – fjernes fra klasserommene. Dersom hoveddelen av undervisningen foregår på arabisk, mens kurdisk begrenses til noen få timer som språkfag, er dette ikke reell morsmålsundervisning.

Oppropet understreker samtidig at saken gjelder mer enn den kurdiske befolkningen. Alle samfunn i Syria som har et annet morsmål enn arabisk, må ha rett til å bevare og utvikle sine språk. Et demokratisk og pluralistisk Syria kan ikke bygges gjennom språklig homogenisering.

Solidaritet med lærere, elever og foreldre

Lærere, elever, foreldre, fagforeningsrepresentanter og lokalsamfunn i Rojava har tatt til gatene for å forsvare morsmålsundervisningen. Særlig tydelig er stemmen til barn og unge som selv har vokst opp med undervisning på sitt morsmål, og som nå protesterer mot å miste denne retten.

Oppropet uttrykker solidaritet med deres kamp og oppfordrer lærernes fagforeninger, pedagoger, akademikere, sivilsamfunnsorganisasjoner, kurdiske miljøer og menneskerettighetsforkjempere verden over til å støtte protestene.

Det rettes også en oppfordring til den kurdiskledede administrasjonen i Rojava om å avvise enhver ordning som avskaffer kurdisk som undervisningsspråk, og om å beskytte utdanningsinstitusjonene som er bygget opp gjennom det siste tiåret.

Morsmål er ikke et privilegium. Det er en grunnleggende rett.

Solidaritet med Kurdistan støtter oppropet og oppfordrer våre medlemmer, samarbeidspartnere og andre som støtter retten til språklig og kulturelt mangfold, til å slutte seg til.

Signer oppropet

Oppropet kan signeres av enkeltpersoner, akademikere, lærere, journalister, fagforeningsrepresentanter, organisasjoner og andre som ønsker å uttrykke sin støtte:

Signer oppropet «In Defence of Mother-Tongue Education in Rojava»

Oppropet finnes også på kurdisk (kurmanji og sorani) i skjemaet.

Rojava i en ny fase – mellom politisk kamp og geopolitisk rivalisering

Postet den 6 september, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Analyser av Peter M Johansen

Rojava-modellen er ikke nødvendigvis historie, selv om den militære og administrative strukturen i Nord- og Øst-Syria nå går inn i en ny fase. Samtidig gjør den økende rivaliseringen mellom Tyrkia og Israel situasjonen i Syria stadig mer uforutsigbar.

Utviklingen i Syria innebærer store endringer for det kurdiske folket og for det demokratiske selvstyret som gjennom mer enn et tiår har blitt utviklet i Nord- og Øst-Syria. Integreringen av Syrias demokratiske styrker (SDF) i den syriske regjeringshæren markerer slutten på en viktig militær fase. Men den politiske kampen for kurdiske rettigheter, demokratisk deltakelse og en pluralistisk syrisk stat fortsetter.

Dette er utgangspunktet for to aktuelle analyser av journalist og forfatter Peter M. Johansen, som ser nærmere på både Rojava-modellens framtid og de geopolitiske kreftene som påvirker utviklingen i Syria.

Rojava-modellen går inn i en ny fase

I artikkelen «Rojava-modellen er ikke død – Den politiske kampen om rettigheter fortsetter» skriver Johansen om den nye situasjonen etter at SDF er integrert i den syriske regjeringshæren.

Ifølge analysen innebærer ikke integreringen nødvendigvis at erfaringene og strukturene som er utviklet gjennom Rojava-prosjektet forsvinner. Tvert imot kan den videre kampen i større grad bli politisk: spørsmålet blir hvordan prinsipper om mangfold, lokal selvforvaltning, kvinners deltakelse og rettighetene til kurdere og andre folkegrupper kan sikres gjennom Syrias nye politiske og konstitusjonelle rammeverk.

Johansen trekker blant annet fram utviklingen når det gjelder kurdisk statsborgerskap og undervisning på kurdisk. Samtidig understrekes det at formell anerkjennelse ikke er det samme som en fullverdig politisk løsning. Det avgjørende spørsmålet blir derfor hvordan kurdiske politiske, kulturelle og nasjonale rettigheter faktisk blir nedfelt i Syrias nye grunnlov.

Artikkelen ser også nærmere på hva som kan gjenstå av selve Rojava-modellen – med lokale råd, kvinneorganisering, kooperativer og en form for demokratisk autonomi – etter at den tidligere autonome administrasjonen går inn i en ny politisk virkelighet.

Johansen beskriver dermed Rojava som en modell som går inn i ukjent terreng, men ikke nødvendigvis som et prosjekt som er avsluttet.

Syria som arena for regional rivalisering

I den andre artikkelen, «Israel konfronterer Tyrkia i Syria – Begge okkuperer syrisk territorium», løfter Johansen blikket og analyserer de regionale maktkampene som nå utspiller seg i Syria.

Israel har utvidet sin militære tilstedeværelse på syrisk territorium etter Assad-regimets fall, samtidig som Tyrkia har sterke interesser og betydelig innflytelse i Nord-Syria. Rivaliseringen mellom Ankara og Tel Aviv får dermed direkte betydning for Syrias framtid.

Johansen peker på at Syria risikerer å bli et sentralt konfliktområde mellom Israels regionale strategi og Tyrkias ambisjoner om økt innflytelse. Samtidig forsøker den nye syriske ledelsen å navigere mellom ulike regionale og internasjonale aktører, mens USA forsøker å hindre at rivaliseringen mellom Tyrkia og Israel utvikler seg til en direkte konfrontasjon.

Denne utviklingen får også konsekvenser for Nord- og Øst-Syria. Avtalene mellom Damaskus og SDF må forstås i en regional sammenheng der Tyrkia, Israel, USA og andre aktører har ulike interesser og mål. Situasjonen gjør at framtiden til de politiske løsningene i Rojava fortsatt er tett knyttet til de større geopolitiske utviklingene i Syria.

Kampen om Syrias framtid fortsetter

De to analysene viser på hver sin måte hvor sammensatt situasjonen i Syria er.

For kurderne handler den nye fasen ikke bare om hvilken militær struktur som skal kontrollere territoriet. Det handler også om hvorvidt de politiske og samfunnsmessige erfaringene fra Rojava kan videreføres innenfor et nytt Syria – og om kurdiske rettigheter og prinsippet om et pluralistisk og demokratisk samfunn faktisk blir sikret.

Samtidig foregår denne politiske prosessen i en region preget av konkurrerende stormaktsinteresser, militære intervensjoner og rivalisering mellom regionale aktører.

Rojava står derfor ved et veiskille. Den militære epoken har endret seg, men kampen om politiske rettigheter, demokratisk deltakelse og anerkjennelse av Syrias mangfold er langt fra over.

Les hele artikkelen på Peterm.no:

Rojava-modellen er ikke død – Den politiske kampen om rettigheter fortsetter

Israel konfronterer Tyrkia i Syria – Begge okkuperer syrisk territorium

Solidaritet med Kurdistan deler disse analysene som et bidrag til debatten om utviklingen i Syria, Rojava og den kurdiske befolkningens politiske framtid.

Kurdistan i stormaktenes skygge

Postet den 28 juli, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Av: Jiyar Ketabi

Når Midtøsten igjen står ved et veiskille

Hva skjer med Kurdistan når verdens oppmerksomhet rettes mot stormaktenes konflikt? Den siste tidens økte spenning mellom Iran og USA, kombinert med den pågående konflikten mellom Iran og Israel og den stadig mer ustabile sikkerhetssituasjonen i Irak og Syria, har igjen satt Midtøsten på randen av en ny regional eskalering. Selv om verdens oppmerksomhet i stor grad rettes mot forholdet mellom statene, er det ofte befolkningene i grenseregionene som betaler den høyeste prisen. Blant dem står kurderne i en særlig utsatt posisjon.

Kurdistan ligger i skjæringspunktet mellom fire stater – Iran, Irak, Tyrkia og Syria – som alle har egne sikkerhetspolitiske interesser og ulike tilnærminger til det kurdiske spørsmålet. Når spenningen mellom regionale og internasjonale aktører øker, blir de kurdiske områdene ofte omgjort til strategiske soner hvor militære operasjoner, etterretning, politisk press og maktdemonstrasjoner finner sted. Dette er ikke et nytt fenomen, men utviklingen de siste månedene viser at mønsteret fortsatt består.

Rojhilat – økt press mot kurderne i Iran

I den østlige delen av Kurdistan, under iransk kontroll, har myndighetene i flere år skjerpet presset mot kurdiske sivilsamfunnsaktører, journalister, kvinnerettighetsaktivister og politiske miljøer. Etter protestene som fulgte drapet på Jina (Mahsa) Amini i 2022, har de kurdiske områdene vært blant de hardest rammede av arrestasjoner, rettsforfølgelser og henrettelser.

Iranske myndigheter har samtidig fortsatt å fremstille kurdiske opposisjonsgrupper som en sikkerhetstrussel. Dette har blitt brukt til å legitimere både militære operasjoner og omfattende sikkerhetstiltak. I perioder med økt regional spenning har Teheran også rettet angrep mot baser til iransk-kurdiske opposisjonspartier i den kurdiske regionen i Irak. Dermed flyttes konflikten over landegrensene, samtidig som sivile lokalsamfunn lever med risikoen for nye angrep.

Başûr – mellom Washington, Teheran og Bagdad

Den autonome kurdiske regionen i Irak befinner seg i en stadig vanskeligere geopolitisk situasjon. Regionen har i flere tiår hatt nære forbindelser til USA og vestlige land, samtidig som den er økonomisk og geografisk avhengig av både Bagdad, Tyrkia og Iran.

Dette gjør regionen sårbar når konfliktnivået mellom Iran og USA øker. Amerikanske militære installasjoner i Irak, iranskstøttede militser og gjentatte iranske angrep mot kurdiske områder bidrar til en sikkerhetssituasjon preget av usikkerhet. Samtidig skaper langvarige politiske konflikter mellom Bagdad og Erbil utfordringer knyttet til oljeinntekter, statsbudsjett og offentlig økonomi.

For vanlige innbyggere betyr dette økende økonomisk usikkerhet, høy arbeidsledighet og en vedvarende frykt for at regionen igjen skal bli en slagmark for andres konflikter.

Rojava – mellom selvstyre og usikkerhet

Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria har siden kampen mot IS utviklet seg til et av de mest betydningsfulle kurdiske politiske prosjektene i nyere tid. Likevel er framtiden fortsatt usikker. USA opprettholder en begrenset militær tilstedeværelse i området, først og fremst for å forhindre en ny styrking av IS. Samtidig ønsker Tyrkia å begrense den kurdiske selvadministrasjonens politiske og militære innflytelse. Dersom den regionale konflikten eskalerer ytterligere, kan internasjonal oppmerksomhet flyttes bort fra Syria. Det vil kunne skape et større handlingsrom for aktører som ønsker å svekke den autonome administrasjonen.

For befolkningen i Rojava betyr dette fortsatt usikkerhet omkring sikkerhet, gjenoppbygging og framtidige politiske løsninger.

Bakur – den glemte delen av den regionale utviklingen

Den nordlige delen av Kurdistan, innenfor Tyrkias grenser, omtales ofte mindre når Midtøsten analyseres. Likevel påvirkes også situasjonen der av den regionale utviklingen.

Tyrkia har lenge begrunnet militære operasjoner i både Irak og Syria med nasjonal sikkerhet. Samtidig har kurdiske politiske partier, folkevalgte og sivilsamfunnsorganisasjoner opplevd betydelig press gjennom rettsprosesser, arrestasjoner og politiske begrensninger.

Selv om det de siste månedene har vært tegn til nye politiske initiativ og forsiktige signaler om dialog, er det fortsatt uklart om dette vil føre til varige endringer. Erfaringene fra tidligere fredsprosesser viser at slike muligheter raskt kan bli satt til side dersom den regionale sikkerhetssituasjonen forverres.

Kurdistan som geopolitisk brikke

En gjennomgående utfordring for kurderne er at de ofte blir vurdert ut fra stormaktenes skiftende interesser, snarere enn ut fra egne demokratiske og menneskerettslige krav. USA har gjennom flere tiår samarbeidet med ulike kurdiske aktører når dette har tjent amerikanske strategiske interesser, særlig i kampen mot IS. Samtidig har støtten vist seg å være begrenset når den har kommet i konflikt med forholdet til Tyrkia eller andre regionale allierte.

Iran ser på kurdiske opposisjonsmiljøer som en potensiell trussel mot statens territorielle integritet. Tyrkia betrakter deler av den organiserte kurdiske bevegelsen gjennom et sikkerhetspolitisk perspektiv. Irak forsøker å balansere mellom ulike regionale makter, mens Syria fortsatt står uten en varig politisk løsning. Resultatet er at kurdiske samfunn ofte blir stående uten reelle garantier fra noen av de statene eller internasjonale aktørene som samtidig hevder å arbeide for stabilitet i regionen.

En fred som også må omfatte kurderne

Den regionale utviklingen viser at varig stabilitet i Midtøsten vanskelig kan oppnås uten at det kurdiske spørsmålet behandles som et politisk og demokratisk spørsmål – ikke bare som et sikkerhetsproblem.

Kurderne utgjør en av verdens største folkegrupper uten en egen stat og lever med ulike former for politisk, kulturell og sikkerhetsmessig press i alle de fire delene av Kurdistan. Samtidig har de gjennom flere tiår vist en betydelig evne til å bygge sivilsamfunn, lokale demokratiske institusjoner og politiske alternativer under svært krevende forhold.

Når verdenssamfunnet diskuterer sikkerhet, atomprogrammer, regionale allianser og militær avskrekking, risikerer disse spørsmålene igjen å havne i bakgrunnen. Erfaringene viser imidlertid at varig fred ikke kan bygges gjennom militær makt alene. Den krever også respekt for menneskerettigheter, politisk deltakelse og anerkjennelse av befolkningers legitime krav.

Den pågående regionale maktkampen handler ikke bare om Iran, USA, Israel eller de arabiske statene. Den handler også om millioner av mennesker som lever i grenselandet mellom disse konfliktene. For kurderne innebærer dette en vedvarende usikkerhet der stormaktenes strategiske interesser ofte veier tyngre enn hensynet til sivile liv og demokratiske rettigheter.

Historien viser at hver gang Midtøsten går inn i en ny fase med økt spenning, blir Kurdistan igjen en del av slagmarken – enten militært, politisk eller økonomisk. Dersom regionen skal bevege seg mot en mer stabil framtid, må det internasjonale samfunnet i større grad erkjenne at kurdernes rettigheter og sikkerhet ikke er et sidespor i Midtøstens konflikter, men en sentral del av enhver varig løsning.

Kampsport bygger framtid i Rojava

Postet den 10 juni, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Til tross for krig, økonomiske utfordringer og begrensede ressurser har kampsport utviklet seg til en viktig arena for helse, fellesskap, likestilling og personlig utvikling blant unge i Nord- og Øst-Syria.

Av: Jiyar Ketabi, Verdensmester i Kung Fu Wushu, trener og internasjonal dommer

De siste årene har kampsport fått en stadig sterkere posisjon i de kurdiske områdene i Nord- og Øst-Syria (Rojava). I en situasjon der samfunnet står overfor betydelige sosiale, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer, har idretten vist seg å være en viktig bro mellom fysisk helse, personlig utvikling og sosialt fellesskap.

Kampsporter som karate, taekwondo, kung fu, kickboksing, boksing og MMA har i dag stor oppslutning blant unge mennesker i byer som Qamishlo, Kobanê, Hesekê og Raqqa. Disse idrettene bidrar ikke bare til å styrke den fysiske formen, men fremmer også disiplin, ansvarsfølelse, selvtillit og respekt for andre.

Blant barn og unge i Rojava er kampsport særlig populært. Idrettene handler ikke bare om selvforsvar, men også om å utvikle verdier som respekt, selvkontroll, ro og evnen til å strukturere hverdagen. Gjennom trening lærer utøverne å håndtere både utfordringer og ansvar på en konstruktiv måte.

Til tross for begrensede ressurser og mangel på moderne utstyr, arbeider mange lokale idrettsklubber og treningssentre i byer som Kobanê, Qamishlo og Hesekê målrettet for å utvikle kampsportmiljøene. Tusenvis av unge trener med håp om å kunne representere regionen i asiatiske og internasjonale mesterskap.

Kampsportens rolle i å styrke ungdom

Kampsport er langt mer enn fysisk aktivitet. Den fungerer også som et viktig redskap for sosial utvikling og styrking av unge mennesker. Gjennom trening får ungdom mulighet til å:

utvikle større selvtillit,
holde seg unna vold og andre sosiale risikofaktorer,
lære samarbeid og gjensidig respekt,
forbedre sin fysiske og psykiske helse,
tilegne seg ferdigheter innen selvforsvar.

Kvinners og jenters deltakelse – et skritt mot likestilling

En av de mest betydningsfulle utviklingene de siste årene er den økende deltakelsen fra jenter og kvinner innen kampsport. Kvinners aktive tilstedeværelse i idretter som karate, taekwondo og kung fu viser hvordan sport kan bidra til å styrke kvinners samfunnsrolle og øke deres tro på egne evner.

Samtidig møter idrettsutøvere i Rojava fortsatt en rekke utfordringer, blant annet mangel på standardisert utstyr, begrensede økonomiske ressurser, vanskeligheter med å delta i internasjonale konkurranser og konsekvensene av den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i regionen.

Et av de mest synlige samfunnsmessige trekkene i dagens Rojava er den økte deltakelsen fra kvinner på stadig flere samfunnsområder, ikke minst innen idrett. Tidligere hadde kvinner begrensede muligheter til å drive organisert idrett som følge av sosiale, kulturelle og økonomiske hindringer. De siste årene har dette bildet endret seg betydelig.

Etter etableringen av den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria har idrettsinstitusjoner arbeidet for å sikre like muligheter for kvinner og menn i sportslige aktiviteter. Som en del av dette arbeidet er det opprettet egne kvinneavdelinger, klubber og lag innen flere ulike idretter.

I dag er kvinner aktive innen taekwondo, karate, kung fu, wushu, boksing, volleyball og fotball, og deltar jevnlig i lokale og regionale konkurranser.

For jentene i Rojava representerer kampsport langt mer enn fysisk trening. Den er også en vei til økt selvstendighet, selvtillit og evnen til å beskytte seg selv. Mange trenere mener at opplæring i kampsport har bidratt til å styrke jentenes tro på egne ferdigheter og gjort dem mer aktive deltakere i samfunnet.

I byer som Hesekê, Qamishlo, Dêrik og Kobanê har det blitt arrangert egne mesterskap og turneringer for kvinner, blant annet innen taekwondo. Den kontinuerlige gjennomføringen av slike arrangementer vitner om den stadig sterkere posisjonen kvinner har fått innen idretten.

Kampsportutøvere fra Nord- og Øst-Syria hevder seg internasjonalt. Eva Abdi tok sølvmedalje under det internasjonale åpne taekwondomesterskapet i Amman, Jordan, i august 2024. Bilde:Tigers Taekwondo School / Roj Taekwondo.

Til tross for de positive fremskrittene møter kvinnelige utøvere fortsatt utfordringer knyttet til utstyrsmangel, økonomiske begrensninger og enkelte tradisjonelle holdninger. Likevel har deres vilje og innsats gjort at kvinners tilstedeværelse på idrettsarenaene blir stadig mer synlig for hvert år som går.

Gjennom sin deltakelse i klubber og konkurranser har jentene i Rojava blitt viktige forbilder for en ny generasjon kurdiske kvinner.

Mer enn bare idrett

Kampsport i Kurdistan i Syria er i dag langt mer enn en sportsaktivitet. Den representerer et rom for personlig utvikling, fellesskap, identitetsbygging og framtidshåp. For mange unge mennesker er treningslokalet ikke bare et sted for fysisk aktivitet, men også en arena der de lærer verdier som disiplin, respekt, ansvar og utholdenhet.

I et samfunn preget av store utfordringer fortsetter kampsporten å spille en viktig rolle i arbeidet med å styrke ungdom, fremme likestilling og bygge et sunnere og mer inkluderende samfunn. De har blitt et viktig verktøy for å utvikle den unge generasjonen, bevare og styrke den kulturelle identiteten, samt fremme sosial helse og samhørighet.

Nechirvan Barzani og Mazloum Abdis møte i Hewler (Erbil)

Postet den 1 juni, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Av: Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Presidenten i KRI (den Kurdiske regionen i Irak), Nechirvan Barzani, hadde 26. mai samtaler med sjefskommandør for SDF, Mazloum Abdi, i i Hewler (Erbil). Om situasjonen i Syria, forholdene for kurderne i Syria og dialogen med den selvutnevnte regjeringen til Ahmed al -Sharaa i Damaskus.
I følge KRI-presidentskontoret fant møtet sted tirsdag morgen 26.mai i Barzanis bolig. Ifølge den publiserte uttalelsen utvekslet begge parter synspunkter på den nåværende situasjonen i Syria, regional utvikling og spørsmål knyttet til stabilitet og sikkerhet. Trusler fra terrorgrupper og nødvendigheten av felles innsats for å opprettholde stabilitet i regionen ble også diskutert.
Mazloum Abdi skal ha takket Barzani og den kurdiske regionale regjeringen for deres fortsatte støtte til kurdernes og andre samfunns rettigheter i Syria.
Et annet nøkkeltema på møtet var politisk forståelse blant kurdiske styrker i Syria. Ifølge uttalelsen ble viktigheten av dialog og gjensidig forståelse mellom de kurdiske partiene understreket. Samtidig fremhevet begge parter nødvendigheten av å oppnå en forståelse med overgangsregjeringen i Damaskus.

Originalteksten presentert på ANF 26.mai finner du her.

Kommentarer fra undertegnede:
Fredsprosessen ellers i Syria kjennetegnes også her av at implementeringen av avtalene som er inngått mellom DAANES og al-Sharaa regjeringen treneres både av Damaskus-regjeringen og av de regionale krigene i regionen.
21 organisasjoner i Syria, både kurdiske og fra andre minoritetsnasjonaliteter, protesterte nettopp mot valgprosessen som Damaskus-regjeringen presser fram, kontrollert av sentralregjeringen. Erdogan-regjeringen i Tyrkia bremser også opp, i tillegg til at de trenerer prosessen i Tyrkia. De satser også på at de regionale krigene skal gi de muligheter til å fortsette sine intervensjoner i Syria, som tidligere internasjonal talsperson for HDP (DEM sin forgjenger), MP fra Bingøl, uttrykte via ANF 31.mai: «Ankara er motvillig til å ta avgjørende skritt framover før det regionale bildet blir klarere».
Desto viktigere blir det da for solidaritetsbevegelsen i Europa og andre land å engasjere seg. Å følge opp i tråd med det som Italias konsul i Hewler gjorde 27. mai. Han hadde da møte i Hewler med SDFs Abdi og forsikret om at Italia støttet opp om de pågående fredsprosessene (se ANF).

Syria lekegrind for global og regional imperialisme

Postet den 29 april, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Av: Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Syria møter voksende økonomiske problemer når Al-Sharaas HTS- administrasjon i Damaskus åpner kystområdene og energisektoren for Emiratene, Frankrike, Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar.
Dette bakteppet forsterkes kraftig gjennom den krigen som USA og Israel nå fører mot Iran, og forklarer hvorfor fredsprosessene som ble initiert gjennom Ӧcalans 29. mars utspill i fjor blir trenert også i Tyrkia og Syria, som ikke er direkte berørt av denne krigen. Regional og global imperialisme er en del av den samme døende verdensorden som rammer alle, også kampen for Fred og Demokratiske samfunn.

Før jeg belyser dette destruktive bakteppet nærmere, er det på sin plass å påpeke at de progressive elementene som kurdernes frihetskamp fremmer fortsatt er livskraftige og viser en vei i mørket og fortjener forsterket solidaritet fra vår side.

To dager tidligere, 26.4, hadde ANF et oppslag fra møtet mellom Ilham Ehmed, medleder og internasjonal talsperson i DAANES, Mazloum Abdi, SDF kommandant, og Ahmed al-Sharaa, leder i Syrias overgangsregjering i Damaskus, om problemene med å iverksette integreringsprosessen som ble avtalt 29. januar (se bildet nedenfor).

De ble på nytt enige om å påskynde sentrale avtaler som:
– Iverksette tiltaket om å sikre utdanning på kurdisk på grunnskoleplanet og helt opp til universitetsnivået.
– Kvinnedeltakelsen på bred front, inkludert oppretting av en Kvinnebrigade som ivaretar anerkjennelsen av YPJ.
– Grunnlovsendringer, som også ivaretar retten til statsborgerskap for kurdere.

– Og ikke minst reintegreringen av fordrevne kurdere fra områder som Tyrkia okkuperte i 2018-19 i Afrin, Serekaniye og Giré Spi., hvor hundretusener ble drept, såret eller fordrevet, mens tyrkisk-vennlige jihadister fra Homs, Øst Ghouta, Deir ez-Zor mm. flyttet inn og overtok hjemmene deres. Dette siste ble påbegynt i mars, hvor 600 folk fikk flytte tilbake til Afrin i 2 puljer. 800 familier står nå for tur til å vende tilbake, men ennå gjenstår rundt 5000 familier. Og siden hjemmene deres har vært okkupert av de Tyrkia-vennlige, mange medlemmer av al-Sharaas tidligere Nusra front, gjenstår ennå mye for å få gjennomført reintegreringen. Tilbakevendingen til Serekaniye er ennå ikke kommet i gang.

Kommentar fra undertegnede:
Norge kan være med på å få fortgang i disse tiltakene. Partier som støtter kurderne her kan bidra til at DAANES får treffe den norske utdanningsministeren, når Ilham Ehmed, eller andre kommer til Norge neste gang, for å realisere norsk støtte til utdanningsprosjektet. Og også reise denne saken i Stortinget på forhånd!

Så tilbake til hovedoppslaget i denne artikkelen:
HTS administration har signert dusinvis av avtaler med Tyrkia, Gulfstatene og vestlige stater det siste halvannet året, som effektivt har åpnet Syria for utenlands kapital – fra flyplasser, havner og oljefelt, energi og infrastruktur. Gjennom dette har al-Sharaa (al-Jolani) prioritert å legitimere sin administrasjon, sikret internasjonal støtte og konsolidert sin makt, mens den syriske befolkningen fortsetter å slåss mot økonomisk krise, korrupsjon, sikkerhetsproblemer og ustabilitet.
Tyrkia har utviklet seg til en partner for å oppnå legitimitet både regionalt og internasjonalt. Qatar, som var en av hovedsponsorene for Tyrkias okkupasjon av Afrin i 2018-19, spilte en betydelig rolle for å skape demografiske endringer og omforme det vestlige Rojava området til et «Arabisk belte» i samarbeid med Tyrkia. Både under dekke av humanitært arbeid og utbygging av energiprosjekter i regionen – disse i stor grad finansiert av Qatar. Mens Syrisk olje ble overlevert til Saudi Arabia, som ble et av landene med størst «investeringer» etter at al-Jolani tok over administrasjonen og USA opphevet Caesar Act sanksjonene i desember 2025. (Ytterligere informasjon, også for utviklingen av flyplasser og telekommunikasjonsprosjekter mm. finnes i originalteksten nederst).

Middelhavskysten ble i hovedsak overlevert til Emiratene og Frankrike- mens Assads alawitter ble massakrert.
Al-Jolani har også, fra da han tok over styret i Damaskus, undertegnet omfattende militære, økonomiske infrastruktur og energi avtaler med Tyrkia, som også involverer områder i Idlib opp mot Tyrkia-grensen.
Da det vil sprenge rammen for dette nettsideinnlegget å gå konkret inn på flere omfattende samarbeidsavtaler mellom Tyrkia og HTS-regjeringen, henviser jeg til lenken under her som viser originalteksten.
Jeg avslutter her med å nevne at tyrkiske selskaper også kontrollerer strukturen på den internasjonale flyplassen i Damaskus.
Under det siste året med al-Jolani administrasjon har investeringer og handelsavtaler mellom Tyrkia og Syria overskredet 15 billioner US dollars. Dette illustrerer at fredsprosessene i Syria og Tyrkia er nært knyttet til hverandre gjennom det kurdiske spørsmålet.
https://english.anf-news.com/features/syria-becomes-a-playground-for-foreign-economic-interests-84893

KNK møte i Brussel diskuterer viktigheten av kurdisk nasjonal enhet

Postet den 18 april, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Oversatt av: Arnljot Ask, Medlem i Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Det 32. møtet i Den felles Diplomatiske Komiteen i Kurdistan Nasjonalkongress (KNK), holdt i Brussel 11-12. april, fokuserte på viktigheten av kurdisk nasjonalt samarbeid. Representanter fra flere kurdiske partier og institusjoner deltok og startet med ett minutts stillhet til ære for de som har mistet livet i kampen for kurdisk frihet.

Medlem i KNCs eksekutiv råd, Nilufer Koç holdt åpningstalen, hvor hun pekte på formålet med møtet: at det er nødvendig å bygge en nasjonal enhet for å følge opp det som er oppnådd i Rojava og for å kunne stå i mot USA og Israels angrep på Iran nå.

Med dette som mål har det vært organisert møter i mange steder og land. (Merknad fra oversetter: Som initiativet «Nasjonalt enhetsprosjekt for det kurdiske folket» i Sør Kurdistan – se Solkurds nettside 4. april)

På KNK møtet nå deltok representanter fra alle de fire delene av Kurdistan og fra Europa. Etter at kommisjonen ble valgt holdt representanter fra hver av de kurdiske hilsener.

KCK Executive Committee medlem Zübeyir Aydar sa: “Prosessen initiert av leder Apo (Abdullah Öcalan) har nådd et viktig stadiim; den må nå få et legalt rammeverk. Selv om den ikke har nådd fram dit ennå, har mange ting blitt oppnådd så langt. Mye arbeid på ulike områder har åpnet for organisering av folk. Vårt mål er å peke ut en klar vei videre og ta steg for steg mot vår frie identitet. Som kurdere forbereder vi oss på enhver situasjon. Vårt mål er å bygge fred. Vår agenda og plikt her er å bringe kurderne sammen og etablere en struktur som omfavner alle fire deler av Kurdistan. Mulighetene og utfordringene er store. Iran er betydelig svekket, og vi må forberede oss godt. Vi må forsvare de kurdiske rettighetene.

KNKs medleder Ehmed Karamus fastslo: “Det er påkrevet å skape et nasjonalt rammeverk for Kurderne. Ingen eksterne makter kan skape en løsning for kurderne. Dette årets Newroz i Bakur (Nord Kurdistan) sendte en svært sterk melding. Tyrkisk politikk er basert på fiendtlighet; den representerer en stats politikk som konstant produserer negativitet, men situasjonen kan endres når som helst.

Å styrke alliansen mellom kurderne i Rojhelat er svært viktig. Dene enheten er avgjørende for alle fire deler av Kurdistan, og må ekspandere. Da Rojava ble angrepet, opplevde vi at det kurdiske folket virkelig ble forenet. Denne enheten må transformeres til en institusjonell struktur”.

KNKs diplomatiske komite omfatter nå totalt 32 partier og institusjoner fra alle de fire delene av Kurdistan, mens representanter fra 23 partier og institusjoner deltok på dette møtet. I de fleste talene skilte følgende markering seg ut: “En nasjonal konferanse er viktig. Siden første verdenskrig har dette skrittet hatt stor betydning for kurderne. I dag er kurderne anerkjent verden over, men har ikke noen offisiell status». Representanter fra partier og grupper fra alle fire deler av Kurdistan tok ordet. Hovedbudskapet kan sammenfattes slik:

«Kampen til det kurdiske folket i den østlige delen er ikke forbundet med krigen mellom USA, Israel og Iran. Kurderne har båret fram sin egen kamp i årtier. Om det nåværende regimet består eller ikke, vil denne kampen fortsette inntil deres rettigheter er sikret. Beskyttelsen av Bashur (Sør Kurdistan) er svært viktig for Rojhelat (Øst Kurdistan). Det har hatt stor betydning for hele den kurdiske regionen. Denne alliansen mellom kurderne har spesiell betydning for Rojhelat og skaper tilfredshet og stolthet mellom folk. I denne perioden må fellesskapet pekes på og bli løftet høyt».

Ved slutten av møtet ble denne politiske vurderingen lagt fram av ledelsen i KNK og lest opp i begge dialektene: Kurmanji og Sorani.

Kommentar fra oversetter:

Dette budskapet fra KNKs møte står ikke i motsetning til erfaringene fra Rojava/Vest Kurdistan og avtalen mellom SDF og Damaskus-regjeringen om like rettigheter for alle etniske og religiøse grupperinger innenfor statsgrensene. Snarere understreker den enheten mellom fulle rettigheter for kurdere som for andre nasjonaliteter i hele Midtøsten – som også uttrykt i merknaden fra KCK Executive Committee medlem Zübeyir Aydar.

Originalteksten fra KNK kan du ellers finne her: https://english.anf-news.com/news/knk-meeting-in-brussels-discusses-the-importance-of-kurdish-national-unity-84883

Kondolanse ved bortgangen til Salih Muslim

Postet den 12 mars, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Solidaritet med Kurdistan uttrykker sin dype sorg over bortgangen til den kurdiske politikeren Salih Muslim og sender våre varmeste kondolanser til det kurdiske folket.

Salih Muslim var en sentral politisk skikkelse i Rojava og en av de mest fremtredende lederne i Democratic Union Party (PYD). Gjennom sitt arbeid i PYD og i DAANES spilte han en viktig rolle i utviklingen av den politiske organiseringen og selvstyremodellen i Nord_Øst-Syria. Han var også en viktig stemme internasjonalt for Rojavas politiske prosjekt, basert på lokal selvforvaltning, demokrati og samarbeid mellom regionens ulike folkegrupper.

Muslim ble født i 1951 i Kobanê i Syria og var utdannet kjemiingeniør før han viet store deler av sitt liv til politisk arbeid for kurdiske rettigheter og demokratiske reformer. Gjennom flere tiår var han aktiv i den kurdiske bevegelsen og bidro til etableringen av det politiske systemet som vokste frem i Rojava etter 2012 under den syriske borgerkrigen.

Med hans bortgang har kurderne mistet en erfaren og betydningsfull politiker som arbeidet for dialog, selvbestemmelse og fredelig sameksistens mellom regionens folk.

Våre tanker går til Salih Muslims familie, hans nærmeste og alle som sørger over dette store tapet.

Viktige utviklinger i Nord- og Øst-Syria: Afrin-retur, fangeutveksling og ny forsvarsledelse

Postet den 11 mars, 2026 av solidaritetmedkurdistan

Baser på åpne kilder, hovedsakelig ANF.

Det har de siste dagene vært flere viktige politiske og humanitære utviklinger i Nord- og Øst-Syria. Blant annet har de første kurdiske familiene kunnet vende tilbake til Afrin etter flere år i eksil, samtidig som en fangeutveksling er gjennomført og en sentral militær leder er utnevnt til en ny rolle i den syriske staten.

Første familier vender tilbake til Afrin etter åtte år

For første gang siden den tyrkiske militæroffensiven i 2018 har rundt 400 kurdiske familier returnert til Afrin. Returen skjedde som en organisert konvoi fra Hesekê-regionen, eskortert av interne sikkerhetsstyrker.

Konvoien bestod av flere hundre kjøretøy og busser, og reiste gjennom byene Raqqa, Tabqa og Aleppo før den nådde Afrin. De tilbakevendte familiene ble møtt av store folkemengder som ønsket dem velkommen hjem etter åtte år med fordrivelse.

Ifølge myndighetene i Nord- og Øst-Syria er dette et første steg i arbeidet med å legge til rette for at flere internt fordrevne skal kunne vende tilbake til sine hjemområder. Returprosessen er knyttet til en avtale inngått 29. januar mellom de syriske demokratiske styrkene (SDF) og den syriske overgangsregjeringen.

Ilham Ehmed ønsker velkommen tilbakekomsten av den første gruppen kurdiske familier til Afrin – Bilde: ANF

Medleder for utenriksrelasjoner i den autonome administrasjonen, Ilham Ehmed, beskrev hjemkomsten som et viktig og følelsesladet øyeblikk for familiene som i årevis har levd i eksil.

Ny forsvarsrolle for kurdisk militærleder

Samtidig er den erfarne militære lederen Sipan Hamo (Sîpan Hemo) utnevnt til viseforsvarsminister for den østlige regionen i den syriske hæren.

Ifølge en uttalelse fra SDF er utnevnelsen et resultat av samarbeidet mellom de kurdiskledede styrkene og myndighetene i Damaskus. Målet er å styrke sikkerhet, stabilitet og koordinering på nasjonalt nivå, samt håndtere sikkerhetsutfordringer og bidra til gjenoppbygging i landet.

Hamo har i mange år vært en sentral kommandant i SDF og tidligere øverstkommanderende for YPG-styrkene.

100 fanger løslatt

I tillegg er 100 fanger blitt løslatt som del av en avtale mellom partene i konflikten. Løslatelsen har blitt ønsket velkommen av familiene til de løslatte, som lenge har ventet på deres frigivelse.

Fangeutvekslinger og løslatelser ses som et viktig tiltak for å redusere spenninger og bygge tillit mellom ulike aktører i Syria.

Del av en bredere politisk prosess

Utviklingene skjer i en periode der det pågår en gradvis politisk og militær tilnærming mellom myndighetene i Damaskus og den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria.

Tiltak som retur av internt fordrevne, integrasjon av militære strukturer og fangeutvekslinger blir sett på som viktige elementer i arbeidet med stabilisering etter mer enn et tiår med konflikt.