Tyrkia fortsetter sin brutale krig mot kurderne i Sørøst Tyrkia, utenfor medienes søkelys. Aftenpostens Tor Arne Andreassen er et hederlig unntak. Han rapporterte 3.november at denne krigen, i dag Europas blodigste, har krevd over 3 200 liv siden den blusset opp igjen i juli 2015.

FNs høykommisariat for menneskerettigheter (OHCHR) la i mars 2017 fram en omfattende dokumentasjon på overgrepene som følge av krigen. De kritiserte tyrkiske myndigheter for ikke å tillate at humanitære organisasjoner slipper inn i krigsområdene. Nærmere en halv million i denne landsdelen ble interne flyktninger mellom juli 2015 og desember 2016.

Tyrkiske myndighetene holder ødelagte bydeler avstengt for de som bodde der. Nå pågår gjenoppbygging som er strippet for kurdisk historie og arkitektur. Områder på UNESCOs verdensarvliste, som Diyarbakir Sur og Hasankeyf, er i ferd med å gå tapt.

Fengsling av parlamentarikere
Vestlige enkeltpersoner og organisasjoner, samt FN- og EU-organer, protesterer prisverdig mot Tyrkias forfølgelser og tilsidesettelse av rettssikkerhet og andre demokratiske rettigheter for forfattere, journalister, jurister og andre. Dessverre er protestene svake mot de omfattende forfølgelsene av kurdiske talspersoner og aktivister. 10 000 medlemmer av det tredje største partiet i den tyrkiske Nasjonalforsamlingen, HDP, har vært arrestert og reist sak mot og nærmere 3000 sitter fengslet. Staten har avsatt de fleste ordførere fra det kurdiske partiet DBP og erstattet dem med regimetro menn. Også mange av ordførerne sitter fengslet. 55 av HDPs 59 parlamentsmedlemmer er fratatt immuniteten, og 11 av dem, inkludert de to lederne i partiet, har nå sittet fengslet i ett år. De to lederne har anklager mot seg med strafferammer på henholdsvis over 80 og 180 år. Neste rettsrunde mot dem er i Ankara i desember.

Verden er opptatt av krigene i Syria og Irak, mens den bortgjemte krigen i Sørøst Tyrkia får fortsette. Befolkningen i Sørøst-Tyrkia trenger vår oppmerksomhet og støtte. Også fra myndigheter og organisasjoner i vårt land.

Öcalan-saken avgjørende
Kurderlederen Abdullah Öcalan har i mer enn 18 år sonet en livstidsstraff på fangeøya Imrali. For å få avsluttet krigen og satt fredsprosessen på sporet igjen, er det avgjørende at den rettsstridige og inhumane isolasjonen av han opphører. Hans advokater har ikke fått besøke han siden 2011. Fra høsten 2012 var han likevel en sentral aktør for å få gjenopptatt fredsprosessen. I årene som fulgte hadde han en viss kontakt med omverdenen. Men fra 5.april 2015 har isolasjonen vært total, med unntak av at en bror fikk besøke han i september 2016.

Fengselsmyndighetene benekter rykter om at hans helsetilstand er kritisk, og at han kan være død. Men verken advokater eller familie får besøke han. Kurderne har nå en kampanje for at Europarådets komite for beskyttelse mot tortur (CPT) skal besøke han.
Regjeringen, Stortinget og menneskerettighetsorganisasjoner må legge press på Erdogan-regjeringen for at den skal godta dette.

Vedtatt av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan 19. november 2017.