Uttalelse om Rojhelat – Landsmøte i Solkurd 17.03.24

I etterkant av det islamske iranske regimets drap på Jina Amini startet de ulike folkegruppene i Iran et massivt opprør som den kurdiske befolkningen stod i spissen for. Slagordet “kvinne, liv frihet”, som på mange måter definerte opprøret, spredte seg til Rojhelat (Øst-Kurdistan) i Iran fra andre deler av Kurdistan. Dette slagordet var helt og holdent et resultat av det kurdiske folkets kamp.

De revolusjonære strømningene ble ønsket velkommen i store deler av Iran, og involverte betydelige deler av det iranske samfunnet i flere måneder. Den islamske republikken i Iran begynte raskt å slå ned på folkets protester, spesielt i minoritets-områder som den kurdiske delen av landet. Tusenvis ble såret, drept eller arrestert.

Regimet angrep også gjentatte ganger basene til de kurdiske opposisjonspartiene som er tvunget til å operere fra de autonome kurdiske områdene i Irak (KRG) siden starten av 80-tallet. Disse angrepene, som ble gjennomført med missiler og droner, har drept flere titalls aktivister og partimedlemmer, både barn og voksne.

Det iranske regime har også signert en sikkerhetsavtale med den irakiske regjeringen og lagt press på både Bagdad og Erbil i forsøk på å avvæpne de Iransk-Kurdiske opposisjonspartiene, samt for å internere dem i leirer slik at de ikke kan drive politisk aktivitet rettet mot Rojhelat.

Regimet i Irak har også nylig kansellert passet til Mustafa Hijri, sekretæren for opposisjonspartiet KDPI. Mange kurdere antar at dette presset mot opposisjonspartiene fra Rojhelat vil fortsette til de er fullstendig ødelagt, og at dette er motivert av ønsket om å avslutte den kurdiske motstanden og revolusjonstilløpet.

Den Irakiske staten er i stor grad avhengig og kontrollert av det iranske regimet, men de kan fremdeles påvirkes av internasjonalt press. Det er derfor viktig at demokratiske stater og folkebevegelser rundt omkring i verden legger press og protesterer mot forsøkene på å ødelegge den kurdiske bevegelsen i områdene kontrollert av Iran. Om bevegelsen i Øst-Kurdistan ødelegges, stenges døren for en demokratisk og stabil fremtid i hele Iran.

Et aspekt ved den brutale undertrykkelsen mot Kurdistan som sjelden sees i media er angrepet fra pan-iranere og fascistiske iranske bevegelser som, selv om de selv er fiender av det nåværende regimet, angriper og truer den kurdiske delen av opposisjonen. Disse gruppene, som er stort sett tilhengere av Reza Pahlavi – sønnen av den avsatte sjahen av Iran, startet en omfattende kampanje mot det kurdiske folket både i persiske medier og sosiale medier allerede i starten av Jina-opprøret. De er redde for at den kurdiske kampen vil vekke andre minoritets-nasjoner og folkegrupper til kamp, slik at perserne ikke lenger kan herske i Iran. Enkelte tegn peker på at personer tilknyttet det iranske regimet har infiltrert den persiske opposisjonen i Iran og at de har spilt en viktig rolle i disse kampanjene. Samtidig vet vi at iransk fascisme og hat mot minoriteter finnes blant de fleste monarkister, blant mange republikanere og selv blant deler av den iranske venstresiden. Dette er ikke et nytt fenomen.

Til tross for alle disse vanskene er den kurdiske opposisjonen fremdeles den bevegelsen i Iran som kjemper for progressive prinsipper og som kan føre til en demokratisk utvikling i landet. Det er derfor viktig at vestlige land følger med på de persiske mediene og motstemmer dem i å spre fascistiske og sjåvinistiske synspunkter og sørger for at de lever opp til internasjonale standarder. Det finnes iranere (alt fra forfattere og politiske aktivister til kunstnere) som åpenlyst er kurdofobiske, transfobiske, kvinnefiendtlige og fascistiske og som åpent publiserer slike reaksjonære synspunkter på sosiale medier, men som allikevel blir invitert på debattprogrammer i persiske TV-stasjoner, noe som styrker det iranske regimet.

Den vestlige verden har lite innflytelse på den iranske regjeringen, men de kan prøve å hindre spredningen av fascistiske og menneskefiendtlige ideer på deres territorium. Europa og verden bør konfrontere disse fenomenene på persisk tv. Spesielt TV-kanalen “Iran International”, BBC Persian” og “Voice of America» har vært sentrale i å promotere Sjahens etterkommere og andre reaksjonære pan-iranere. Vestlige regjeringer i land, med Norge i spissen som en fredsnasjon, bør gjøre det som står i deres makt for å hindre at protestene mot den islamske republikken resulterer i etableringen av enda en totalitær og undertrykkende stat, denne gangen under pan-iranske faner.

Landsmøte i Solkurd 17. mars 2024

Søndag 17. mars holdt Solkurd sitt landsmøte i Oslo der vi startet med ett minutt stilhet til minne om vår kjære kollega og landsstyremedlem Erling Folkvord som hadde jobbet utrettelig i Solkurd siden etableringen av organisasjonen. Det ble også holdt taler om hans politiske engasjement og verdifulle arbeid for kurdernes sak helt til sitt siste dag i livet fra medleder i Solkurd, Truls Strand Offerdal og Svein Olsen, landstyremedlem og Erlings nære venn og medforfatter i et bokprosjekt om Kurdistan og Palestina de holdte på å jobbe med i flere år.

På møtet det ble bl.a. valg av medledere, medlemmer av arbeidsutvalget og nye landstyremedlemmer for ett toårsperiode i 2024-25. Disse er som følger:

Medledere: Truls Strand Offerdal og Jila Hassanpour

Arbeidsutvalget: Beth Hartmann, Konrad Jervell, Turid Kjernlie, Arnljot Ask, Jette Vestergren

Landsstyret: Karim Allahweysi, Kaja Yngsdal Hilleren, Svein Olsen, Mina Jørgensen Bergem, Bente Knagenhjelm, Johan Petter Andresen, Marie Sørhaug, Ole Mikal Yong Pedersen, Per Pedersen, Rune Persson, Jan B. Vindheim, Lasse Riise, og varamedlem: Parwin Kemal

Revisor: Jo Ryste 

Vi ønsker med dette å rette en stor takk til tidligere medleder Stina Bergsten, og Jan B. Vindheim, tidligere medlem av arbeidsutvalget (som fortsetter som en del av landsstyret) for deres verdifulle innsats i Solkurd, og ønske nye medlemmer hjertelig velkomne.

Sammen fortsetter vi kampen for rettferdighet i Kurdistan, i Erlings ånd!

Situasjonen i Bakur/Tyrkia – uttalelse fra Landsmøtet i Solkurd 17.mars 2024 

Landsmøtet i Solidaritet med Kudistan Norge, samlet 17.mars 2024, uttrykker sin støtte til Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) i kampen de nå fører foran lokalvalgene i Tyrkia 31.mars. 

Valgkampen tetner nå til, og forsterkes av massive Newroz markeringer i Istanbul som i Amed og andre steder i de kurdiske områdene i hvor feiringene nå er startet opp med store markeringer preget av kravene «Frihet for  Öcalan!» og «Stå opp, det er tid for frihet!»  Samtidig trappes forfølgelsene av DEM tillitsvalgte, inkludert også valgte kandidater for det kommende valget og ansvarlige for Newroz markeringene, opp. 

Hundretalls av de tusener politiske fanger som har vært fengslet de siste årene, og som nå øker i antall igjen, er ekstra rammet. Flere setter i gang sultestreiker mot forhold som grovt bryter med menneskerettighetene, og noen av disse bøter med livet, som Ismet Cardak nå 14.mars, som følge av langvarige fengselsperioder helt siden første gang i 1992. Han satt i et beryktet Elazig R Type lukket fengsel, tiltross for at han gradvis hadde utviklet en dødelig sjukdom. 

Det samlende kravet bak kampen for å kunne komme fram til en fredelig politisk løsning på den tyrkiske republikkens nå over 100 årige voldelige undertrykking av kurderne er å få løslatt Abdullah Öcalan fra sitt 25 årige fangenskap i isolasjon på fangeøya Imrali. Den preger også den pågående valgkampen, ikke bare i Tyrkia, men også i de sjølstyrte autonome områdene i Nordøst Syria (AANES), hvor nesten 3 mill underskrifter for løslatelse av Ocalan er samlet inn. 

Internasjonal støtte. 

Å få en fredelig løsning på Tyrkias undertrykking av kurderne og andre nasjonale minoriteter er en sak som angår hele den konfliktfylte regionen, og i sterk grad hele Europa. 

Derfor var det viktig at Europarådets ministermøte nå 12-14.mars gjentok EUHRs krav om umiddelbar løslatelse av Demirtas, Yuksekdag og Osman Kavala. Og at også Sosialistinternasjonalens 27. Kongress i Madrid nå i februar ba om slutt på krigene mot kurderne, også i nabolanda, og om politisk dialog for å få løst konfliktene. Foruten 132 partier fra blokken av   sosialdemokratiske-, sosialistiske- og arbeiderpartier fra hele verden, deltok også  DEM og Demokratisk Unionsparti (DYP) fra NordøstSyria som observatører her. Det norske Arbeiderpartiet sogner også til denne grupperingen, selv om de i 2012  gikk over fra å være medlemmer til å være observatører. 

Tyrkias økonomi er svekket igjen, etter at USA styrket den foran valget i mai 2023. Men det knappe flertallet som AKP-MHP alliansen til Erdogan da oppnådde er nå i ferd med å forsvinne. Meningsmålingene nå viser tilbakegang for både AKP og MHP, mens DEM går fram til nærmere 11% og truer flertallet deres i storbyene i vest Tyrkia også, sammen med opposisjonspartiet CHP. 

DEM stiller like vel egne ordførerkandidater også i storbyene Istanbul og Ankara, da det er viktig å styrke sin egen massebasis. Da regimet uansett må forventes å fortsette praksisen med å avsette kurdisk valgte ordførere. Lokalvalgene skal også brukes i  kampen for igjen å få i gang forhandlinger bak de politiske kravene de slåss for. 

Gjennom å bidra til å sende valgobservatører fra Norge, vil også Solkurd vise sin  internasjonale solidaritet for våre kurdiske og tyrkiske venner.  Vi vil også gjøre vårt for at det offisielle Norge følger med og protesterer mot det valgjukset som vil fine sted og oppfordrer flere til å delta der.  Både politiske partier, menneskerettighetsorganisasjoner og sosiale bevegelser i sin fulle bredde. Også norsk medier bør dekke valgene, til tross for at konflikter og katastrofer krever stor oppmerksomhet fra mange kanter.  Utviklingen i Tyrkia og det å få stanset deres angrepskriger i nabolandene Irak og Nord Syria er viktig også for å få slutt på de andre konfliktene i området. 

Landsmøtet i Solkurd 17.mars 2024

Det har vært årsmøter i to lokalgrupper

Vestfold / Telemark Solidaritet med Kurdistan hadde årsmøte 25 mars.  Laget vedtok bl.a. sin egen lokale arbeidsplan for perioden, valgte styre og behandlet øvrige ordinære årsmøtesaker. Lasse Riise fra Sandefjord ble gjenvalgt som leder, 

Utdrag i fra arbeidsplanen:

  • Laget har intensjoner om å starte en vervekampanje (laget fikk sitt første nye medlem på Årsmøtet). 
  • Være representert på landsdekkende arrangementer, slik som konferanser. 
  • Starte en leserbrevkampanje i lokalpressa. 
  • Arrangere minimum et par stands i løpet av perioden. 
  • Gjennomføre minst ett medlemsmøte. 
  • Arrangere minst ett tema-møte. 
  • Invitere gjester til minst ett åpent møte. 
  • Opprette et samarbeid med velvillige lokalforeninger. 
  • Undersøke muligheten for bruk av sosiale medier

Under møtet holdt med-leder Truls Strand Offerdal en kort innledning. Han snakket om flere av de viktige politiske kampene i ulike deler av kurdistan, og om organisasjonens planer for det neste året.

Oslo Solidaritet med Kurdistan hadde årsmøte 18 april. Forslaget til arbeidsplan ble vedtatt. En person gikk ut av styret, men resten av «det gamle» styret fortsatte. Beth, Johan Petter og Turid fortalte fra turen de hadde til Bashur. 

Solidaritet med Kurdistan Oslo skal i løpet av neste periode dra i gang aktiviteter som i løpet av de siste periodene har ligget nede pga. pandemien og fokuset på Ukraina. Det tas sikte på å avholde både fysiske møter, seminarer og stands. Vi vil også delta ved demonstrasjoner og andre aktiviteter initiert av AU og landsstyret.

Styret har allerede planlagt å arrangere seminar i samarbeid med Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter om Hilde Henriksen Vaages bok «Spillet om Syria», samt filmvisning for våre medlemmer om Kobanê.

I tillegg til dette tas det i lokallagets regi sikte på minst et medlemsmøte og et seminar før sommeren og minst et medlemsmøte og et seminar etter sommeren. Av aktuelle temaer som kan tenkes er kvinnefrigjøring (eventuelle ulike syn på jineologi blant kurdiske kvinneaktivister, kvinnefrigjøring i Norge og Kurdistan – hva er de konkrete forskjellene / likhetene? ) og det nasjonale spørsmålet ( hvorfor ikke en kurdisk nasjonalstat?) 

Det holdes minst en stand til våren og minst en stand til høsten.