Den siste måneden har Iran gjennomfør flere angrep med droner, raketter og bombekastere mot Bradost-regionen i Sør-Kurdistan (Nord-Irak) som ligger nær grensa mot Iran. Angrepene har særlig rammet opposisjonspartiet KDP-I. På spørsmål fra det iranske nyhetsbyrået Tasmin har den Iranske generalstabssjefen Mohammad Hossein Baquer sagt at Iran vil fortsette disse angrepene og utslette «terroristene».

Disse angrepene representerer et alvorlig og ulovlig overgrep mot sivilbefolkningen og opposisjonen og bør fordømmes av det internasjonale samfunnet. Den kurdiske opposisjonen i Iran lider under en dobbel undertrykkelse, både som en nasjonal minoritet og som del av den iranske befolkningen. Vi vil derfor på det sterkeste fordømme angrepene og oppfordrer sivilbefolkningen og politiske partier og organisasjoner i Norge til å følge med på situasjonen videre.

Arbeidsutvalget i Soldiaritet med Kurdistan

Erling Folkvord har nylig besøkt Nord og Øst Syria. Han har lagd en spennende reportasje for Dag og Tid.

Solidaritet med Kurdistans arbeidsutvalg har samlet inn informasjon om hva ulike partier i Norge mener om aktuelle spørsmål som berører de kurdiske områdene. Vi håper dette kan hjelpe med å ta informerte valg før og på valgdagen.

I den anledning har vi kontaktet alle partiene som i dag er representert på stortinget og oversendt en liste med 6 spørsmål. Disse er spørsmål vi anser som viktige, både for oss som organisasjon og for alle som bryr seg om situasjonen i regionen. I slutten av artikkelen kan du også finne vår redegjørelse for spørsmålene og hvorfor vi mener de er særlig viktige.

Senterpartiet, Venstre og KrF har ikke svart på våre henvendelser. Rødt, SV, AP, MDG og FRP svarte på samtlige spørsmål, mens Høyre gav et samlet svar du kan lese i sin helhet nederst i artikkelen.

I vår mail til partiene presenterte vi dem med 6 spørsmål. Under er svarene vi mottok, slik vi vurderer dem. Siden tolkning av svar i enkle ja og nei kategorier kan være vanskelig går vi også gjennom svarene spørsmål for spørsmål lenger ned i artikkelen for den som ønsker å se svarene i sin helhet.

Vil partiet gå inn for å stanse Norges våpensalg til Tyrkia?

Tyrkia har over mange år vært en viktig kjøper av militært materiell fra Norge. Som medlemsland i NATO har de også vært unntatt en del av restriksjonene og kravene som i andre tilfeller blir stilt ved norsk våpeneksport. Som et resultat av politisk press under Tyrkias invasjoner i Syria høsten 2019 ble det besluttet å stanse nye våpenavtaler med Tyrkia. Ser man på de rapporterte tallene for norsk våpeneksport i 2019-2020 (meld. st. 2019-2020) ser man at det er rapportert eksport av A og B materiell for rett i underkant av 12 millioner kroner til Tyrkia i perioden. I selve meldingen beskrives det hvordan den vedtatte stansen i eksport av materiell ikke inkluderer materiell beskrevet som “eksport som berører norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og leveranser som er knyttet til planer som er trukket opp i NATO og som Norge har vært med på å vedta”. Det foregår altså fremdeles eksport av slikt materiale til Tyrkia hvor risikoen er stor for at det blir tatt i bruk mot landets minoriteter, og til folkerettsstridig angrepskrig mot andre territorier.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at den norske regjeringa stopper alt salg av våpen til Tyrkia.

SV svarer: Ja. Så lenge Tyrkia er i væpnet konflikt med selvstyremyndighetene i Nord-Øst-Syria, mener SV det ikke skal eksportere norske våpen til Tyrkia.  I tillegg til at vi vil gå imot eksport av våpen og forsvarsmateriell til stater som bryter humanitærretten, eller at våpnene brukes til å begå menneskerettighetsbrudd eller undertrykke av egen befolkning. 

AP svarer: Arbeiderpartiet var for å stanse norsk våpeneksport til Tyrkia i oktober 2019.

MDG svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

FRP svarer: Ja. I Stortinget har vi stemt for stans av våpensalg til Tyrkia. Vi vil føre en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport,

for å hindre at norskproduserte våpen og annet forsvarsutstyr ender opp i autoritære regimer og land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

Høyre viser i sitt svar til at Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia, og sier at Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia fortløpende.

Vil partiet gå inn for å gi humanitær hjelp og økonomisk støtte til gjenoppbygging til selvstyremyndighetene i Nord-Øst Syria?

Den kurdiske regionen i Syria og selvstyreprosjektet i Nord-Øst Syria har som et resultat av Tyrkias angrep, kampen mot Daesh (IS) og konflikten med regimet i Damaskus lidd stor nød. Som et ledd i å sikre stabilitet og fred i regionen har selvstyremyndighetene bedt om hjelp og støtte fra verdenssamfunnet, både i form av nødhjelp og i form av støtte i prosessen med straffeforfølgelse av fangede fremmedkrigere fra Daesh.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. For eksempel: I Rødts alternative statsbudsjett for 2021 foreslår Rødt å økt regionbevilgning til Midtøsten og Nord-Afrika, hvor 10 mill. sikres øremerket støtte til gjenoppbyggingen av Kobanê.

SV svarer: ja

AP svarer: ja, sivilbefolkningen har lidd nok. Norge bør bidra til både humanitær nødhjelp og til gjenoppbygging gjennom støtte via FN-systemet og frivillige organisasjoner.

MDG svarer: Ja. I en resolusjon fra juni 2021 vedtok MDG at Norge bør rette sin innsats i Syria og Irak mot sivil gjenoppbygging og humanitær hjelp. Vi vedtok også at internasjonale hjelpeorganisasjoner må gis full adgang til Nordøst Syria. 

Høyre svarer: Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte.

FRP svarer: FrP er en forkjemper for mer hjelp til nærområdene, og mener det er viktig at Syria bygges opp igjen etter at krigen er avsluttet slik at flyktninger kan vende tilbake. Vi mener at hjelpen skal kanaliseres gjennom aktører som er ansvarlige og som sikrer at midlene brukes der det er tiltenkt. Vi har ingen forutsetninger for å avgjøre nøyaktig hvilke aktører dette vil være.

Vil partiet protestere mot rettssaken og prosessene/nedleggelsen mot HDP i Tyrkia?

Det pro-kurdiske opposisjonspartiet HDP i Tyrkia har lenge vært den viktigste stemmen for den kurdiske minoriteten og en essensiell faktor i å begrense og motarbeide Erdogans stadig mer autoritære regime. Som en del av landets stadig mer repressive og diktatoriske dreining har partiet møtt massiv represjon, hvor hundretalls av deres medlemmer har blitt fengslet, hundrevis av ordførere har blitt avsatt og partiledelsen har blitt kastet i fengsel. Internasjonal kritikk har blitt reist, blant annet i FN og gjennom menneskerettighetsdomstolen, men har så langt ikke ført frem. Spørsmål om norsk press på Tyrkia er ekstra viktig som et resultat av vårt medlemskap i NATO.

Svarene fra partiene:

Rødt svarer: Ja. Rødt krever at Norge skal kreve alle politiske fanger løslatt.

SV svarer: Ja, SV har jevnlig protestert på fengslingen av politiske fanger i Tyrkia, og tatt dette opp med den norske regjeringen.

AP svarer: Ja, konflikter må løses politisk med fredelige og demokratiske midler, ikke med voldelige aksjoner, fengsling eller frihetsberøvelse. Også Tyrkia er forpliktet til å respektere grunnleggende menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet og demokrati- og rettsstatsprinsipper.

MDG svarer: Ja. MDG står i solidaritet med alle politiske fanger.

Høyre svarer: I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper

FRP svarer: Vi mener at Tyrkia i likhet med andre land har plikt til å beskytte de sivile og politiske rettighetene til sine borgere.

Vil partiet protestere mot de tyrkiske angrepene i sør-Kurdistan?

Som del av Tyrkias gjentatte forsøk på å knuse hele den kurdiske bevegelsen har man det siste året sett en eskalasjon av angrep mot den selvstendige kurdiske regionene i Irak (sør-Kurdistan). Under påskudd av å skulle bekjempe det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som har baser i regionen har Tyrkia etablert militære utposter og innledet en stadig mer aggressiv kampanje med flyangrep som har kostet flertallige sivile liv. I tillegg til den skaden dette medfører for den Kurdiske befolkningen fungerer angrepene også som et forsøk på å så splid mellom de styrende partiene i KRG og PKK. Det er derfor viktig at verdenssamfunnet aktivt forsøker å stoppe de tyrkiske angrepene mot regionen.

Svarene fra partiene

Rødt svarer: Ja

SV svarer: Ja

AP svarer: Ja, vi har også tatt opp saken i Stortinget.

MDG svarer: Ja. Vi har vedtatt krav om at Tyrkia må stanse angrep i Nordøst Syria. Det samme gjelder for ulovlige angrep i hele Kurdistan.

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: FrP driver ikke selvstendig utenrikspolitikk, FrP forholder seg til norsk offisiell utenrikspolitikk ovenfor allierte nasjoner.

Vil partiet protestere mot fengsling av opposisjonelle i Iran?

Den Iransk-Kurdiske delen av Iran (Rojhelat) lever under en særlig form for dobbel undertrykking. Som en politisk og etnisk minoritet innenfor et allerede undertrykket folk rammes kurdere innenfor det Iranske landområdet av skarp økonomisk marginalisering samtidig som alle forsøk på organisering og sivil motstand møtes av brutal statlig represjon. Mens internasjonale protester og fordømmelser kan virke nytteløse regner vi det som viktig at det internasjonale samfunnet holder presset oppe mot det Iranske regimet, og at Kurdernes situasjon tas med i betraktningen i alle vurderinger av utenrikspolitikk overfor Iran.

Svar fra Partiene

Rødt svarer: Ja. Vi har gjort det før og vil fortsette med det.

SV svarer:  Ja, SV tar jevnlig opp dette i Stortinget, og protesterer mot det iranske regimets menneskerettighetsbrudd.

AP svarer: Ja, det har vi gjort flere ganger før og det vil vi om det blir nødvendig gjøre igjen – noe som dessverre virker sannsynlig gitt den politiske utviklingen i Iran.

MDG svarer: Ja

Høyre svarer: Spesifiserer ikke svar på spørsmålet*

FRP svarer: Ja. FrP har flere ganger kritisert regimet i Iran for fengsling og henrettelser.

* Høyre fikk tilsendt den samme listen over spørsmål som de andre partiene men leverte svar i form av en helhetlig uttalelse om spørsmålene heller en et punktvis svar. I gjengivelsen over har vi trukket ut de segmentene av deres svar som hører til våre spørsmål, men det er to av spørsmålene vi ikke finner svar på i uttalelsen vi mottok. Under kan du lese svaret vi fikk fra Høyre i sin helhet: “Vi ser med stor bekymring på situasjonen i det nordøstlige Syria. Vi har tatt opp spørsmålet i FNs Sikkerhetsråd, og spesielt arbeidet for å opprettholde rådets støtte til humanitær hjelp til denne regionen. Det er viktig for Høyre at løsningene på denne konflikten finner bred, internasjonal støtte. I regjering har vi vært tydelige på hvilke forventninger vi har til at land som Tyrkia overholder menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper. Vi fordømte det syriske regimets angrep i Idlib. Tyrkias militære operasjoner i det nordlige Syria høsten 2019 førte til at Utenriksdepartementet besluttet å stanse behandlingen av nye lisenssøknader til Tyrkia. Høyre ønsker å opprettholde Norges strenge og åpne regime for eksportkontroll, og vil vurdere situasjonen i land som Tyrkia forløpende.”