Stikkordarkiv: PKK

NATO blir brukt mot folkene i Tyrkia 

Postet den av

Redigert og oversatt av Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd 

Det hevder Dr. Hayri Hazargol tilknyttet DEMs Imrali delegasjon, i en artikkel publisert på ANF 7. juli i forbindelse med åpningen av NATO-toppmøtet i Ankara denne dagen. Noen dager før kritiserte KCK-ledelsen i sin uttalelse lagt ut på Solkurds side 8. juli, tyrkiske myndigheter for å trenere Fred og Demokratiske Samfunn prosessen i Tyrkia, med ringvirkninger for hele regionen. KNK utfordret også NATOs medlemsland om å legge press på Tyrkia i forbindelse med NATO-toppmøtet. (Se her) Og i gatene i Tyrkia gikk Anti NATO demonstranter mens politiet sprayet dem med tåregass (Klassekampen 7. juli) 

Bilde: ANF

Hovedpunktene i Hazargols artikkel gjengis her, redigert av undertegnede. Originalteksten finnes i lenken her.

– Han hevder at Tyrkias fortsatte medlemskap og deltakelse i NATO-relaterte aktiviteter først og fremst er ment å sikre støtte for å undertrykke innenlandsk opposisjon. På denne måten blir NATO brukt som et krigsinstrument mot folkene i Tyrkia. 

– Alliansen samles nå på et tidspunkt der konflikter og politiske kamper i Midtøsten har tilspisset seg. Å holde toppmøtet i Tyrkia under disse omstendighetene er bemerkelsesverdig. Tilhengere av den tyrkiske regjeringen ser på det som et tegn på Tyrkias strategiske viktighet. 

Han påpeker at Tyrkia ble med i Korea-krigen for å bli med i NATO. Ved å bli med i NATO, ble Tyrkia alliansens gendarmer både på Sovjetunionens sørlige flanke og i Midtøsten. Trusselen fra Sovjetunionen ble presentert som begrunnelsen for å bli med i NATO og ble brukt for å overbevise den tyrkiske befolkningen. 

Det mest grunnleggende for Tyrkias medlemskap var imidlertid å sikre vestlig støtte til sin politikk om folkemord mot kurderne. Av samme grunn ble Tyrkia det første landet i Midtøsten som anerkjente Israel. Gjennom forholdet til Israel søkte – og fikk – myndighetene støtte fra USA og Europa for sin politikk overfor kurderne. 

-Tyrkia vil bli tildelt en spesiell rolle på dette NATO-møtet. I Tyrkia handler diskusjonen alltid om hva landet vil tjene på det. Men det er ingen diskusjon om hva det må gi, eller på hvilke områder avhengigheten vil bli større. 

– En av de mest fremtredende egenskapene ved regjeringen er dens bedrag mot folket i Tyrkia. Offentligheten får aldri sannheten om noen sak. Samfunnet blir villedet gjennom media og alle tilgjengelige midler. På dette området fungerer også den tyrkiske staten som et apparat som driver spesiell krigføring mot sitt eget folk. 

– Han peker på at Tyrkias innflytelse er svekket etter Abrahams-avtalene. Siden den osmanske perioden har den tyrkiske staten fulgt en politikk basert på sin strategiske betydning i Midtøsten, og brukt den posisjonen til å samle militær, politisk og økonomisk makt. 

– Dets allianse med Israel økte den strategiske verdien enda mer. Men Abraham-avtalene traff Tyrkia på akilleshælen. Siden da, bekymret for sin fremtid, har Tyrkia forsøkt å styrke sin strategiske betydning ved å knytte seg tettere til USA. 

Tyrkia har tilpasset seg USAs politikk i Syria. Selv om det så ut til å være imot Israel under Israel-Iran-krigen, holdt det seg fortsatt på linje med USAs politikk overfor Iran. Ved å kritisere Israel høyt, prøvde de å skjule denne tilpasningen. Samtidig fortsatte det arbeidet med å komme til en avtale med Israel gjennom USA. Faktisk svarte USA på disse forsøkene med å si at de ikke ville tillate en konflikt mellom Israel og Tyrkia. 

– Tyrkias største bekymring har alltid vært kurderne. De siste femti årene har den kurdiske kampen gjort kurderne til en stadig mer betydningsfull politisk aktør i Tyrkia og andre land, noe som har alarmert den tyrkiske staten. Av den grunn søker de ekstern støtte for å holde kurderne under tradisjonelle dominanssystemer. Dette målet er den viktigste prioriteten i forholdet deres til USA og NATO. 

– Tyrkias fortsatte medlemskap i NATO og deltakelse i NATO-relaterte aktiviteter er først og fremst ment å få støtte til å undertrykke innenlandsk opposisjon. På denne måten blir NATO brukt som et krigsredskap mot det tyrkiske folk. Begrunnelsen for NATO-medlemskap er annerledes for andre medlemsland, hvor det hovedsakelig handler om å beskytte nasjonal sikkerhet mot eksterne trusler, eller styrke utenrikspolitikken. 

– I Tyrkia derimot fungerer NATO først og fremst som et verktøy staten og regjeringen bruker for å undertrykke opposisjon, spesielt kurderne. Selvfølgelig er det også et mål å bevare Tyrkias politiske og militære betydning i Midtøsten, og dette henger tett sammen med å opprettholde sterk intern kontroll. 

– AKP-MHP-alliansen har som mål å utdype sine relasjoner og samarbeid med NATO for å sikre støtte mot kurdernes kamp for frihet. Beslutningen om å utsette diskusjonen om det foreslåtte rammeloven i parlamentet til etter NATOs toppmøte er også knyttet til dette målet. Regjeringens videre handlinger vil avhenge av nivået av støtte og samarbeid de får fra NATO.  Hvis det får den støtten det søker, kan det velge å starte en ny krig i stedet for å ta skritt mot å løse det kurdiske spørsmålet. Hvis det får støtte for sin undertrykking av kurdere, vil dette også bety økt undertrykkelse av prodemokrati-krefter ellers i Tyrkia. 

– I prosessen som er rettet mot Fred og et Demokratisk Samfunn, fører regjeringen for tiden en politikk som går ut på å utsette og kjøpe tid. Den prøver å villede offentligheten ved å skape inntrykk av at det finnes en avtale med Imralı, når en slik avtale ikke er fullbyrdet ennå. Den tyrkiske staten prøver å presse gjennom sitt eget utkast. Som DEM-partiet har uttalt, har ingen delegasjon besøkt Imralı de siste halvannen månedene.

KCK: -Verken leder Öcalan eller vår Frihetsbevegelse, vil godta en fullbyrdet handling

Postet den av

Redigert og oversatt av Arnljot Ask, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Solkurd – 03.07.2026

Samarbeidsledelsen i Kurdistan Communities Union (KCK) kom med en uttalelse presentert på ANF, Behdinan 2. juli om den nåværende tilstanden til fredsprosessen som ble startet i Tyrkia etter at den kurdiske lederen Abdullah Öcalan lanserte sin “Oppfordring til fred og demokratisk samfunn” 27. februar 2025. Talsperson for DEM-partiet, Ayşegül Doğan, opplyste også 3. juli at kontakten med Abdullah Öcalan hadde vært brutt de siste 40 dagene.

Med bakgrunn i den tyrkiske regjeringens trenering av fredsprosessen, som også påvirker prosessen i andre deler av regionen og  globalt, uttalte de: 

– Uten å møte og diskutere med lederen, og uten å få vår bevegelses mening, ville det å si at en slik og slik lov vil bli vedtatt med et slikt innhold, bli sett på som manipulering, pålegg, eller til og med en konspirasjon. 

KCKs uttalelse lyder som følger -som dere i sin helhet kan finne på lenken her: https://english.anf-news.com/news/kck-neither-leader-Ocalan-nor-our-freedom-movement-will-accept-a-fait-accompli-86128

Bilde: ANF

– For en stund har en rammelov blitt diskutert i den tyrkiske pressen og offentligheten. Vurderinger som ikke stemmer overens med freds- og demokratiprosjektet som ledes av Leder Apo (Abdullah Öcalan), og til og med motsatte tolkninger, har blitt uttalt i pressen. Nylig har forslagene som Leder Apo la fram i İmralı den 24. mai, og møtene mellom DEM-partiets delegasjon og AKP-tjenestemenn, blitt fremstilt som om de var nye utviklinger. Men det har ikke vært holdt noe møte med Leder Apo siden 24. mai. Etter dette møtet skulle forslagene som Leder Apo la frem, vurderes av regjeringen. Disse vurderingene skulle videreformidles til Leder Apo, og resultatene skulle også kommuniseres til bevegelsen vår. 

– Men denne prosedyren har ikke fungert så langt. Derfor har det ikke vært noen kontakt eller utvikling å vurdere siden den dagen. Mens isolasjonen av leder Apo på en så historisk og viktig sak fortsetter, har heller ikke vår Frihetsbevegelse fått noen informasjon i løpet av denne perioden. 

– Vår frihetsbevegelse har stått ved prosessen ledet av Leder Apo og har gjort alle nødvendige anstrengelser. Mens vi har gjort mangesidige forsøk på en demokratisk politisk løsning på problemene, har vi også tatt viktige skritt. Vi har støttet forsøkene på å vedta frihetslover som ville muliggjøre fri demokratisk politikk. I denne sammenhengen anså vi rapporten utarbeidet av Freds-, Brorskap- og Demokratiske Kommisjon som positiv, selv om vi mener den er ufullstendig og utilstrekkelig. 

Enhver beslutning må tas og gjennomføres som en helhet 

– Fred- og demokratisksamfunns-prosessen angår oss direkte. For å ikke påvirke prosessen og dialogene med Leder Apo negativt, syntes vi det ikke var passende å uttale oss ofte på vegne av Bevegelsen. Men de nylige politikkene, sammen med uttalelsene og vurderingene som er gjort, har gjort det nødvendig for oss å komme med en uttalelse og presentere våre synspunkter for offentligheten. 

– Uten å møte og diskutere med lederen, og uten å få vår bevegelses mening, ville det å si at en slik og slik lov vil bli vedtatt med et slikt innhold bli sett på som manipulering, pålegg, eller til og med en konspirasjon. Faktisk uttalte Numan Kurtulmuş (Parlamentets leder) at en lov vil bli vedtatt. De som vil komme, vil gjøre det, og hvis det er noen som ikke gjør det, vil de nødvendige tiltakene bli tatt mot dem. 

– Enhver beslutning angående denne organisasjonen må tas som en helhet og gjennomføres som en helhet. Vår frihetsbevegelse vurderer kun omfattende lover og omfattende tiltak. Ellers kan det ikke være en situasjon der noen deltar og andre ikke gjør det. Problemet er ikke bare at krigerne legger ned våpnene sine. Naturligvis må holdningen til krigerne og ledelsen i denne bevegelsen også være enhetlig. Å ta en annen tilnærming ville tilsvare å sabotere denne prosessen. 

Uten konkrete steg kan ingen sikre gjennomføringen av PKK-kongressens beslutninger 

– På kongressen hvor vi oppløste PKK, bestemte vi som Frihetsbevegelsen at oppløsnings- og nedrustningsprosessen bare kunne gjennomføres av leder Apo. Han kan bare gjennomføre denne prosessen under forhold hvor han er fri til å arbeide. Vårt folk og vår bevegelse har gjort det klart fra starten at de ikke vil akseptere noen politikk eller gjennomføring som ikke inkluderer leder Apos frihet og forhold der han kan leve og arbeide fritt. Uten å innta en positiv holdning til leder Apos status og ta konkrete skritt i denne retningen, kan ingen sikre gjennomføringen av beslutningene tatt på PKK-kongressen. 

– Dialogen med lederen og forholdet til oss er ment å etablere en omfattende politikk og holdning. Det kan ikke bare være et spørsmål om å vedta en lov og si at de som vil kan komme og andre ikke kan. Er det virkelig en løsning som søkes gjennom denne prosessen, eller er det ment å forvirre folk? Eller føres det en spesiell krig mot Frihetsbevegelsen? Hvis en lov lik Hjemvendingsloven vedtas uten å presentere en omfattende demokratisk løsning, vil verken folket vårt eller vår organisatoriske struktur godta det. Derfor, hvis målet er å løse et hundre år gammelt problem, femti år med konflikt og spørsmålene om separasjon, må en riktig forståelse og tilnærming legges frem. 

Hva gjør MIT-sjefen i Bagdad, Sulaymaniyah og Hewler? 

– Det ser nå ut til at politikk som forbereder seg på krig igjen blir fulgt. MIT-sjef İbrahim Kalın er ikke bare leder for etterretningsorganisasjonen; han reiser rundt i Irak nesten som regjeringens statsminister. Lignende møter hadde tidligere blitt holdt under angrepene på Rojava. Hva gjør MIT-sjefen i Bagdad, Sulaymaniyah og Hewlêr (Erbil)? Skal disse kreftene tildeles visse roller i en plan for å angripe og eliminere vår frihetsbevegelse? 

Det er nødvendig å handle seriøst og ansvarlig 

– Vi ønsker å understreke tydelig at verken Leder Apo eller vår Frihetsbevegelse vil akseptere et fait accompli. Å følge en spesiell krigsføringspolitikk ved å si, «Vi har vedtatt loven, men de godtar den ikke», ville være en irrasjonell tilnærming. Det ville bety å fortsette politikken som har mislyktes i hundre år og som har ført til brudd mellom det kurdiske folket og Tyrkia. Derfor er det nødvendig å handle med alvor og ansvar både i tilnærmingen til Leder Apo og vår Frihetsbevegelse. 

– Som Frihetsbevegelsen har vi viljen og besluttsomheten til å gjennomføre en politisk tilnærming som vil oppnå demokratisk integrasjon med Tyrkia på grunnlag av en demokratisk politisk løsning som eliminerer den konflikt- og separasjonsatmosfæren som har vedvart i et århundre. Det er også et historisk ansvar for den tyrkiske staten å oppfylle sin del ved å vedta politikk og ta grep som muliggjør gjennomføringen av vår vilje og besluttsomhet og muliggjør demokratisk integrasjon. 

– Den demokratiske offentligheten og våre folk bør forbli årvåkne mot tilnærminger som kan sabotere freds- og demokratisamfunnsprosessen. Ved å føre en mer effektiv kamp mot isolasjonen som opprettholdes i İmralı, bør de oppfylle sine ansvar for å sikre suksessen til freds- og demokratisamfunnsprosessen. 

Jan Bojer Vindheim anbefaler ny bok om PKK

Postet den av

Vi vil gjøre oppmerksom på en bokomtale publisert av Jan Bojer Vindheim, landsstyremedlem i Solkurd, med tittelen «Grundig og viktig bok om PKK».

I omtalen presenteres en gjennomgang av en ny bok om PKK, Resurgence and Revolution: The PKK and the Kurdish Fight in Turkey and Syria av Aliza Marcus, hvor forfatteren drøfter organisasjonens historie, ideologiske utvikling og politiske betydning. Artikkelen setter også boken inn i en bredere historisk og samfunnspolitisk sammenheng, og kan være av interesse for alle som ønsker økt kunnskap om den kurdiske saken og utviklingen i regionen.

Boken kan bestilles gjennom internasjonale bokhandlere og direkte fra forlaget. Den finnes både som innbundet, paperback og e-bok.

KCK: Fredsprosessen står ikke stille, men møter alvorlige hindringer

Postet den av

Basert på intervju med Sabri Ok i Avvenire, gjengitt av ANF 15. juni 2026. Sammendrag ved Arnljot Ask, medlem av landstyret og arbeidsutvalget i Solkurd.

I et intervju med den italienske avisen Avvenire 15. juni vurderer Sabri Ok, medlem av eksekutivrådet i KCK (Kurdistan Communities Union), utviklingen i den pågående freds- og demokratiprosessen mellom den kurdiske bevegelsen og Tyrkia.

Ifølge Ok er prosessen ikke fastlåst, men den møter betydelige utfordringer. Han mener at den tyrkiske staten fortsatt ikke anerkjenner det kurdiske spørsmålet som et politisk problem som krever en demokratisk løsning. Mens den kurdiske bevegelsen omtaler prosessen som en vei mot «fred og et demokratisk samfunn», beskriver tyrkiske myndigheter den fortsatt primært som en kamp mot terrorisme.

Sabri OK – bilde: ANF

Ok peker på at det gjennom flere tiår har vært gjentatte forsøk på våpenhviler og politiske løsninger, men at motstand både innenfor den tyrkiske staten og blant internasjonale aktører har gjort framgang vanskelig. Samtidig understreker han at den nåværende prosessen skiller seg fra tidligere initiativer og fortsatt har potensial til å føre til reelle endringer.

Et sentralt spørsmål er situasjonen til Abdullah Öcalan. Ok mener at Öcalan må kunne delta aktivt som hovedforhandler dersom prosessen skal lykkes. Han viser også til debatten om «retten til håp», som Europarådet og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har pålagt Tyrkia å følge opp.

Når det gjelder en framtidig løsning, framhever Ok behovet for demokratiske reformer, juridiske garantier og anerkjennelse av kurdernes rettigheter og identitet innenfor Tyrkias eksisterende grenser. Han understreker at fred ikke kan oppnås uten demokratisering.

I intervjuet kommenterer Ok også utviklingen i Syria (Rojava) og Iran (Rojhelat). Han uttrykker bekymring for kurdernes situasjon i begge områdene, men mener samtidig at kurdiske politiske krefter står bedre organisert enn tidligere og vil fortsette å arbeide for demokratiske løsninger.

Til slutt understreker Ok at Abdullah Öcalans beslutning om å avslutte den væpnede strategien markerer et historisk skifte. Målet er nå å føre kampen gjennom demokratiske og politiske virkemidler. Samtidig fastholder han at kurderne fortsatt vil hevde sin rett til selvforsvar dersom de skulle bli utsatt for alvorlige angrep eller eksistensielle trusler.

Originalintervjuet kan leses hos ANF:

https://english.anf-news.com/interview/sabri-ok-the-process-is-not-at-a-deadlock-but-it-is-facing-serious-obstacles-85857

KNK: Åpent brev til stats- og regjeringssjefene i NATOs medlemsland

Postet den av

I forkant av NATO-toppmøtet i Ankara, Tyrkia, 7.–8. juli 2026

Deres eksellenser,

På vegne av Kurdistans Nasjonalkongress (KNK) skriver vi i forkant av det kommende NATO-toppmøtet i Ankara for å rette deres oppmerksomhet mot den pågående dialogprosessen mellom Abdullah Öcalan, den kurdiske bevegelsen og den tyrkiske staten, med sikte på å oppnå en rettferdig og varig fred. Som et strategisk viktig medlem av NATO har utviklingen i Tyrkia konsekvenser langt utover landets grenser. En demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet vil styrke stabiliteten i Tyrkia og bidra til sikkerhet i hele regionen.

På et tidspunkt hvor Syria, Irak og Iran alle står overfor dyp usikkerhet og konflikt, representerer dialogprosessen i Tyrkia en sjelden mulighet. Dersom den får utvikle seg på en meningsfull måte, kan den bidra til et mer stabilt og demokratisk Tyrkia og hjelpe til med å redusere spenningene i regionen som helhet, særlig når det gjelder Rojava i Syria og Kurdistan-regionen i Irak. Det uløste kurdiske spørsmålet ligger i kjernen av mange av de politiske og sikkerhetsmessige utfordringene som preger regionen.

Den kurdiske siden har gjentatte ganger vist sitt engasjement for en politisk og forhandlet løsning. Abdullah Öcalans oppfordring av 27. februar 2025 om at Kurdistans Arbeiderparti (PKK) skulle legge ned våpnene og oppløse seg selv, åpnet en historisk mulighet for fred og ble fulgt opp med konkrete tiltak, inkludert en ensidig våpenhvile og en beslutning om å avslutte den væpnede kampen. Akseptert av millioner av kurdere som deres legitime representant, og etter å ha spilt en sentral rolle i fredsforhandlingene i 2013–2015, forblir Öcalan den viktigste samtalepartneren for en verdig og effektiv fred. For at forhandlingene skal lykkes, må imidlertid også den kurdiske siden kunne delta på rettferdige vilkår. Den fortsatte begrensningen av tilgang til Öcalan og opprettholdelsen av hans isolasjon er uforenlig med en troverdig fredsprosess.

En rettferdig og varig fred i Tyrkia vil ikke bare styrke landet internt, men også tjene de bredere sikkerhetsinteressene til andre NATO-medlemsland. Den vil redusere risikoen for fornyet konflikt og fordrivelse, minske presset fra flyktningbevegelser mot Europa og bidra til å dempe den bredere radikaliseringen som næres av pågående krig og ustabilitet langt utover regionen.

Vi oppfordrer derfor NATOs medlemsland, mens de forbereder seg til toppmøtet i Ankara, til å støtte de nødvendige betingelsene for en seriøs og vellykket fredsprosess. Vi oppfordrer særlig lederne i NATOs medlemsland til å støtte:

  • observasjon og videreføring av dialogprosessen mellom den tyrkiske staten og den kurdiske bevegelsen;
  • opphevelse av Abdullah Öcalans isolasjon og etablering av juridiske rammer som gjør det mulig for ham å delta fritt og effektivt i dialog med tyrkiske myndigheter;
  • et demokratisk og lovmessig rammeverk for anerkjennelse av det kurdiske folkets grunnleggende kollektive rettigheter i Tyrkia; og
  • en politisk tilnærming som ser fred og demokrati i Tyrkia som et bidrag til bredere regional fred og stabilitet.

En rettferdig og varig fred mellom den tyrkiske staten og det kurdiske folket vil styrke Tyrkia, redusere spenningene i Midtøsten, minske risikoen for fordrivelse og radikalisering og bidra til alliansens langsiktige sikkerhetsinteresser.

Vi takker for deres oppmerksomhet og omtanke.

Med vennlig hilsen,

Eksekutivrådet i Kurdistans Nasjonalkongress (KNK)

…………….

Brevet er sendt til Solkurd for publisering. Les originalen på engelsk her.

Internasjonal konferanse om fred og demokratisk samfunn samler stemmer for endring

Postet den av
Bilde: ANF

Istanbul, 6.–7. desember 2025 – I dag åpnet den to dager lange DEM Party-arrangerte konferansen International Conference on Peace and Democratic Society i Cem Karaca Cultural Center i Bakırköy, Istanbul. Arrangementet bringer sammen hundrevis av politikere, akademikere, aktivister og sivilsamfunnsrepresentanter fra Kurdistan, Tyrkia og videre internasjonalt — med mål om å utvikle et rammeverk for varig fred og demokratisk samfunn i regionen.

Et historisk fredsinitiativ — og et paradigmeskifte

Bakgrunnen for konferansen er erklæringen fra Abdullah Öcalan, datert 27. februar 2025, hvor han lanserte det han kalte “Call for Peace and a Democratic Society”. Der oppfordret han medlemmene av Kurdistan Workers’ Party (PKK) til å legge ned våpnene, oppløse organisasjonen og søke integrasjon med staten og samfunnet — et dramatisk brudd med flere tiår med væpnet konflikt.

I meldingen som ble lest opp under konferansen, beskrev Öcalan visjonen: en ny demokratisk republikk, basert på demokratisk sosialisme, rettslig beskyttelse, borgerrettigheter, kollektiv frihet og inkludering av kurdere og andre nasjonale/etniske grupper. Han argumenterte for at den nasjon-statsbaserte sosialismen hadde feilet, og at kun et samfunn bygget på demokrati, likestilling, økologi og kvinnefrigjøring kunne sikre en bærekraftig framtid.

Bred deltagelse — og sterke taler

Konferansen åpnet med innlegg fra DEM Partys co-ledere, Tuncer Bakırhan og Tülay Hatimoğulları, og deretter ble Öcalans melding lest av Veysi Aktaş.

En av de viktigste deltakerne, representant for det kurdiske selvstyret i Nord- og Øst-Syria, Ilham Ahmed, deltok via videolink etter at hun ble nektet innreise til Tyrkia. I sin tale la hun vekt på at rettferdig fred i Syria også vil påvirke Tyrkias framtid, og oppfordret til gjenåpning av grenseoverganger, dialog og gjensidig anerkjennelse. Hun uttrykte at en sosial kontrakt på tvers av etnisitet, religion og kjønn — hvor kurdere, arabere, turkmener og andre lever sammen med likhet og frihet — er nøkkelen til varig fred.

Deltakelse kommer også fra internasjonale skikkelser — blant annet fra Europa, Midtøsten, Afrika og videre, ifølge arrangørens program, med simultantolking til engelsk for å gjøre konferansen tilgjengelig også for internasjonalt publikum.

Fred og demokrati som juridisk og samfunnsmessig transformasjon

Ifølge Öcalans melding (lest opp på konferansen), bør fremtidens samfunn bygges på lover som beskytter både individuelle og kollektive rettigheter — med fokus på “fri statsborgerskapslov”, “lov om fred og demokratisk samfunn” og “lov om frihet”. Målet er å etablere en demokratisk republikk der staten ikke står over samfunnet, men er bundet av en demokratisk samfunnskontrakt.

Dette representerer, ifølge hans tilhengere, et paradigmeskifte: bort fra væpnet konflikt og nasjonalistisk kamp, mot en inkluderende og pluralistisk løsning der kurdiske og andre minoriteters rettigheter blir fullt anerkjent.

Muligheter — men også store utfordringer

For mange representerer konferansen – og det bakgrunnspreget som ligger i Öcalans appel – et håp om varig fred, demokrati og sameksistens. Det kan bli begynnelsen på en ny æra, ikke bare for kurdere, men for hele Tyrkia og regionen.

Samtidig er veien videre usikker. Realisering av en slik demokratisk omstilling krever dype politiske og juridiske reformer, vilje til makt-deling, respekt for minoriteters rettigheter og aksept for kulturelt mangfold. Det forutsetter også at staten og det internasjonale samfunnet tar ansvar for å sikre implementering av lover og rettigheter, til tross for motstand fra grupper som kan føle seg truet av endringen.

Og ikke minst: tillit er sårbar. Etter år med konflikt — og med hundretusener av liv tapt — har mange stilt spørsmål knyttet til sikkerhet, ansvar, rettferdighet og forsoning.

En konferanse med utsikt — men med krav om handling

«International Conference on Peace and Democratic Society» er mer enn et symbolsk møte: den forsøker å omforme en 52 år lang konflikt til en mulighet for fred, demokrati og sosial fornyelse. Hvis visjonene som ble presentert i Istanbul — om demokratisk republikk, lovbasert samfunn, rettigheter og integrasjon — får følges opp med reell politikk, kan dette være starten på grunnmuren for en ny sosial kontrakt i Tyrkia og regionen.

Men det krever mot, vilje og strategisk handling. Fremtiden for forsoning og demokrati avhenger like mye av beslutningstakere som av de som deltar i denne konferansen — og i sivilsamfunnet.

Kilder:

https://hawarnews.com/en/international-conference-on-peace-democratic-society-kicks-off-in-istanbul?utm_source=chatgpt.com

https://www.euronews.com/2025/02/27/pkk-leader-abdullah-ocalan-calls-on-kurdish-group-to-lay-down-arms?utm_source=chatgpt.com

https://hawarnews.com/en/message-from-leader-ocalan-to-international-conference-on-peace-and-democratic-society?utm_source=chatgpt.com

https://www.demparti.org.tr/en/international-peace-and-democratic-society-conference/22378?utm_source=chatgpt.com

https://english.anf-news.com/news/international-conference-abdullah-Ocalan-is-the-leader-of-kurdish-democratization-82528

Syrian Kurdish leader joins İstanbul peace conference online after Turkish gov’t blocks her entry

Den Kurdiske Frihetsbevegelsen meldte 26.oktober at de trekker geriljastyrker ut av Tyrkia

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem i Landsstyret og Arbeidsutvalget for Solkurd

Oversettelsen står for undertegnedes regning. Den originale teksten finnes på ANF 26.oktober 2025.

Erklæringen ble forkynt på en pressekonferanse i Binare i Qandil, på tyrkisk av Sabri Ok fra eksekutivrådet i KCK (Kurdistan Communities Union) og på kurdisk av den kvinnelige kommandøren i YJA Star Serhat Province, Vejîn Dersîm.
Sammen med de var 25 medlemmer av geriljastyrkene, inkludert medlemmer av YJA (Frie Kvinners tropper), og HPG kommandør Devrim Palu fra Bakur (Nord Kurdistan) som var kommet ned til Medya Forsvars sone i Bashur i anledningen.

Teksten i erklæringen var:

  • At de hadde startet prosessen med tilbaketrekking av alle geriljaenheter fra Tyrkia til Medya Forsvars sonen i Bashur, for å framskynde Fred og Demokratisk Samfunn prosessen til neste fase. De understrekte behovet for den politiske og legale tilnærmingen måtte følges opp uten ytterligere forsinkelser, og ba om at alle innbyggere engasjerte seg.
  • I betraktning av de svært alvorlige truslene for framtiden til Tyrkia og Kurderne som følge av konfliktene og krigene i Midtøsten, og som en oppfølger av erklæringene til Tyrkias president, MHPs leder Devlet Bahçeli og leder Abdullah Öcalan, så ble nå en ny prosess stertet i Tyrkia. Denne prosessen fikk sin egen identitet etter leder Abdullah Öcalan’s “Call for Peace and Democratic Society” 27.februar 2025. Prosessen går nå inn i en svært kritisk og viktig fase.
  • I løpet av de siste 8 månedene, har vi, på den Kurdiske siden, tatt svært historiske skritt innenfor rammen til «Call for Peace and Democratic Society”. For å legge til rette for å skape fredelig og formålstjenlig innhold for den videre diskusjonen, erklærte vi straks etter Öcalans Call en ensidig våpenhvile 1.mars 2025. Basert på retningslinjene til leder Abdullah Öcalan, som han brakte til oss gjennom egnede kanaler, og vi gjennomførte PKKs 12. Kongress 5-7.mai 2015, hvor vi avsluttet den organisatoriske strukturen til PKK og den strategiske perioden med væpnet kamp. Samtidig erklærte vi at disse beslutningene bare kan bli realisert gjennom den direkte ledelsen til leder Abdullah Öcalan. To måneder senere, basert på video uttalelse fra leder Abdullah Öcalan, brente en 30 personer sterk “Group for Peace and Democratic Society”, ledet av Co-Chair of KCK’s Executive Council, Besê Hozat, sine våpen i en seremoni som dermed manifesterte vår klare og avgjørende holdning til å avslutte den strategiske perioden med væpnet kamp.
  • Disse historiske skrittene, tatt fra den Kurdiske siden, anvist av leder Abdullah Öcalan og PKK, påvirker dypt det sosiale og politiske livet i Tyrkia, gjennom at det har skapt en ny ånd og åpning for fred og demokratisering. Denne modige og selv oppofrende holdningen fra Kurderne til Fred, Demokrati og Frihet ble satt pris på både i Tyrkia og utenlands.
  • Til tross for alle negative og utilstrekkelige holdninger til våre tiltak, arbeider leder Abdullah Öcalan og den Kurdiske Frihetsbevegelsen fortsatt for å ta nye praktiske skritt for å klargjøre veien for å føre prosessen “Peace and Democratic Society” videre til neste fase. Ved å gjøre dette sikter de på å fjerne truslene mot Tyrkia og Kurderne og legge forholdene til rette et fritt, demokratisk og vennligsinnet liv for de kommende århundrer. I samsvar med dette, hadde resolusjonene fra PKKs 12. Kongress foresagt og planlagt tilbaketrekkingen til Medya Forsvarssone av de geriljaenhetene som var innenfor Tyrkias grenser, for å avverge risikoen for sammenstøt og mulige provokasjoner. Vi setter nå disse resolusjonene, også anbefalt av leder Abdullah Öcalan, ut i livet.
    En del av disse geriljaenhetene som nå har nådd Medya Forsvarssone, stille seg også bak disse beslutningene. Også lignende regulatoriske tiltak blir tatt i forhold til de som befinner seg i grenseområdene som kunne innebære risiko for sammenstøt og mulige provokasjoner.
  • Utvilsomt, praksis vil vise effektiviteten til disse ensidige tiltakene vi har tatt så langt. Men de symbolske praktiske skrittene vi har tatt, nok en gang, bekrefter besluttsomheten og den klare holdningen til PKK om å gjennomføre resolusjonene fra deres 12. Kongress.
  • Det er klart at vi er forpliktet av resolusjonen til den 12. Kongressen, og besluttsomme i å sette disse ut i livet. Men for at disse resolusjonene skal bli virkeliggjort, kreves visse legale og politiske tilnærmelser – i tråd med resolusjonene fra Kongressen og vilkårene til prosessen -for at de skal bli realisert. I denne sammenheng, må en overgangslov, motsvarende PKKs tiltak, vedtas, og nødvendige lover om frihet og demokratisk integrasjon som kan gjøre det mulig å delta i demokratisk politiske virksomhet bli iverksatt uten forsinkelser.
  • Til slutt, så er denne uttalelsen for vårt folk, spesielt kvinner og ungdom: Dette er ikke en prosess som forventer noe fra noen, men snarere en prosess for å skape og vinne fram med et fritt og demokratiske liv gjennom organisert kamp. Så, enhver som identifiserer seg med dette livet må mobilisere og kjempe en kamp for at prosessen med “Peace and Democratic Society” skal bli en suksess.

Manifestet for Peace and Democratic Society skal virkelig gjelde/virkeliggjøres.

26. oktober 2025

Ledelsen for Kurdistans Frihetsbevegelse.

Bilde: ANF

En «kald fred»: Våpenhvile uten demobilisering

Postet den av

Sju måneder etter at PKK erklærte en ensidig våpenhvile, og tre måneder etter en symbolsk nedleggelses seremoni, har volden i det kurdiske fjellområdet mellom Irak og Tyrkia gått kraftig tilbake. I sin ferske rapport «A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization» dokumenterer Community Peacemaker Teams (CPT) en markant nedgang i angrep, men advarer samtidig mot en farlig utvikling: våpenhvilen har ikke ført til faktisk demobilisering.

Bilde: CPT

Ifølge CPTs observasjoner ble det mellom 1. juli og 30. september registrert bare 34 bombardementer og militære angrep i Sør-urdistan (Bashur i Nord-Irak) – en dramatisk nedgang fra mer enn 1 300 i forrige tremånedersperiode. I september ble det ikke registrert ett eneste angrep, noe som gjør måneden til den første fredelige på et tiår. Samtidig viser rapporten at nesten alle angrepene som fortsatt finner sted, skjer i Amedi-distriktet, et område som i lang tid har vært blant de hardest rammede.

Bak denne tilsynelatende stillheten skjuler det seg likevel en ny form for spenning. Både Tyrkia og PKK har brukt våpenhvilen til å styrke sine militære posisjoner. Tyrkia har utvidet og befestet baser, bygget nye veier fra militære installasjoner inn mot landsbyer og fraktet inn nytt utstyr. PKK på sin side har forsterket og utvidet sitt nettverk av tunneler og fjellposisjoner, og ingen av partene har tatt reelle skritt mot nedrustning.

For sivilbefolkningen betyr dette at uroen og frykten vedvarer. Flere landsbyer er fortsatt ubeboelige, og jordbruksområder forblir utilgjengelige på grunn av militær aktivitet. CPT dokumenterer at bønder som forsøkte å vende tilbake til sine marker i Guharze, ble arrestert og beordret bort. Mange hjem, skoler, moskeer og helseinstitusjoner ligger fremdeles i ruiner etter tidligere bombardementer, og folk har fortsatt ikke fått muligheten til å gjenoppbygge livene sine.

Rapportens tittel – «A Cold Peace» – uttrykker nettopp denne motsetningen: selv om skytingen har stilnet, har ikke freden fått slå rot. Den militære mobiliseringen fortsetter, og uten en gjensidig vilje til nedrustning og forsoning kan våpenhvilen raskt smuldre opp. CPT oppfordrer derfor både Tyrkia og PKK til å stoppe ny militær oppbygging og i stedet ta konkrete skritt mot en politisk løsning. Samtidig etterlyser de større ansvar fra den irakiske regjeringen og de kurdiske myndighetene for å sikre sivile beskyttelse og legge til rette for trygg retur til hjem og jord.

Rapporten gir et sjeldent detaljert bilde av situasjonen i grenseregionene – et område som ofte havner utenfor nyhetsbildet, men som fortsatt bærer på dype sår etter tiår med konflikt. Den minner oss om at stillhet ikke nødvendigvis betyr fred, og at veien videre krever langt mer enn våpenhvile: den krever mot til å avvikle våpnene og gjenoppbygge tilliten.

Les hele rapporten her:
A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization (CPT, 14. oktober 2025)

“Kurdere kan ikke lenger være statusløse”

Postet den av

DEM Parti presenterer Öcalans ‘to-veiers’ løsning: enten demokratisk integrasjon eller egen stat.

Bilde: ozgurpolitika.com

I en pressekonferanse arrangert av Demokrasi ve Eşitlik Partisi (DEM Parti) i Amed (Diyarbakır) presenterte partiets ledelse i går 30. september en to-delt løsning basert på nylige samtaler mellom Abdullah Öcalan og Imrali‐delegasjonen. Ifølge DEM Parti er det ikke lenger akseptabelt at kurderne lever «statustløse» i regionen.

Den «ingen tredje vei»-likningen

Tayip Temel, visleder for DEM Parti, formidlet Öcalans «likning» slik den ble presentert i møtene:

«I Midtøsten finnes det 40 millioner kurdere. Enten vil de bli likt representert i de strukturer der de lever, gjennom demokratisk integrasjon, eller så vil de etablere sin egen stat. Det finnes ingen tredje mulighet».

Ifølge Temel gjelder dette også Syria: det nåværende systemet må endres for å gi kurderne deltakelse, eller autonomi eller økt selvråderett må utvides med diplomatiske relasjoner internasjonalt.

Krav og forventninger

I møte med rundt 30 journalister la DEM Parti frem flere krav og synspunkter:

  • Partiet har blant annet foreslått endringer i språklover, tilbakekalling av såkalte “kayyum” (fylkes- / kommuneadministrasjon utsatt av staten), og legalisering av «retten til håp».
  • Partiet advarer om at en folkevalgt kommisjon – selv med bred deltakelse – ikke alene kan løse det kurdiske spørsmålet, og framhever at endringer må være dyptgripende og “i kjernen” om de skal lykkes.
  • Under pressekonferansen ble det også referert til at Öcalan har brukt uttrykket “Muaviye-spill” (et uttrykk for politisk manipulasjon) for å advare mot skiftende narrativer i regjeringsapparatet.

Utfordringer og reaksjoner

Det ble også trukket fram at leder av Tyrkias parlament, Numan Kurtulmuş, tidligere har uttalt at PKK og dens «alle enheter» må legge ned våpnene før lovendringer kan gjennomføres. Temel kritiserte dette perspektivet som en ubalansert tilnærming.

Til slutt understreket DEM Parti at endring ikke kan være overfladisk: Staten må ikke bare anerkjenne kurdere på papiret, men også endre sine fundamentale praksiser og institusjoner slik at inkludering blir reell.

Kilder:

https://www.numedya24.com/kurtler-seceneksiz-degil-dem-parti-ocalanin-denklemini-acikladi/

https://www.ozgurpolitika.com/haberi-kurtler-artik-statusuz-olamaz-205021

Fredsprosessene «Peace and Democratic Society» i Tyrkia og Syria

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Når det gjelder Tyrkia har forhandlingsprosessen for en politisk løsning på det såkalte kurdiske spørsmålet tatt flere skritt framover siden den startet opp i oktober 2024. Krigspolitikken til Edogan-regimet møtte motbør, forsterket av den økonomiske krisa i Tyrkia, slik at også Erdogans hovedallierte MHP støttet en politisk forhandlingsløsning. Fulgt opp av alle de politiske partiene i Nasjonalforsamlingen.

Partiet for Likhet og Demokrati, DEM, fulgte opp den såkalte Imrali-prosessen, for å få PKKs opprinnelige leder Abdullah Ӧcalan, som siden 1999 har sittet fengslet på øya Imrali, til å få frihet til å lede an i en fredsprosess. DEM organiserte fra desember 2024 flere møter mellom Ӧcalan og de fleste partilederne i Tyrkia, hvor alle støttet opp under fredsprosessen.
MHP-leder Devlet Bachçeli koblet fredsprosessen til at PKK måtte avslutte den væpna kampen mot Tyrkia og legge ned PKK, noe de jo allerede proklamerte i 2000, og ved at PKK i 2002 ble erstattet med KADEK (Kurdistans Frihets- og Demokrati Kongress). Samtidig oppløste de da PKKs væpnede avdeling ARGK (Kurdiske folkenes Frigjøringshær) og erstattet den med sjølforsvarsorganisasjon Folkenes Sjølforsvarsstyrker (HPG), som bare skulle forsvare kurderne mot militære angrep.
Også Kongra Gel (Kurdistan Peoples Congress), som i 2003 overtok som den offisielle etterfølgeren til KADEK, proklamerte i 2004 at væpnet kamp mot Tyrkia var avsluttet.

Ӧcalan fulgte opp Imrali-prosessen og kravet om slutt på den militære kampen mot Tyrkia med sitt Call for Peace and Democratic Society 27.februar 2025 som eksplisitt imøtekom kravene til Baçheli. Sjøl om PKK jo ikke lengre eksisterte (se ovenfor), ble det avviklet en 12.Kongress 5-7.mai 2025 som oppløste organisasjonen.
Kongressledelsen oppsummerte i en uttalelse 12.mai at dette ikke betydde en nedleggelse av kampen for kurdisk frigjøring, men at den var ført over i en ny fase. (Se nettsiden til Solkurd fra 20.mai).

11.juli ble avslutningen av den væpna kampen mot Tyrkia markert symbolsk ved at et utvalg av lederne i Kurdistans Community Union (KCK), som er ekskutivkomiteen i Konga Gel, brente sine våpen ved en seremoni i Sulaymaniyah i Sør Kurdistan og nå stilte seg bak en politisk og fredelig strategi.
Samtidig gjentok de her et krav om fysisk løslatelse av Abdullah Öcalan og en bred appell til internasjonale og regionale krefter – inkludert solidaritetsbevegelser, fagforeninger, kunstnere, jurister og demokratibevegelser. «Vi oppfordrer alle som tror på frihet, rettferdighet og fred til å støtte dette historiske skrittet. Dette er ikke bare vårt ansvar, men hele menneskehetens felles kamp for demokrati» (se nettsiden til Solkurd fra 11.juli).

Fredsprosessen krever imøtekommelse fra de tyrkiske myndighetenes side– og under hele prosessen har det vært understreket at den bare kan fullføres om Tyrkia viser i praksis at de oppfyller sine deler av avtalene.
Et hovedkrav, foruten at Ocalan skal gis fysisk anledning til å lede fredsforhandlingene fra kurdisk side, har vært at det nedsettes en Parlamentskommisjon for Nasjonal Solidaritet, Brorskap og Demokrati, hvor alle partiene i det tyrkiske Parlamentet deltar.
Den ble nedsatt i sommer og DEM har fem medlemmer med her. Kommisjonen avholdt sitt 4. og 5.møte nå 19-20.august, og de fem DEM -representantene la nettopp fram en uttalelse som er publisert i ANF 21.august.

– De uttrykker først en takk på vegne av sitt parti til alle mennesker, fellesskap og foreninger som åpent delte smertene og plagene de har erfart, så vel som deres kritikk, synspunkter og forslag.
I talene kom det klart fram at årene med konflikt hadde kostet mye, både sosialt, politisk og økonomisk, først og fremst for de som hadde mistet livet. Hver historie, hver erfaring, hver observasjon og hvert forslag kompletterte hverandre til et større bilde.

Uttalelsen tilføyde: «Selv om årsakene og grunnlaget uttrykte ulike politiske perspektiver og sosiale grupperinger, var faktumet at de erklærte sin støtte for den løpende prosessen og ønsket om suksess svært verdifullt«. Den avsluttet med: «Alle presentasjonene vi hørte disse to dagene påminner oss igjen om de tunge byrdene fra fortiden. Vi føler tyngden til denne byrden, og vi understreker vår besluttsomhet om å gjøre enhver anstrengelse gjennom arbeidet i Kommisjonen for ikke å skyve byrden videre over til de kommende generasjonene«.

Bilde: • ANF 21.august 2025

Uttalelsen fra Parlamentspresidenten Nurman Kurtulmus gir også samme melding, når han påpeker at «Lidelsene til Tyrkia gjennom de mer enn 40 forgagne årene er vår felles pine«. Også president Erdogan meddelte 11.august sin støtte til prosessen ved å erklære «La oss stoppe blodsutgytelsene sammen, la oss mildne lidelsene og tørke bort våre tårer«.

Fredsmarkering 1.september i Istanbul
Men sjøl om det nå er oppnådd framskritt gjennom å forene de politiske partiene gjennom Kommisjonen, og regjeringen imøtekommer noen av kravene som er stilt, er fredsprosessen ennå ikke fullbyrdet. DEM meldte 20.august at de forbereder en storstilt fredsmarkering 1.september i Istanbul, for å markere den FN-erklærte Verdens Fredsdag. Med et program som også omfatter kulturelle innslag og desentraliserte markeringer flere steder. Medleder i Istanbul, Cinar Altan, uttaler at de ønsker å nå folk utenfor sine egne sirkler. «Det dreier seg om å forankre fredsprosessen som et sosialt prosjekt«.

Haltende Fredsprosess i Syria.
Fredsprossen i Syria, som startet opp 10.mars 2025 gjennom 8 punktsavtalen mellom SDF og den sjølproklamerte regjeringen til HTS i Damaskus er haltende. Noe som også kan påvirke prosessen i Tyrkia, siden Erdogan har tette forbindelser med HTS.

HTS har nettopp proklamert valg til såkalte «Peoples Assemblys» i Syria i september. (se AFN 24.august), som ifølge DAANES ikke tilfredsstiller betingelsene for en felles politisk løsning som er nødvendig for Syria. Nordøst Syria og drusiske Suwayda er utelatt fra disse valgene da HTS erklærer at de er usikre områder.

Se hele uttalelsen til Kommisjonen her: ANF | Statement by DEM Party Commission members on last two meetings