Helt siden kurdiske Jina Amini ble drept av det brutale iranske moralpolitiet i midten av september har modige demonstranter, feminister og frihetforkjempere i hele Iran protestert og forlangt rettferdighet. Under slagordet Jin Jiyan Azadi – Kvinner liv og frihet har de til tross for diktatorregimets brutalitet gått ut på gatene for å forlange frihet og en slutt på kvinneundertrykking.
Den siste tiden har man hørt mindre fra protestene, noe man kan se i sammenheng med at tilgang til Internett og kommunikasjon med omverdenen har blitt kuttet. Samtidig som informasjon fra landet strupes har det iranske regimet også forsøkt å straffe kurdiske opposisjonelle grupper.
Over de siste dagene har de gjennomført forkastelige men dessverre ikke overraskende angrep mot partikontorene til flere opposisjonspartier fra Rojhelat. Målene for angrepene har vært kontorer plassert innenfor den selvstyrte kurdiske regionen i Irak, og mange, både sivile og aktivister har mistet livet i angrepene. Regimet håper åpenbart å knuse motstanden og straffe befolkningen i den delen av Kurdistan som ligger innenfor Irans grenser, og nøler ikke med å angripe utenfor grensene for å få det til.
I denne situasjonen er det viktig at det internasjonale samfunnet, inkludert vi i Norge, ikke blir distrahert, men fortsetter å vise solidaritet og støtte med demonstrantene mot regimet i Iran. Vi vil derfor på det sterkeste oppfordre til å delte på markeringer som arrangeres rundt omkring i Norge, og til å bidra til å spre informasjon, både om demonstrasjonene og om det iranske diktaturregimets brutale angrep.
På vegne av arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan
Medledere, Stina Bergsten og Truls Strand Offerdal
Presteregimet i Iran drepte en 22 år gammel kvinne fordi hun ikke hadde dekket til alt håret.
Tekst av Jila Hassanpour
Presidentskapet til Ebrahim Raisi har vært preget av en rekke henrettelser og brutal undertrykkelse av kvinner. Den 5. juli beordret Raisi gjenimplementering av en plan med tittelen «Strategies for disseminating the Culture of Chastity», vedtatt i 2005 av Kulturrevolusjonens øverste råd for å håndheve obligatorisk tilsløring. Inngrepet mot kvinner fikk derfor et enestående omfang i begynnelsen av juli, og påvirket alle områder av livene til frihetselskende iranske kvinner.
Manerpatruljenes behandling av frihetselskende kvinner har vært så hard og umenneskelig at selv regimets tjenestemenn har blitt tvunget til å si fra. Inngrepet mot kvinner har gått så langt som å trekke ut tvungne tilståelser fra motstandere av tvungen hijab og kringkaste dem på statlig fjernsyn. Dette beviser at skjebnen til mullahenes regime er knyttet til frihetene til kvinner som utgjør en eksistensiell trussel mot det geistlige regimet.
Den 22 år gamle kurdiske kvinnen Zhina Amini (Mahsa) ble voldelig arrestert tirsdag 13. september og døde ettermiddagen fredag 16. september klokken 15.40. Hun falt i koma etter å ha blitt slått av moralpolitet i Teheran.
Zhina Amini og broren Kiarash (Ashkan) ble stoppet og angrepet av moralpolitiet da de gikk inn på metrostasjonen Haqqani i Teheran.
Etter å ha slått Zhina, tok de henne til det beryktede Vozara, interneringssenteret iTeheran sentrum. Zhinas bror, Kiarash, forsøkte å stoppe arrestasjonen av søsteren, Betjentene behandlet også ham veldig hardt men han klarte å komme seg løs fra betjentene. De fortalte ham at de ville ta søsteren hans til interneringssenteret og løslate henne etter en time med «utdanningskurs».
Kiarach har fortalt i ettertid:
«Da jeg kom til bygningen, hadde rundt 60 til 70 personer tatt med klær til sine internerte døtre og ventet der. Da noen få unge kvinner ble løslatt, hørte vi plutselig høy gråt. Vi banket på og klatret på døren til bygningen og, men de åpnet ikke. Det kom offiserer ut med tåregass og batonger og angrep oss. Fem minutter senere forlot en ambulanse bygningen…».
Bare to timer etter arrestasjonen erklærte legene ved Kassra sykehus Zhina Aminis hjernedød ved å kunngjøre at hun hadde fått hjerteinfarkt og hjerneslag samtidig.
Etterretningstjenestene truet familien til Zhina og forbød dem å la seg intervjue av utenlandske medier, ellers ville de få problemer.
Zhina var fra den kurdiske byen Saqqez, i nord-vest Iran og var på besøk i Teheran sammen med sin familie da hun ble arrestert på grunn av det moralpolitiet i Iran kaller for «ufullstendig-hijab».
……………..
Lørdag 17. september begynte innbyggerne i Saqqez, hjembyen til Mahsa Amini , å protestere tidlig om morgenen og fortsatte til langt på natt.
Statlige sikkerhetsstyrker blokkerte alle innganger og utganger til byen. Styrker som kjørte motorsykler angrep innbyggerne i Saqqez. De var også utstyrt med opprørsutstyr.
De åpnet ild mot befolkningen og brukte tåregass mot dem. Flere demonstranter ble arrestert, og minst ti ble såret.
Den massive tilstedeværelsen av modige kvinner i disse demonstrasjonene var bemerkelsesverdig.
Lørdag kveld gikk innbyggerne i Sanandaj ut i gatene og sang og ropte slagord: «Saqqez er ikke alene, Sanandaj er en støttespiller», «Sanandaj er Saqqez sin støttespiller», «Død over Khamenei», «Død over diktatoren», «Jeg vil drepe den ene. som drepte søsteren min». Sikkerhetsstyrker svarte med tåregass og kuler.
Det religiøse regimet blokkerte internett i Saqqez og Sanandaj og forstyrret det i noen områder for å forhindre at protestene skulle spre seg til andre steder i landet. Folk lot seg ikke skremme og hindret ikke at det ble store demonstrasjoner i en titalls andre byer i Iran, spesielt i kurdiske byer i løpet av kort tid.
Under demonstrasjonene i Sanandaj og Saqqez, og senere i andre byer, tok kvinner av seg skjerfene – et trekk som anses som ulovlig i Iran.
Etter oppfordring fra kurdiske politiske partier, ble det holdt en generalstreik i Irans kurdiske byer mandag 19.september, noe som ble fulgt av gateprotester om kvelden og har fortsatt siden.
Kurdistan Human Rights Network (KHRN) sa mandag 19. September at «minst 2 sivile ble drept, mer enn 50 ble såret og mer enn 100 ble arrestert av sikkerhetsstyrker i forskjellige byer i Kurdistan på den tredje dagen av protestene mot drapet på Mahsa Amini.»
Fire dager har gått siden Zhinas begravelse og protester fortsetter i forskjellige byer i Iran. Mens Teheran, Rasht og Mashhad i går kveld sluttet seg til byene i Kurdistan, ble det i dag, tirsdag 29. september, organisert protestsamlinger på universiteter. Samlinger ble holdt ved Teheran University ofScience and Technology, Yazd, Tabriz Medical Sciences, Khwarazmi University of Karaj og Beheshti University ofTeheran.
Det har vært demonstrasjoner har kommet i Teheran, Mashhad, Ilam, Hamadan, Kerman, Tabriz, Kermanshah, Qom, Rasht, Arak, Kish, Bandar Abbas, Mako og flere andre byer, skriver Radio Zamaneh.
Den brutale mishandelen og hjernedøden til Zhina Amini (Mahsa) er nok en manifestasjon av vold og brutalitet mot frie kvinner i Iran.
Turkey’s (read: President Recep Tayyip Erdoğan’s) Madrid agreement with Sweden and Finland is a political declaration of intent. It is designed to be a crowbar, with which Erdoğan will both pressure Finland and Sweden to change their own legislation, and push the two states to extradite individuals e deems ‘terror suspects’.
Once Erdoğan extradites Kurdish asylum seeker Zinar Bozkurt and others on the first list he provided, we can count on him coming up with more names. Erdoğan’s long-term goal is probably to create a practice of almost automatic extradition of people labelled as terror suspects.
In Turkey, ‘terror suspect’ covers almost everyone who opposes Erdoğan’s policy of oppression and war. This phrase, as Erdoğan uses it, is a political term, not a legal one.
1940: Sweden sent a Norwegian saboteur to Hitler’s guillotine
Erdoğan’s demands on Sweden and Finland today can to some extent be compared to a German demand on Sweden during the World War II. For years, police in several European countries collaborated with the German Gestapo (Geheime Staatspolizei). Together they were to destroy a communist-led sabotage organisation. The saboteurs – who were mostly sailors and dock workers – had sunk German ships on their way to Spain under General Fransisco Franco. These ships were never able to deliver their weapon loads to the fascists during the Spanish Civil War.
The Norwegian sabotage leader Martin Hjelmen was arrested in Sweden in February 1940. The social democrat Per Albin Hansson was then prime minister in a coalition government. Swedish authorities handed Hjelmen over to Germany, where he was interrogated and tortured by the Gestapo. Hjelmen was ultimately executed by guillotine in Brandenburg on 30 May 1944.
1975: Prime Minister Olof Palme condemned “these satanic murderers”
But Sweden also has a more recent and more honourable history. On 27 September 1975, the fascist Franco regime executed five Basque freedom fighters. The following day, Swedish Prime Minister Olof Palme gave a speech at the Social Democrats’ party congress. The prime minister spoke clearly about the passivity of the international community towards modern fascism.
“The amazing thing is that this continues, that these satanic murderers are allowed to continue in the same way,” Palme said.
2022: What will Prime Minister Magdalena Andersson do?
Olof Palme’s party colleague Magdalena Andersson is today prime minister of Sweden. Although Turkey does not have the death penalty, she knows that countless Kurdish freedom fighters have died in Turkish prisons. I myself have met several of those who have been tortured and maimed for life. Of course, Andersson also knows that Turkey has been waging war in the neighbouring Iraq and Syria for years.
Chancellor Adolf Hitler said in his time that he was fighting for “lebensraum”. Before and during World War II, he used this concept to justify Germany’s claim to control both neighbouring states and colonial territories in Africa.
In comparison, Erdoğan has for several years openly said that he is waging war to create the great Turkey that the republic’s founder Mustafa Kemal Atatürk was never able to achieve. This means war to move state borders.
Now it is up to Andersson to decide whether Kurdish Zinar Bozkurt should be handed over in the same way as Martin Hjelmen was to the Gestapo. There are many differences: Hjelmen organised and led effective sabotage operations. Bozkurt is a gay conscientious objector who says he has been an activist for the pro-Kurdish left-wing Peoples’ Democratic Party (HDP).
Madrid Agreement gives Sweden a political “veto”
The deal struck in Madrid among Turkey, Finland and Sweden is prefaced with a sentence that states it was drawn up “under the auspices of NATO’s Secretary General”. In this way, everyone knew that Jens Stoltenberg, Norway’s former prime minister, would emphasise his own decisive role.
There has been a lot of negative commentary on the Madrid Agreement. But it also has an important provision that could prevent Erdoğan from having his “terror suspects” extradited. This could happen if Sweden wants to protect them. It is a political question that Sweden itself decides.
Article 8 of the Madrid Agreement states that the agreement must be carried out “in accordance with the European Convention on Extradition.” This convention sets out how states should treat requests for the extradition of “ordinary” criminals. This is important.
In several countries, political activists are arrested, prosecuted and punished for “ordinary” crimes. One example: no one knows how many of the opponents of the clerical regime in Iran have been punished for what is called “narcotics crime”.
“Extradition shall not be granted if …”
Article 3 of the Extradition Convention therefore is crystal-clear:
“Extradition shall not be granted if the offence in respect of which it is requested is regarded by the requested Party as a political offence or as an offence connected with a political offence.”
Sweden’s assessment is decisive. Erdoğan has actually approved that the “terror suspect” should not be extradited if Sweden considers his or her action “as a political offence or as an offence connected with a political offence”.
The next article of the convention continues:
“The same rule shall apply if the requested Party has substantial grounds for believing that a request for extradition for an ordinary criminal offence has been made for the purpose of prosecuting or punishing a person on account of his race, religion, nationality or political opinion, or that that person’s position may be prejudiced for any of these reasons.”
To repeat: The gay conscientious objector Zinar Bozkurt and other “terror suspects” shall not be extradited if Sweden has good reasons to believe that Turkey will punish them because of race, religion, nationality or political opinion.
Prime Minister Magdalena Andersson decides for herself what place she will have in Swedish history. She may be remembered for capitulating to President Recep Tayyip Erdoğan, or she can be remembered as the leader who had the courage and backbone to follow Olof Palme’s appeal from the party congress in 1975.
Medya News 6-2022. 26. august 2022.
Sveriges statsminister kan fortsatt si NEI
Erdogan har gitt henne en politisk «vetorett»
Tyrkias (dvs. president Edogans) Madrid-avtale med Sverige og Finland er ei politisk viljeserklæring. Den er utforma for å være ei brekkstang. Med denne brekkstanga skal Erdogan ikke bare presse Finland og Sverige til å endre sin egen lovgivning.
Han vil også presse de to statene til å utlevere «terrormistenkte» personer til Tyrkia. Viss Erdogan får utlevert Znar Bozkurt og de andre som står på den første listen han har levert, kan vi regne med at han kommer med flere navn. Erdogans langsiktige mål er trolig å skape en praksis med nærmest automatisk utlevering av personer som han sier er «terrormistenkt.»
I Tyrkia omfatter jo dette ordet nesten alle som gjør motstand mot eneherskeren Erdogans undertrykkelses- og krigspolitikk. «Terrormistenkt», slik Erdogan bruker ordet, er et politisk og ikke et juridisk begrep.
1940: Sverige sendte norsk sabotør til Hitlers giljotin
Erdogans krav til Sverige og Finland i dag, kan til en viss grad sammenlignes med et tysk krav til Sverige under andre verdenskrig. I årevis hadde politiet i flere europeiske land samarbeidet med tyske Gestapo (Geheime Staatspolizei). Sammen skulle de ødelegge en kommunist-ledet sabotasjeorganisasjon. Sabotørene – som stort sett var sjøfolk og havnearbeidere – hadde senket tyske skip på vei til Francos Spania. Disse skipene fikk aldri levert sine våpenlaster til fascistene under den spanske borgerkrigen.
Den norske sabotasjelederen Martin Hjelmen ble arrestert i Sverige i februar 1940. Sosialdemokraten Per Albin Hansson var da statsminister i en koalisjonsregjering. Svenske myndigheter utleverte Hjelmen til Tyskland. Han ble avhørt og torturert av Gestapo, og til slutt henrettet med giljotin i Brandenburg 30. mai 1944.
Men Sverige har også en nyere og mer ærefull historie. 27. september 1975 henrettet det fascistiske Franco-regimet fem baskiske frihetskjempere. Sveriges statsminister Olaf Palme holdt dagen etter en tale på Sosialdemokratenes partikongress. Statsministeren snakket tydelig om det internasjonale samfunnets passivitet overfor den moderne fascismen:
«Det fantastiske er at dette fortsetter, at disse satans mordere får fortsette på samme måte.»
Svensk originaltekst: «Det fantastiska är att detta fortsätter, att dessa satans mördare får hålla på som det sker«.
2022:Hva gjør statsminister Magdalena Andersson?
Olof Palmes partifelle Magdalena Andersson er i dag statsminister i Sverige. Selv om Tyrkia ikke har dødsstraff, vet hun at utallige kurdiske frihetskjempere har dødd i tyrkiske fengsler. Jeg har selv møtte flere av de som har blitt torturert og skadet for livet. Andersson vet selvfølgelig også at Tyrkia i flere år har ført krig i nabolandene Irak og Syria.
Rikskansler Adolf Hitler sa i sin tid at han kjempet for «lebensraum». Før og under andre verdenskrig brukte han dette slagordet for å rettferdiggjøre Tysklands krav om å beherske både nabostater og koloniområder i Afrika.
Til sammenligning har Erdogan i flere år sagt åpent at han fører krig for å skape det store Tyrkia som Mustafa Kemal Atatyrk aldri klarte å få til. Dette betyr krig for å flytte statsgrenser.
Nå er det opp til statsminister Magdalena Andersson å avgjøre om kurdiske Znar Bozkurt skal utleveres på samme måte som Martin Hjelmen ble utlevert til Gestapo. Mye er forskjellig: Hjelmen organiserte og ledet effektive sabotasjeaksjoner. Bozkurt er en homofil militærnekter som sier han har vært aktivist for HDP (Folkenes demokratiske parti.)
Madrid-avtalen gir Sverige en politisk «vetorett»
Madridavtalen mellom Tyrkia, Finland og Sverige innledes med en setning som sier at den er utarbeidet «i regi av NATOs generalsekretær.» Dermed får alle vite at Jens Stoltenberg, Norges tidligere statsminister, vil framheve sin egen helt avgjørende rolle.
Mye negativt har blitt sagt om Madrid-avtalen. Men den har også en viktig bestemmelse som kan hindre at Erdogan får sine «terrormistenkte» utlevert. Dette kan skje viss Sverige vilbeskytte dem. Det er et politisk spørsmål som Sverige selv avgjør.
Madrid-avtalens punkt 8 sier at avtalen skal gjennomføres «in accordance with the European Convention on Extradition.» Denne konvensjonen fastsetter hvordan statene skal behandle krav om utlevering av «vanlige» kriminelle. Dette er viktig.
Politiske aktivister blir i flere land arrestert, tiltalt og straffet for «vanlig» kriminalitet. Ett eksempel: Ingen vet hvor mange av presteregimets motstandere i Iran som har blitt straffet for det som kalles «narkotika-kriminalitet.»
«Utlevering skal ikke skje viss . . .
Utleveringskonvensjonens artikkel 3 har derfor en glassklar avgrensing:
«Extradition shall not be granted if the offence in respect of which it is requested is regarded by the requested Party [Sweden] as a political offence or as an offence connected with a political offence.»
Sveriges vurdering er avgjørende. Erdogan har faktisk godkjent at den «terrormistenkte» ikke skal utleveres dersom Sverige betrakter hans eller hennes handling «as a political offence or as an offence connected with a political offence.»
Konvensjonens neste punkt er enda videre:
«Den samme regel kommer til anvendelse dersom den anmodede stat [Sweden] har alvorlig grunn til å anta at en begjæring om utlevering for en alminnelig forbrytelse er fremmet i den hensikt å tiltale eller straffe en person på grunn av dennes rase, religion, nasjonalitet eller politiske oppfatning, eller at denne persons stilling kan forverres av noen av disse grunner.»
Engelsk originaltekst: «The same rule shall apply if the requested Party [Sweden] has substantial grounds for believing that a request for extradition for an ordinary criminal offence has been made for the purpose of prosecuting or punishing a person on account of his race, religion, nationality or political opinion, or that that person’s position may be prejudiced for any of these reasons.»
For å gjenta: Den homofile militærnekteren Znar Bozkurt og andre «terrormistenkte skal ikke utleveres viss Sverige har gode grunner til å tro at Tyrkia vil straffe han eller henne på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk oppfatning.
Statsminister Magdalena Andersson avgjør selv hvilken plass hun skal få i svensk historie. Hun kan bli husket fordi hun la seg flat for president Recep Tayyip Erdoğan. Eller eller hun kan bli stående som statsministeren som hadde mot og ryggrad til å følge Olof Palmes appell fra partikongressen i 1975.
Solidaritet med Kurdistan 