I protest mot at Tyrkia trekker seg fra Istanbul-konvensjonen som handler om å motarbeide vold mot kvinner, arrangeres det en demonstrasjon førstkommende lørdag klokka 14.00 ved Trafikkanten i Oslo. Ta med et par damesko!

Uttalelse fra Solidaritet med Kurdistans landsmøte

Den 8. januar startet det iranske islamske regimet en massearrestasjon av kurdiske aktivister, miljøaktivister, forfattere og feminister i Øst-Kurdistan (på kurdisk Rojhalat). Blant de arresterte er studenter, lærere, journalister og kunstnere fra forskjellige kurdiske byer i Iran. Siden da har mer enn 138 kurdiske aktivister blitt arresterte av etterretningstjenesten til det iranske regimet. De pågående arrestasjonene og forfølgelsene av kurdiske aktivister trappes opp i skyggen av omfattende folkelige protester mot økt arbeidsledighet og de økonomiske, politiske og sosiale krisene under koronapandemien i Iran.

Til tross for de omfattende reaksjonene som har kommet forsetter forfølgelsen og arrestasjoner av aktivister i byer i Øst-Kurdistan. Samtidig som fattigdommen øker – 60% av befolkninga i Iran lever nå under fattigdomsgrensa. Istedenfor å gjøre noe med fattigdommen bruker regimet penger på å bygge flere politistasjoner. Dette må sees i sammenheng med regimets mobilisering av etterretningstjenesten og militarisering av de kurdiske områdene – for å kontrollere og nedkjempe den folkelige kampen. Frihetskjempende aktivister i både de kurdiske områdene og andre deler av landet er, ifølge regimet, en stor trussel mot dets førti års katastrofale politikk ovenfor det kurdiske folket og andre minoriteter i Iran.

Landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan fordømmer det iranske regimets arrestasjoner, tortur og forfølgelse av aktivister i ulike folkelige bevegelser. Vi viser vår støtte med den kurdiske frigjøringsbevegelsen i Iran, og de folkelige kampene for et bedre liv. Vi krever at den norske regjeringen løfter kurdernes situasjon i Iran og at krever løslatelse av alle arresterte aktivister i Øst-Kurdistan.

Det har hele tiden gått olje fra områdene under Syrias demokratiske råd i Nordøst Syria til Assad-kontrollert område. Men det er ikke konfliktfritt, Verken mengden eller prisen på olja, og varene som kommer fra Assad-kontrollert område til Nord og Øst Syria er konfliktfrie.

Denne artikkelen fra Al Monitor, gir et innblikk i noen av kreftene og motkreftene som er i spill. Al Monitors påstander og vinklinger kan vi ikke gå god for, men det ser ut som artikkelforfatteren er velinformert.

Nedenfor er et bilde tatt av Johan Petter Andresen som besøkte området. Bildet er av en flere kilometer lang kolonne med tankbiler som frakta olje til oljeraffineriet i Homs fra Nord og Øst Syria i 2018. Nord og Øst Syria mangla på dette tidspunktet egne industrielle raffinerier. Det ble fortalt at man fikk tilbake raffinerte produkter som for eksempel diesel.

Leserinnlegg klassekampen 08.04.2021

Takk til Lars Birkelund for Syria-innlegget 6. april. Eg tar berre opp fire punkt. Men først: Syria er enda eit land der USA har utnytta sosial og politisk misnøye. CIA-agentar braut både folkerett og nasjonal lov. Syria og Iran er sterke motkrefter mot USA. Eg meiner folka i begge statane har rett til å gjere opprør, men verken USA eller Tyrkia har rett til innblanding.

1. USA ga flystøtte til den første tyrkiske invasjonen i Syria i 2016. Tidlegare IS-krigarar vart da leigesoldatar for Tyrkia. Strategane i Washington såg sjølvsagt at dei sa ja ein allianse USA – Tyrkia – IS og andre jihadistgrupper. USAs taktiske 2014-allianse med kurdiske styrkar mot IS var underordna. President Obama visste at knusing av det kurdiske  demokrati-forsøket var viktigast for Tyrkia.

2. Mitt svar er både ja og nei til Birkelunds påstand om at Føderasjonen «oppfører seg meir og meir som ein stat.» JA: Føderasjonen driv sjukehus, vegbygging og utdanning, osv., slik statar gjer. Kurdiske ungar har no kurdisk som undervisningsspråk. Og NEI: Føderasjonen arbeider for ei ny grunnlov der landsdelar i staten Syria har indre sjølvstyre.

3. Det økonomiske samkvemmet mellom Føderasjonen og den syriske staten er sjølvsagt konfliktfylt. Staten kontroller delar av Qamishlo og flyplassen med dagleg flytrafikk til Damaskus. Tidlegare statstilsette har fått pensjonen sin frå Damaskus. Oljetransporten til raffineriet i Homs tok seg opp da SDF frigjorde olje- og gassfelt nord for Eufrat.

4. Birkelund spør: «Men hvor demokratiske er de egentlig?» Mange bør leite kritisk etter svar. Nokre stikkord frå det eg har sett: Folkegruppene har same rett og plikt til å delta i samfunnstyringa. Delt leiarskap i landsbyar, byar og i Føderasjonen flytter makt til kvinner. Mange kurdiske menn er lite glade for det. Ei kurdisk kvinne og ein arabisk mann var dei første medleiarane i Føderasjonen. Nyordninga starta i dei tre kurdiske områda i nord.

Tverrkulturelt samarbeid i styringsorgana og flyttinga av makt til kvinner skremmer regima i Damaskus, Teheran, Bagdad, Ankara – og i Washington.

Erling Folkvord, medlem av Rødt

Klassekampen 6.4.2021

Erling Folkvord viser i sin kommentar til meg 29. mars til hva kurdiske talsmenn har sagt. Men hva gjør de? Og hva sier andre? Mye kan dessuten ha forandra seg fra 2017/18 (som Folkvord viser til) til i dag.

Ta rekrutteringen til IS. Folkvord har helt sikkert rett i at mangel på hus og arbeid har rekrutteringskraft. Men vi kan heller ikke se bort fra rapporter om at USA både har gitt amnesti til «moderate» IS-folk og hentet IS-krigere ut fra fangeleirer kontrollert av «Føderasjonen Nord- og Aust-Syria» til Al Tanf-basen, og at de der blir trent opp og væpnet til bruk mot Syrias regjeringsstyrker (jf. det syriske nyhetsbyrået Sana). For det er fortsatt daglige kamper mellom dem, samt at Russland har bombet IS kraftig i det siste. Jeg påstår ingenting om hvor delaktig «fangevokterne» er i denne trafikken. Men det er tilstrekkelig at de ser en annen vei når det skjer.

Videre sier Folkvord at kurdiske styresmakter har sagt at Syrias vannkraft og olje «tilhøyrer folket i heile Syria» og at føderasjonen og Syrias regjering har «økonomisk samkvem». Men det betyr ikke at samkvemet er tilfredsstillende for begge parter. For det kan ikke være tilfredsstillende for syrere flest at kurdere under beskyttelse av USA eksporterer olje og hvete i en situasjon der 90 prosent av syrerne i Syria lider av mangel på begge deler. Det at Syria/Russland i det siste har bombet oljetransporter fra kurdiske områder til Idlib i nordvest, der Tyrkia råder, tyder heller ikke på at Syrias myndigheter er fornøyd med «samkvemet». Folkvord sier at presidentene i Syria, Tyrkia og USA frykter demokratisk «smitteeffekt» frå kurderne. Men hvor demokratiske er de egentlig? Folkvord sier også at «Føderasjonen ikkje vil bli ein ny stat». Men den oppfører seg mer og mer som en stat, ved å eksportere Syrias olje og hvete og ved å innføre egne læreplaner i skolene.

Folkvords påstand om at Nato godtar at «tyrkiske okkupasjonsstyrkar, tidlegare IS-krigarar og andre jihadistar med tyrkisk støtte fører krig mot SDF» er ikke usannsynlig. Men det er nok i så fall i begrenset grad og som resultat av en hestehandel mellom de to Nato-landene USA og Tyrkia.

Lars Birkelund.

Den 29. mars 2021 var det et telefonmøte mellom Ann Linde og Ihlam Ahmad, melder North Press agency. Sverige støtter at Syrias demokratiske råd må inkluderes i de politiske samtalene om Syrias framtid. SolKurd har ikke registrert at Norges utenriksminister har sagt det samme. Fram til nå har Tyrkia greid å hindre at Syrias demokratiske råd har blitt inkludert i forhandlingene som ledes av FN.