Rapport fra rettshøringen av Figen Yuksekdag 4.juli 2017 I Ankara

På invitasjon fra HDP besluttet Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan å sende en observatør til rettshøringen mot Figen Yuksekdag i Ankara 4.juli 2017.

Arnljot Ask reiste for Solidaritet med Kurdistan. Advokatforeningen sendte Maria Hessen Jacobsen, fra sitt Menneskerettighets utvalg, mens Klassekampen sendte Peter M Johansen. LO sitt internasjonale utvalg meldte at de fulgte utviklingen I Tyrkia gjennom kontakt med fagbevegelsen der; KESK og DISK.

Når det gjelder bakgrunnen for rettshøringen viser jeg til uttalelsen som ligger på hjemmesiden vår. Pluss artiklene som Peter M Johansen har skrevet I Klassekampen (4.juli, 7.juli pluss en som kommer i uke 28).  Her kommer derfor bare en redegjørelse for hva vi opplevde I Ankara den 4.juli (vi hadde sjølsagt også samtaler med HDP både før og etter rettshøringen, pluss var med på møtet med Den Tyrkiske  Menneskerettighetsorganisasjonen (TIHV) den 3.juli):

-Før rettshøringen i Heavy Penal Court (Kriminaldomstolen for alvorlige forbrytelser) skulle HDP ha en markering og pressekonferanse utenfor bygningen til Forfatningsdomstolen, hvor de internasjonale observatørene og advokater fra HDP skulle delta. Her ble vi stanset noen hundre meter før bilene kom fram dit, og så møtt med et massivt oppbud av vanlig politi og opprørspoliti når vi ble sluppet fram til innkjørsveien til Domstolen. 9 av advokatene slapp etter en stund inn på området, assistert av en politvakt hver, bare for å bli fortalt at vi ikke fikk lov til å komme inn dit og heller ikke fikk ha noen markering utenfor. Begrunnelsen var unntakstilstanden som forbød slike ansamlinger, her var det snakk om ca 30 -35 personer. En av HDP-advokatene fikk imidlertid lov til å komme med en kort redegjørelse, sperret inne av politistyrkene. Før vi måtte dra fra stedet.

-Vi ble så fortalt at vi kunne slippe inn i High Penalty Court-bygningen, hvis vi kom i god tid før kl 1400. Vi var der fra ca 1230 av. Etter drøyt 2 timer fikk vi beskjed om at utlendinger sannsynligvis ikke fikk slippe inn i rettssalen, men at vi kunne gå inn til korridoren hvor inngangen var og avvente nærmere avklaring. Der var det tett sperring fra politiets side, som bare slapp inn advokater og folk de tydeligvis hadde invitert inn sjøl.

Vi fikk så beskjed om at det ikke var plass til flere inne i salen! Men ca kl 1630 ble det meldt at 5 av observatørne kunne slippes inn, da flere etter hvert hadde forlatt salen. Norge fikk tildelt 1 plass, og vi mente at advokat Jacobsen skulle få den, som sannsynligvis ville få mest ut av rettsmøtet. Vi hadde jo allerede fått demonstrert den totale tilsidesettelsen av konstitusjonelle rettigheter som regimet iverksatte. Etter gjeldende tyrkisk lov kan ikke politisk innstanser, representert her ved aktoratet og politiet, nekte oss tilgang til rettssalen. De nektet oss imidlertid adgang ved å fylle opp salen med sine folk. Vi ga uttrykk for dette på intervju med kurdisk video TV, hvor vi sammenlignet med lignende praksis I 1994, da 8 parlamentsmedlememr fra DEP ble dømt til 15 års fengsel. Internasjonale observatører ble også utestengt pga “plassmangel” da.

Når de til slutt slapp inn de fem, så manipulerte de det også slik at de ble utvist fra retten etter knappe 5 minutter, ved at deres folk i salen begynte å lage uro og forlange at “ingen utlendinger skulle komme og blande seg inn”. Dommeren avbrøt da forhandlingen og skysset de fem på dør. HDP mente at det allerede var bestemt av sjefen for påtalemyndighetene at vi ikke skulle få lov til å være i salen. At manøvren med å slippe inn de fem bare var spill for galleriet.
Yuksendag kommenterte denne hendelsen slik i sin forsvarstale: «Just now, before our eyes, the government intervened with the court and the international delegation was removed from court room. They talk about law, but everyone knows that this process, my trial, our trials have nothing to do with law». Se resten av Yuksendags kommentar for retten her.

Høringen ble avsluttet med at aktoratet erklærte henne skyldig etter de 8 anklagepunktene, med en strafferamme på minimum 30 år og maksimum 83 år. Neste runde i rettssaken ble så berammet til medio (18.?) oktober, før Yuksendag ble ført videre til fengslet hun sitter i.

Anklagene dreier seg om:
-å opprette eller lede væpnet terroristorganissasjon, propagandere for en terroristorganisasjon, oppildne folk til hat og fiendskap, til å begå forbrytelser og bryte loven og til å delta i ulovlige møter eller demonstrasjoner. Omtrent alle de 8 tiltalepunktene refererer til taler hun har holdt på vegne av et politisk parti.

-Foruten oss tre fra Norge, var det internasjonale observatører fra Frankrike, England, Tyskland, Sverige, Sveits og «Party of European Socialist» tilstede. Link til nærmere oversikt er lagt ut på hjemmesidene her.

Etterspill:
-To dager etterpå, 6.juli, ble den andre medlederen, Selahattin Demirtas, innkalt til rettshøring i Ankara. Han nektet å dra når de befalte at han skulle føres dit bakbundet med håndjern. Se hans uttalelse på hjemmesiden til HDP.
Hans tiltalebeslutning summeres opp til maksimalt 460 år i fengsel og videre rettshøring for han er berammet til 6.september.

-HDP oppfordret oss til å følge opp med å få våre lokalpolitikere til å lage en fadderordning for de 74 fengslede ordførere i de kurdiske byene. Tilsammen er ca 3000 medlemmer av HDP nå fengslet.

Oslo, 10.juli 2016
Arnljot Ask

Solidaritet med Kurdistan arbeider for at de norske partienes  Kurdistan-politikk skal bli synlig i valgkampen. Derfor har Landsstyret stilt disse spørsmålene til partiene:

Solidaritet med Kurdistan mener at norsk våpensalg til Tyrkia bidrar til å forsterke krigshandlingene i regionen og til krigshandlinger mot egen befolkning
1. Vil partiet gå inn for at Norge stanser våpensalget til Tyrkia?

Fra september 2014 til januar 2015 var Kobanê under beleiring av IS. Mesteparten av byen ble ødelagt, rundt 70%[1], og nesten alle flykta til Tyrkia. Gjenoppbygginga kom i gang etter hvert som befolkninga kom tilbake.
2. Vil partiet støtte at Norge gir statlig støtte til gjennoppbygging av Kobane?

IS angrep jezidiene i Shengal (Sinjar) i august 2014. Mange ble drept eller kidnappa. Titusener måtte flykte
3. Vil partiet støtte at Norge gir statlig støtte til gjenoppbyggingen av Shengal?

11 av parlamentsgruppa i HDP (Folkenes Demokratiske Parti), mange ordførere og den tidligere PKK-lederen Abdullah Öcalan er blant de politiske fangene i Tyrkia.
4.Vil partiet kreve løslatelse av Abdullah Öcalan og andre politiske fanger i Tyrkia?

Amnesty International rapporterte nylig om minst 567 bekreftede henrettelser i Iran i 2016. Bare Kina henretter flere. Regimemotstandere som henrettes i Iran blir ofte beskyldt for narkotikaforbrytelser.
5. Vil partiet kreve at Norge protesterer på henrettelsene av politiske fanger i Iran?

Vi har bedt partiene svare innen 6. august.  Vi offentliggjør alle svar og håper mange bidrar til svarene blir brukt i valgkampen.

Landsstyret i Solkurd vedtok denne uttalelsen før den første høringa i rettsprosessen mot Figen Yüksekdağ:  

«Tirsdag 4. juli trapper Tyrkia opp angrepene på HDP (Folkenes Demokratiske Parti). Rettfarsen mot Figen Yüksekdağ fortsetter i Den sentrale kriminaldomstolen i Ankara. Hun var medleder i HDP, sammen med Selahattin Demirtaş.

Også han er fengslet og har anklager mot seg som samlet kan gi en fengselstraff på ca 180 år. 11 andre parlamentsmedlemmer fra HDP sitter også i fengsel. Yüksekdağ har allerede blitt fradømt plassen i Nasjonalforsamlingen. I tillegg har en domstol tatt fra henne alle politiske verv i HDP.

Det vil spille en rolle om også norske myndigheter, både på regjerings- og stortingsplan reagerer overfor Tyrkia og i det offentlige rommet. Slik parlamentet i Quebec nettopp gjorde. Og slik leder Thorbjørn Jagland i Europarådet har gjort. I Europarådets  parlamentarikerforsamling tok han sist uke opp situasjonen for politiske fanger som er i livsfare. Forretningsmessige og diplomatiske forhold til regjeringen i Ankara må ikke få stå i veien for forpliktelser Norge har overfor grunnleggende rettsprinsipper og andre menneskerettigheter.

Forfølgelse av politisk opposisjon gjennom fengslinger og vilkårlige likvideringer har lenge vært vanlig i Tyrkia. Siden krigen mot kurderne ble gjenopptatt sommeren 2015 har forfølgelsen nå nådd nye høyder. Ikke siden de tre årene etter militærkuppet i 1980, hvor politiske partier ble forbudt og tusener kastet i fengsel, har noe parti blitt så hardt forfulgt som HDP  nå blir. 

Fengslinga av partilederne og ni andre parlamentarikere markerte ei intensivering av kampen for å knuse HDP.  Før dette var ordførere blitt avsatt i 77 av totalt 103 distrikter i de kurdiske områdene. Nesten alle tilhører HDPs kurdiske samarbeidsparti. De har blitt erstattet av folk utpekt fra Ankara. De fleste av de avsatte ordførerne  sitter nå fengslet. Rundt 10 000 andre tillitsvalgte og medarbeidere i kurdiske partier og organisasjoner er også tiltalt og har rettsprosesser mot seg. Et stort antall av disse sitter fengslet.

Solidaritet med Kurdistan forventer at Norge blir med på det internasjonale presset som er nødvendig for å stanse overgrepene som nå skjer i Tyrkia. Stortinget og regjeringen må bryte sin selvpålagte taushet. Nå må det offisielle Norge  støtte opp om det sivile Norge som allerede har engasjert seg.»

Rettsprosessen mot Figen Yüksekdağ blir langvarig. Hvor lenge skal vi vente på klare uttalelser og politiske initiativer fra regjeringa og stortingsrepresentanter?

På møtet i juni vedtok landsstyret i Solidaritet med Kurdistan denne uttalelsen: 

«I Den  kurdiske regionen i Irak  planlegges en folkeavstemning 25. september om Den kurdiske regionen skal erklære seg uavhengig av Irak.

Da er det naturlig å minne om at FN ble grunnlagt på «respekten for prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett.»  (Artikkel 55 i FN-pakten.)  Solidaritet med Kurdistan er enig i dette prinsippet og støtter det kurdiske folkets rett til selvbestemmelse. Andre stater har ingen rett til å gripe inn for å hindre gjennomføring av folkeavstemninger eller påvirke utfallet.

Tyrkiske Figen Yüksekdağ var medleder i Folkenes Demokratiske Parti (HDP) da hun ble arrestert 4. november 2016. Hun var også parlamentsmedlem. HDP er det tredje største partiet i det tyrkiske parlamentet. Solkurds AU-medlem Arnljot Ask var en av de tre norske observatørene som reiste til Ankara for å følge rettsmøtet 4. juli og ha samtaler med HDP. De andre to var  Maria Hessen Jacobsen   fra Advokatforenungens menneskerettsutvalg og journalist Peter M. Johansen fra Klassekampen.

https://anfenglish.com/news/international-delegation-to-observe-yueksekdag-s-hearing-in-ankara-20783

Erling Folkvords artikkel på trykk i Klassekampen 4. juli 2017.

Det demokratiske einskapspartiet (PYD) i Syria kjemper for meir enn å avsette Assad. Dei vil ha demokrati

Revolusjonen i Rojava

2012-revolusjonen i Rojava starta bygginga av ei samfunnsording som er ulikt alt anna i Midt-Austen. Rojava er namnet på dei områda i Nord-Syria der kurdarane er i fleirtal.

PYD (Det demokratiske einskapspartiet) slutta seg ikkje til opprøret mot president Assad lenger sør i landet i 2011. Medleiar Salih Muslim i PYD hevda den gongen at maksimum ein tredjedel av befolkninga kom til å støtte ein av partane. Det store fleirtalet kom berre til å bli krigsoffer.

Sommaren 2012 var Assad og regjeringa i Damaskus svekka både militært og politisk. Og befolkninga i Rojava fann seg ikkje lenger i å bli styrt og undertrykt på den gamle måten. PYD, som vart oppretta i 2003,  hadde drivi ideologisk folkeopplysning i mange år. Partiet har same ideologi som PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). PYD hadde og folk med våpen og  greip sjansen som var der i juli 2012. Dei utnytta situasjonen og ga Assad sine menn eit ultimatum: Forlat Rojava innan 24 timar – utan våpen.

Maktovertakinga gjekk i hovudsak fredeleg for seg. Regjeringsstyrkane gjorde motstand berre nokre få stader. President Assad brukte flyvåpenet i Serê Kaniyê, ein by som er omtrent like stor som Moss. Eg har sett bombekratera i eit av boligområda der.

PYD vil ikkje opprette ein kurdisk stat. Dei vil heller ikkje dele opp Syria. Ut frå dette er det logisk at dei let den syriske regjeringa ha kontroll over flyplassen og ein del av Qamishlo, den største byen i Rojava.

PYD har høgare mål enn å skifte ut Assad: Frå fridomen i Rojava til eit demokratisk, føderalt Syria. Denne parolen for ein demokratisk revolusjon i heile landet er noko heilt anna enn dei ulike måla USA-koalisjonen og diverse jihadist-grupper slåst for. USA vil erstatte Assad med eit regime som tar ordre frå Washington. USA har aldri kjempa for demokrati i Midt-Austen.

Eit nytt samfunn veks no fram i Rojava. Det kan bli ein modell både for folka i resten av Syria og i andre statar i Midt-Austen: Ei sekulær samfunnsordning med eit tverrkulturelt folkestyre der kvinner skal ha like mykje makt som menn. Da er kvinnekvotering utilstrekkeleg. Medleiar-ordninga er eit langt steg framover: Ei kvinne og ein mann deler leiarvervet. Det gjeld internt i PYD, i mange andre sivile organisasjonar og i dei folkevalde organa.

Heile Midt-Austen er ein mosaikk av kulturar, språk og religionar. PYD legg særleg vekt på at dei ikkje-kurdiske folka skal ha plass i styringsorgana: Arabarar, turkmenarar, assyrarar, tsjerkessarar, armenarar, for berre å nemne nokre. Eitt eksempel: Kurdiske Hedya Yosef og arabiske Mensur El-Selum er likestilte medleiarar i Føderasjonen Nordlege Syria. Dette er eit større område enn Rojava og omfattar store område der dei fleste er arabarar.

Mest muleg av makta skal ligge nederst. Med norske begrep ville vi kanskje sagt grendeutval eller kvartalskomitear og at dei utviklar eit folkestyre nedafrå. Ein utlending som korkje snakkar kurdisk eller arabisk, kan i begrensa grad vurdere kva slags makt desse organa har i kvardagen.

Men ein ting er sikkert: Rojava-modellen skaper samhald og gir den tverrkulturelle befolkninga så mykje makt og sjølvtillit at fleire enn president Assad blir skremt. President Erdoğan i Tyrkia, kong Salman i Saudi-Arabia og Tamim, den 37 år gamle emiren i Qatar, ser det nye Rojava som eit trugsmål. Presteregimet i Iran, president Trump i USA og mange andre statsleiarar ser det på same måten.

Folkestyret i Rojava, har derfor mange fiendar. Den militære alliansen dei akkurat no har med USA mot IS (Islamsk Stat), endrar ikkje dette. Jonathan Cohen, som er talsmann for det amerikanske utanriksdepartementet, sa nyleg at dette er eit taktisk og mellombels samarbeid i kampen mot IS. Fordi USA ikkje fann andre som kunne føre bakkekrig mot IS.

President Erdoğan  har støtta IS i mange år for at dei skulle øydelegge Rojava. Da IS mislyktest, sende han i august 2016 den tyrkiske hæren over grensa til Syria med eit tydeleg oppdrag: Øydelegg samfunnsordninga i Rojava. I dag okkuperer Tyrkia eit område like stort som Vestfold. Ingen bør undrast over at amerikanske fly var med og beskytta invasjonsstyrken. USA har jo i meir enn 30 år gitt militær og politisk støtte til den krigen ulike tyrkiske regjeringar har ført mot kurdarane.

For nokre veker sia møtte eg medleiar Leyla Mustafa ved Rojava sitt representasjonskontor i den kurdiske delen av Irak. Da eg spurde om det militære samarbeidet med USA, svara ho mellom anna:

«Den største feilen tidlegare kurdiske leiarar har gjort, er at dei har stolt på USA og Russland. Rojava har lært ei lekse av dette. Det er greitt å ha relasjonar til andre land. Vi ønskjer det. Men dei skal ikkje styre oss. Derfor snur vi aldri ryggen til dei. Vi stoler på folket vårt, ideologien vår og dei avgjerdene vi sjølv tar.»

Folket i Rojava hadde rett til å gjere opprør i 2012. Steg for steg bygger dei ei ny samfunnsordning. No forsvarer dei det nye samfunnet mot mange og mektige fiendar.

Dei treng støtte – og dei fortener det.