– Sincan fengsel og rettssal 70 km utenfor Ankara – 18 September 2017

Da det pro-kurdiske partiet HDP inviterte til internasjonal solidaritet i forbindelse med del II av denne rettssaken, stillte det europeiske solidaritetsapparatet opp.  Tidlig morgen 18 September møttes to representanter fra det franske Jean-Luc Mélenchon’s parti, en fransk/kurdisk jurist, en journalist fra den britiske avisen Morning Star, flere jurister fra England og Italia samt representant fra «Solidaritet med Kurdistan», Norge – til briefing og reise ut til Sincan fengslet, hvor rettssaken skulle finne sted.

Tradisjonen tro var det hele meget godt organisert av kolleger fra HDPs hovedkontor i Ankara.  De hadde i flere dager forsøkt å forhandle frem til tilstedeværelse under selve saken, noe som til det aller siste – og starten av rettshandlingene, var usikkert og hele tiden forandret.

Det endte med at kun en representant fra IPU (Interparliamentary Union) i Geneve, Sveits, og en tyrkisk ansatt ved EU-delegasjonen i Ankara, fikk være tilstede – fra den internasjonale gruppen.  Flere ambassaderepresentanter, bl a fra Norge og Canada, ble nektet adgang.

Figen Yüksekdağ valgte selv å ikke være tilstede i rettssalen.  Hun protesterte mot at dommere og myndigheter valgte en så liten rettssal, med plass til kun 20 personer – og sa at dette er en valgt handling fra myndighetene’s side, for å skjule fakta for nasjonal og internasjonal presse, organisasjoner, enkeltpersoner, myndigheter og politikere.  Hennes melding var klar, gjennom en av hennes advokater: «Jeg aksepterer ikke denne ulovligheten.  Hvis vårt folk, våre ledere, våre medlemmer og våre advokater er forhindret fra å høre meg snakket fritt, vil jeg ikke være tilstede i denne rettssalen.»

Se også link til Morning Star (UK) skrevet av journalist Steve Sweeney.

Ny runde i rettssaken er berammet til 6 Desember 2017.

«Solidaritet med Kurdistan» var i sommer representert (Arnljot Ask) ved første del av rettsrunden mot Yuksekdag, og nå i September (Bente Knagenhjelm).

Ved ny rettsrunde i Desember vil det være svært viktig at det fortsatt vises sterk solidaritet, derfor oppfordres politiske partier, humanitære organisasjoner og andre aktuelle, til å aktivt vise denne solidariteten, ved å være med videre, og å reise til Tyrkia.  Tilstedeværelse er verdsatt kanskje utover det vi kan forestille oss.

Av Bente Knagenhjelm, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

Etter ønske fra den tyrkiske staten tok  belgisk påtalemyndighet ut tiltale mot 36 kurdiske politikere og en kurdisk TV-kanal. Politikerne ble tiltalt for å være ledere av en terroristorganisasjon. Påtalemyndighetren  så på PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) som en terroristorganisasjon. Rettsprosessen har pågått i 11 år.

Påtalemyndigheten anka den første dommen.  14. september forelå  kjennelsen fra appelldomstolen. Domstolen fastslår

«at det pågår en væpnet konflikt i Tyrkia og at PKK er en krigførende part i konflikten og at den derfor ikke kan ansees å være en terroristorganisasjon.»

Ut fra dette fastslår appelldomstolen at  lovgivning mot terrorisme ikke kan brukes mot PKK og kurdiske institusjoner.

Dommen sier at «PKKs mål ikke er å terrorisere befolkningen», men å kjempe for kurdernes rettigheter.  Videre heter det at  militære aksjoner fra Folkets forsvarsstyrker (HPG) ikke er rettet mot innbyggerne, selv om det kan  forekomme at sivile blir skadet i aksjoner mot militære mål. Folkets forsvarsstyrker er det som ofte omtales som PKK-geriljaen.

Et annet viktig punkt i dommen gjelder forholdet mellom PKK og TAK.  TAK (Kurdistans frihetsfalker – Teyrbazen Azadiya Kurdistan) ble dannet i 2004. Denne gruppen har gjennomført flere væpnete aksjoner og noen av dem har vært rettet mot sivile mål. Tyrkias påstand har vært at TAK er tilknyttet PKK og gjennomfører aksjoner etter ordre fra ledelsen i PKK.

Den belgiske appelldomstolen fastslår at det ikke foreligger bevis som knytter TAK til PKK, slik den tyrkiske staten har påstått.

Arbeidsutvalget i Kurdistan Nasjonalkongress (KNK) sier dommen viser at den kurdiske kampen er legitim. KNK oppfordrer alle medlemslandene i EU til å fjerne PKK fra deres lister over terroristorganisasjoner. Oppfordringen gjelder ikke Norge ettersom PKK ikke står på den norske listen over terroristorganisasjoner.

Noen av de mest kjente politikerne som var tiltalt, er Zubeyr Aydar, Remzi Kartal og Adem Uzun.  Fra 1991 var Aydar  medlem av det tyrkiske parlamentet.  Han representerte Demokratipartiet (DEP) som ble forbudt i 1994. Han klarte å flykte til utlandet da flere av DEP-representantene i mars 1994 ble arrestert i parlamentet. De ble  senere dømt til lange fengselsstraffer. Både Aydar og Kartal har politisk asyl i Belgia.

Av Jan B Vindheim, landsstyremedlem Solidaritet med Kurdistan og fylkestingsrepresentant i Sør-Trøndelag for MdG

25. september i år blir det arrangert folkeavstemning i den kurdiske delen av Irak. Velgerne skal ta stilling til om regionen skal løsrive seg fra den arabiske delen av landet. Det er ventet overveldende ja-flertall, om kanskje ikke så stort som ved en tilsvarende avstemning i 2005 da mer enn 98 % stemte for uavhengighet.

Når det ventes færre ja-stemmer denne gangen er det fordi folkeavstemningen inngår i et politisk spill. Massoud Barzani, som leder KDP, det største partiet i irakisk Kurdistan, beskyldes for å bruke folkeavstemningen til å avlede oppmerksomheten fra det pinlige faktum at hans mandat som president utløp i 2013. Samt at han har satt det kurdiske parlamentet ut av funksjon. To viktige opposisjonspartier, reformpartiet Gorran og islamistpartiet Komal, hevder at en folkeavstemning må forankres i parlamentet. Det viktige partiet PUK vil ha også ha parlamentet i funksjon igjen, men aksepterer likevel at folkeavstemningen arrangeres som planlagt – tre måneder før  valget til nytt kurdisk parlament..

Kritiske røster peker dessuten på at den kurdiske regionen ikke har økonomisk grunnlag for å erklære seg uavhengig. Regionen er rammet av økonomisk krise forsterket av omfattende korrupsjon og nepotisme. Situasjonen blir ikke bedre av at regionen i løpet av de siste 3 åra har tatt imot nærmere 2 millioner flyktninger, hovedsakelig fra andre deler av Irak, men også flere hundre tusen fra Syria.

Massoud Barzani og hans KDP hevder at dette er det rette tidspunktet for å rive seg løs fra Irak, fordi kurdiske styrker har kontroll over det meste av de områdene de gjør krav på og fordi sentralregjeringa i Bagdad er svekket av indre maktkamper og av krigen mot Daesh.

De kurdiske partiene hevder alle at de respekterer dagens statsgrenser. Like fullt omtaler de rutinemessig et Kurdistan som omfatter deler av så vel Tyrkia og Iran som Syria  og Irak. Mange kurdere bærer smykker som viser dette Stor-Kurdistan. Kurdernes drøm om en egen stat skremmer nabolandene Iran og Tyrkia som begge har en stor kurdisk befolkning. Både i Tyrkia og Iran opererer kurdiske geriljagrupper med baser i Irak. Et selvstendig Kurdistan vil få en vanskelig balansegang mellom hensynet til nabolandene og den tradisjonelle viljen til å gi rom til kurdiske eksilorganisasjoner.

Et selvstendig Kurdistan vil være avhengig av nabolandene. Både fra Ankara, Teheran og Bagdad blir det protestert mot den planlagte folkeavstemningen, men protestene avviser ikke kurdernes rett til å opprette en egen stat. Mange faktorer taler for at et selvstendig Kurdistan vil bli akseptert. Det er betydelig økonomisk integrasjon mellom Tyrkia og den kurdiske regionen. Oljeledningene som skal være det økonomiske grunnlaget for kurdisk selvstendighet går gjennom Tyrkia, noe som gir Tyrkia en stor grad av kontroll. Sammen med det gode forholdet mellom presidentene Erdogan i Ankara og Massoud Barzani i Arbil, gjør dette at Tyrkia kan akseptere det kurdiske statsprosjektet.

Den irakiske sentralregjeringa har i realiteten avskrevet den kurdiske regionen, og ledende kurdiske politikere jeg har snakket med later til å være sikre på å få til en skilsmisseavtale med Bagdad. Imidlertid kan det bli krangel når boet skal fordeles. Kurderne gjør krav på betydelige områder i tillegg til de tre provinsene som formelt inngår i dagens selvstyrte region. I oljebyen Kirkuk, som har vært under kurdisk kontroll siden 2014, vaier det kurdiske flagget fra offentlige bygninger.

Lenger vest har kurdiske styrker tatt kontroll over store deler av Ninava-provinsen, som rommer et mangfold av religiøse og etniske grupper. Disse minoritetene er skeptiske til de kurdiske partiene, men skepsisen til de arabiske muslimene er nok enda større.

Problemene er enda større rundt fjellmassivet Shingal (Sinjar på arabisk). Her bor det hovedsakelig jesidier, som hates og foraktes av både islamister og mange vanlige muslimer.  Området er nå splittet mellom ulike væpnede fraksjoner, hvorav flere er knyttet til regjeringa i Bagdad. Fakta på bakken kan her avgjøre den framtidige grensa mellom Kurdistan og Irak.

Bazanis KDP reiser nå verden rundt for å samle politisk støtte til kurdisk selvstendighet. Internasjonalt er det foreløpig bare Israel som har gitt klar støtte, men det er mange i Washington og andre vestlige hovedsteder som vil ønske en kurdisk stat velkommen når den først er etablert. Noen frykter Kurdistan kan bli rammet av slike konflikter som har ødelagt Sør-Sudan. Mot en slik utvikling taler det faktum at Kurdistan har utviklet sine institusjoner siden 1991. De store kurdiske partiene KDP og PUK kjempet sin borgerkrig for 20 år siden. og vil avgjort ikke ønske en ny runde.

Det vil ganske sikkert ta tid fra en vellykket folkeavstemning til en formell uavhengighets-erklæring, men de fleste observatører innser nå at bare er et spørsmål om tid før verden rommer et selvstendig Kurdistan.

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

Her finner du mer som Jan Bojer Vindheim har skrevet fra Sør-Kurdistan:

Intervju med Massoud Barzanis utenrikspolitiske rådgiver Hoshyar Siwaily (2017)

Intervju med PUK-veteran  Barham Salih (2017)

Oversikt over situasjonen til de etniske og religiøse minoritetene rundt Mosul (2017)

Om den assyriske minoriteten i Kurdistan

Om og med  den kurdiske  militslederen Hayder Shesho (2017)

Situasjonen på Sinjar sommeren 2017

Spenningene mellom yezidiene og  den kurdisk nasjonalismen (2011)

Anfal og Halabja: Saddam Husseins folkemord i Kurdistan (2008)

Mullah Krekar og andre islamister i Kurdistan (2006)

Kjære venner,

Vi gratulerer dere med  framgangen i bygginga av et nytt, demokratisk samfunn.  Noen av oss har besøkt Rojava flere ganger og har sett forandringene siden 2012-revolusjonen.

Det tverrkulturelle demokratiet dere skaper i Rojava er en inspirasjon langt utenfor Syrias grenser.

Dere som er her på kongressen og de som kjemper i YPG, YPJ og i de mange andre gruppene som har slutta seg til SDF, yter hver dag store offer i den nødvendige krigen for å knuse Daesh.  Uten den avgjørende innsatsen og de store ofrene fra dere og fra de mange som er blitt martyrer, hadde Daesh i dag vært en mye større trussel i andre deler av verden. Vi retter en takk til dere alle.

Norge er et NATO-land og alliert med Tyrkia. Vår regjeringa er taus når president Erdogan nå utvider okkupasjonsstyrken i Shebha-området og samler nye styrker ved grensa mot Efrin. Vår regjering står  på feil side. Men dere skal vite at Rojava og Føderasjonen Nord-Syria har mange venner også i Norge. Vi skal etter beste evne fortsette solidaritetsarbeidet.

Vi ber dere ta med våre varmeste hilsener til alle som er med og bygger det nye samfunnet!

Med solidarisk hilsen

Marie Sørhaug og Erling Folkvord, medledere i Solidaritet med Kurdistan

I år tar vi sikte på å arrangere to solidaritetsturer, om interessen er stor nok. En til Nord- Kurdistan (den kurdiske delen av Tyrkia) og en til Sør- Kurdistan (den kurdiske delen av Irak).

Turen til Sør- Kurdistan blir 27.okt (evt. 28. okt.) – 5.nov. Hvis vi får til dette, blir det første gang Solidaritet med Kurdistan arrangerer en tur dit. Det planlegges presidentvalg i Sør-Kurdistan 1. november. Les videre →