Fra Klassekampen 18.11.2021
ANALYSE
Shiladze er en av mange småbyer som har funnet seg til rette på bredden av Store Zab, elva som et stykke påvei slår følge med Tigris. Byen, med vel 40.000 innbyggere, ligger ikke langt fra det historisk mer kjenteAmêdi (Amadiya), og begge ligger omtrent like tett på grensa til Tyrkia i den nordligste delen av kurdiskNord-Irak.
Det får innbyggerne merke. Shiladze er knapt nok en prikk på kartet, tilsynelatende uanfektet av de storebegivenhetene. Det var inntil Tyrkia anla en militærbase der, under en av sine mange intervensjoner iDuhok-regionen i Nord-Irak for å krige mot Folkets forsvarsstyrker (HPG), geriljaen til Kurdistans arbeider-parti (PKK).
Anlegger baser
Siden 23. april har Tyrkia gjennomført to større offensiver nord i Duhok, åpenbart med aksept fra Kurdistansdemokratiske parti (KDP) som sitter tungt på den politiske makta i Erbil, hovedstaden i den autonome kur-diske regionen.
Tyrkiske styrker har tatt kontroll over nye områder på irakisk side av grensa, anlagt nye baser og bundet flereav de okkuperte områdene sammen med nye veier.
Satellittkartene fra USAs føderale rom- og luftfartsorganisasjon Nasa fra juni i år viser at Tyrkia har anlagt 87kilometer med nye veier fra grensa og til om lag 40 baser og militære utposter i grenseområdene.
Det har sendt kurdere fra Shiladze og Deralok på flukt, fra grensa til Nato-landet Tyrkia til grensa til Nato-landet Polen.
Ifølge borgermester Rizgar Ubaid i Shiladze dreier det seg om mer enn 500 som har forlatt disse byene iDuhok-distriktet med kurs for Europa, melder det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw, som ligger under KDPs po-litiske paraply.
Shiladze er under beleiring. Innbyggerne er bevoktet av den tyrkiske hæren. De får ikke dra opp i fjellenehvor tyrkiske fly og droner jakter på HPG. De får ikke dra ut til sine fruktlunder. 26. januar 2019 stormet innbyggerne den tyrkiske basen i protest mot at seks personer ble drept i et tyrkiskbombeangrep.
«Pakketur» til Minsk
Restriksjonene på å bevege seg utenfor Shiladze og Deralok fører til høy arbeidsløshet i et land og en regionsom har sett arbeidsløsheten stige på grunn av den økonomiske krisa. Ledigheten var på offisielle 13,74 pro-sent i 2020, ifølge Verdensbanken.
To desimaler bidrar bare til å kamuflere den mangelfulle statistikken. Men det svekker uansett utsiktene forunge kurdere om et liv i Dohuk og i kurdisk Irak.
De får heller ikke hjelp fra myndighetene i Erbil eller Bagdad. Det er Nato-landet Tyrkia som rår, og de fårgjøre det i fred, uten innblanding fra Nato i Brussel.
Irakere som sådan er den største gruppa av migranter som forsøker å komme inn i EU via Hviterussland. Omlag 37.000 har emigrert fra den kurdiske regionen og Irak i 2021, melder flyktningorganisasjonen Lutka.
Da blir tanken på Tyskland eller Frankrike forlokkende. For de som vil dra, og for lokale, irakiske og andremenneskesmuglere som tilrettelegger for «pakketurismen» til Hviterussland, inkludert visum.
Reuters har vært i kontakt med en kurder som har arrangert turen for rundt 200 fra Shiladze og områdenerundt, først legalt med fly direkte til den hviterussiske hovedstaden Minsk, deretter illegalt via andre land.
Taust fra Nato og EU
Rapporter om at folk har dødd på veien til EU, har ikke minsket tilgangen fra den tyrkiske offensiven i april,opplyser han. Fra den ene geopolitiske spenningen til den andre.
De er åpenbart like dårlig informert om den tilspissede situasjonen mellom EU og Hviterussland som folk i Nato-landene er om Tyrkias krigføring i Nord-Irak.
Og i helga ba Polen, Litauen og Latvia om hjelp fra Nato gjennom krisesamtaler om artikkel 4 i Nato-pakta.Den sier at «partene vil konsultere hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territorialeukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
Nato må ta «konkrete skritt», maner de tre Nato-landene som alle grenser til Russland, inkludert Østersjø-enklaven Kaliningrad.
«Det er ikke nok bare å uttrykke vår uro. Nå er det på tide med konkrete skritt og å vise besluttsomhet frahele alliansen», utfordret Polens statsminister Mateusz Morawiecki søndag – og la ikke uventet ansvaret påRusslands president Vladimir Putin, mens han krevde at EU finansierer en trumpsk grensemur motHviterussland.
EU-sanksjoner
Tyrkias krigføring i Nord-Irak pågår under Natos radar – og dermed mediene i Nato-landene. Nato har ikkeengang Syrias president Bashar al-Assad å legge ansvaret for flyktningene på.
EU har derimot inngått milliardavtaler med Tyrkia for å stanse flyktningenes videre ferd inn i EU via degreske Dodekanesene i det østre Egeerhavet.
EUs utenriksministermøte i Brussel vil ytterligere stramme til sanksjonene mot Hviterussland, varslet uten-rikssjef Josep Borrell mandag. De inkluderer flyselskap og reisebyråer som er involvert i trafikken.
Etter at irakiske myndigheter innstilte direkteruta fra Bagdad til Minsk i august, etter press fra EU, gikk«pakketurene» via Dubai og Istanbul med Emirates og Turkish Airlines og det hviterussiske Belavia.
Flyselskap som frakter migranter fra Irak, Syria og Afghanistan til Hviterussland, kan bli nektet å lande i EU,fronter Tysklands utenriksminister Heiko Maas.
Litauens utenriksminister Gabrielus Landsbergis vil gjøre Minsk til «flyforbudssone».
Kopler konfliktene
Det strammer seg til. Konflikten blir hektet på dramaturgien rundt forholdet mellom Nato og Russland omUkraina. USAs utenriksminister Antony Blinken ga søndag Polen uforbeholden støtte overfor «Lukasjenko-regimets kyniske utnyttelse av sårbare migranter» etter sin samtale med Polens utenriksminister ZbigniewRau lørdag, ifølge Reuters.
USA inkluderer nå Hviterussland i Nato-anklagene som blir Russland til del for å true Ukraina.
peterm@klassekampen.no