Kjære venner,
vi oppfordrer dere til å send denne e-posten til stortingspolitikere og dele med venner.

Tyrkia dreper de modige feministiske kvinnene som kjemper mot IS i Syria.

Kjære NAVN,

Tirsdag 25. april ble 18 luftangrep utført av den tyrkiske hæren mot den nordlige autonome kurdiske region i Syria. 12 medlemmer av Kvinners Forsvarsenhet (YPJ) og 8 medlemmer av Folkets Forsvarsenhet (YPG) ble drept. 5 Peshmerga, en jezidi-kjemper fra Shingal Resistance Units (YBS) og en sivil ble også drept i luftangrep som skjedde samtidig mot jezidienes hjemland i Nord-Irak. Disse var alle mennesker som kjempet i  fronten mot det rasistiske, fascistiske og totalitære IS.

Verden så på det med glede da de feministiske, likestilte og fryktløse kvinnene i YPJ frigjorde kurdiske, arabiske og turkmenske kvinner fra IS i Manbij i august. Bilder av smilende kvinner som kastet påtvungne slør symboliserte frigjøringen, og skapte overskrifter over hele verden. Vi var alle stolte over at det var mennesker i verden som var villige til å ofre livet og at friheten fortsatt var mulig.

Nå blir de samme kvinnene mål for angrep fra den tyrkiske regjeringen, som fortsetter å støtte reaksjonære, islamistiske og jihadistiske grupper i Syria. Tyrkia hevder at de kjemper mot terrorisme og retter angrepene mot Kurdistans Arbeiderpartiet (PKK); Men dette er en løgn. Tyrkia prøver å styrke autoritære, antidemokratiske og ekstremistiske grupper som har samme ideologi som dets president Recep Tayyip Erdogan. Dette kommer til uttrykk i Tyrkias støtte til grupper som Ahrar al-Sham, al-Qaida-avdelingen i Syria.

Dessverre har den norske regjeringen vært helt stille om Tyrkias overgrep. De kurdiske styrkene som kjemper mot IS, har nå kommet nær IS sin siste høyborg i Syria; Raqqa. Tyrkias angrep mot disse gruppene skader også internasjonal innsats for å beseire jihadistene.

Jeg ber deg om å løfte spørsmålet om Tyrkias luftangrep mot kurdiske styrker i Syria og Irak opp på Stortinget og oppfordrer det norske Storting til å handle for å sørge for at dette aldri skjer igjen.

Her finner du oversikten over partienes representanter på Stortinget:
https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Partioversikt/

Sultestreikprotestene til de politiske fangene i tyrkiske fengsler har nådd et kritisk punkt. Protesten ble startet i Izmir Şakran høysikkerhetsfengsel den 15. februar 2017 for å trekke oppmerksomhet mot de grove bruddene på menneskerettighetene og de umenneskelige levekåra i fengslene, isoleringen av den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan, og Erdoğan-AKP regjeringens fornya voldspolitikk og krig i forbindelse med det kurdiske spørsmålet. Protesten spredte seg snart til andre fengsler i hele Tyrkia.

• Per 6. april fortsetter om lag hundre politiske fanger tidsubestemte og ikke-alternerende sultestreiker i åtte ulike straffeanstalter. Trettifire av de protesterende fangene er kvinner.

• I tillegg til de tidsubestemte og ikke-alternerende protestene beskrevet ovenfor, har,siden 15. mars, politiske fanger i flere andre fasiliteter gjennomført fem-dager lange, alternerende solidaritetssultestreiker.
• Solidaritetssultestreikene til de fengslete HDP politikerne Ayhan Bilgen, tidligere pressetalsmann for HDPs stortingsgruppe, Meral Danış Bestas og Nihat Akdogan pågått i seks dag hittil. I sin kommentar til pressen den 4. april, skrev fru Bestas følgende:

Fangene i fengslene Şakran og Tekirdağ er nå døden nær. Vår sultestreik som begynte den 1. april 2017 er kun rett og slett et rop [ til myndighetene] om «å følge loven». Uansett er kravene til fangene som sultestreiker intet annet enn menneskelig og lovlig.

Vi, de fengslede representantene, har ingen krav for oss sjøl. Vårt eneste kravet er slutt på den umenneskelige og nedverdigende praksisen rettet mot fangene [i Tyrkia].

• Mens fengselsmyndigheter så langt ikke har respondert til disse ropene, fortsetter vilkårlig og omfattende press mot de protestererende fangene, noe som er en ytterligere kilde til risiko mot deres helse og liv. Ifølge rapporter mottatt av HDPs fengselskomité:

  – I Tarsus fengsel, hvor sultestreiken er inne i sin 23. dag, får ikke fangene tilgang til vitamin B12, til tross kontinuerlige krav.
  – Den 16. mars 2017, på den niende dagen av sin sultestreik ble fanger i Van T Type (høysikkerhets)fengsel overført til Tekirdag fengsel i det vestligste Tyrkia. Deres sultestreik fortsetter. En annen gruppe protesterende fanger i Van fengsel ble overført til Bandırma F Type fengsel, også det i det vestlige Tyrkia, det rapporteres at dette skjedde under kontinuerlig fysisk trakassering.
  – Den 3. april 2017 ble slektninger av fanger i Izmir Şakran T4 fengsel muntlig og fysisk trakassert og angrepet av fangevoktere.

Rapportene er basert på data samlet inn fra HDP representanter, Human Rights Association (IHD), Prisons Solidarity Initiative (ZDI), Libertarian Lawyers’ Platform (ÖHP), Progressive Lawyers’ Association (CHD), Union of Turkish Doctors (TTB), og flere andre frivillige organisasjoner som fremmer fangers rettigheter, og bekreftete nyheter fra media og pressen. Som HDPs fengselskomité, følger vi de sultestreikene svært tett. Vi vil fortsette å oppdatere offentligheten nasjonalt og internasjonalt om sultestreiker og forholdene i fengslene.

Peoples’ Democratic Party (HDP) Fengselskomité
6. april 2017

Oppdatering 8.april:
– The hunger strikes in prisons across Turkey demanding an end to systematic rights violations continue. 168 prisoners in 18 prisons are joining the hunger strike which has entered day 53 in Şakran Prison in İzmir province.
– 21 more prisoners in Bandırma T Type Closed Prison announced through their families that they have launched indefinite-irreversible hunger strike starting from April 5.
– Families of prisoners have started reversible hunger strike in İzmir province to draw attention to the condition of prisoners who are on hunger strike for 52 days.

Peace Mothers Assembly member Medine Kaymaz spoke on behalf of the hunger strike participants, saying the followings; «We do not want a death to occur in prisons. Erdoğan became president but he continues his cruelty. Now that we do not accept his atrocities, how could we expect those in prison to accept it? We will never give up on our children. We stand by their resistance and we salute their struggle.»

THE DEMANDS OF THE PRISONERS
➢ To lift the ongoing State of Emergency (OHAL) process.
➢ To resume political negotiations with the Kurdish movement.
➢ To end the isolation of all political prisoners, especially that of Kurdish People’s Leader, Abdullah Ocalan.
➢ An end to repression in prison.
➢ An end to mass raids of prison wards.
➢ To enable communication between wards.
➢ Permission of social activities in prisons.
➢ The removal of restriction on books.
➢ Cessation of harassment by wardens during family visitations.
➢ Provision for the treatment of ill prisoners.
➢ The provision of conditions for a free conversation.
➢ Cessation of violation of prisoners’ rights.

Åpent brev til utenriksminister Børge Brende

Oslo, 4. april 2017

Züddeutsche Zeitung meldte nylig (21. mars) at Tysklands regjering  i løpet av fem måneder har avvist 11 søknader om våpensalg til Tyrkia.

En regjeringstalsmann sa at hensynet til menneskerettigheter er viktig når det gjelder godkjenning av våpeneksport. I tida etter kuppforsøket i juli 2016 har den tyske regjeringa særlig sett på risikoen for å bli innblandet i den tyrkiske statens undertrykking av kurderne.

Opplysningene kom fram i et svar fra Tysklands økonominister  til  parlamentsmedlem Jan van Aken.

Vi viser også til at Norge har egne regler som setter vilkår for våpeneksporten. Disse er til dels enda tydeligere enn regelverket i Tyskland: Norske regler sier at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig» (vår utheving). Militærutstyr skal heller ikke eksporteres fra Norge dersom det er «åpenbar fare» for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking. 

Tyrkia bruker i all hovedsak sine våpen til intern undertrykking og til krigføring i nabostatene Irak og Syria. Tyrkiske tropper står nå 100 kilometer inne på i
rakisk territorium. Den irakiske regjeringen har forgjeves krevd at Sikkerhetsrådet i FN skal uttale seg om invasjonen. Fra 24. august i fjor har Tyrkia okkupert et område i Syria som er på størrelse med Vestfold.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer utenriksminister Brende/regjeringa til å følge Tysklands eksempel og ikke tillatte ytterligere våpensalg til Tyrkia. Viss ikke, ber vi om at utenriksministeren  gir en offentlig begrunnelse for hvorfor den norske regjeringen vurderer situasjonen annerledes enn Norges allierte i Tyskland.

Med vennlig hilsen

Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Marie Sørhaug                                                   Erling Folkvord