Uttalelse fra årsmøtet i Fredrikstad 19. oktober

Fredrikstad lokallag av Solidaritet med Kurdistan ble stiftet i April 2017. Vi har i tiden siden stiftelsen drevet informasjonsarbeid ved å arrangere åpne møter og hatt filmvising.

Solidaritet med Kurdistan er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon som har som hovedmål å være en aktiv pådriver for kurdernes menneskerettigheter og for det kurdiske folkets demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter.

I Fredrikstad og resten av Østfold ønsker vi å arbeide for dette ved blant annet å:

• Øke forståelsen for kurdernes situasjon og deres kamp for sine rettigheter, og ved å formidle kurdisk kultur.
• Påvirke norske myndigheter til å støtte kurderne mot diskriminering og direkte forfølgelse fra myndighetene i de statene hvor kurderne bor. Det gjelder også i land hvor de bor i eksil.
• Samarbeide med lokale kurdiske organisasjoner og foreninger.
• Bidra til at folk besøker Kurdistan og sjøl skaffer seg informasjon om situasjonen der.

Les videre →

Reisebrev fra Erling Folkvord.

Stem ja-plakatane var overalt i Hewler. Men Home Istanbul og andre tyrkiske bedrifter er alltid i bakgrunnen. Dei minner om at Tyrkia har ein dominerande plass i sørkurdisk næringsliv.

Oppteljinga i vallokala likna på eit norsk val. Både reglar og praktiske rutiner var tillitvekkande.

Kurdisk gjestfrihet er den same overalt. Den norske KDP-representanten Amir Doskin inviterte oss heim til familien hans i Dehouk.

President Mesud Barzani stengte parlamentet for to år sia. 10 dagar før folkerøystinga var det likevel eit møte for å godkjenne det opplegget Barzani for lenge sia hadde lagt for folkerøystinga. Mange stolar står tomme fordi Gorran (Forandring), det største opposisjonspartiet, boikotta parlamentsmøtet som diskuterte resultatet av folkeavstemminga.

Klikk på bilete for større versjon og biletetekst

Eg er i Bashur  (Sør-Kurdistan eller Nord-Irak som er det vanlege i norske media). Har sett på  gjennomføringa av folkeavstemminga om korvidt Sør-Kurdistan skal bli  ein sjølvstendig stat. KDP, partiet til «president» Mesud Barzani, hadde invitert meg til å vere valobservatør. Eg sa ja, og reiste som privatperson, ikkje som representant for Solkurd. Eg skriv «president» fordi Barzani sin presidentperiode gjekk ut i august 2015 og fordi han stengte parlamentet to månader etterpå. Ein son er sjef for tryggingstenesta. Ein nevø er statsminister.

Etter det eg sjølv såg, saman med tre andre frå Norge, og etter å ha snakka med andre observatørar, er eg ikkje i tvil om at folkeavstemninga vart gjennomført på ein korrekt måte. Ordninga inne i stemmelokala likna på eit norsk vallokale. Kva som hende før valdagen, veit eg ikkje noko om.

Massivt JA-fleirtal, men berre 50 prosent frammøte i Silemanî.

Valdeltakinga var 72 prosent, men varierte mellom landsdelane.  Av desse var det 93 prosent som stemte JA. Berre 50 % møtte fram i vallokala i Silemanî-provinsen der opposisjonspartia PUK og Gorran (Forandring) står sterkt. Ei kampanje for å utsetje folkeavstemminga  hadde stor oppslutning der.

Om vi summerer, så har 67 prosent av dei som har stemmerett, stemt JA. «President» Mesud Barzani og statsminister Nechirvan Barzani seier at dette er JA til å føre forhandlingar med den irakiske regjeringa. Det er ikkje snakk om å erklære oppretting av staten Kurdistan no. Dei legg vekt på at KRG (Den kurdiske regionale regjeringa) ønskjer fredelege forhandlingar med den irakiske regjeringa med sikte på at Irak og KRG skal skilje lag som vener om to år. Den irakiske regjeringa svarar at det ikkje blir forhandlingar før KRG annullerer resultatet av folkeavstemminga.

Du kan lese meir om KRG sine synspunkt her: http://cabinet.gov.krd/?l=12 Dei KRG-venlege nettavisene Rudaw http://www.rudaw.net/english/kurdistan   og Kurdistan24 http://www.kurdistan24.net/en/  har og brei dekning. Ei litt anna vinkling finn du på uavhengige  ekurd.net  http://ekurd.net/ og Kirkuknow http://kirkuknow.com/

Straffetiltak frå Tyrkia og frå regjeringa i Irak

Bagdadregjeringa og nabostatane har svara med trugsmål om straffetiltak. Nokre er alt gjennomført. Den irakiske regjeringa har for eksempel stengt flyplassane i Hewler (Erbil) og Silemanî for trafikk til og frå utlandet. Ifølgje ANF News – som er sympatisk innstilt til PKK – gjennomførte Tyrkia  27. september ein militær operasjon mot  landsbyane  Beg, Seklê og Petrotê i Barzan-området.  Dette er heimeområdet til Barzani-familien. https://anfenglish.com/features/barzan-region-is-under-the-guerrillas-protection-22451

Murat Karayilan seier på vegne av PKK at dei vil forsvare Sør-Kurdistan viss Tyrkia går til åtak: https://anfenglish.com/features/we-will-defend-southern-kurdistan-in-case-of-a-turkish-attack-22476

Sjølvråderett eller ikkje for dei som bur i Sør-Kurdistan?

Kommentarane frå utanlandske regjeringar er stort sett negative – eller ingen reaksjon. Ein talsperson for den sosialdemokratiske  gruppa i EU-parlamentet seier rett ut at  gruppa ikkje godtar sjølvråderett for kurdarane. Kurdiske Middle East Diplomatique, som er basert i Brussel skriv om dette: http://www.med-diplomatic.com/nuce.php?aid=885

Det kan bli dramatiske veker og månader framover.

Så er det eit politisk spørsmål om korvidt folkeavstemming no var klokt. Og kva slags motiv regjeringspartiet KDP hadde for å rigge  til folkeavstemminga.  Personar frå Silemanî som eg snakkar med, har ulike standpunkt om sjølve folkeavstemminga. Men på tvers av dette, meiner dei motivet for «president» Barzani var å styrke hans eiga stilling.

Vi som ikkje er frå Sør-Kurdistan kan og bør diskutere, men eg meiner at vi bør respektere at dette er problemstillingar befolkninga i Sør-Kurdistan må avgjere. Vi bør respektere den nasjonale sjølvråderetten til dei som bur i Sør-Kurdistan, uavhengig av kva standpunkt vi sjølv har. Samtidig er det rimeleg at regjeringa her drøftar vegen vidare med kurdarar i dei andre tre delane av Kurdistan.

Uttalelse fra lokallaget i Trondheim.

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

Den 25 september ble det gjennomført en folkeavstemning i de kurdiske delene av Irak. 93% av de frammøtte stemte for å løsrive seg, og opprette en selvstendig kurdisk republikk. Dette er et svært tydelig signal om hva befolkningen ønsker, et signal hverken den irakiske regjering i Bagdad eller myndighetene i andre land bør overse.

Kurdernes ønske om selvstendighet springer ut av  vonde erfaringer fra hundre års samliv med det arabiske flertallet i staten Irak, et samliv kurderne aldri har ønsket, og som har påført dem undertrykkelse, krig og folkemord. Den kurdiske regionen i Irak har siden 1991 utviklet sine egne institusjoner. Ikke alle som stemte for uavhengighet er fornøyd med disse institusjonene, men de anser at det er kurderne selv som må rydde opp. Innblanding fra Bagdad vil ikke være til hjelp.

Trondheimslaget av Solidaritet med Kurdistan mener det internasjonale samfunnet må anerkjenne den kurdiske befolkningen i Irak sin rett til selvbestemmelse, og legge til rette for forhandlinger mellom Arbil og Bagdad så vel som med nabolandene. Norge og andre land må støtte den demokratiske utviklinga i det kurdiske samfunnet og bistå med kunnskap og erfaring i utvikling av en åpen og rettferdig forvaltning av oljeressursene i Kurdistan.

Det kurdiske folk har vist hva de ønsker.

Trondheim lag av Solidaritet med Kurdistan
Jan B. Vindheim (styreleder)