Dette er også med i historiefortellingen om jesidiene

Da Shengal (Sinjar) ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de. Verdenssamfunnet har tatt den delen av sannheten ut av historiefortellingen.

Det er ikke tilfeldig. PKK ble satt på terrorlista til EU etter avtale mellom Tyrkia og EU; en politisk handling som ligner det Nelson Mandelas parti ble utsatt for helt fram til 2008 av USA.

En dom fra EU-domstolen november slår fast at terrorlistinga av PKK i perioden 2014-2017 var ugyldig. Prosessen holder ikke den standard for rettssikkerhet som kreves for den type beslutninger som listeføring innebærer, og domstolen kunne ikke se at det var fremlagt noen holdbar grunn til å fortsette å listeføre PKK. Det framkommer også i dommen at PKK har en positiv rolle i Midtøsten, spesielt med tanke på den tydelige bruken av forhandlinger og skritt i retning av fredelig løsning, og ikke minst kampen mot IS.

Den ene delen av sannheten som vi ikke hører om er at det var PKK som sto opp for jesidiene da hele verden så bort. Det andre vi ikke hører om er at Tyrkia har angrepet Nadias Murads hjemby i år. I august skrev hun på Twitter: «Sinjar fortsetter å være en krigssone. Hvordan kan jesidiene reise seg etter dette folkemordet eller dra hjem igjen!». Norge må støtte jesidiene i Shengal i gjenoppbyggingen av området, og repatrieringen av flyktningene som ennå holdes tilbake i leirene.

Da Murad talte var det mange som fikk tårer i øya, inkludert ministere. Men det nytter ikke å felle tårer for grusomhetene som jesidiene blir utsatt for når politikken de fører ikke skaper rettferdighet eller fred, tvert imot. Norge selger fortsatt våpen til Tyrkia som angrep Nadia Murads hjemby. De ministerne som ble rørt av talen hennes må spørre seg; kan norske våpen ha blitt brukt mot yezidiene?

Det bodde mange jesidier i Afrin. De ble også angrepet av Tyrkia og deres allierte jihadister. Da Rødt stilte forslag om humanitær hjelp til befolkningen fra Afrin, stemte samtlige regjeringspartier, Ap og Sp mot forslaget. Tyrkia okkuperer fortsatt Afrin. Norge er alliert med Tyrkia, og forslaget vårt om å slutte å selge våpen til Tyrkia ble nedstemt av de samme partiene. Nå når vår oppmerksomhet er rettet mot folkemordet på jesidiene, må dette også med i fortellingen.

Årets fredspris er svært viktig. Begge fredsprisvinnerne har lagt inn mye innsats for å belyse og jobbe mot seksualisert vold og voldtekt i krig. Kampen for fred og kvinnefrigjøring livsviktig.

 

Av Seher Aydar, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

En forkortet versjon publisert i 14.12.2018.

Norske observatører til tyrkisk skjebnevalg 24.juni.

Pressemelding:

En gruppe valgobservatører fra Solidaritet Med Kurdistan (SolKurd) vil være i Tyrkia under president- og parlamentsvalget kommende søndag.  De reiser til millionbyen Amed (Diyarbakir på tyrkisk) i den kurdiske delen av Tyrkia. De skal besøke valglokaler i områder der faren for valgfusk ansees å være stor.

Meningsmålingene har de siste ukene gått  i president Erdogans disfavør. Han risikerer å ikke vinne presidentvalget. Og heller ikke få det flertallet i parlamentet han trenger for å omforme Tyrkia slik han vil. Derfor blir det et skjebnevalg, også for Erdogan selv.

 De nye valglovene som Erdogans parti AKP og Det nasjonale aksjonspartiet (MHP) har trumfet gjennom, åpner for valgfusk. De tverrpolitiske valgstyrene, som hadde omtrent samme funksjoner som norske stemmestyrer, er erstattet med «lokale» statsorganer som  har frie hender til å administrere valg og opptelling. Det betyr at statsfunksjonærer som er utpekt av president Erdogans lojale medarbeidere, har full kontroll både i stemmelokalene og under handteringa av stemmeurner og stemmesedler når stemmgivinga er avsluttet.

SolKurd har også oppfordret partiene på Stortinget til å sende valgobservatører.

For nærmere kommentar:

Erling Folkvord, leder i SolKurd. Mobil 41 51 03 03

E-post: erfolk@online.no

Svar til Karim Essahlis innlegg i Klassekmapen 30.5.18

Av Erling Folkvord og Johan Petter Andresen

Karim Essahli har et innlegg i Klassekampen den 4. juni der han kritiserer vårt innlegg den 30. mai.

Dessverre påstår Essahli ting som vi ikke har skrevet. Han skriver: «Uttrykket ‘kurdiske områder’, som Folkvord og Andresen bruker…» Det uttrykket finnes ikke i innlegget vårt.

Den norske regjeringa erklærte i desember 2012: «Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket». De som kalla seg Den frie syriske hæren (FSA) ble sett på som de militære styrkene til Nasjonalkoalisjonen. Regjeringen støtta dermed FSA. Terroristgrupper med tilknytning til FSA og Nasjonalkoalisjonen har et ukjent tusentals liv på samvittigheten.  I dag samarbeider FSA med den tyrkiske okkupasjonsmakta i nordvestlige Syria.

Vi mener at Norge skal gjenåpne ambassaden i Damaskus og bruke sin innflytelse til å arbeide for en fredelig løsning mellom regjeringa i Den arabiske republikken Syria  og Nord Syrias demokratiske føderasjon.

Vi er enige i flere av de generelle betraktninger som Essahli legger fram. Men det ser ut som om hans hovedhensikt med innlegget er uttrykt i siste avsnitt.

Han skriver: «Folkvord og Andresen bruker Aisha Shezadi sin situasjon i et kynisk forsøk på å presse Norge til samarbeid med en fantasi-«myndighet» fremfor å presse Norge til å ta ansvar for en av sine statsborgere som har gått ulovlig ville veier»

Det er ingen kynisme i vårt ønske om at Norge skal ta ansvar når det gjelder Aisha Shezadi. Vi mener at Norge bør samarbeide med myndighetene i Nord Syria – og gjerne også myndighetene i Damaskus – for å frakte henne hjem og dømme henne etter norsk lov.

Vi viser for øvrig til Erling Folkvords innlegg i Klassekampen 5.06.2018.

 

 

Hjelp flyktningene der de er, Solberg!

Av Erling Folkvord og Johan Petter Andresen

IMAG0998

VG 4. jumi 2018

Regjeringa sier at den prioriterer å hjelpe flyktninger «der de er» framfor å bringe dem til Norge. Vi har nettopp besøkt Raqqa i nordlige Syria. Der møtte vi flyktninger som har vendt heim, men som mangler det meste.

Raqqa er den tidligere «hovedstaden» til jihadist-organisasjonen Den Islamske Stat. Syrias demokratiske styrker frigjorde byen i oktober 2017. Etter frigjøringen har byen vært ledet av Raqqa sivile råd. Det er bredt sammensatt av lokale krefter. I kampen for å frigjøre byen fra IS ble 60 til 70 prosent av bebyggelsen ødelagt. Naturligvis måtte så å si alle sivile flykte.

Med-leder Leyla Mustafa i Raqqa sivile råd, holdt en optimistisk og offensiv tale under den offisielle frigjøringsmarkeringa i oktober 2017. Hennes optimisme midt i krigsødeleggelsene ga håp.

«Koalisjonen» er navnet til den USA-styrte militære innsatsen. Den hjalp til i frigjøringskampen. Norge er med i denne Koalisjonen og har hatt flere titalls soldater i en leir rundt 30 mil fra Raqqa. Hvilken rolle den norske styrken har hatt, er ikke offentliggjort. Men det er ikke billig å ha antatte 60 soldater stasjonert i utlandet, sammen med våpen og alt materiell som nødvendigvis følger med.

Etter frigjøringen har de lokale myndighetene i Raqqatatt fatt på det omfattende gjenoppbyggingsarbidet. Nå, over et halvt år etter frigjøringen, er fortsatt rundt 30 prosent av byen minelagt. Likevel, byens befolkning som hadde flyktet nordover, vender tilbake i strie strømmer. I samtaler med byens ledelse fikk vi informasjon om at 150 000 til 155 000 nå har kommet heim igjen. Vi så at de er i full sving med å ta tilbake sin ødelagte by.

Men hjelpen de får utenfra i dette arbeidet, er for smuler å regne i forhold til behovene og i forhold ressursene som gikk med i Koalisjonens militære innsats.

I vår samtale med med-lederen for Raqqas sivile råd, Leyla Mustafa får vi høre at 43 ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) er gitt lisens til å virke i Raqqa. Vi spør den ansvarlige for kontakten med NGO-ene om det er noen norske som «hjelper flyktninger der de er» her i Raqqa. Han tenker seg om, men kommer ikke på noen. Vi spør etter konkrete navn, i tilfelle det skulle hjelpe. Men nei, her er ingen norsk hjelp å få.

Norge bidrar altså gjerne med soldater noen mil unna og har sikkert svidd av flere hundre millioner til det. Norge stenger samtidig døra for syriske flyktninger.

Det vil gjøre en forskjell for både barn og voksne i Raqqa om statsminister Erna Solbergs regjering bevilger noen hundre millioner til gjenoppbygningen av byen. Det vil ikke monne mye, med tanke på de omfattende ødeleggelsene, men vi er sikre på at de vil bli tatt vel imot av den krigstrøtte befolkningen. Det er fullt mulig å frakte inn hjelp over grensa fra Irak, slik USA og andre allerede gjør. Vi så den omfattende godstransporten over Tigris. Vår utfordring til Solberg er: Gjør det! Ikke bare si det. Hjelp dem nå, der de er!

Natos egen krigsforbryter

Av Kariane Westrheim, professor ved UiB. På trykk i  Klassekampen 21. mars.2018

Tyrkias krigshandlinger i Afrin kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten. Hvorfor tier Norge?

Tyrkias gigantiske krigsmaskin klarte 18. mars å omringe byen Afrin i det kurdiske Nord-Syria. Tusenvis av mennesker er drept i kampene og langt flere er drevet på flukt. Tyrkias sultan har kvittet seg med sin favoritt-fiende, de kurdiske terroristene, som ifølge ham forsvant «med halen mellom beina». Han henviser til SDF (Syrian Democratic Forces) som blant andre består av den kurdiske militsen YPG og YPJ (kvinnenes hær), den væpnede grenen av det kurdiske partiet PYD. Erdogan betrakter YPG og YPJ som avleggere av PKK, som Tyrkia har kjempet mot siden 1984.

Et par uker inn i kampene om Afrin skjer det alvorlige brudd på menneskerettighetene og på folkeretten, på tross av at internasjonale allianser og traktater forplikter sine medlemsland til å respektere folkeretten. På en pressekonferanse i den tyrkiske byen Kilis sa visestatsminister Recep Akda at operasjon Olive Branch var ment å beskytte Tyrkias grenser mot terrororganisasjoner som PYD, YPG og Daesh i Afrin, og at retten til selvforsvar er garantert av folkeretten og FNs Sikkerhetsråds resolusjoner. Men Tyrkia har i lang tid vist mangel på respekt for syriske grenser, blant annet ved å tillate medlemmer av terrororganisasjonen Daesh ( IS) å entre Syria via Tyrkia.

Et eksempel er kampen om Kobani i Nord-Syria, der IS fikk hjelp av Tyrkia til å legge byen i grus. Ifølge Democratic Federation of North Syria kjemper medlemmer av IS og Al Nusra Front sammen med den tyrkiske hæren også i Afrin. Erdogan sier han vil bekjempe terrorisme, befri sivile og repatriere flyktninger fra Tyrkia til Afrin. Men dem Erdogan kaller terrorister (YPG, YPJ og SDF) spilte den viktigste rollen, sammen med USA, når det gjaldt å bekjempe IS i Midtøsten. Nå er IS blitt Tyrkias allierte i kampen mot kurderne. Hvordan kan en stat hevde å bekjempe terrorisme, mens den bruker terrorister i angrepene mot kurderne?

Tyrkia har vært medlem av Nato i mer enn 60 år. Natos manglende vilje til hindre Erdogan i å angripe Afrin på syrisk territorium forblir et mysterium. Inntil Tyrkias angrep var Afrin det tryggeste området i Syria, men i møte med vilkårlige angrep med avanserte våpen er det befolkningen som har lidd mest.

Hæren har rammet sivile, infrastruktur – inkludert demninger og fabrikker, i tillegg til arkeologiske kulturarvsteder – og gjenstander. Slik elimineres kulturarven til folk og etnisiteter som historisk har bebodd området.

Hærens angrep i de kurdiske områdene i Nord-Syria kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten, som grove brudd på krigens lover, og det med utpreget aggresjon. Hvorvidt Tyrkias krigsforbrytelser og drap på sivile under Erdogan kan karakteriseres som folkemord – med tanke på at angrepene er rettet mot en etnisk gruppe, kurderne – er fortsatt et åpent spørsmål.

Angrepene i Afrin er forhåndsbestilt av president Erdogan – han har selv kunngjort dette vidt og bredt – og menneskene han angriper er etniske kurdere. Erdogans krigshandlinger- og fiendtlighet mot kurderne er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det ligger i FNs mandat og oppgave å beskytte mot trusler og handlinger som setter internasjonal fred og sikkerhet i fare. Man skulle derfor tro at FN derfor ville handle umiddelbart for å stoppe Erdogans trusler og iverksettingen av dem.

Tyrkia er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), heller ikke Syria, men det skulle ikke være noe i veien for at FN kan be straffedomstolen ICC om umiddelbart å vurdere Tyrkias overgrep mot kurderne i Afrin og andre steder. De fleste kriger de siste årene har vært interne (borgerkriger), ikke kriger mellom stater. Hver krig fører til lidelse for de berørte. Tyrkias krigføring i Nord-Syria kan åpne for nye mellomstatlige kriger. FN og Nato kan, dersom de har politisk og humanitært mot, stoppe en slik utvikling før den eskalerer.

Angrepet på Afrin representerer er ny fase i den tyrkiske statens krig mot det kurdiske folket. Kurdernes tidligere motstand og seier i kampen for Kobane fikk Erdogan til å avbryte fredsprosessen med PKK. Fra 2015 og til nå har det internasjonale samfunnet vært vitne til krigsforbrytelser og grove overgrep på menneskerettighetene i de kurdiske områdene i Tyrkia, der tusenvis er drept og hundretusener fordrevet.

Erdogan gjennomfører en statsorganisert utrenskning under påskudd av å bekjempe PKK. For Erdogan er alle kurdere potensielle terrorister. Det er mange eksempler på dette; angrepene og ødeleggelsene av de kurdiske byene Cizre, Nüsaybin og Diyarbakir-Sur – den gamle bydelen Sur står for øvrig på Unescos verdensarvliste. Nå er denne verdensarven jevnet med jorden, uten et ord fra Unesco. Massedrap, ødeleggelser, fornedrelse og fordrivelse av sivilbefolkningen fulgte i hærens kjølvann.

Hvem er ansvarlige for at Tyrkia fritt får gjennomføre krigsforbrytelser og ugjerninger mot uskyldige sivile?

Først og fremst Erdogan selv, dernest USA, FN, EU og Russland. Hva så med Norge? Bortsett fra en og annen stemme har det vært politisk stillhet mens krigen har pågått. Slik sett bærer også Norge et ansvar.

FNs sikkerhetsråd har bedt om umiddelbar våpenhvile, hæren må umiddelbart trekke seg ut fordi Tyrkias tilstedeværelse i Afrin er et brudd på folkeretten. Men viktigst av alt er det at kurderne i Syria og deres organisasjoner inkluderes i den FN-ledede fredsprosessen for en politisk løsning.

 

 

Lesestoff om Kurdistan av Erling Folkvord

Co-leder i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, har skrevet flere reportage om situasjonen i Kurdistan. Her kan dere lese mer! Alle reportage har vært publisert i Dag og Tid.

Korfor står tyrksiek styrkar framleis i Syria?
DT-2017.09.01 Side 10. Korfor står tyrkiske styrkar .._
DT-2017.09.01 Side 11. Korfor står tyrkiske styrkar .._

Den nye delinga av Midtausten
DT-2017.10.06 Side 12 Den nye delinga av Midtausten
DT-2017.10.06 Side 13 Den nye delinga av Midtausten

Kan terrorister igjen få makta i Raqqa
DT-2017.10.27 side 8 Kan terroristar igjen få .._
DT-2017.10.27 side 9 Kan terroristar igjen få .._

Kraftige reaksjonar mot kurdisk sjølvstende
DT-2017.10.13 Side 14 Kraftige reaksjonar .._
DT-2017.10.13 Side 15 Kraftige reaksjonar .._


BBC- reportasje fra Rojava

BBCs Our World var i Rojava i november 2014 og laget en reportasje derfra, som gir et innblikk i et demokrati- prosjekt som er ganske enestående i regionen. Videoen er 23 min lang og kan sees her

The Middle East’s newest territory is called «Rojava». Out of the chaos of Syria’s civil war, mainly Kurdish leftists have forged a radical, egalitarian, multi-ethnic mini-state run on communal lines. But with Daesh Jihadists attacking them at every opportunity – especially around the beleaguered city of Kobane, how long can this idealistic social experiment last? Our World has gained exclusive access to Rojava, from the frontlines, to the politicians and refugee camps.