1. November 2015:
I Oslo arrangeres det på Youngstorget fra kl. 15. Mer informasjon her

Kobani and Rojava have faced numerous military campaigns and attacks since the birth of freedom and justice on their soils on 19 July 2012. Ever since, militant extremists have laid siege to this geographic area that aspires to build a new life and new approach that is open to socio-cultural, religious and ethnic diversity.

However, the will of the people in Rojava and the power of their desire for a new era and new administration were invincible, defeating extremists’ campaigns, which culminated in the Kobani’s humane resistance. This resistance marked the beginning of the end of ISIL’s myth of its ability to control any town or city, and proved to the world that the union between the will of the people and local institutions in a geographic area is sufficient to defeat terrorism, and thus safeguarding humanity and peace.

Nonetheless, the price of this victory has been high and the effects are still visible on our daily lives. Kobani, the capital of resistance, is ruined and 70% of the houses have been destroyed and most its inhabitants have emigrated and scattered to every corner of the world. However, the people’s will, desire and determination to return to their homes and revive their city are very strong, making them the humanity’s frontline against global terrorism. This strong nation, led by their brave forces, People’s Protection Units (YPG) and Women’s Protection Units (YPJ), and despite being under siege without access to medicines and food, following the closure of the only border-crossing with neighbouring Turkey, the people are still resisting ISIL terrorism through a communal cohesion between all components of the Rojava region such as Kurds, Arabs, Syriacs and Assyrians, and with the support of the international coalition’s air strikes.

The people of Kobani and Rojava were expecting from those who share the same values – the values of peace and justice – to support them with all their powers against terrorism, to assist in re-constructing Kobani and to put pressure on Turkey, through legitimate means, to open a humanitarian corridor. However, the support was confined to promises which are yet to be fulfilled. Therefore, on 1 November 2015, we call upon all nations to stand in solidarity with Kobani and its brave people, who have inspired the world by its victories against the enemies of humanity.

Finally, the greater your support for the people of Rojava and Kobani, the greater the chances for more peace, equality and victories against the enemies of human values in the region and beyond.

The Executive Board of Kobani Canton – Syria
27/10/2015

I Cizre, en by i Nord- Kurdistan/ Tyrkia ble det innført portforbud i 12 dager etter at de erklærte selvstyre.

Mange ble drept og skadet, og juristorganisasjonen Mesopotamia Lawyers Association har laget en rapport om menneskerettighetsbruddene som ble begått under portforbudet.

Rapporten kan lastes ned her:
Rapport Mesopotamia Lawyers Association

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Hverdagen vender så smått tilbake igjen i Cizre

Cizre

Cizre

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Fra Nusaybin, samme dag som portforbudet ble opphevet

Cizre

Cizre

Cizre

Cizre

– Jeg er også en mor og har ikke kommet over det jeg har sett. Døde barn, døde ungdommer. Skutt til det ugjenkjennelige, sier Yuksel.

DN Magasinet var med på oss på solidaritetsreisen vi gjorde til Nord- Kurdistan. Les sterke inntrykk fra Cizre og Amed her:

http://www.dn.no/magasinet/2015/10/16/2115/Reportasje/bak-barrikadene-i-tyrkisk-kurdistan

HDP; Det demokratiske folkepartiet

Den 10. oktober ble det arrangert en samling for fred i Ankara med organisasjoner fra det sivile samfunn, revolusjonære fagforeninger, og progressive- og demokratiske enheter, blant dem HDP som var målet for det grusomme angrepet.

Beklageligvis ble minst 128 av våre deltagere drept i angrepet, og hundrevis ble såret. Vi er bekymret for at dødstallene vil øke siden tilstanden fortsatt er kritisk for 48 av de sårede. Dette angrepet vil bli stående som ett av de blodigste angrepene i vår republikks historie.

Det er tydelige forbindelser mellom dette angrepet og angrepet mot våre fredssamlinger i Amed 5. juni og i Suruc 20. juli 2015. I angrepet i Amed ble 5 deltagere drept, og mer enn 200 såret. I Suruc ble 34 ungdommer som var samlet fra hele Tyrkia for å gi sin støtte til Kobane, drept under en pressekonferanse. Det samme skjedde i forbindelse med gårsdagens selvmordsbombere i Ankara. Til dags dato har ingen av politikerne som sitter med makten blitt holdt ansvarlig for de to tidligere angrepene. I den politiske retorikken som statsminister Davutoglu fører, ministrene han har utnevnt, så vel som president Erdogan, – er det ingen som tar politisk ansvar for de blodigste angrepene i republikkens historie. Tvert imot opplever vi at dere uttalelser er rettet mot å gi ofrene, og vårt parti skylden for angrepene. En slik politisk tendens viser at de som er ansvarlig for disse angrepene ikke vil bli rettsforfulgt, og etterforskningen vil også bli skjult for offentlig granskning. Statsministerens kontor har allerede sensurert mediedekningen av Ankara-massakren. Sensuren tyder på at regjeringen ikke bare kommer til å beskytte de som har utført angrepet, men også de i politiske og administrative stillinger, som ryddet vei for det.

Når det gjelder denne kjeden av massakre møter vi en rekke forventninger og klare krav fra det internasjonale samfunn og politiske ledere. Gjennom å skrive denne henstillingen ønsker vi å understreke at Ankara- massakren, og de to tidligere massakrene, har et internasjonalt omfang. Vi vil tydeliggjøre det at vi ser et potensiale for at slike hendelser kan åpne for en regional ustabilitet. AKP’s politikk er å benytte seg av radikale grupper som utfører massakre og angrep. Det begynte med president Erdogans støtte til disse gruppene, makt ble kanalisert igjennom etterretningsorganisasjonen MIT. Aktivitetene til grupper som ISIS, Al-Nusra og Al-Sham som blir brukt spesielt mot kurdere i Rojava, ja det er hjertet av tragedien.

President Erdogans mål er å realisere en “Tyrkisk-utgave av president-styre”, som vil gjøre han til den eneste politiske autoriteten i Tyrkia. For å oppnå dette trenger Erdogan at hans parti AKP sikrer majoriteten av setene i parlamentet, for på den måten å skape en ettparti regjering. Det er opplagt at det er en taktikk fra AKP å skyve HDP under sperregrensen (10 %). For å oppnå sitt mål har AKP iverksatt «eskalering av vold» som strategi. I en situasjon der våpenhvilen tok slutt, ble angrepene mot PKK intensivert. Etterhvert som sammenstøtene eskalerte ble antallet døde soldater brukt som begrunnelse for å gjennomføre en systematisk bølge av lynsjing. Fasistiske lynsjegrupper ledet av AKP angrep HDP bygninger, og den kurdiske befolkningen i den vestlige delen av landet. Kurdiske byer har blitt holdt under militær blokade og portforbud. Bare i Cizre har 21 mennesker blitt massakrert av Tyrkiske væpnede styrker og av politiet. På et tidspunkt hvor ekstrem nasjonalisme, og polarisert politikk blir implementert i Tyrkia, er sikkerheten under det nasjonale valget i november 2015 et voksende spørsmål som må tas på alvor. Våre velgere opplever at de lever under en konstant trussel i alle sosiale og politiske områder de deltar på. For å opprette stabilitet i regionen, er det derfor avgjørende å hindre at de ødeleggende konsekvensene av konflikten sprer seg til ett større geografisk område. Derfor er det svært viktig at det internasjonale samfunn viser en tydeligere holdning overfor President Erdogan og AKP regjeringen. En regjering som alt har mistet sin legitimitet i den tyrkiske befolkningens øyne. Herved oppfordrer vi det internasjonale samfunn, som står solidarisk med oss, om å kondolere direkte til menneskene i Tyrkia – ikke til dem som representerer staten, og som er politisk og administrativt ansvarlig for massakrene.

Selahattin DEMIRTAS                                                              Figen YUKSEKDAG
Co­chair HDP                                                                                Co­chair HDP