Kategoriarkiv: Syria

Uttalelser fra landsstyret i Solidaritet med Kurdistan – 14.06.2026

Postet den av

Støtt den kurdiske språkkampen

Kurdisk språk blir undertrykt i Tyrkia, Syria og Iran. Men demokratikampen har ført til innrømmelser. I Tyrkia, der halvparten av kurderne holder til, finnes det lover som tillater at man kan studere kurdisk. Men all skoleundervisning i de offentlige skolene foregår på Tyrkisk. En stadig mindre andel av kurderne snakker og skriver kurdisk. En sentral del av fredsforhandlingene mellom PKK og den tyrkiske staten handler om rettighetene til kurderne også når det gjelder språkrettigheter.
I Syria har det nye regimets leder utferdiget et dekret som anerkjenner kurdisk som et nasjonalt språk ved siden av arabisk og som åpner for at skoler kan undervise i kurdisk. Men likevel har ikke regimet anerkjent Rojava Universitet og skolesystemene i Rojava, eller godkjent at alle skoler som har kurdiske elever skal åpne for kurdisk som undervisningsspråk. Det har vært større demonstrasjoner i mai 2026 med krav om reelle reformer for kurdisk språkundervisning.
For etniske og språklige rettigheter sier grunnloven i Iran at regionale og stammespråk kan brukes i presse og medier, og at litteraturen deres kan undervises i skolen. Den slår også fast likhet og ikke-diskriminering på grunnlag av etnisitet, rase, språk og hudfarge. Men realiteten er at kurdiske morsmålslærere blir forfulgt og fengsla. All undervisning i skolen foregår på persisk. Arabisk er mindre undertrykt da den trengs for å lese koranlesing.
Norge kan spille en positiv rolle. Universiteter kan inngå samarbeid med Rojava Universitet og Kobane Universitet. Stortingspartier kan invitere representanter fra Den demokratisk autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria til Norge for å informere om hvordan de kan støtte språkkampen og stille krav til norske myndigheter om å utvikle kontakten med Den demokratisk autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria.

Rojhelat er fortsatt en sentral del av kampen for demokrati i Iran

Verdens oppmerksomhet er i dag rettet mot kriger, konflikter og geopolitiske spenninger i mange deler av verden. Samtidig fortsetter kampen for demokrati, menneskerettigheter, likeverd og nasjonale rettigheter i Iran – en kamp hvor kurdere i Rojhelat fortsatt spiller en viktig rolle.
Kurdere har i flere tiår vært utsatt for diskriminering, politisk undertrykking og begrensninger i sine kulturelle og demokratiske rettigheter. Til tross for dette fortsetter mange å arbeide fredelig for frihet, likestilling, demokrati og retten til å bevare sitt språk og sin kultur. Kurdiske kvinner, ungdommer, kulturarbeidere, journalister og menneskerettighetsforkjempere har vært blant de viktigste stemmene for demokratiske endringer i Iran.
Solkurd er bekymret for den fortsatte undertrykkelsen av kurdere og andre minoriteter i Iran. Politiske aktivister, journalister og menneskerettighetsforkjempere risikerer arrestasjoner, fengsling og i enkelte tilfeller dødsstraff. Dette skaper frykt og usikkerhet for mange familier og lokalsamfunn, både i Rojhelat og blant kurdere i diasporaen.
Vi er også bekymret for situasjonen til iransk-kurdiske sivile og opposisjonelle som oppholder seg i Kurdistan-regionen i Irak. Gjentatte militære angrep mot områder hvor disse oppholder seg bidrar til økt utrygghet og setter sivile liv i fare. Ingen mennesker skal måtte leve med frykt for vold, rakettangrep eller tvungen fordrivelse.
Samtidig vil vi minne om at kampen for demokrati i Iran ikke bare handler om politiske endringer på nasjonalt nivå. Den handler også om anerkjennelse av landets mangfold og respekt for rettighetene til alle folk og minoriteter. Et framtidig demokratisk Iran må bygge på menneskerettigheter, likestilling, rettsstatlige prinsipper og reell politisk deltakelse for alle landets innbyggere.
Solkurd oppfordrer norske myndigheter, politiske partier, medier og sivilsamfunnsorganisasjoner til fortsatt å rette oppmerksomhet mot menneskerettighetssituasjonen i Iran og Rojhelat. Når verdens oppmerksomhet flyttes til andre konflikter, er det viktigere enn noen gang å stå sammen med dem som fredelig kjemper for frihet, demokrati og menneskeverd.

Rojhelat må ikke glemmes.

USA og Israels folkerettsstridige angrepskriger, i samarbeid med regionale stater, undergraver den kurdiske kampen for nasjonal sjølråderett, demokrati og likestilling.

Siden slutten av februar 2026, da USA og Israel gikk til et folkerettsstridig angrep på Iran, har denne krigen dominert Vest-Asia. Angrepet satte tilbake den folkelige mobiliseringen for nasjonale, demokratiske og sosiale rettigheter i Iran, der sjiktet som kontrollerer staten nå mobiliserer sine støttespillere for å overleve.
Den kurdiske regionen i Irak har samtidig blitt utsatt for hundrevis av angrep fra Iran. Noen av disse angrepene har vært rettet mot USAs militære baser og konsulat, men de fleste har vært rettet mot baser og oppholdssteder for iransk-kurdiske organisasjoner som er tvunget i eksil. Angrepene har også rammet sivile områder og bidratt til økt utrygghet for befolkningen i regionen.
I Tyrkia har freds- og demokratiprosjektet gått i stå, og anti-demokratiske krefter undergraver prosessen i ly av at de demokratiske kreftene i regionen svekkes.
I Syria hindrer regimet og dets støttespillere en videre demokratiseringsprosess, samtidig som det styrker sine forbindelser med USA og er i ferd med å normalisere Syrias forhold til Israel, som utvider sin okkupasjon i landet. Det meldes at regimet har inngått en avtale om sikkerhetssamarbeid med Israel.
Solidaritet med Kurdistan krever av regjeringen at den åpent fordømmer det folkerettsstridige angrepet og utvikler kontakt med Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria som et ledd i å støtte freds- og demokratiprosessen.

KNK: Åpent brev til stats- og regjeringssjefene i NATOs medlemsland

Postet den av

I forkant av NATO-toppmøtet i Ankara, Tyrkia, 7.–8. juli 2026

Deres eksellenser,

På vegne av Kurdistans Nasjonalkongress (KNK) skriver vi i forkant av det kommende NATO-toppmøtet i Ankara for å rette deres oppmerksomhet mot den pågående dialogprosessen mellom Abdullah Öcalan, den kurdiske bevegelsen og den tyrkiske staten, med sikte på å oppnå en rettferdig og varig fred. Som et strategisk viktig medlem av NATO har utviklingen i Tyrkia konsekvenser langt utover landets grenser. En demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet vil styrke stabiliteten i Tyrkia og bidra til sikkerhet i hele regionen.

På et tidspunkt hvor Syria, Irak og Iran alle står overfor dyp usikkerhet og konflikt, representerer dialogprosessen i Tyrkia en sjelden mulighet. Dersom den får utvikle seg på en meningsfull måte, kan den bidra til et mer stabilt og demokratisk Tyrkia og hjelpe til med å redusere spenningene i regionen som helhet, særlig når det gjelder Rojava i Syria og Kurdistan-regionen i Irak. Det uløste kurdiske spørsmålet ligger i kjernen av mange av de politiske og sikkerhetsmessige utfordringene som preger regionen.

Den kurdiske siden har gjentatte ganger vist sitt engasjement for en politisk og forhandlet løsning. Abdullah Öcalans oppfordring av 27. februar 2025 om at Kurdistans Arbeiderparti (PKK) skulle legge ned våpnene og oppløse seg selv, åpnet en historisk mulighet for fred og ble fulgt opp med konkrete tiltak, inkludert en ensidig våpenhvile og en beslutning om å avslutte den væpnede kampen. Akseptert av millioner av kurdere som deres legitime representant, og etter å ha spilt en sentral rolle i fredsforhandlingene i 2013–2015, forblir Öcalan den viktigste samtalepartneren for en verdig og effektiv fred. For at forhandlingene skal lykkes, må imidlertid også den kurdiske siden kunne delta på rettferdige vilkår. Den fortsatte begrensningen av tilgang til Öcalan og opprettholdelsen av hans isolasjon er uforenlig med en troverdig fredsprosess.

En rettferdig og varig fred i Tyrkia vil ikke bare styrke landet internt, men også tjene de bredere sikkerhetsinteressene til andre NATO-medlemsland. Den vil redusere risikoen for fornyet konflikt og fordrivelse, minske presset fra flyktningbevegelser mot Europa og bidra til å dempe den bredere radikaliseringen som næres av pågående krig og ustabilitet langt utover regionen.

Vi oppfordrer derfor NATOs medlemsland, mens de forbereder seg til toppmøtet i Ankara, til å støtte de nødvendige betingelsene for en seriøs og vellykket fredsprosess. Vi oppfordrer særlig lederne i NATOs medlemsland til å støtte:

  • observasjon og videreføring av dialogprosessen mellom den tyrkiske staten og den kurdiske bevegelsen;
  • opphevelse av Abdullah Öcalans isolasjon og etablering av juridiske rammer som gjør det mulig for ham å delta fritt og effektivt i dialog med tyrkiske myndigheter;
  • et demokratisk og lovmessig rammeverk for anerkjennelse av det kurdiske folkets grunnleggende kollektive rettigheter i Tyrkia; og
  • en politisk tilnærming som ser fred og demokrati i Tyrkia som et bidrag til bredere regional fred og stabilitet.

En rettferdig og varig fred mellom den tyrkiske staten og det kurdiske folket vil styrke Tyrkia, redusere spenningene i Midtøsten, minske risikoen for fordrivelse og radikalisering og bidra til alliansens langsiktige sikkerhetsinteresser.

Vi takker for deres oppmerksomhet og omtanke.

Med vennlig hilsen,

Eksekutivrådet i Kurdistans Nasjonalkongress (KNK)

…………….

Brevet er sendt til Solkurd for publisering. Les originalen på engelsk her.

Allianser dannes mot framskrittene som Rojava har oppnådd

Postet den av

Arnljot Ask, Medlem i Landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Dr. Abdulkerîm Omer, medlem av den Demokratiske Autonome Administrasjonen i Nordøst Syria, med ansvar for Europakontoret i Brussel, sa i en uttalelse annonsert på ANF 15. juni at nylige regionale hendelser har som mål å undergrave kurdiske gevinster.

Han advarte om at Rojavas prestasjoner fortsatt er truet og at de nylige utviklingene i Rojava bør sees i sammenheng med bredere regionale og internasjonale påtrykk.

Omer – Bilde: ANF

Han sa at diplomatiske kontakter både på regionalt og internasjonalt nivå har hatt en direkte innvirkning på de gevinstene som det kurdiske folket har oppnådd. At de siste utviklingene bør vurderes som helhet, og pekte på samtalene som ble holdt i Paris, innsatsen til USAs spesialutsending, diplomatiske initiativer med Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan, og avtalene som ble inngått mellom Damaskus og Israel.

De ønsket å gjøre kurderne til ofre for regionalt forhandling
Omer sa at regionale stormakter har utviklet en felles tilnærming som har som mål å rulle tilbake de politiske gevinstene kurderne har oppnådd. Han sa: «Angrepene som startet i Aleppo var også et resultat av denne prosessen og denne alliansen». Abdulkerîm Omer sa at utviklingen var en fortsettelse av lignende forsøk som kurderne har møtt gjennom historien. Han la til: «Historien har igjen gjentatt seg. De ønsket å gjøre kurderne til ofre for regionale forhandlinger nok en gang.

Vi må også snakke om våre egne mangler
Omer understreket at kurdisk politikk også må konfrontere sine egne svakheter og trekke lærdom fra de siste utviklingene. Han sa: «Vi må også ha mot til å spørre hvor vi gjorde feil. Vi trenger å diskutere våre mangler seriøst og trekke konklusjoner. Til tross for alt dette, har vi styrke til å fortsette kampen, og kampen vår fortsetter».

Kampen er ikke bare for kurderne, men for Syria
Omer sa at det kurdiske folket må fortsette å styrke sin politiske, kulturelle og sosiale tilstedeværelse. Han understreket at kampen i Rojava ikke bare handler om å beskytte kurdernes rettigheter, men også er en kamp for demokratisering av hele Syria.
Han sa at et nytt Syria bør bygges på grunnlag av en demokratisk grunnlov og demokratiske lover. Omer sa også: «Vår kamp er ikke bare en kamp for å beskytte de kurdiske folks gevinster; det er også en kamp for demokratisering av Syria».

Folkene i Rojava er fast bestemte på å forsvare det de har oppnådd
Omer sa at folket i Rojava fortsatt er fast bestemt på å beskytte de prestasjonene de har oppnådd. Han påpekte at Rojava-modellen, utviklet med kvinner i ledende roller, har fått internasjonal anerkjennelse, og at kampen mot ISIS har blitt mye lagt merke til over hele verden.
Omer sa: «Den demokratiske modellen der kvinner har en ledende rolle er nå kjent over hele verden. Rojava-opplevelsen har blitt en anerkjent modell i alle de fire delene av Kurdistan og internasjonalt. Under angrepene på Rojava viste kurdere solidaritet på tvers av alle de fire delene av Kurdistan».

Integreringsprosessen går sakte
Omer refererte også til integreringsprosessen som ble startet 29. januar, og sa at diskusjonene om integrering av militære, administrative og institusjonelle strukturer i det syriske statssystemet fortsatt pågår.
Han bemerket at det har vært noen positive utviklinger når det gjelder kurdisk språk og identitet. Han beskrev anerkjennelsen av Newroz som en offisiell høytid og anerkjennelsen av kurdisk identitet som viktige steg, samtidig som han understreket at de fortsatt er utilstrekkelige. Han sa: «Disse stegene er viktige for de grunnleggende rettighetene til det kurdiske folket, men de er ikke nok. Kampen for å sikre alle kurdiske rettigheter under konstitusjonelle garantier fortsetter».
Abdulkerîm Omer kritiserte også tilnærmingen til overgangsregjeringen i Damaskus, og sa at integrasjonsprosessen går sakte. Han mente at sentralmyndighetene prøver å vinne tid på mange saker, samtidig som han understreket at det kurdiske folket fortsatt er fast bestemt på å fortsette sin politiske og diplomatiske kamp.

To timer kurdisk i uken er uakseptabelt
Omer trakk særlig fram uenigheter innen utdanningsfeltet, og sa at Damaskus-administrasjonens forslag om to timer med undervisning på kurdisk per uke er uakseptabelt. Han påpekte at regionens utdanningssystem har fungert på grunnlag av undervisning på kurdisk i mer enn et tiår, og at tusenvis av studenter har fullført utdanningen sin innenfor det systemet. Han sa: «I dag fungerer vårt utdanningssystem på kurdisk. Det er umulig for oss å akseptere å redusere det til et to-timers ukentlig kurs».
Omer sa at diskusjonene mellom den autonome administrasjonens utdanningskommisjon og utdanningstjenestemenn fra Damaskus fortsatt pågår. Han la til at ulike modeller blir diskutert, inkludert alternativer som lar elever velge enten arabisk- eller kurdisk-språklig utdanning, men understreket at innsatsen for å finne en løsning ikke vil gå på bekostning av det kurdiske folkets rett til utdanning.

Ingen enighet har blitt oppnådd om YPJ
Omer sa at ikke alle spørsmål er løst på det militære området. Selv om man har blitt enige om integreringen av fire brigader, påpekte han at det fortsatt er uenighet når det gjelder Kvinnenes Beskyttelsesstyrker (YPJ). Ifølge Omer aksepterer ikke Damaskus-administrasjonen YPJ i sin nåværende form og vil at styrken skal legges under Innenriksdepartementet. Han sa at det ennå ikke er nådd noen enighet i saken.

Vi vil fortsette vår kamp
Dr. Abdulkerîm Omer sa at det fortsatt er uenigheter om en rekke politiske og militære spørsmål, men understreket at de fortsatt er forpliktet til å fortsette den demokratiske og politiske kampen. Omer sa: «Til tross for alle vanskeligheter, fortsetter vi vår kamp. Vi gir folket vårt vårt løfte: vi vil fortsette vår politiske kamp og vår motstand til slutten. Vi tror disse spørsmålene kan løses».
Originalteksten finner du her.

Tilleggskommentarer fra undertegnede:

Presidenten i KRI (den Kurdiske regionen i Irak), Nechirvan Barzani, hadde tidligere, 26. mai, samtaler med sjefskommandør for SDF, Mazloum Abdi, i i Hewler (Erbil). Om situasjonen i Syria, forholdene for kurderne i Syria og dialogen med den selvutnevnte regjeringen til Ahmed al -Sharaa i Damaskus. (Se oppslag på nettsiden til Solkurd 1. juni)

Mazloum Abdi hadde så på nytt et møte med KRI-presidenten 16. juni, i Hewler, nå sammen med USAs spesialutsending i regionen Tom Barrach (det ryktes uoffisielt at Barrach vil skifte embete fra «spesialutsending» til påtroppende USA-ambassadør i Damaskus. Noe som illustrerer USAs nære forhold til al Sharaa-regjeringen der).
Offisielt referat fra dette møtet foreligger ikke ennå, uten at det dreide seg om sikkerhetssituasjonen i Syria og forholdet mellom kurderne og den midlertidige regjeringen i Damaskus.

Etter dette møtet i Hewler (Erbil) dro Abdi, sammen med utenriks talsperson for DAANES, Ilham Ehmed, på Europa-turne for å følge opp turneen Ehmed hadde i slutten av februar etter EUTCC-møtet, der både leder i Solkurd og undertegnende traff henne. Hun var også en snartur innom Oslo da og traff utviklingsminister Aukrust og representanter fra både AP, Rødt, SV og MDG .

De to møtte nå Frankrikes utenriksminister m.fl. i Paris 18. juni (se referat på ANF), etter at Abdi først hadde vært i Italia for samtaler med myndighetspersoner der.
Det meldes at de to skal videre til samtaler i Nederland og Belgia etter Frankrike-møtene. Forhåpentligvis har partiene som har kontakt med DAANES/SDF i Norge gjort avtaler om oppfølgende samtaler her.

Kampsport bygger framtid i Rojava

Postet den av

Til tross for krig, økonomiske utfordringer og begrensede ressurser har kampsport utviklet seg til en viktig arena for helse, fellesskap, likestilling og personlig utvikling blant unge i Nord- og Øst-Syria.

Av: Jiyar Ketabi, Verdensmester i Kung Fu Wushu, trener og internasjonal dommer

De siste årene har kampsport fått en stadig sterkere posisjon i de kurdiske områdene i Nord- og Øst-Syria (Rojava). I en situasjon der samfunnet står overfor betydelige sosiale, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer, har idretten vist seg å være en viktig bro mellom fysisk helse, personlig utvikling og sosialt fellesskap.

Kampsporter som karate, taekwondo, kung fu, kickboksing, boksing og MMA har i dag stor oppslutning blant unge mennesker i byer som Qamishlo, Kobanê, Hesekê og Raqqa. Disse idrettene bidrar ikke bare til å styrke den fysiske formen, men fremmer også disiplin, ansvarsfølelse, selvtillit og respekt for andre.

Bilde: Jinhaagency.com

Blant barn og unge i Rojava er kampsport særlig populært. Idrettene handler ikke bare om selvforsvar, men også om å utvikle verdier som respekt, selvkontroll, ro og evnen til å strukturere hverdagen. Gjennom trening lærer utøverne å håndtere både utfordringer og ansvar på en konstruktiv måte.

Til tross for begrensede ressurser og mangel på moderne utstyr, arbeider mange lokale idrettsklubber og treningssentre i byer som Kobanê, Qamishlo og Hesekê målrettet for å utvikle kampsportmiljøene. Tusenvis av unge trener med håp om å kunne representere regionen i asiatiske og internasjonale mesterskap.

Kampsportens rolle i å styrke ungdom

Kampsport er langt mer enn fysisk aktivitet. Den fungerer også som et viktig redskap for sosial utvikling og styrking av unge mennesker. Gjennom trening får ungdom mulighet til å:

  • utvikle større selvtillit,
  • holde seg unna vold og andre sosiale risikofaktorer,
  • lære samarbeid og gjensidig respekt,
  • forbedre sin fysiske og psykiske helse,
  • tilegne seg ferdigheter innen selvforsvar.

Kvinners og jenters deltakelse – et skritt mot likestilling

En av de mest betydningsfulle utviklingene de siste årene er den økende deltakelsen fra jenter og kvinner innen kampsport. Kvinners aktive tilstedeværelse i idretter som karate, taekwondo og kung fu viser hvordan sport kan bidra til å styrke kvinners samfunnsrolle og øke deres tro på egne evner.

Bilde: Jinhaagency.com

Samtidig møter idrettsutøvere i Rojava fortsatt en rekke utfordringer, blant annet mangel på standardisert utstyr, begrensede økonomiske ressurser, vanskeligheter med å delta i internasjonale konkurranser og konsekvensene av den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i regionen.

Et av de mest synlige samfunnsmessige trekkene i dagens Rojava er den økte deltakelsen fra kvinner på stadig flere samfunnsområder, ikke minst innen idrett. Tidligere hadde kvinner begrensede muligheter til å drive organisert idrett som følge av sosiale, kulturelle og økonomiske hindringer. De siste årene har dette bildet endret seg betydelig.

Etter etableringen av den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria har idrettsinstitusjoner arbeidet for å sikre like muligheter for kvinner og menn i sportslige aktiviteter. Som en del av dette arbeidet er det opprettet egne kvinneavdelinger, klubber og lag innen flere ulike idretter.

I dag er kvinner aktive innen taekwondo, karate, kung fu, wushu, boksing, volleyball og fotball, og deltar jevnlig i lokale og regionale konkurranser.

For jentene i Rojava representerer kampsport langt mer enn fysisk trening. Den er også en vei til økt selvstendighet, selvtillit og evnen til å beskytte seg selv. Mange trenere mener at opplæring i kampsport har bidratt til å styrke jentenes tro på egne ferdigheter og gjort dem mer aktive deltakere i samfunnet.

I byer som Hesekê, Qamishlo, Dêrik og Kobanê har det blitt arrangert egne mesterskap og turneringer for kvinner, blant annet innen taekwondo. Den kontinuerlige gjennomføringen av slike arrangementer vitner om den stadig sterkere posisjonen kvinner har fått innen idretten.

Kampsportutøvere fra Nord- og Øst-Syria hevder seg internasjonalt. Eva Abdi tok sølvmedalje under det internasjonale åpne taekwondomesterskapet i Amman, Jordan, i august 2024. Bilde:Tigers Taekwondo School / Roj Taekwondo.

Til tross for de positive fremskrittene møter kvinnelige utøvere fortsatt utfordringer knyttet til utstyrsmangel, økonomiske begrensninger og enkelte tradisjonelle holdninger. Likevel har deres vilje og innsats gjort at kvinners tilstedeværelse på idrettsarenaene blir stadig mer synlig for hvert år som går.

Gjennom sin deltakelse i klubber og konkurranser har jentene i Rojava blitt viktige forbilder for en ny generasjon kurdiske kvinner.

Mer enn bare idrett

Kampsport i Kurdistan i Syria er i dag langt mer enn en sportsaktivitet. Den representerer et rom for personlig utvikling, fellesskap, identitetsbygging og framtidshåp. For mange unge mennesker er treningslokalet ikke bare et sted for fysisk aktivitet, men også en arena der de lærer verdier som disiplin, respekt, ansvar og utholdenhet.

I et samfunn preget av store utfordringer fortsetter kampsporten å spille en viktig rolle i arbeidet med å styrke ungdom, fremme likestilling og bygge et sunnere og mer inkluderende samfunn. De har blitt et viktig verktøy for å utvikle den unge generasjonen, bevare og styrke den kulturelle identiteten, samt fremme sosial helse og samhørighet.

Nechirvan Barzani og Mazloum Abdis møte i Hewler (Erbil)

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Presidenten i KRI (den Kurdiske regionen i Irak), Nechirvan Barzani, hadde 26. mai samtaler med sjefskommandør for SDF, Mazloum Abdi, i i Hewler (Erbil). Om situasjonen i Syria, forholdene for kurderne i Syria og dialogen med den selvutnevnte regjeringen til Ahmed al -Sharaa i Damaskus.
I følge KRI-presidentskontoret fant møtet sted tirsdag morgen 26.mai i Barzanis bolig. Ifølge den publiserte uttalelsen utvekslet begge parter synspunkter på den nåværende situasjonen i Syria, regional utvikling og spørsmål knyttet til stabilitet og sikkerhet. Trusler fra terrorgrupper og nødvendigheten av felles innsats for å opprettholde stabilitet i regionen ble også diskutert.
Mazloum Abdi skal ha takket Barzani og den kurdiske regionale regjeringen for deres fortsatte støtte til kurdernes og andre samfunns rettigheter i Syria.
Et annet nøkkeltema på møtet var politisk forståelse blant kurdiske styrker i Syria. Ifølge uttalelsen ble viktigheten av dialog og gjensidig forståelse mellom de kurdiske partiene understreket. Samtidig fremhevet begge parter nødvendigheten av å oppnå en forståelse med overgangsregjeringen i Damaskus.

Originalteksten presentert på ANF 26.mai finner du her.

Bilde: ANF

Kommentarer fra undertegnede:
Fredsprosessen ellers i Syria kjennetegnes også her av at implementeringen av avtalene som er inngått mellom DAANES og al-Sharaa regjeringen treneres både av Damaskus-regjeringen og av de regionale krigene i regionen.
21 organisasjoner i Syria, både kurdiske og fra andre minoritetsnasjonaliteter, protesterte nettopp mot valgprosessen som Damaskus-regjeringen presser fram, kontrollert av sentralregjeringen. Erdogan-regjeringen i Tyrkia bremser også opp, i tillegg til at de trenerer prosessen i Tyrkia. De satser også på at de regionale krigene skal gi de muligheter til å fortsette sine intervensjoner i Syria, som tidligere internasjonal talsperson for HDP (DEM sin forgjenger), MP fra Bingøl, uttrykte via ANF 31.mai: «Ankara er motvillig til å ta avgjørende skritt framover før det regionale bildet blir klarere».
Desto viktigere blir det da for solidaritetsbevegelsen i Europa og andre land å engasjere seg. Å følge opp i tråd med det som Italias konsul i Hewler gjorde 27. mai. Han hadde da møte i Hewler med SDFs Abdi og forsikret om at Italia støttet opp om de pågående fredsprosessene (se ANF).

Syria lekegrind for global og regional imperialisme

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd

Syria møter voksende økonomiske problemer når Al-Sharaas HTS- administrasjon i Damaskus åpner kystområdene og energisektoren for Emiratene, Frankrike, Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar.
Dette bakteppet forsterkes kraftig gjennom den krigen som USA og Israel nå fører mot Iran, og forklarer hvorfor fredsprosessene som ble initiert gjennom Ӧcalans 29. mars utspill i fjor blir trenert også i Tyrkia og Syria, som ikke er direkte berørt av denne krigen. Regional og global imperialisme er en del av den samme døende verdensorden som rammer alle, også kampen for Fred og Demokratiske samfunn.

Bilde: GURBET SARYA – ANF

Før jeg belyser dette destruktive bakteppet nærmere, er det på sin plass å påpeke at de progressive elementene som kurdernes frihetskamp fremmer fortsatt er livskraftige og viser en vei i mørket og fortjener forsterket solidaritet fra vår side.

To dager tidligere, 26.4, hadde ANF et oppslag fra møtet mellom Ilham Ehmed, medleder og internasjonal talsperson i DAANES, Mazloum Abdi, SDF kommandant, og Ahmed al-Sharaa, leder i Syrias overgangsregjering i Damaskus, om problemene med å iverksette integreringsprosessen som ble avtalt 29. januar (se bildet nedenfor).

Bilde: ANF 16.4.2026

De ble på nytt enige om å påskynde sentrale avtaler som:
– Iverksette tiltaket om å sikre utdanning på kurdisk på grunnskoleplanet og helt opp til universitetsnivået.
– Kvinnedeltakelsen på bred front, inkludert oppretting av en Kvinnebrigade som ivaretar anerkjennelsen av YPJ.
– Grunnlovsendringer, som også ivaretar retten til statsborgerskap for kurdere.

– Og ikke minst reintegreringen av fordrevne kurdere fra områder som Tyrkia okkuperte i 2018-19 i Afrin, Serekaniye og Giré Spi., hvor hundretusener ble drept, såret eller fordrevet, mens tyrkisk-vennlige jihadister fra Homs, Øst Ghouta, Deir ez-Zor mm. flyttet inn og overtok hjemmene deres. Dette siste ble påbegynt i mars, hvor 600 folk fikk flytte tilbake til Afrin i 2 puljer. 800 familier står nå for tur til å vende tilbake, men ennå gjenstår rundt 5000 familier. Og siden hjemmene deres har vært okkupert av de Tyrkia-vennlige, mange medlemmer av al-Sharaas tidligere Nusra front, gjenstår ennå mye for å få gjennomført reintegreringen. Tilbakevendingen til Serekaniye er ennå ikke kommet i gang.

Kommentar fra undertegnede:
Norge kan være med på å få fortgang i disse tiltakene. Partier som støtter kurderne her kan bidra til at DAANES får treffe den norske utdanningsministeren, når Ilham Ehmed, eller andre kommer til Norge neste gang, for å realisere norsk støtte til utdanningsprosjektet. Og også reise denne saken i Stortinget på forhånd!

Så tilbake til hovedoppslaget i denne artikkelen:
HTS administration har signert dusinvis av avtaler med Tyrkia, Gulfstatene og vestlige stater det siste halvannet året, som effektivt har åpnet Syria for utenlands kapital – fra flyplasser, havner og oljefelt, energi og infrastruktur. Gjennom dette har al-Sharaa (al-Jolani) prioritert å legitimere sin administrasjon, sikret internasjonal støtte og konsolidert sin makt, mens den syriske befolkningen fortsetter å slåss mot økonomisk krise, korrupsjon, sikkerhetsproblemer og ustabilitet.
Tyrkia har utviklet seg til en partner for å oppnå legitimitet både regionalt og internasjonalt. Qatar, som var en av hovedsponsorene for Tyrkias okkupasjon av Afrin i 2018-19, spilte en betydelig rolle for å skape demografiske endringer og omforme det vestlige Rojava området til et «Arabisk belte» i samarbeid med Tyrkia. Både under dekke av humanitært arbeid og utbygging av energiprosjekter i regionen – disse i stor grad finansiert av Qatar. Mens Syrisk olje ble overlevert til Saudi Arabia, som ble et av landene med størst «investeringer» etter at al-Jolani tok over administrasjonen og USA opphevet Caesar Act sanksjonene i desember 2025. (Ytterligere informasjon, også for utviklingen av flyplasser og telekommunikasjonsprosjekter mm. finnes i originalteksten nederst).

Middelhavskysten ble i hovedsak overlevert til Emiratene og Frankrike- mens Assads alawitter ble massakrert.
Al-Jolani har også, fra da han tok over styret i Damaskus, undertegnet omfattende militære, økonomiske infrastruktur og energi avtaler med Tyrkia, som også involverer områder i Idlib opp mot Tyrkia-grensen.
Da det vil sprenge rammen for dette nettsideinnlegget å gå konkret inn på flere omfattende samarbeidsavtaler mellom Tyrkia og HTS-regjeringen, henviser jeg til lenken under her som viser originalteksten.
Jeg avslutter her med å nevne at tyrkiske selskaper også kontrollerer strukturen på den internasjonale flyplassen i Damaskus.
Under det siste året med al-Jolani administrasjon har investeringer og handelsavtaler mellom Tyrkia og Syria overskredet 15 billioner US dollars. Dette illustrerer at fredsprosessene i Syria og Tyrkia er nært knyttet til hverandre gjennom det kurdiske spørsmålet.
https://english.anf-news.com/features/syria-becomes-a-playground-for-foreign-economic-interests-84893

Fra Syria til Iran: Kampen om stat, identitet og føderalisme i Midtøsten

Postet den av

Av: Jiyar Ketabi

Utviklingen i Syria og Iran peker i samme retning: en økende konflikt mellom sentraliserte maktstrukturer og krav om demokrati, føderalisme og anerkjennelse av mangfold. Den kurdiske opposisjonen står midt i denne spenningen – og retter nå blikket mot Europa.

En region i politisk omforming

Midtøsten er inne i en fase der gamle maktstrukturer utfordres, men uten at nye, stabile systemer ennå har tatt form. I Syria utspiller det seg en «stille maktkamp» mellom ideologiske aktører og nye maktsentre etter Assad-perioden. Samtidig utspiller det seg en lignende, men mer eksplisitt konflikt i Iran.

Felles for begge landene er spørsmålet om statens natur:
Skal den være sentralisert og ideologisk styrt – eller pluralistisk og desentralisert?

Iran: Føderalisme som alternativ til autoritær stat

Under møter ved EU-parlamentet i Brussel den 15.04.26 og i intervjuer med bl.a. Rudaw har Mustafa Hijri (leder for Kurdistans demokratiske parti i Iran – KDPI) og andre kurdiske opposisjonsledere tydeliggjort sitt syn: Iran står overfor en grunnleggende strukturell krise.

Hijri beskriver staten som ikke-sivil og monopolistisk, og mener løsningen ligger i en demokratisk, føderal og sekulær modell. Dette samsvarer med vurderingene fra Abdullah Mohtadi (leder og generalsekretær for Komala-partiet i iransk Kurdistan), som understreker at Iran – med sitt etniske og kulturelle mangfold – er særlig egnet for føderalisme. Ifølge Mohtadi vil en slik modell kunne:

  • Skape intern stabilitet
  • Redusere konfliktnivået
  • Og bidra til bedre relasjoner med naboland

Dette står i skarp kontrast til dagens system, som ifølge Hijri er bygget på ideologisk kontroll, kriseskaping og regional intervensjon.

En stat i konflikt – med egne borgere og omverdenen

Både Hijri og Mohtadi peker på et sentralt poeng: Konflikten i Iran er ikke bare geopolitisk – den er intern. Hijri understreker at regimet har en «lang historie med konflikt både med sitt eget folk og det internasjonale samfunnet», og uttrykker liten tro på at forhandlinger alene vil føre til varig fred. Samtidig fremhever han at den kurdiske opposisjonen bevisst har valgt å stå utenfor den nylige krigen mellom Iran på den ene siden og USA/Israel på den andre. Kampen deres er langsiktig og uavhengig, ikke styrt av eksterne aktører.

Dette markerer en viktig posisjonering: Den kurdiske opposisjonen forsøker å fremstå som en intern demokratisk kraft – ikke et geopolitisk verktøy.

Mustafa Hijri og Abdullah Mohtadi i Brussel 15. april 26 – Bilde: Honia Azarbar

Parallellen til Syria: Den samme grunnkonflikten

Det som nå skjer i Iran, speiler i stor grad utviklingen i Syria. I Syria ser vi hvordan aktører som Det muslimske brorskap forsøker å posisjonere seg i et nytt politisk landskap, samtidig som de opprettholder en grunnleggende skepsis til føderalisme og desentralisering. Resultatet er en «myk maktkamp» om statens struktur og identitet. Den samme konflikten finnes i Iran:

SyriaIran
Kamp om post-Assad statens strukturKamp om post-regime statens fremtid
Skepsis til føderalisme blant sentrale aktørerFøderalisme fremmet av opposisjonen
Kurdiske rettigheter som test på demokratiKurdiske rettigheter som systemkritikk
Ideologisk vs pluralistisk statSentralstat vs føderal stat

I begge tilfeller blir kurderspørsmålet en lakmustest: Ikke bare for minoritetsrettigheter – men for hvorvidt en ny stat faktisk blir demokratisk.

Kurdisk strategi: Mellom realpolitikk og prinsipper

Den kurdiske opposisjonen i Iran fører en todelt strategi:

1. Intern legitimitet
– Kamp for språk, identitet og politiske rettigheter
– Avvisning av ekstern kontroll eller militær instrumentalisering

2. Internasjonal mobilisering
– Aktiv dialog med europeiske aktører
– Forsøk på å bygge bred opposisjonsallianse

Hijri har samtidig vært tydelig på at Europa må spille en mer aktiv rolle – ikke bare gjennom støtte til menneskerettigheter, men ved å bidra til reell politisk endring.

Europa som nøkkelaktør

I både Syria og Iran rettes forventningene i økende grad mot Europa. I Iran-sammenheng etterlyser opposisjonen:

  • Tydeligere politisk støtte
  • Koordinering av opposisjonskrefter
  • Og en mer konsekvent linje overfor regimet

Samtidig viser europeiske aktører – som belgiske sosialdemokrater – økende interesse for dialog, men konkrete tiltak lar fortsatt vente på seg.

Konklusjon: Én region – én grunnleggende konflikt

Utviklingen i Syria og Iran peker mot en felles realitet: Konflikten i Midtøsten handler ikke lenger bare om regimer – men om statens natur.

  • Sentralisert vs føderal
  • Ideologisk vs pluralistisk
  • Kontroll vs deltakelse

I dette bildet fremstår kurderspørsmålet som avgjørende. Ikke fordi det er perifert – men fordi det avslører kjernen i konflikten. Spørsmålet er ikke bare hva som skjer etter dagens regimer. Spørsmålet er om nye systemer faktisk vil bryte med de gamle. Og nettopp der – mellom kontinuitet og reell endring – avgjøres fremtiden for både Syria og Iran.

Bakırhan: Rettighetene til Amed, Mahabad, Hewlêr og Kobanê må anerkjennes

Postet den av

DEM-partiets medleder Tuncer Bakırhan uttalte at Teheran må anerkjenne Mahabad, Ankara må anerkjenne Amed, Bagdad må anerkjenne Hewlêr, og Damaskus må anerkjenne Kobanê for at demokratiet skal kunne konsolideres.

Bilde: ANF

Oversatt fra: https://english.anf-news.com/news/bakirhan-the-rights-of-amed-mahabad-hewler-and-kobane-must-be-recognized-84805

Tuncer Bakırhan, medleder i Folkets likestillings- og demokratiparti (DEM-partiet), kom med viktige uttalelser under partiets ukentlige gruppemøte i parlamentet.

Han tok opp de tilspissede krigene i Midtøsten, løsningen på det kurdiske spørsmålet, prosessen for fred og et demokratisk samfunn i Tyrkia, samt myndighetenes rettspolitikk, og understreket at løsningen ligger i demokrati, rettsstat og likeverdig statsborgerskap.

Bakırhan rettet oppmerksomheten mot utviklingen i Midtøsten og sa at kriger i den nye perioden ikke bare formes militært, men også gjennom handelsruter og transittkorridorer.

Tre linjer står mot hverandre i Midtøsten

Med henvisning til krigen i Iran trakk Bakırhan frem de «tre linjene» som tidligere er løftet frem av Abdullah Öcalan:

– Den første er den israelske linjen. Det er en tankegang som styrer gjennom krig. Den andre linjen er den som ledes av Storbritannia. Dette er en status quo-orientert tankegang som opprettholder stillstand gjennom balanse. Den tredje linjen er demokrati og sameksistens. Det er med andre ord den linjen vi har betalt en pris for og kjempet for. Den representerer en tankegang som søker et demokratisk samfunn. I dag, særlig i Iran, men også mange andre steder, står disse tre linjene mot hverandre.

Bakırhan uttalte at DEM-partiet forsvarer linjen for demokrati og sameksistens både i Midtøsten og i Iran.

Tyrkia bør ikke handle ut fra gamle frykter og statlige refleksmønstre

Bakırhan pekte på regionens flerlags historiske og sosiale struktur og understreket at Iran og Midtøsten ikke kan defineres utelukkende gjennom energiressurser.

– Vi ser ikke på Iran og Midtøsten kun i lys av olje, naturgass eller dollar. Dette er et geografisk område hvor sivilisasjoner har blitt formet, og hvor folk og trosretninger har levd side om side i århundrer. Kurderne har en historie på mer enn 2000 år i denne regionen. Enhver hegemonisk eller regional makt som ignorerer denne virkeligheten, vil begå en alvorlig feilvurdering og tape.

Han sa videre at Tyrkia nå må handle ikke med «gamle frykter og gamle statlige koder», men med en politikk basert på fred og demokrati. Han la til at de finner Ankaras holdning mot eksterne intervensjoner meningsfull, men at det også må kreves anerkjennelse av kurdere, kvinner og ulike folk og trosretninger.

Kurdere ønsker å løse sine saker med hovedstedene i landene de lever i

Bakırhan understreket at kurdere ikke er redskaper for regionale eller internasjonale makter:

– Ingen kommer noen vei ved å splitte og fragmentere kurdere eller fremstille dem som ulike. Vi sier det klart: Kurderne ønsker å løse sine problemer med hovedstedene i landene de lever i. Hvis vi har et problem i Tyrkia, vil vi løse det med Ankara. Kurderne i Irak ønsker å løse sine problemer med den irakiske staten. Hvem ellers skulle de løse dem med? Hvis det er et problem i Syria og kurderne er den ene parten, er den andre parten den syriske administrasjonen. Også i Iran ønsker kurderne å løse sine problemer med den iranske staten. Men denne holdningen – å løse problemene med disse hovedstedene – må respekteres.

Bakırhan la til at tilnærmingen som deler kurdere inn i «gode» og «dårlige» er en splitt-og-hersk-politikk, og at et slikt språk ikke skaper løsninger, men fastlåste situasjoner.

Statene må forlate status quo og fastlåste situasjoner

Bakırhan uttalte at anerkjennelse av kurdernes eksistens og rettigheter ikke bare vil være til fordel for kurderne, men også styrke statene i regionen:

– De må nå forlate status quo og fastlåste situasjoner. Hvis Teheran anerkjenner rettighetene til Mahabad, vil Iran bli sterkere. Hvis Damaskus aksepterer Kobanê, vil Syria bli sterkere. Hvis Bagdad beskytter rettighetene til Hewlêr og Sulaymaniyah, vil Irak bli sterkere. Hvis Ankara anerkjenner rettighetene til Diyarbakır, vil landet bli sterkere, vokse og demokratiseres. Med et slikt perspektiv vil både landene i regionen og kurderne tjene på det. Dette er hva en vinn-vinn-politikk innebærer.

Fred er en prosess med samtidige og gjensidige skritt

Bakırhan sa at Tyrkia går gjennom «den mest strategiske og verdifulle prosessen i sin 100-årige historie», og understreket at prosessen for fred og et demokratisk samfunn må føres videre uten forsinkelser.

– I denne viktige prosessen er det å skape et dilemma om «før eller etter», eller å henvise prosessen til en verifikasjonsmekanisme, et forsøk på å forsinke en løsning. Dette oppmuntrer kun dem som er imot en løsning og innebærer en risiko for å undergrave prosessen. Fred er en prosess med samtidige og gjensidige skritt. Det må også tas steg for å skape et politisk klima for fred.

Han viste til uttalelser fra regjeringspartier i Tyrkia som ikke ønsker forsinkelser i prosessen, og sa at det sentrale spørsmålet nå er «hvem som vil ta steget».

– De som styrer denne prosessen, beslutningstakerne, må nå handle raskt og ta nødvendige skritt for å løse dette spørsmålet uten forsinkelse.

Fred er ikke mulig kun gjennom ord

Bakırhan påpekte at mange tiltak for fredsprosessen kan gjennomføres uten å vente på nye lovendringer:

– Uten behov for nye juridiske forberedelser kan avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og konstitusjonsdomstolen gjennomføres. Forvaltere som har overtatt folkets vilje kan fjernes, og folkets vilje kan gjenopprettes. Fred begynner ikke når man snakker om lov, men når ordene bindes av lov. Hvis det tas skritt sammen, bygges tillit. Hvis tillit bygges, åpnes veien, demokratiet kommer, og vi alle kan puste.

Han understreket at fred ikke er mulig kun gjennom ord, men krever juridiske garantier, og at gjensidige og samtidige skritt vil styrke tilliten.

Regjeringen har gjort rettsvesenet til et verktøy

I talen viet Bakırhan også betydelig oppmerksomhet til krisen i rettsstaten og demokratiet i Tyrkia, og uttalte at denne krisen ligger til grunn for landets økonomiske, politiske og sosiale problemer:

– Det som skaper negative resultater i alt fra fred til økonomi, fra håp til livskvalitet, er krisen i demokrati og rettsstat. Bortsett fra en håndfull mennesker som lever trygt, leter alle i dette landet etter rettferdighet og lov med lykt i hånden.

Bakırhan hevdet at regjeringen har gjort rettsvesenet til et verktøy for å undertrykke opposisjonen, og understreket samtidig at korrupsjonsanklager ikke må dekkes over:

– Vi har aldri sett bort fra påstander om korrupsjon eller urett, og det vil vi heller ikke gjøre. Men i Tyrkia blir loven bøyd og manipulert. Det kan ikke være én lov for regjeringen og en annen for opposisjonen. Det kan ikke være én lov for de mektige og en annen for de svake, eller én for de rike og en annen for de fattige. Som DEM-partiet er vår holdning klar: Korrupsjonsanklager må undersøkes grundig.

Han la til at det derfor er behov for en sterk lov om politisk etikk som gjelder likt for alle.

Operasjoner mot kommuner er politisk utrenskning gjennom loven

Bakırhan kritiserte også de nylige operasjonene rettet mot kommuner styrt av CHP. Han sa at disse etterforskningene i offentligheten ikke oppfattes som en «kamp mot korrupsjon», men som «politisk utrenskning gjennom loven».

Med henvisning til tall fra innenriksministeren uttalte Bakırhan at en betydelig del av etterforskningene som er åpnet siden 31. mars 2024 gjelder kommuner styrt av regjeringspartiet AKP. Til tross for dette, sa han, rettes avsettelser og innsetting av statlige forvaltere mot opposisjonskommuner.

– Én av to kommuner som er under etterforskning styres av AKP. Når dette er tilfellet, hvorfor settes det inn forvaltere i DEM-partiets kommuner, og hvorfor brukes avsettelser mot CHP-kommuner, men ikke mot AKP-kommuner?

Newroz 2026: feiring, håp og krigens skygge

Postet den av
Newroz i Amed – Bilde: ANF

Årets Newroz-feiring fant sted i en tid preget av store politiske omveltninger og krig i regionen. Newroz – som markerer nyttår og symboliserer motstand, frihet og fornyelse – ble igjen et sterkt uttrykk for kurdisk identitet på tvers av alle deler av Kurdistan.

I Nord- og Øst-Syria ble Newroz markert med historiske øyeblikk. For første gang på mange år kunne kurdiske familier vende tilbake til Afrin og feire åpent, etter at høytiden nå også er anerkjent som nasjonal helligdag i Syria. Samtidig var feiringene ikke uten spenninger, og hendelser knyttet til symbolbruk viser at den politiske situasjonen fortsatt er skjør.

Newroz i Syria – bilde: Sana.sy

I Rojhelat (Kurdistan i Iran) og Bashur (Kurdistan i Irak) ble årets markeringer derimot sterkt preget av den pågående krigen og økende militær eskalering. Angrep, uro og usikkerhet har lagt en demper på de tradisjonelt store folkefestene, og mange steder ble feiringene mer begrenset eller preget av sorg og uro.

Likevel viser Newroz 2026 (2726 kurdisk kalender) at høytiden fortsatt står sterkt som et samlende symbol for det kurdiske folket – både i hjemlandene og i diasporaen, hvor store markeringer også finner sted. I en tid med krig og usikkerhet bærer årets Newroz et tydelig budskap om motstand, håp og kampen for frihet.

Les gjerne mer:

Kondolanse ved bortgangen til Salih Muslim

Postet den av

Solidaritet med Kurdistan uttrykker sin dype sorg over bortgangen til den kurdiske politikeren Salih Muslim og sender våre varmeste kondolanser til det kurdiske folket.

Salih Muslim var en sentral politisk skikkelse i Rojava og en av de mest fremtredende lederne i Democratic Union Party (PYD). Gjennom sitt arbeid i PYD og i DAANES spilte han en viktig rolle i utviklingen av den politiske organiseringen og selvstyremodellen i Nord_Øst-Syria. Han var også en viktig stemme internasjonalt for Rojavas politiske prosjekt, basert på lokal selvforvaltning, demokrati og samarbeid mellom regionens ulike folkegrupper.

Muslim ble født i 1951 i Kobanê i Syria og var utdannet kjemiingeniør før han viet store deler av sitt liv til politisk arbeid for kurdiske rettigheter og demokratiske reformer. Gjennom flere tiår var han aktiv i den kurdiske bevegelsen og bidro til etableringen av det politiske systemet som vokste frem i Rojava etter 2012 under den syriske borgerkrigen.

Med hans bortgang har kurderne mistet en erfaren og betydningsfull politiker som arbeidet for dialog, selvbestemmelse og fredelig sameksistens mellom regionens folk.

Våre tanker går til Salih Muslims familie, hans nærmeste og alle som sørger over dette store tapet.