Dette leserinnlegget sto på trykk i VG, skrevet av Seher Aydar, leder av Solidaritet med Kurdistan.

Den siste tiden har kurdernes sak for alvor blitt satt på dagsorden verden over i forbindelse med kampen mot ISIS. Mens ISIS vinner stort sett på alle fronter i Irak og Syria så har kurderne i Kobani både stansa et militært stormløp fra ISIS og tilført ISIS et propagandamessig nederlag. Det har gitt Kobani en symbolsk posisjon i kampen mot ISIS.

Den nystifta Solidaritet med Kurdistan ønsker å organisere og videreutvikle den støtten til kurderne som har vokst fram den siste tiden blant folk flest her i Norge. Den vil være landsomfattende og innen noen måneder ha lokalgrupper over hele landet. Den er partipolitisk nøytral og støtter kurderens kamp for grunnleggende demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter i alle deler av Kurdistan.

Kurderne er den største folkegruppa uten selvstyre eller eget land. Kurdernes historie e preget av mye undertrykkelse og lidelse, men kurderne er et standhaftig folk som ikke har gitt opp, til tross for usynliggjøring i vår del av verden. De kurdiske forsvarsstyrkene YPG sin heroiske kamp i grensebyen Kobani i Nord-Syria har nå satt søkelyset på kurdernes rolle. Kobane er en av tre kantoner i Rojava, der kurdere, arabere og assyrere lever side om side. De har etablert egne folkevalgte forsamlinger, og i januar i år fikk Rojava en egen grunnlov. Rojava-modellen står for et alternativ til en fortsatt borgerkrig i Syria. Den peker på en politisk løsning med demokratisk samarbeid mellom de ulike nasjonalitetene, og at de ulike områdene i Syria bør få stor grad av autonomi slik at de kan leve i fredelig sameksistens.

Hvis vi ønsker demokrati i Midtøsten, må vi støtte den kurdiske motstanden i Kobani. De trenger både politisk, moralsk og økonomisk hjelp. Og sjøl om stormangrepet ble stanset, er kampene der ennå ikke over og kurderne trenger fortsatt vår støtte. Norge må anerkjenne den folkevalgte administrasjonen i Rojava. Opprette direkte forbindelser med dem og bl.a. sørge for at nødhjelp transporteres rett inn til dem.

Kurderne i Nord Irak trenger også vår støtte i kampen mot ISIS. Henrettelser og politiske forfølgelser må stanses i Iran. Norge må endre sin politikk ovenfor Tyrkia og slutte å selge våpen til dem. I stedet må Norge aktivt støtte opp om den fredsprosessen som kurderne der er pådrivere for.

Alle som er opptatt av frihet og demokrati bør solidarisere seg med kurderne. Når vi vet at folk blir drept, bortført eller mishandla bare pga deres etniske eller religiøse tilhørighet kan vi ikke sitte stille. For vi vet at stillhet er å godta grusomhetene.