Kjære kamerater! Gratulerer med dagen!
Vi nærmer oss begynnelsen av mai, dagen for internasjonal solidaritet i arbeiderklassen, første mai er viktig for verdens arbeidere i to retninger. Først, på denne dagen, viser arbeidere i Kurdistan og alle land sin klassebevissthet, bevisstgjøring av levekår, bevisstgjøring av veien til å frigjøre urett og utnyttelse av deres kraft i det kapitalistiske systemet. I denne dagen viser arbeidere det sanne siden av det utnyttende og grusomme systemet av kapital.
For det andre, på denne dagen, føler Kurdistans arbeidere i samsvar med verdens-arbeiderklassen sin sanne solidaritet og klassekraft i en internasjonal felles fraksjon. Første ankomst i mai hvert år er en oppfordring til hundrevis av millioner av kvinner og menn i hver nasjonalitet med alle slags raser og hudfarger, for å stoppe alle kapitalismens hjul fra å bevege seg, for å sette opp en global streik. Denne verdenshæren setter hundrevis av millioner av krefter foran det kapitalistiske systemet og dens støttende regjeringer med sin mest presserende plan.
Det siste året og nåværende korona-epidemien har kapitalistiske ordens lidelser presset mer enn noensinne arbeidsklassen verdens over. Privatisering av medisinindustri og produksjon førte til tapt av flere hundre tusener av hjelpeløse mennesker i verdens samfunnet og fattigdom satt livene til hundre millioner mennesker på raden av ødeleggelse.
Første mai markering i 2018 i Rojhalat utenfor den kurdiske byen, Sanandaj (på kurdiske Sine). I Iran er det forbudt å arrangere 1. mai tog, Derfor har kurdiske aktivister markert dagen utenfor byen.
Kurdere i alle de fire delene feirer arbeidernes internasjonale dag. Men andre progressive og sosiale bevegelser ser ut til å bry seg lite om folkets kamp i Kurdistan.
I Iran har fattigdom, sult, arbeidsledighet og sykdom toppet seg. Livsvilkårene har blitt enda vanskeligere. Samtidig har regimet trappet opp sitt press mot miljøaktivistene og andre radikale bevegelser i samfunnet Som følge av korona har flere tusen i Rojhelat (den kurdiske delen av Iran) mistet livet. Manglende helsetjenester øker smittetrykket. Arbeidsledigheten har gjort flere hundre tusen til det som på kurdisk kalles «kolbar» (på norsk: grensearbeidere). Kvinner og menn bærer tunge varer på ryggen over fjellene, fra og til markedet i den kurdiske delen av Irak. De militære styrkene i Iran har de siste årene skutt og drept flere hundre av dem.
I den kurdiske delen av Tyrkia ser vi utbredelsen av protester, hat og offentlig streik i industriarbeidere mot av fortsettelsen av det fascistiske regimets i Tyrkia. Dette tilsier at den kurdiske bevegelsen ikke ønsker å overgi seg til alle disse lidelsene og den harde undertrykkelsen av regimet i Tyrkia. Det har blitt til en mulighet for både kurdere og andre folkegrupper i Tyrkia til å fortsette sin demokratiske kamp. I Tyrkia har den kurdiske bevegelsen gått i spissen for å samle alle folkegrupper i en felles demokratisk kamp. Når industriarbeidere i den kurdiske delen av Tyrkia reiser sitt krav 1. mai, er de også en del av arbeiderklassens, fagbevegelsens og de sosiale bevegelsenes kamp for demokratisering av Tyrkia. De vil lage en storm. Mot president Erdogan som har framhevet Adolf Hitler som sitt forbilde.
I Sør-Kurdistan, den kurdiske delen av Irak, gir arbeiderne klar beskjed både til regjeringen i Bagdad og lokalmyndighetene i Den kurdiske regionen. De krever utbetaling av lønn til riktig tid, 6 timer arbeidsdag, en demokratisk og rettferdig arbeidsmiljølov og tariffavtaler som sikrer likelønn og likestilling. Lærere, sykepleiere og andre offentlig ansatte har gjennom månedslange streiker sagt ifra at de ikke godtar makthaverens undertrykkelse. Samtidig står nye bevegelser sammen Tyrkia fortsetter militæroffensiv i sør-Kurdistan, som et resultat av det har flere nye bevegelser blitt til og står sammen for kampen mot det tyrkiske regimet og deres allierte i Sør-Kurdistan.
Flere års krig i Syria har kostet hundre tusener menneskeliv, inkludert det kurdiske folket. Krigen har satt millioners helse og levebrød i fare. Syriske arbeidere startet et opprør mot regimet, for bedre lønn og for demokrati. Men både regionale og internasjonale stormakter ser demokratisering av Syria som en trussel.
Derfor blir selvstyre-administrasjonen i Rojava – den kurdiske delen av Syria – presset på alle kanter. Der har kurdere dannet en tverrkulturell samfunnsordning. Alle folkegruppene deltar med like rettigheter og plikter. Ei kvinne og en mann er likestilte med-ledere i alle styringsorganer.
Tross presset utenfra, har Rojava innført gode ordninger i helse- og skole-sektoren. Kvinnenes nye rolle i styringa av samfunnet gir håp til kvinner i hele Midtøsten. Derfor prøver land som Tyrkia, Iran og andre muslimske ledere å ødelegge det nye tverrkulturelle samfunnet.
Verken slike muslimske ledere eller kapitalismen er slutten på historien. Arbeiderne i Kurdistan understreker i dag sin solidaritet med verdens arbeidere.
La oss stå sammen i kampen for en fredelig, rettferdig og likestilt verden og vise vår solidaritet med den kurdiske frigjøringsbevegelsen og det Palestinske folket.
.
- Lenge leve arbeidsklassens kamp mot kapitalismen!
- Lenge leve kvinnefrigjørings kamp og likestillingskamp!
- Lenge leve kurderens kamp!
Serias Nadimi, Landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan
Solidaritet med Kurdistan 