Julehilsen fra Tromsø

Vi viderebringer en hilsen fra Solkurd Tromsø:
Solidaritet med Kurdistan hilser dere og ønsker dere en god jul!

Vi nærmer oss slutten på et år preget av stort sett gode nyheter, for folk flest i vårt samfunn. Dette gjelder fra nord til sør i hele vårt langstrakte land. Men når det gjelder andre deler av kloden var året annerledes. Flere steder var preget av dramatiske hendelser som krig og uro. Tross i alle kontraster skal vi ferie julen som står for døra og et nytt år i fredelige Norge. En slik fred ønsker vi for alle rundt omkring i verden. Fred og krig skapes av mennesker. Heldigvis er de fleste for fred. Fred kan skapes av mennesker som forsøker å åpne dører, og det er det Solidaritet med Kurdistan (Solkurd) står for.

For fire år siden tok en gruppe menneskerettighetsforkjempere et initiativ og dannet organisasjonen Solidaritet med Kurdistan. Solkurd er en partipolitisk uavhengig organisasjon som har som hovedmål å være en aktiv støttespiller for menneskerettigheter til både kurdere og alle andre folkegrupper som befinner seg i de kurdiske områdene. I tillegg skal Solkurd kjempe aktivt for det kurdiske folkets demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter.

Vi har også dannet et lokallag av Solkurd i en av de fremste norske byene når det gjelder humanitær støtte, Tromsø. Solkurd-Tromsø ønsker at alle skal være med og sørge for å ta vare på freden i vårt samfunn og å støtte arbeidet for å skape fred i krigsrammede områder.

Krigene i Midtøsten har rammet millioner av mennesker, hvor kvinner og barn er de første ofrene. Hittil har flere tusen barn dødd av sult og tusenvis av kvinner har blitt utsatt for voldtekt i de krigsrammede områdene. Den 9. des. fikk vi høre grufulle historier om voldtekt fra årets fredsprisvinnere Nadia Murad og Denis Mukwege. Fredsprisvinneren kurderen Nadia Murad sin tale rørte de fleste i publikum til tårer. Murad er ikke den eneste kvinnen eller kurdiske kvinnen som har opplevd seksualisert vold i krig. Tusener av kurdiske, arabiske og andre kvinner har blitt fanget av ekstreme grupper og behandlet slik som Murad ble. Solkurd håper at disse tårene kan bli vendt til aktivt solidaritetsarbeid. Hvis vi ønsker at alle skal få oppleve en like gledelig og fredelig jul som oss, er tida inne til å handle og å bidra. Solkurd-Tromsø oppfordrer ulike politiske partier, organisasjoner og individuelle aktivister i Tromsø til å vise sin solidaritet med det kurdiske folket via Solkurd-Tromsø.

Solkurd-Tromsø

48398523_279307509396860_3763690879550750720_o
Innlegget har også stått i Nordlys.
file

Dette er også med i historiefortellingen om jesidiene

Da Shengal (Sinjar) ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de. Verdenssamfunnet har tatt den delen av sannheten ut av historiefortellingen.

Det er ikke tilfeldig. PKK ble satt på terrorlista til EU etter avtale mellom Tyrkia og EU; en politisk handling som ligner det Nelson Mandelas parti ble utsatt for helt fram til 2008 av USA.

En dom fra EU-domstolen november slår fast at terrorlistinga av PKK i perioden 2014-2017 var ugyldig. Prosessen holder ikke den standard for rettssikkerhet som kreves for den type beslutninger som listeføring innebærer, og domstolen kunne ikke se at det var fremlagt noen holdbar grunn til å fortsette å listeføre PKK. Det framkommer også i dommen at PKK har en positiv rolle i Midtøsten, spesielt med tanke på den tydelige bruken av forhandlinger og skritt i retning av fredelig løsning, og ikke minst kampen mot IS.

Den ene delen av sannheten som vi ikke hører om er at det var PKK som sto opp for jesidiene da hele verden så bort. Det andre vi ikke hører om er at Tyrkia har angrepet Nadias Murads hjemby i år. I august skrev hun på Twitter: «Sinjar fortsetter å være en krigssone. Hvordan kan jesidiene reise seg etter dette folkemordet eller dra hjem igjen!». Norge må støtte jesidiene i Shengal i gjenoppbyggingen av området, og repatrieringen av flyktningene som ennå holdes tilbake i leirene.

Da Murad talte var det mange som fikk tårer i øya, inkludert ministere. Men det nytter ikke å felle tårer for grusomhetene som jesidiene blir utsatt for når politikken de fører ikke skaper rettferdighet eller fred, tvert imot. Norge selger fortsatt våpen til Tyrkia som angrep Nadia Murads hjemby. De ministerne som ble rørt av talen hennes må spørre seg; kan norske våpen ha blitt brukt mot yezidiene?

Det bodde mange jesidier i Afrin. De ble også angrepet av Tyrkia og deres allierte jihadister. Da Rødt stilte forslag om humanitær hjelp til befolkningen fra Afrin, stemte samtlige regjeringspartier, Ap og Sp mot forslaget. Tyrkia okkuperer fortsatt Afrin. Norge er alliert med Tyrkia, og forslaget vårt om å slutte å selge våpen til Tyrkia ble nedstemt av de samme partiene. Nå når vår oppmerksomhet er rettet mot folkemordet på jesidiene, må dette også med i fortellingen.

Årets fredspris er svært viktig. Begge fredsprisvinnerne har lagt inn mye innsats for å belyse og jobbe mot seksualisert vold og voldtekt i krig. Kampen for fred og kvinnefrigjøring livsviktig.

 

Av Seher Aydar, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

En forkortet versjon publisert i 14.12.2018.

Pressemelding og brev til statsministeren om å bidra til gjenoppbygging av Shengal

Fredsprisutdeling forplikter:

Norge må bidra til gjenoppbygging av yezidienes byer og landsbyer

Når Nadia Murad den 10. desember mottar Nobels Fredspris, bør Norge bidra til gjenoppbygging av Shengal-området  hun og tusentalls andre yezidier ble fordrevet fra. En hel verden fordømte massakrene Islamsk Stat (IS) i august 2014 gjennomførte mot yezidiene.

Siden har omverdenen i stor grad vært taus og passiv overfor de gjenlevende i Shengal.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer statsminister Solberg og den norske regjering til å bryte denne tausheten. 10. desember retter verdensmedia sin oppmerksomhet mot fredsprisvinneren og Oslo. Dette er den rette dagen for å kunngjøre et kraftig norsk bidrag til gjenreising etter IS-ødeleggelsene for fire år siden.

Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

For kommentar fra SolKurd: Bente Knagenhjelm. Mobil: 473 85 247

Brev til statsministeren:

Oslo, 7. desember 2018

Statsminister Erna Solberg

Fredsprisutdeling til Nadia Murad forplikter

Nadia Murad mottar Nobels fredspris den 10. desember. Solidaritet med Kurdistan gratulerer henne med en symbolsk svært viktig pris.

Murad ble tatt til fange, da IS i august 2014 angrep landsbyen hennes i Shengal. Gamle og unge, menn og kvinner  ble fordrevet fra sine hjem og et ukjent antall ble drept. Byen Shengal og mange landsbyer ble utsatt for store ødeleggelser. IS bortførte tusenvis av unge yezidikvinner.

Nadia Murad klarte til slutt å unnslippe et brutalt fangenskap hos IS. Hun har siden fortalt verden om situasjonen for yezidikvinnene. Hennes opplysende arbeid har økt verdens oppmerksomhet på seksualisert vold i krig.

Når Nadia Murad kommer til Oslo for å ta imot fredsprisen, er det på sin plass å anerkjenne de ødeleggelsene hennes landsby og hele Shengal ble utsatt for.  Vi vil med dette oppfordre den norske regjering til å gjøre dette ved å bidra til gjenoppbyggingen slik at de yezidiene som ønsker det, kan vende hjem.

Norge er nå vertskap for en viktig anerkjennelse av arbeid for fred. Da bør Norge også bidra til at folk kan vende tilbake til en gjenreist by og gjenoppbygde landsbyer. På bakgrunn av dette oppfordrer vi regjeringen til å bidra med en betydelig sum til gjenoppbygging i Shengal.

Med vennlig hilsen

Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Erling Folkvord

Nytt fra SolKurd sin tur til Bashur

Rapport fra delegasjonsreisen til Bashur (Nord-Irak) dag 3 og 4

 

 

På den andre dagen reiste vi til flyktningleiren Bajit Kandala nord for Dohuk, like ved den syriske grensa. Underveis besøkte vi Dohuk-provinsens kontor for flyktningeleirene. Der vi fikk vite at det  har vært hele 27 slike leire med tilsammen 700 tusen flyktninger, de fleste internt fordrevne fra Irak. Nå er dette redusert til «bare»  580 000 i 21 leire. Flere hundre tusen  av disse er yezidier fra Shingalområdet, som har levd i leirene siden  IS angrep dem i august 2014.

 

Dr Neeman Ghafouri  som hadde vært med oss fra Arbil, var vår vert i  Bajit Kandal som består av to leire delt av en travel motorvei. Det bor tilsammen over 10000 yezidier bare i disse to leirene.  Det er ikke realistisk å vend tilbake ti Shingal som fortsatt ligger i ruiner, og der ulike væpnede fraksjoner dessuten stride om kontrollen. Mange av yezidiene ønsker seg derfor heller til Europa eller Amerika. Behovet for hjelp til befolkningen i leiren er derfor meget stort, det er skoler men de  mangler både kvalifiserte lærere og nødvendig materiell. Etter fire år har leiren fått et semi-permanent preg, og mange av beboerne mangler håp for en bedre framtid.

 

Dag 4 begynte med et besøkt hos ministerne for høyere utdanning og forskning. Deretter kjørte vi til byen Koya, og besøkte universitetet der.

 

Videre gikk ferden til det iranske kurdiske partiet KDP-i, som i september hadde blitt rammet av et iransk rakettangrep som drepte 13 mennesker. Vi ble mottatt av partiledelsen som diskuterte den  politiske situasjonen med oss og viste oss skadene fra rakettangrepet.

Skrevet av Jan Vindheim Bojer.
Foto: Ashna Sablagi