Bakgrunnsartikkel om flyktningekrisa mellom Polen og Hviterussland

Fra Klassekampen 18.11.2021

ANALYSE
Shiladze er en av mange småbyer som har funnet seg til rette på bredden av Store Zab, elva som et stykke påvei slår følge med Tigris. Byen, med vel 40.000 innbyggere, ligger ikke langt fra det historisk mer kjenteAmêdi (Amadiya), og begge ligger omtrent like tett på grensa til Tyrkia i den nordligste delen av kurdiskNord-Irak.
Det får innbyggerne merke. Shiladze er knapt nok en prikk på kartet, tilsynelatende uanfektet av de storebegivenhetene. Det var inntil Tyrkia anla en militærbase der, under en av sine mange intervensjoner iDuhok-regionen i Nord-Irak for å krige mot Folkets forsvarsstyrker (HPG), geriljaen til Kurdistans arbeider-parti (PKK).


Anlegger baser
Siden 23. april har Tyrkia gjennomført to større offensiver nord i Duhok, åpenbart med aksept fra Kurdistansdemokratiske parti (KDP) som sitter tungt på den politiske makta i Erbil, hovedstaden i den autonome kur-diske regionen.
Tyrkiske styrker har tatt kontroll over nye områder på irakisk side av grensa, anlagt nye baser og bundet flereav de okkuperte områdene sammen med nye veier.
Satellittkartene fra USAs føderale rom- og luftfartsorganisasjon Nasa fra juni i år viser at Tyrkia har anlagt 87kilometer med nye veier fra grensa og til om lag 40 baser og militære utposter i grenseområdene.
Det har sendt kurdere fra Shiladze og Deralok på flukt, fra grensa til Nato-landet Tyrkia til grensa til Nato-landet Polen.
Ifølge borgermester Rizgar Ubaid i Shiladze dreier det seg om mer enn 500 som har forlatt disse byene iDuhok-distriktet med kurs for Europa, melder det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw, som ligger under KDPs po-litiske paraply.
Shiladze er under beleiring. Innbyggerne er bevoktet av den tyrkiske hæren. De får ikke dra opp i fjellenehvor tyrkiske fly og droner jakter på HPG. De får ikke dra ut til sine fruktlunder. 26. januar 2019 stormet innbyggerne den tyrkiske basen i protest mot at seks personer ble drept i et tyrkiskbombeangrep.


«Pakketur» til Minsk
Restriksjonene på å bevege seg utenfor Shiladze og Deralok fører til høy arbeidsløshet i et land og en regionsom har sett arbeidsløsheten stige på grunn av den økonomiske krisa. Ledigheten var på offisielle 13,74 pro-sent i 2020, ifølge Verdensbanken.
To desimaler bidrar bare til å kamuflere den mangelfulle statistikken. Men det svekker uansett utsiktene forunge kurdere om et liv i Dohuk og i kurdisk Irak.
De får heller ikke hjelp fra myndighetene i Erbil eller Bagdad. Det er Nato-landet Tyrkia som rår, og de fårgjøre det i fred, uten innblanding fra Nato i Brussel.
Irakere som sådan er den største gruppa av migranter som forsøker å komme inn i EU via Hviterussland. Omlag 37.000 har emigrert fra den kurdiske regionen og Irak i 2021, melder flyktningorganisasjonen Lutka.
Da blir tanken på Tyskland eller Frankrike forlokkende. For de som vil dra, og for lokale, irakiske og andremenneskesmuglere som tilrettelegger for «pakketurismen» til Hviterussland, inkludert visum.
Reuters har vært i kontakt med en kurder som har arrangert turen for rundt 200 fra Shiladze og områdenerundt, først legalt med fly direkte til den hviterussiske hovedstaden Minsk, deretter illegalt via andre land.


Taust fra Nato og EU
Rapporter om at folk har dødd på veien til EU, har ikke minsket tilgangen fra den tyrkiske offensiven i april,opplyser han. Fra den ene geopolitiske spenningen til den andre.
De er åpenbart like dårlig informert om den tilspissede situasjonen mellom EU og Hviterussland som folk i Nato-landene er om Tyrkias krigføring i Nord-Irak.

Og i helga ba Polen, Litauen og Latvia om hjelp fra Nato gjennom krisesamtaler om artikkel 4 i Nato-pakta.Den sier at «partene vil konsultere hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territorialeukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
Nato må ta «konkrete skritt», maner de tre Nato-landene som alle grenser til Russland, inkludert Østersjø-enklaven Kaliningrad.
«Det er ikke nok bare å uttrykke vår uro. Nå er det på tide med konkrete skritt og å vise besluttsomhet frahele alliansen», utfordret Polens statsminister Mateusz Morawiecki søndag – og la ikke uventet ansvaret påRusslands president Vladimir Putin, mens han krevde at EU finansierer en trumpsk grensemur motHviterussland.


EU-sanksjoner
Tyrkias krigføring i Nord-Irak pågår under Natos radar – og dermed mediene i Nato-landene. Nato har ikkeengang Syrias president Bashar al-Assad å legge ansvaret for flyktningene på.
EU har derimot inngått milliardavtaler med Tyrkia for å stanse flyktningenes videre ferd inn i EU via degreske Dodekanesene i det østre Egeerhavet.
EUs utenriksministermøte i Brussel vil ytterligere stramme til sanksjonene mot Hviterussland, varslet uten-rikssjef Josep Borrell mandag. De inkluderer flyselskap og reisebyråer som er involvert i trafikken.
Etter at irakiske myndigheter innstilte direkteruta fra Bagdad til Minsk i august, etter press fra EU, gikk«pakketurene» via Dubai og Istanbul med Emirates og Turkish Airlines og det hviterussiske Belavia.
Flyselskap som frakter migranter fra Irak, Syria og Afghanistan til Hviterussland, kan bli nektet å lande i EU,fronter Tysklands utenriksminister Heiko Maas.
Litauens utenriksminister Gabrielus Landsbergis vil gjøre Minsk til «flyforbudssone».

Kopler konfliktene
Det strammer seg til. Konflikten blir hektet på dramaturgien rundt forholdet mellom Nato og Russland omUkraina. USAs utenriksminister Antony Blinken ga søndag Polen uforbeholden støtte overfor «Lukasjenko-regimets kyniske utnyttelse av sårbare migranter» etter sin samtale med Polens utenriksminister ZbigniewRau lørdag, ifølge Reuters.
USA inkluderer nå Hviterussland i Nato-anklagene som blir Russland til del for å true Ukraina.

peterm@klassekampen.no

Jesidienes utfordringer og Norges manglende svar av Jan B Vindheim

Jan B Vindheim er medlem av landsstyret til Solidaritet med Kurdistan og har utgitt boka Kurdistan stiger fram.

Jan har en egen blogg der han blant annet tar opp spørsmål knytta til Kurdistan.

Her er lenker til flere innlegg på hans blogg. Les og Lær!

Jesidienes utfordringer og Norges manglende svar

Ikke glem jesidiene: 7 år med folkemord

Opprørsvalg  og apati i Irak

Ett år hos PKK

Litt om den politiske situasjonen i Rojhelat/Øst-Kurdistan

Innledning på landsstyremøte i Solidaritet med Kurdistan 14. november av Jila Hassanpour.

Mange av Øst-Kurdistans problemer deles med resten av Iran inkludert voldsom inflasjon og en alvorlig økonomisk nedgang som har gjort store deler av samfunnet fattigere. Fortsettelsen av den omdiskuterte atompolitikken og mangelen på seriøs vilje til å løse atomsaken er den viktigste årsaken til den alvorlige økonomiske nedgangen i Iran og Øst-Kurdistan.

Politisk og økonomisk korrupsjon og den økende ineffektiviteten til Irans administrative systemer er andre årsaker til denne omfattende sosiale krisen.

Det iranske samfunnet er i en kontinuerlig bevegelsesmodus (klart for opprør). Hvis ikke Korona-epidemien hadde inntruffet etter de blodige landsomfattende protestene for to år siden, ville den sosiale bevegelsen mest sannsynlig ha gjenoppstått i løpet av kort tid.

Derfor ser noen på dette som en av årsakene til at den islamske republikken ikke vaksinerer befolkningen i samme grad som andre land i verden. Altså at både opinionen og en rekke analytikere mener at regjeringen ikke vil at koronaen skal ta slutt. Koronaen har gjort folk redde for offentlige samlinger. Dette er en velsignelse for et kriserammet system som Iran, og en vei ut av å møte bølgene av sinte demonstranter igjen, selv om det kan være midlertidig.

Men det er ikke noe tvil om at selv med denne mangelfulle vaksinasjonen er det alvorlige og åpenbare tegn på diskriminering av innbyggerne i Kurdistan. En av de laveste vaksinasjonsratene er i kurdiske områder.

På den andre siden har en annen viktig begivenhet de siste månedene funnet sted i den politiske og sosiale scenen i Kurdistan: luftangrepene og artilleriet til revolusjonsgarden i noen fjellområder i Sør-Kurdistan/Bashur som er mistenkt for å være baser for styrkene til opposisjonelle partier fra Øst-Kurdistan/Rojhelat.

De siste månedene har det islamske regimet annonsert at de vil angripe hovedkvarteret til kurdiske partier inne i Kurdistan-regionen i Irak. Hovedårsaken til de nåværende truslene mot Iran, i tillegg til de vanlige årsakene, går mest sannsynlig tilbake til tre viktige faktorer:

1 Regjeringens frykt for disse partienes organisering av den framtidige bølgen av protester.

2 Konkurranse med Tyrkia om innflytelsessfære/påvirkningsmuligheter i Kurdistan-regionen i Irak

3 Innflytelsen fra den pan-tyrkiske strømningen i de øverste rekkene av revolusjonsgarden og andre væpnede styrker i Iran og i de øverste beslutningssentrene i den islamske republikken.

De to første faktorene er kanskje ikke nytt for de fleste, men den tredje faktoren er svært lite kjent og blir sjelden lagt merke til.

Etnisk kart over Iran Kilde: Vividmaps

Iran har en stor tyrkisktalende (aserisk) befolkning. I motsetning til kurderne har tyrkerne klatret til de høyeste styrenivåene i Iran og har kontroll over svært sensitive organer (selv den øverste lederen av regimet, Ali Khamenei, er aserisk). Tidligere har vi sjelden sett tyrkiske nasjonalistiske tendenser blant den aserisk-talende befolkningen i Iran. Deres iranske shiamuslimske identitet har dominert over deres tyrkiske identitet.

Men fra rundt 25 til 30 år siden begynte den tyrkiske regjeringen å spre pan-tyrkiske ideer blant denne befolkningen, og i mer enn et tiår nå har vi vært vitne til framveksten av en ekstremistisk og fremmedfiendtlig pan-tyrkisk bevegelse, som er tilknyttet Tyrkia. I alle deres gateprotester har dette vist seg i form av slagord der de nekter andre nasjoners eksistens. (Merk at kurdisk nasjonalisme aldri har brukt fremmedfiendtlige eller fascistiske slagord).

Disse ideene henter sin inspirasjon fra den ataturkiske fascismen, som anser den tyrkiske nasjonen som en utvalgt nasjon som har en naturlig rett til å herske over andre nasjoner i verden.

Faktisk er Tyrkia et opphavssted til fascismen. Ved siden av Mussolini og Hitler var det Mustafa Kemal Atatürk som la det teoretiske og praktiske grunnlaget for fascismen. Nå har noen av asererne/tyrkerne i Iran, som er ekstremt fiendtlige mot kurderne, perserne og armenerne, tatt over sensitive posisjoner og i noen tilfeller til og med fulgt opp Tyrkias interesser i Irans sentrale innenriks- og utenrikspolitikk.

Etter fjorårets krig mellom Aserbajdsjan og Armenia har en ny ånd blitt blåst inn i kroppen til denne svært fanatiske pan-tyrkismen, som har forsterket etniske spenninger i områder de deler med kurderne og perserne. Det har blitt så sterkt at de f.eks. drepte to helt vanlige kurdiske borgere i byen Naghade helt uten grunn. Og for noen dager siden angrep fire tyrkiske rasister i Bazergan regjonen nær byen Mako en 30-årig kurdisk mann mens han var på en restaurant og spiste mat, og drepte ham uten videre.

Dessverre er det ingen seriøs politisk eller intellektuell aktør blant disse menneskene som kan forhindre intensiveringen av pan-tyrkiske fascistiske bølger ved å kritisere fremmedfrykten som spres.

Med andre ord, i motsetning til Kurdistan, hvor moderne intellektuelle og politiske bevegelser, med et kritisk og generelt venstreorientert perspektiv, alltid har vært til stede i hjertet av samfunnet og alltid har forsøkt å berike den politiske kulturen i samfunnet i henhold til høye menneskelige idealer ved å presentere filosofisk og kritisk teori, har det aseriske samfunnet i Iran ikke hatt noe annet enn de generelle bevegelsene i Iran. De har ingen moderne og verdslige sosiale og intellektuelle bevegelser.

Dette har forhindret en intern kritikk av tyrkisk fascisme, og i mangel av en slik kritikk kan man til og med forvente en intensivering av det fascistiske og sjåvinistiske insttillingen til de pan-tyrkiske fraksjonene i Iran.

Nå ønsker elementene i denne bevegelsen, som er til stede i de øvre rekkene av den iranske hæren, å følge opp to hovedmål ved å dra Iran tilbake til krigen i Kurdistan:

1 Å svekke bevegelsene og partiene i Kurdistan gjennom det islamske regimet,

2 Gjøre den iranske opinionen og til og med beslutningssentrene opptatte med spørsmålet om Kurdistan for å få deres oppmerksomhet vekk fra Erdogans ekspansjonistiske mål, som nylig har forårsaket alvorlige spenninger mellom Iran og Republikken Aserbajdsjan og Tyrkia.

Erdogan og den nåværende tyrkiske regjeringen har en illusjon om å gjenopplive det osmanske riket. Selvfølgelig vil de aldri lykkes i å nå dette målet, men deres handlinger har ført til en «nasjonalisering» (ideologisk sett) av flere og flere Midtøsten-konflikter, inkludert forholdet mellom kurdere og aserere i Iran.

Utvilsomt vil politikken til den tyrkiske regjeringen gi et forferdelig slag til de syke kroppene til Midtøsten-samfunnene, selv om den allerede har forårsaket mye uopprettelig skade. Dette er uten tvil en av hovedårsakene til eventuelle fremtidige spenninger i Irans multinasjonale samfunn, som potensielt kan være svært farlig for Europa og verden som helhet. Vi må ha et strategisk og makroperspektiv på denne saken fra nå av.

Uttalelse om Tyrkias krigsforbrytelser i Irak og Syria

Tyrkia begår nå krigsforbrytelser hver uke i nabolandene Syria og Irak, både i de områdene tyrkiske styrker har okkupert og i andre deler.. Okkupasjonsstyrkene bruker fly, droner, raketter og artilleri i angrep mot landsbyer der det bare er sivilbefolkning. Ett eksempel: 2. juni ble den 70 år gamle småbrukeren Ramazan Ali beskutt og lemlesta for livet. Skuddene kom fra en nyetablert tyrkisk militærbase i dalsida rett ovenfor landsbyen Hirure i Nord-Irak, noen få mil fra grensa mot Tyrkia. Småbrukeren hadde gått ut for å vanne åkeren.

Med NATOs nest største hær okkuperer Tyrkia også store deler av Nord-Syria. Tyrkias egne soldater og leiesoldater angriper jevnlig landsbyer og byer utenfor okkupasjonssonen.  I august ble 121 landsbyer rammet av slike angrep.

Ett eksempel: Okkupasjonsstyrkene angrep landsbyen Al-Sufoyeh natt til 4. august 2021.  Landsbyen ligger omtrent 35 kilometer sør for den tyrkiske grensa og nær det okkuperte området. Zidan Khalaf al-Asa (54) og tre av sønnene hans døde før de kom til sykehuset i Raqqa. Søsteren deres og moren ble alvorlig skadet, men overlevde transporten til sykehuset.

Statuttene til Den internasjonale straffedomstolen i Haag sier at det er en krigsforbrytelse når en krigførende part «med vilje angriper sivilbefolkningen som sådan eller sivile enkeltpersoner som ikke direkte deltar i fiendtlighetene.»

Kilde: Arab News

Ramazan Ali i Nord-Irak,  Zidan Khalaf al-Asa og familien hans i Nord-Syria er «sivile enkeltpersoner som ikke direkte deltar i fiendtlighetene.» Men de og mange andre blir nå utsatt for målrettete angrep fra NATOs nest største hær.

 Som NATO-medlem er Norge medansvarlig. Tyrkia må stilles til ansvar for krigsforbrytelser og andre brudd på folkeretten.

Solidaritet Med Kurdistan ber regjeringen protestere overfor Tyrkia, ta opp saken i NATOs organer og kreve at Sikkerhetsrådet i FN behandler rapportene som foreligger om NATO-hærens krigsforbrytelser i Irak og Syria. All våpensalg til Tyrkia må stanses.

Det har også kommet konkrete anklager om bruk av kjemiske våpen. Vi krever at det blir en uavhengig granskning av den kjemiske krigføringen.

Landsstyret i SolKurd

Paneldebatt: Tyrkia truer de selvstyrte delene av Syria. Hva kan Norge og NATO gjøre?

TID: Lørdag 20. november 10:00 – 11:30
MØTEROM: Formlab Hausmanns gate 16, Oslo. Nabobygget til Kulturkirken Jakob Les Globaliseringskonferansens program her

Som en del av Globaliseringskonferansen arrangeres en paneldebatt med tittel:

Tyrkisk krigføring truer med å ødelegge livsgrunnlaget i de selvstyrte delene av Syria. Hva kan Norge og NATO gjøre?

Siden seieren over IS har krigen i Syria tatt mindre plass i spaltene i norske medier, men til tross for den relative stillheten, er konflikten langt fra over. I stadig nye angrep har Tyrkia med samarbeidspartnere i islamske militser, angrepet og okkupert nye områder fra den autonome administrasjonen i Nord og Øst-Syria (AANES).

En del av krigføringen finner sted gjennom systematisk ødeleggelse av livsgrunnlaget gjennom kontroll av vannforsyninger, avskoging og ødeleggelse av naturressurser. Mens verden og Norge i stillhet ser på, driver en av våre nære NATO-allierte en brutal krig som permanent kan ødelegge fremtidsmulighetene i regionen, særlig for det kurdiske folket.

MDG, Solidaritet med Kurdistan og Ungkurd inviterer i dette møtet til diskusjon om den pågående krigføringen, den økologisk ødeleggelsen – og om behovet for protest og handling fra det internasjonale samfunnet. I panelet stiller:

  • MDG medlem Robert Mood, tidligere generalløytnant, Midt-Østenkjenner  og tidligere leder i Røde Kors
  • Seher Aydar, stortingsrepresentant fra Rødt
  • Dr. Nazan Üstündağ, Academics in Exile og medgrunnlegger i “Women for Peace”

Ordstyrer:  Bente Knagenhjelm/Solidaritet med Kurdistan og MDG

Bente Knagenhjelm