Av Erling Folkvord, medleiar i Solidaritet med Kurdistan. På trykk i Dagsavisen 26. januar.2018. 

Målet med  Tyrkias invasjon i Syria er tydeleg: Å øydelegge det tverrkulturelle folkestyret i den kurdiske landsdelen sia 2012. President Erdogan og andre statsleiarar i Midtausten er redde for demokrati.

Men vi bør og sjå på dei lange linjene i Tyrkisk politikk. Mustafa Kemal Atatyrk, som grunnla staten Tyrkia, utforma i 1920 Den nasjonale pakt . Nasjonalforsamlinga vedtok pakta som trekte opp nye grenser. Delar av fleire naboland skulle bli ein del av Tyrkia. Men Atatyrk nådde ikkje dette målet.

President Erdogan har i fleire år snakka offentleg om at det er på tide å leve opp til arven frå Atatyrk. Den nasjonale pakta seier at statsgrensa mot Syria skal gå sør for Aleppo og sør for Raqqa. I Irak skal grensa gå sør for oljebyane Kirkuk og Mosul.

Før kampane om Mosul sende Tyrkia tanks  og soldatar til ei forlegning ved Mosul, 100 kilometer inne i Irak. «Vi har ei historie der», som Erdogan sa. Men USA nekta Erdogan å delta i frigjeringa av Mosul.

Statsministerkontoret i Ankara kunngjorde søndag at målet i Syria er å raskt ta kontroll over 10 000 kvadratkilometer syrisk territorium. Det er det tredobbelte av området Tyrkia okkuperte på Kypros i 1974. FN og eit samla verdssamfun fordømte  den okkupasjonen.

Men i dag er statsminister Erna Solberg og NATO-kollegaene tause eller kanskje litt høfleg «bekymra».  Om dei tok FN-pakta  på alvor, hadde  dei for lenge sia innkalla hastemøte i NATO og kravd tilbaketrekking av den tyrkiske invasjonsstyrken.

Solidaritet med Kurdistan sendte brev til  statsminister Erna Solberg om situasjonen i Afrin 23.01.2018.

Norge må kreve at Tyrkia trekker sine styrker ut av Syria.

Uttalelser fra både president Erdogan og regjeringsmedlemmer den siste tiden gjør det klart at Tyrkias mål er å ødelegge det nye folkestyret i den kurdiske delen av Syria. Verken de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Syria eller den syriske regjeringen har angrepet  Tyrkia. Den tyrkiske invasjonen er dermed et grovt brudd på FN-paktens forbud mot militært angrep på en annen stat.

Søndag kunngjorde den tyrkiske statsministerens kontor at et av målene med angrepet på Afrin er å sikre at den tyrkisk-støttede Frie syriske hær (FSA) skal ta kontroll over 10 000 kvadratkilometer syrisk territorium.  Det er det tredobbelte av det arealet Tyrkia i 1974 okkuperte på Kypros. Den okkupasjonen ble fordømt av FN. Tyrkia har senere omgjort okkupasjonssonen på Kypros til en ny «stat». Bare Tyrkia selv anerkjenner denne «staten».

Det er klart at Russland har gitt samtykke til at Tyrkia kan bruke syrisk luftrom. Fra andre land har det bare kommet ulike former for bekymringserklæringer. Det betyr at Tyrkia kan fortsette krigshandlingene.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer den norske regjeringen til å kreve at Tyrkia avslutter både fly- og bakkeoperasjonene i Syria og trekker hele invasjonsstyrken tilbake til Tyrkia. Norge må også straks ta opp saken i NATOs organer og samtidig kreve stans i NATOs stilltiende samtykke til angrepet på Syria. Taushet fra regjeringen i denne situasjonen, betyr å godta at Norges nest største NATO-allierte invaderer et naboland.

Erklæring fra KNK – Kurdistans nasjonalkongress 22. januar 2018.

Tyrkiske luftangrep rammet Afrin, en kurdisk by i Nord-Syria. Det drepte og såret flere sivile.

Ikke bare kurderne men også kristne, arabere og alle de andre folkegruppene i Afrin utsettes for et tungt angrep av Tyrkia.
Tyrkias aggresjon mot folkene i Afrin er en skamløs kriminell handling mot menneskeheten; ikke annerledes enn forbrytelsene begått av ISIS.
Å starte et militært angrep mot et land som ikke har angrepet deg er en krigsforbrytelse.

Tyrkiske jagerfly angrep 100 ulike steder, også sivile områder i Afrin. Minst 6 sivile ble drept og 1 YPG (Folkenes forsvarsenheter) og 2 YPJ (Kvinnenes forsvarsenheter) soldater har blitt martyrer under lørdagens tyrkiske angrep. Flere sivile ble også såret som følge av angrepet. Det invaderende tyrkiske militæret utførte luftangrep på Afrin med godkjenning av Russland cirka klokka 16.00 lørdag ettermiddag den 20. januar. Angrepene fra 72 jagerfly var retta mot Afrin sentrum, Cindirêsê, Reco, Shera, Shêrawa og Mabeta distrikter og flyktningleiren Rubar. Mer enn 20 000 flyktninger fra Syria bor i Rubar-leiren. Den tyrkiske okkupasjonshæren og dens terrorister som først ble slått tilbake da de forsøkte å rykke inn i Afrin ved å angripe på bakken, forsøkte så å skremme befolkninga i Afrin og tvinge dem til å flytte til tyrkisk-kontrollerte områder. Den frie syriske hæren kontrollerer noen av disse områdene på vegne av Tyrkia.

Den syv år lange interne konflikten i Syria som har blitt til en internasjonal krig, med drapene på hundretusenvis av mennesker og fordriving av millioner nærmet seg nesten slutten. Den tyrkiske regjeringen under ledelse av Recep Tayyip Erdogan, sammen med Al Qaeda (Heyet Tahrir El Şam) og Den frie syriske arméen, har nå startet en militær operasjon mot Afrin. Dette betyr en ny blodig konflikt som vil trekke regionen inn i en ny katastrofe som vil forårsake sult, drepe flere barn, fordrive lokalbefolkningen og nok en internasjonal humanitær krise. I henhold til folkeretten er denne handlingen definert som en «operasjon for invasjon«.

Hverken kantonen Afrin, eller de andre nordlige syrisk-kurdiske regionene, har noensinne angrepet eller truet med å angripe Tyrkia. Faktisk har Tyrkia stadig truet og angrepet landsbyer og ulike lokaliteter mange ganger de siste årene. Den folkerettslige definisjonen av Tyrkias handlinger, er » et angrep på et suverent land», en invasjon av landet og et uprovosert angrep på dets sivile.

• Vi oppfordrer alle demokratiske krefter og den offentlige opinionen til å vise solidaritet med kurderne og alle andre folkeslag i Afrin, ved å protestere mot og fordømme Tyrkias invasjon som er et folkemord.
  
• Vi oppfordrer FN, det internasjonale samfunnet og den globale anti-ISIS-koalisjonen til å treffe tiltak slik at disse angrepene stoppes umiddelbart. Disse angrepene retter seg mot hundretusener av mennesker i Afrin.
• Vi oppfordrer FNs sikkerhetsråd til å treffe tiltak så snart som mulig for å danne sikre soner i Nord-Syria som helhet, eller bare Nord-Syria øst for elven Eufrat og i de vestlige områdene. Dette vil gi en løsning på den syriske krisen innenfor rammen av internasjonal legitimitet.
• Det internasjonale samfunns stillhet i møte med disse angrepene vil legitimere bruddene på menneskerettighetene og de grunnleggende rettighetene.

Du kan lese mer om KNK her: https://peaceinkurdistancampaign.com/resources/kurdish-national-congress-knk/

4. juli 2017 ble Figen Yuksekdag, en av lederne for det tyrkiske opposisjonspartiet HDP, stilt for retten under anklage om oppfordring til voldsutøvelser og spredning av propaganda for en terrororganisasjon. Maria Hessen Jabobsen fra Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg deltok som observatør under rettssaken. Hun har skrevet en rapport om sine observasjoner under rettssaken.

Her kan du lese hele rapporten.

«Based on our experience from the attempted observation on July 4th and the available reports concerning the situation in Turkey, the Human Rights Committee of the Norwegian Bar Association has the following observations and concerns: Several highly regarded international human rights organs have expressed grave concerns over the last year on the Turkish government’s seemingly arbitrary dismissals, detentions and convictions of politicians, journalists, judges, lawyers and prosecutors. The Human Rights Committee of the Norwegian Bar Association shares these concerns, and wishes to express deep concern on being denied observation of a public trial contrary to well established international human rights standards.

Summed up, the Norwegian Bar Association’s main concerns in Mrs. Yuksekdag’s case are as follows:

• The charges and conviction seems based on law not meeting the required standards of lex certa. The ECHR (Grand chamber) has described the requirement of foreseeability in Vasiliskauskas v. Lithuania 35343/05 2015: “Offences and the relevant penalties must be clearly defined by law (…) This requirement is satisfied where the individual is able to determine from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts’ interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable.”

• The statements of Mrs. Yuksekdag that make up evidence in the cases against her seems to fall well within the scope of freedom of expression (ECHR article 10, ICCPR article 19 and Turkish Constitution article 26). The detention, conviction and criminal charges against her for these statements constitutes a violation of her freedom of expression as they are not – to our knowledge – proved to be necessary to protect the rights of others, not necessary in a democratic society (ECHR), or necessary for the protection of national security. Neither are the severe violations of Mrs. Yuksekdag´s basic rights and freedoms – to our knowledge – proven to be strictly required by the exigencies of the situation (ICCPR article 4 and ECHR article 15). The same applies regarding the freedom of association (ECHR article 11, ICCPR articles 21 and 22 and Turkish Constitution article 33).

• The actions against Mrs. Yuksekdag and her fellow party members must be seen in context of the right not to be accused on account of one’s thought or opinions (Turkish Constitution article 25). This right is non-derogable under article 15 of the Turkish Constitution. Observations and concerns

• The judiciary does not seem to meet the criteria for independence (ECHR article 6 § 1 and ICCPR article 14 no.1), and there are serious concerns on the separation of powers and the rule of law in Turkey.

The ECHR has regard to the following in determining whether a body can be considered independent:

1. The manner of appointment of its members
2. The duration of their term of office
3. The existence of guarantees against outside pressure
4. Whether the body presents an appearance of independence

Neither criteria seem to be met. See sections above on mass dismissals, the constitutional reform’s shift of power over the judiciary and the mentioned UN reports. There can be little doubt that there are reasons to fear the objectiveness in the judiciary’s examination of decrees of men to whom the judges owe their positions. See also the briefing paper by ICJ 2016.25 Given that the final order to exclude observers from the trial – as we were told – came from the Ministry of Justice, this action serves as further evidence of the judiciary’s lack of independence. In addition to sections above, see the ECHR judgement (Grand Chamber) Incal v. Turkey 22678/93 and the recent dismissal of Mercat v. Turkey.

• The abovementioned will necessarily have impact on the overall fairness of the trial (ECHR article 6 § 1, ICCPR article 14 no.1 and Turkish Constitution article 36). • We do not possess sufficient information to draw conclusions on the detention/deprivation of liberty or the conditions of detention itself, but as the charges seem to be based on domestic legislation that does not meet the well established standards and violations of the freedom of expression seems to be unwarranted, the asserted grounds for deprivation are likely to be incompatible with Turkey´s international human rights undertakings.

• Provided that the information on supervision of lawyer-client conversations is a fact, this raises deep concerns regarding the overall fairness of the proceedings. Confidentiality between lawyer and the client is fundamental to the effective defence of persons accused. (ECHR article 6 § 3 (c) “practical and effective” legal assistance and ICCPR article 14 no. 3 b and d.)

• Denying access to the venue of the scheduled press conference seemed unnecessary, as the attendees (comprised of journalists, politicians, observers and lawyers) were a peaceful group. The number of heavily armed police forces in riot gear as such seemed disproportionate. The denial of access to the venue seems an unnecessary interference with the freedom of assembly and of expression.

• Denying attendance of international observers causes deep concern. Public criminal proceedings are one of the fundamental guarantees of a fair trial, as it amongst others secures confidence in the courts and the judiciary.

ECHR article 6 § 1 states that “In the determination of (…) any criminal charge against him, everyone is entitled to a (…) public hearing (…)”. Exclusion of attendance by press or public may be permitted under article 6 in “the interest of morals, public order or national security” or “to the extent strictly necessary in the opinion of the court in special circumstances where publicity would prejudice the interests of justice”. ICCPR article 14 likewise. Neither exceptions can be relied on in Mrs. Yuksekdag’s hearing. The reasons given for denial of access were lack of necessary applications with state bodies, which is both unnecessary and far from the scope of allowed exceptions.

The “Trial observation manual for criminal proceedings” by the ICJ expressly recommends that observers notify state bodies of their intended observation.26 This was regrettably not the case, but is no legal requirement. Indeed, both the court and prosecutor’s office had to my knowledge been notified of my name, position and organizational affiliation several days prior to the hearing, and the judges had accepted the attendance. The UN General Assembly has expressly recognised the right of trial observers “[t]o attend public hearings, proceedings and trials so as to form an opinion on their compliance with national law and applicable international obligations and commitments”.

The hearing had numerous attendees, and to exclude only the international observers on the said grounds renders the decision of denial arbitrary and does little to promote confidence in the judiciary’s independence.»

Solidaritet med Kurdistan stiller dette spørsmålet i et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Tyrkiske luft- og bakkestyrker har de siste dagene krysset grensen til Den kurdiske regionen i Irak. Invasjonen startet 14. desember.  De tyrkiske soldatene kontrollerer nå et strategisk viktig område i et fjellområde som ligger nært grensa til Iran.

En innbygger i landsbyen Bermize har blitt drept i et tyrkisk flyangrep. Lokale kilder forteller til nyhetsbyrået ANF at de tyrkiske styrkene har satt i gang omfattende anleggsarbeider.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer utenriksministeren og regjeringen til å straks kreve at Tyrkia trekker invasjonsstyrken tilbake. – Norsk taushet vil bli oppfattet som stilltiende godtaking av Tyrkias folkerettsstridige invasjon i nabolandet, sier Marie Sørhaug og Erling Folkvord som er medledere i Solidaritet med Kurdistan.

For kommentar:
Marie Sørhaug, mobil 936 67 426

Erling Folkvord, mobil 415 10 303