Natos egen krigsforbryter

Av Kariane Westrheim, professor ved UiB. På trykk i  Klassekampen 21. mars.2018

Tyrkias krigshandlinger i Afrin kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten. Hvorfor tier Norge?

Tyrkias gigantiske krigsmaskin klarte 18. mars å omringe byen Afrin i det kurdiske Nord-Syria. Tusenvis av mennesker er drept i kampene og langt flere er drevet på flukt. Tyrkias sultan har kvittet seg med sin favoritt-fiende, de kurdiske terroristene, som ifølge ham forsvant «med halen mellom beina». Han henviser til SDF (Syrian Democratic Forces) som blant andre består av den kurdiske militsen YPG og YPJ (kvinnenes hær), den væpnede grenen av det kurdiske partiet PYD. Erdogan betrakter YPG og YPJ som avleggere av PKK, som Tyrkia har kjempet mot siden 1984.

Et par uker inn i kampene om Afrin skjer det alvorlige brudd på menneskerettighetene og på folkeretten, på tross av at internasjonale allianser og traktater forplikter sine medlemsland til å respektere folkeretten. På en pressekonferanse i den tyrkiske byen Kilis sa visestatsminister Recep Akda at operasjon Olive Branch var ment å beskytte Tyrkias grenser mot terrororganisasjoner som PYD, YPG og Daesh i Afrin, og at retten til selvforsvar er garantert av folkeretten og FNs Sikkerhetsråds resolusjoner. Men Tyrkia har i lang tid vist mangel på respekt for syriske grenser, blant annet ved å tillate medlemmer av terrororganisasjonen Daesh ( IS) å entre Syria via Tyrkia.

Et eksempel er kampen om Kobani i Nord-Syria, der IS fikk hjelp av Tyrkia til å legge byen i grus. Ifølge Democratic Federation of North Syria kjemper medlemmer av IS og Al Nusra Front sammen med den tyrkiske hæren også i Afrin. Erdogan sier han vil bekjempe terrorisme, befri sivile og repatriere flyktninger fra Tyrkia til Afrin. Men dem Erdogan kaller terrorister (YPG, YPJ og SDF) spilte den viktigste rollen, sammen med USA, når det gjaldt å bekjempe IS i Midtøsten. Nå er IS blitt Tyrkias allierte i kampen mot kurderne. Hvordan kan en stat hevde å bekjempe terrorisme, mens den bruker terrorister i angrepene mot kurderne?

Tyrkia har vært medlem av Nato i mer enn 60 år. Natos manglende vilje til hindre Erdogan i å angripe Afrin på syrisk territorium forblir et mysterium. Inntil Tyrkias angrep var Afrin det tryggeste området i Syria, men i møte med vilkårlige angrep med avanserte våpen er det befolkningen som har lidd mest.

Hæren har rammet sivile, infrastruktur – inkludert demninger og fabrikker, i tillegg til arkeologiske kulturarvsteder – og gjenstander. Slik elimineres kulturarven til folk og etnisiteter som historisk har bebodd området.

Hærens angrep i de kurdiske områdene i Nord-Syria kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten, som grove brudd på krigens lover, og det med utpreget aggresjon. Hvorvidt Tyrkias krigsforbrytelser og drap på sivile under Erdogan kan karakteriseres som folkemord – med tanke på at angrepene er rettet mot en etnisk gruppe, kurderne – er fortsatt et åpent spørsmål.

Angrepene i Afrin er forhåndsbestilt av president Erdogan – han har selv kunngjort dette vidt og bredt – og menneskene han angriper er etniske kurdere. Erdogans krigshandlinger- og fiendtlighet mot kurderne er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det ligger i FNs mandat og oppgave å beskytte mot trusler og handlinger som setter internasjonal fred og sikkerhet i fare. Man skulle derfor tro at FN derfor ville handle umiddelbart for å stoppe Erdogans trusler og iverksettingen av dem.

Tyrkia er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), heller ikke Syria, men det skulle ikke være noe i veien for at FN kan be straffedomstolen ICC om umiddelbart å vurdere Tyrkias overgrep mot kurderne i Afrin og andre steder. De fleste kriger de siste årene har vært interne (borgerkriger), ikke kriger mellom stater. Hver krig fører til lidelse for de berørte. Tyrkias krigføring i Nord-Syria kan åpne for nye mellomstatlige kriger. FN og Nato kan, dersom de har politisk og humanitært mot, stoppe en slik utvikling før den eskalerer.

Angrepet på Afrin representerer er ny fase i den tyrkiske statens krig mot det kurdiske folket. Kurdernes tidligere motstand og seier i kampen for Kobane fikk Erdogan til å avbryte fredsprosessen med PKK. Fra 2015 og til nå har det internasjonale samfunnet vært vitne til krigsforbrytelser og grove overgrep på menneskerettighetene i de kurdiske områdene i Tyrkia, der tusenvis er drept og hundretusener fordrevet.

Erdogan gjennomfører en statsorganisert utrenskning under påskudd av å bekjempe PKK. For Erdogan er alle kurdere potensielle terrorister. Det er mange eksempler på dette; angrepene og ødeleggelsene av de kurdiske byene Cizre, Nüsaybin og Diyarbakir-Sur – den gamle bydelen Sur står for øvrig på Unescos verdensarvliste. Nå er denne verdensarven jevnet med jorden, uten et ord fra Unesco. Massedrap, ødeleggelser, fornedrelse og fordrivelse av sivilbefolkningen fulgte i hærens kjølvann.

Hvem er ansvarlige for at Tyrkia fritt får gjennomføre krigsforbrytelser og ugjerninger mot uskyldige sivile?

Først og fremst Erdogan selv, dernest USA, FN, EU og Russland. Hva så med Norge? Bortsett fra en og annen stemme har det vært politisk stillhet mens krigen har pågått. Slik sett bærer også Norge et ansvar.

FNs sikkerhetsråd har bedt om umiddelbar våpenhvile, hæren må umiddelbart trekke seg ut fordi Tyrkias tilstedeværelse i Afrin er et brudd på folkeretten. Men viktigst av alt er det at kurderne i Syria og deres organisasjoner inkluderes i den FN-ledede fredsprosessen for en politisk løsning.

 

 

Lesestoff om Kurdistan av Erling Folkvord

Co-leder i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, har skrevet flere reportage om situasjonen i Kurdistan. Her kan dere lese mer! Alle reportage har vært publisert i Dag og Tid.

Korfor står tyrksiek styrkar framleis i Syria?
DT-2017.09.01 Side 10. Korfor står tyrkiske styrkar .._
DT-2017.09.01 Side 11. Korfor står tyrkiske styrkar .._

Den nye delinga av Midtausten
DT-2017.10.06 Side 12 Den nye delinga av Midtausten
DT-2017.10.06 Side 13 Den nye delinga av Midtausten

Kan terrorister igjen få makta i Raqqa
DT-2017.10.27 side 8 Kan terroristar igjen få .._
DT-2017.10.27 side 9 Kan terroristar igjen få .._

Kraftige reaksjonar mot kurdisk sjølvstende
DT-2017.10.13 Side 14 Kraftige reaksjonar .._
DT-2017.10.13 Side 15 Kraftige reaksjonar .._


BBC- reportasje fra Rojava

BBCs Our World var i Rojava i november 2014 og laget en reportasje derfra, som gir et innblikk i et demokrati- prosjekt som er ganske enestående i regionen. Videoen er 23 min lang og kan sees her

The Middle East’s newest territory is called «Rojava». Out of the chaos of Syria’s civil war, mainly Kurdish leftists have forged a radical, egalitarian, multi-ethnic mini-state run on communal lines. But with Daesh Jihadists attacking them at every opportunity – especially around the beleaguered city of Kobane, how long can this idealistic social experiment last? Our World has gained exclusive access to Rojava, from the frontlines, to the politicians and refugee camps.

Oppslag i Klassekampen 3. desember

Seher Aydar, leder for interimstyret, ble intervjuet i Klassekampen 3. desember om oppstarten av Solidaritet med Kurdistan. Vi gjengir under intervjuet:

Skal samle norsk støtte til Kurdistan

NY: «Solidaritet med Kurdistan» skal samle norsk støtte til kurdernes kamp. – Vi satser på å bli en landsomfattende organisasjon, sier Seher Aydar, leder i interimsstyret.

– Kurderne i Norge har mange egne organisasjoner, men det har manglet en aktivistorganisasjon som kan organisere og videreutvikle den støtten til kurdernes kamp som er vokst fram blant nordmenn, sier Seher Aydar, leder i interimsstyret i den nystifta organisasjonen Solidaritet med Kurdistan.
– Hva med Rådet for kurdernes rettigheter (RKR)?
– RKR er ikke en medlemsorganisasjon, så her er det snakk om ulike roller. En slik organisasjon for å organisere aktivister har det ikke vært i Norge på mange år.

Oppstartsmøtet i november vedtok politisk plattform og vedtekter, og valgte interimsstyre. Siden da har Solidaritet med Kurdistan fått henvendelser fra et 50talls personer som ønsker å være med i arbeidet.
– Vi har kontakt med folk i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Drammen. Vi håper at vi i løpet av noen måneder skal ha grupper i alle de største byene, og jobber for å bli en landsomfattende medlemsorganisasjon. Informasjon og aktivisme Aydar forteller at de er i startgropa ennå, men at de er i gang med å lage nettside, registrere seg i Brønnøysundregistrene og utarbeide informasjonsmateriell.
– Vi kommer til å jobbe med informasjon, og har også planlagt å arrangere solidaritetsreiser til Kurdistan.
– Er det trygt å reise til Kurdistan nå?
– Det avhenger av hvor og når man drar. Sikkerhet er viktig, men mange av oss som er med i Solidaritet med Kurdistan har reist mye, og vi har samarbeidspartnere der som er veldig opptatt av sikkerhet, så vi skal nok få til et forsvarlig opplegg.

Trenger støtte
Kurderne er den største folkegruppa i verden uten egen nasjonalstat, og står i tøffe kamper. I Tyrkia har det vært en langvarig væpna konflikt mellom Kurdistans arbeiderparti (PKK) og tyrkiske myndigheter, der over 40.000 er blitt drept. I Iran blir kurdere henrettet og politisk forfulgt, og i Irak og i Syria slåss kurdere mot den ekstreme jihadistgruppa IS.
– IS’ offensiv er brutale angrep på kurderne. Samtidig er kurderne de eneste som hittil har klart å stoppe IS. De har lang erfaring i å kjempe mot sterke motstandere, men også enormt behov for økt internasjonal støtte. Hvis man ønsker en fredelig løsning bør man støtte kurderne i Rojava, som er en av de viktigste demokratiske kreftene i regionen. Taper de, er det en stor symbolsk seier for IS, og gjør det mulig for IS å utføre massakrer mot den kurdiske befolkningen.

Solidaritet med Kurdistan vil også presse norske myndigheter.
– Norge selger våpen til Tyrkia. Det må man slutte med, og heller støtte fredsprosessen som kurderne er pådrivere for. Tyrkia bør også presses til å åpne grensen for humanitær hjelp til Rojava i Syria, der kurderne er omringet av IS på tre sider, og har Tyrkia på den fjerde siden.

Skrevet av Sissel Henriksen:
sissel.henriksen@klasskampen.no
Bilde av solkurdartikkel