Appell holdt av Arnljot Ask, på demonstrasjon i Oslo 5. november 2016.

Kjære kurdere – kjære alle sammen!

Erdogan tråkker nå over alle grenser. Han fører landet sitt rett inn i diktatur og fascisme -og enda mere krig!

Han har samarbeidet med IS og Al Qaida for å ramme sin hovedfiende, kurderne. Nå åpner han døra på vid gap for at IS skal bli mer aktive også i Tyrkia. De blomstrer jo der det er uro og krig!

Erdogan er nå den mest aggressive krigeren i hele regionen. Han går militært inn i nabolandene Syria og Irak, og truer også Hellas sin suverenitet med krav på gresk land.

Han bryter også internasjonale konvensjoner, den ene etter den andre. Ytringsfriheten  kastes over bord. Ikke bare kurderne rammes, men også de største opposisjonsmediene, som Cumhuriyet. 130 journalister er til nå fengslet og 170 medier er stengt.

Organisasjonsfriheten angripes. Arrestasjonen av de kurdiske lederne nå varsler at han vil stenge de kurdiske partiene HDP og BDP, og flere masseorganisasjoner.

Det er kurderne som er Erdogans hovedfiende. Valgnederlaget 7.juni 2015, hvor hans mål om å bli enehersker i Tyrkia og den viktigste statslederen i hele regionen, ga han et skudd for baugen. Det var HDP som sørget for dette. Siden da har raseriet hans mot kurderne økt, og den varme krigen blusset opp igjen.  Lista over krigsforbrytelser mot sivile kurdere siden da veit vi er lang. 

Kurderne er de som nå rammes hardest av denne  maktsjuke mannens ville ferd. Men hans hovmot står for fall. Han avledet anklagene om korrupsjon, tjuveri, hvitvasking av penger mm fra sin statsministertid, ved å starte kampanje mot sin gamle våpendrager Fetullah Gulen. Han visste ganske sikkert om kuppforsøket sist sommer og brukte det til å skremme den innenlandske opposisjonen på plass.

Men Erdogan er nå i ferd med å strekke strikken for langt. Kilicdarøglu, partilederen i CHP, det største opposisjonspartiet, gikk i går også ut og og fordømte arrestasjonen av Demirtas og Yuksekdag og de andre HDP-parlamentarikerne og sa at «Tyrkia  nå går i en farlig retning». Andre av hans partifeller kaller dette «et nytt kupp, som vil dele landet» og at «parlamentet er bombet på nytt».

Et større problem for Ertogan er at dette også rammer den jevne tyrker. Flere hundre soldater er drept i hans kriger, noe som rammer tusenvis av familier. Turistnæringen er rammet hardt, og Tyrkia mister anseelse i utlandet. Diktatoren bereder sin egen grav slik han nå turer fram.

Allikevel er det kurderne som vil være den viktigste kraften for å få stanset Erdogan. Og vi veit at dere aldri vil gi opp, slik Demirtas sa i går da han ble fengslet.

Europa, også Norge, må presses til å være med og støtte deres kamp. Vi har sett at den norske utenriksministeren er blant de mest forsiktige i protestene. Tyskland,  Danmark og EU kaller tyrkiske ambassadører inn på teppet. Brende ser på hva de andre gjør før han uttrykker «sin bekymring», mens Norge fortsatt selger våpen til krigeren. Solidaritetsbevegelsen har mye arbeid å gjøre her!

Presset utenfra vil gjøre kampen til de kurdiske lederne og det kurdiske folket lettere.  Allerede nå kan vi si at Erdogan og hans etterfølgere ikke vil klare å holde Demirtas, Yuksekdag og de andre innesperret like lenge som hans forgjengere på 1990-tallet klarte å holde folkevalgte fengslet.

Vår utfordring er å presse på for at våre statsledere bidrar til at Erdogan faller snarest mulig. Og det er han som havner innenfor fengselsmurene.

FRIHET FOR KURDISTAN! -FRIGI DE FOLKEVALGTE KURDERNE, OGSÅ DE 30 ORDFØRERNE SOM ER FENGSLET!

STANS ERDOGAN! REIS RETTSSAKENE MOT HAN!