Kurdisk demokrati i den syriske staten? Lars Birkelund svarer Erling Folkvord.

Klassekampen 6.4.2021

Erling Folkvord viser i sin kommentar til meg 29. mars til hva kurdiske talsmenn har sagt. Men hva gjør de? Og hva sier andre? Mye kan dessuten ha forandra seg fra 2017/18 (som Folkvord viser til) til i dag.


Ta rekrutteringen til IS. Folkvord har helt sikkert rett i at mangel på hus og arbeid har rekrutteringskraft. Men vi kan heller ikke se bort fra rapporter om at USA både har gitt amnesti til «moderate» IS-folk og hentet IS-krigere ut fra fangeleirer kontrollert av «Føderasjonen Nord- og Aust-Syria» til Al Tanf-basen, og at de der blir trent opp og væpnet til bruk mot Syrias regjeringsstyrker (jf. det syriske nyhetsbyrået Sana). For det er fortsatt daglige kamper mellom dem, samt at Russland har bombet IS kraftig i det siste. Jeg påstår ingenting om hvor delaktig «fangevokterne» er i denne trafikken. Men det er tilstrekkelig at de ser en annen vei når det skjer.

Videre sier Folkvord at kurdiske styresmakter har sagt at Syrias vannkraft og olje «tilhøyrer folket i heile Syria» og at føderasjonen og Syrias regjering har «økonomisk samkvem». Men det betyr ikke at samkvemet er tilfredsstillende for begge parter. For det kan ikke være tilfredsstillende for syrere flest at kurdere under beskyttelse av USA eksporterer olje og hvete i en situasjon der 90 prosent av syrerne i Syria lider av mangel på begge deler. Det at Syria/Russland i det siste har bombet oljetransporter fra kurdiske områder til Idlib i nordvest, der Tyrkia råder, tyder heller ikke på at Syrias myndigheter er fornøyd med «samkvemet». Folkvord sier at presidentene i Syria, Tyrkia og USA frykter demokratisk «smitteeffekt» frå kurderne. Men hvor demokratiske er de egentlig? Folkvord sier også at «Føderasjonen ikkje vil bli ein ny stat». Men den oppfører seg mer og mer som en stat, ved å eksportere Syrias olje og hvete og ved å innføre egne læreplaner i skolene.

Folkvords påstand om at Nato godtar at «tyrkiske okkupasjonsstyrkar, tidlegare IS-krigarar og andre jihadistar med tyrkisk støtte fører krig mot SDF» er ikke usannsynlig. Men det er nok i så fall i begrenset grad og som resultat av en hestehandel mellom de to Nato-landene USA og Tyrkia.


Lars Birkelund.