Den parlamentariske kommisjonens endelige rapport er vedtatt med flertallsstemme. I forkant av avstemningen rettet DEM-partiet kritikk mot både innholdet og begrepsbruken i rapportutkastet, og varslet at de ikke kunne stille seg bak teksten i sin daværende form.
Kommisjonen ble opprettet for å arbeide med spørsmål knyttet til demokratisering og løsning av den kurdiske problemstillingen. I utkastet til sluttrapport reagerte DEM-partiet særlig på formuleringer og konsepter som etter deres vurdering ikke reflekterte kommisjonens mandat og de diskusjonene som hadde funnet sted i løpet av arbeidet.
Partiets representanter opplyste at de hadde fremmet en rekke endringsforslag til teksten. De mente blant annet at enkelte begreper og definisjoner var problematiske, og at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tok opp sentrale temaer som demokratiske rettigheter, politisk representasjon, språk og juridiske rammer. De ga også uttrykk for at deler av teksten var formulert i et sikkerhetspolitisk språk som de ikke kunne slutte seg til.
Da den endelige rapporten ble lagt frem for parlamentet, ble den vedtatt med stemmene fra flertallet i kommisjonen. DEM-partiet stemte imot og viste til sine tidligere innvendinger. Ifølge partiets representanter inneholdt den vedtatte teksten fortsatt formuleringer og vurderinger de ikke kunne støtte.
Vedtaket markerer avslutningen på kommisjonens arbeid i denne omgang. Rapporten oversendes nå til videre politisk behandling og offentlig debatt.
Hovedpunkter i den vedtatte kommisjonsrapporten
Den endelige rapporten fra den parlamentariske kommisjonen inneholder en rekke forslag og vurderinger knyttet til en demokratisk løsning av det kurdiske spørsmålet. Blant punktene som løftes frem er:
Det foreslås en ny juridisk ramme for en mulig nedrustningsprosess, inkludert lovregulering og parlamentarisk tilsyn.
Det understrekes behov for rettslige garantier for personer som legger ned våpnene og vender tilbake til sivilt liv.
Spørsmålet om soningsforhold og retten til håp (“right to hope”) omtales som en del av en bredere juridisk diskusjon.
Det vises til behov for endringer i lovverk knyttet til blant annet straffelov, terrorlovgivning og politiske partier.
Demokratiske rettigheter, ytringsfrihet og politisk deltakelse trekkes frem som sentrale temaer.
Lokaldemokrati og praksisen med statlige forvaltere (kayyım) omtales i sammenheng med demokratiske standarder.
Rapporten legger vekt på at en løsning forutsetter en parlamentarisk og juridisk forankret prosess.
Rapporten er vedtatt med flertall i kommisjonen og oversendt til videre politisk behandling.
Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd – Basert på rapportering fra KHRN
KHRN: 240 kurdere drept i masseprotestene i desember 2025 og januar 2026 – omfattende dokumentasjon av dødelig maktbruk og overgrep
En ny spesialrapport fra Kurdistan Human Rights Network (KHRN) dokumenterer at minst 240 kurdiske borgere mistet livet under de landsomfattende masseprotestene i desember 2025 og januar 2026. Rapporten beskriver en av de mest omfattende og blodige bølgene av gateprotester i Den islamske republikkens historie – og en brutal statlig respons preget av systematisk og dødelig maktbruk.
En av de mest omfattende protestbølgene på to tiår
Protestene, som fant sted i slutten av desember 2025 og begynnelsen av januar 2026, utviklet seg til en av de mest utbredte og intense protestbølgene mot regimet i Iran de siste tjue årene. Ifølge tilgjengelige rapporter ble tusenvis av mennesker drept av militære og sikkerhetsstyrker. Voldsnivået nådde et toppunkt 8. og 9. januar 2026, da sikkerhetsstyrkene gjennomførte det som beskrives som massedrap. Hendelsene avdekket, ifølge rapporten, i særlig tydelig form det undertrykkende og menneskerettighetsfiendtlige systemet i Iran.
Total nedstengning av internett
Samtidig med massedrapene stengte myndighetene internett fullstendig i minst to uker og lammet telefonlinjer. Formålet var å hindre kommunikasjon mellom innbyggere og stoppe spredningen av nyheter, bilder og dokumentasjon til utlandet.
Selv om denne informasjonsblokaden skapte store hindringer for dokumentasjon av overgrepene, har omfanget av hendelsene gradvis blitt kjent etter at internettforbindelsen delvis ble gjenopprettet og omgåelsesverktøy tatt i bruk.
240 kurdere identifisert og verifisertså langt
Til tross for betydelige hindringer, sikkerhetspress og trusler mot familier, har KHRN så langt identifisert og verifisert navn og opplysninger om 240 kurdiske borgere som ble drept i forbindelse med undertrykkelsen av protestene i ulike byer i Kurdistan og andre deler av Iran. Organisasjonen opplyser at den også har mottatt informasjon om flere andre mulige ofre, men at arbeidet med å verifisere disse fortsatt pågår.
Geografisk fordeling
Ifølge de bekreftede opplysningene fordelte de 240 drepte seg slik:
81 personer i Kermanshah-provinsen (63 i Kermanshah by, 16 i Shahabad, én i Harsin og én i Kangavar)
11 personer i Ilam-provinsen
75 personer i Teheran-provinsen
28 personer i Alborz (Karaj)
13 personer i Razavi Khorasan
12 personer i Nord-Khorasan (Esfarayen)
6 personer i Gilan
4 personer i Qazvin
2 personer i Lorestan
2 personer i Isfahan
2 personer i Markazi
1 person i Bijar (Kurdistan-provinsen)
1 person i Abadan (Khuzestan)
1 person i Chalus (Mazandaran)
1 person i Qeshm (Hormozgan)
Barn, arbeidere og medlemmer av Yarsan-samfunnet
Blant de drepte var 20 barn under 18 år. Flere av disse arbeidet for å bidra økonomisk til familiene sine på grunn av vanskelige levekår.
En betydelig andel av de drepte var unge og middelaldrende personer fra arbeiderklassen. Rapporten viser også at 31 av de drepte tilhørte Yarsan-samfunnet, en religiøs minoritet som allerede er utsatt for diskriminering i Iran. Flere av ofrene var forlovet, nygift eller ventet barn.
Direkte skyting mot demonstranter
KHRN har intervjuet minst 100 familiemedlemmer til ofrene. Ifølge disse vitnesbyrdene brukte sikkerhetsstyrkene omfattende krigsvåpen og skjøt direkte mot demonstranter.
Flere familier forteller at deres kjære ble skutt av motorsykkelenheter eller av Basij- og Revolusjonsgarden-styrker som opererte fra sivile kjøretøy, ofte på kloss hold eller bakfra. Dokumentasjon og videomateriale mottatt av KHRN viser at sikkerhetsstyrker brukte private biler for å nærme seg demonstranter i områder der protestene foregikk spredt.
I Kermanshah og Shahabad skal snikskyttere fra Revolusjonsgarden ha vært plassert på takene av bygninger natt til 8. og 9. januar og ha skutt målrettet mot demonstranter.
Minst to øyenvitner som oppsøkte rettsmedisinsk institutt i Kermanshah for å lete etter savnede barn, forteller at de så hundrevis av lik der. Ifølge dem lå identifiserte og uidentifiserte kropper i separate haller, mange plassert direkte på gulvet. Korridorene skal ha vært fulle av blod, og de fleste ofrene de så var under 30 år.
Press, tvang og økonomisk utpressing
Rapporten dokumenterer også at familier i flere tilfeller måtte betale store summer for å få utlevert likene.
Noen ble tvunget til å signere dødsattester der dødsårsaken ble oppgitt som «fall fra høyde» eller «hjerteinfarkt» – i stedet for skuddskader. Andre familier ble presset til å erklære at den avdøde var medlem av Basij og at ansvaret for dødsfallet lå hos demonstrantene.
Myndighetene skal i enkelte tilfeller ha nektet å gi tillatelse til begravelse i hjemstedets gravlund eller å overføre liket til fødebyen. Dette førte til at familier måtte begrave sine kjære i andre byer eller landsbyer.
I frykt for at myndighetene skulle konfiskere likene, valgte noen familier å bringe dem direkte fra gaten til private hjem. Flere begravelser ble gjennomført i hemmelighet om natten, uten offentlig kunngjøring eller tradisjonelle seremonier.
Ifølge rapporten har også slektninger bosatt i utlandet blitt truet etter å ha snakket med internasjonale medier eller menneskerettighetsorganisasjoner. En person fortalte KHRN at både han selv og familiemedlemmer i Iran ble truet med drap etter et medieintervju om et familiemedlems død.
Navneliste og detaljer
I den fullstendige rapporten publiserer KHRN navn og detaljer om de 240 kurdiske ofrene, ordnet etter provins og by. På grunn av omfanget gjengis ikke denne oversikten her.
Hele rapporten, inkludert en detaljert navneliste og dokumentasjon, kan leses her:
Følgende sak ble først publisert av Mezopotamya Nyhetsbyrå, basert på samtaler med İmralı-delegasjonen til Folkets likestillings- og demokratiparti (DEM-partiet), samt Mithat Sancar, Pervin Buldan og partiets medleder Tuncer Bakırhan. De uttalte at det kurdiske folkets leder, Abdullah Öcalan, spilte en sentral rolle i å sikre avtalen mellom Syrias demokratiske styrker (SDF) og al-Jolanis syriske overgangsregjering.
Hvilket budskap sendte Abdullah Öcalan – og til hvem – før avtalen mellom SDF og Damaskus?
Det har kommet frem at Abdullah Öcalan grep inn i en kritisk fase da sammenstøtene i Rojava tilspisset seg. Han formidlet viktige budskap og advarsler til SDF, staten og sørkurdiske politikere.
Den 30. januar offentliggjorde SDF avtalen de hadde inngått med Syrias overgangsregjering. Etter avtalen ble det etablert våpenhvile, og den sivile trafikken på bakken økte. Delegasjoner tilknyttet Damaskus ankom Kobanê, Hesekê og Qamişlo. SDF utnevnte Nureddîn Îsa Ahmed til guvernør i Hesekê. Integreringsprosessen pågår fortsatt.
Hvilke advarsler kom Abdullah Öcalan med?
Vi har snakket med politiske kilder som er kjent med kommunikasjonsprosessen på İmralı-øya i denne saken. Mens opplysningene fra DEM-partiets representanter ble bekreftet, fikk vi også vite at Abdullah Öcalan la ned en betydelig innsats gjennom hele prosessen.
Ifølge informasjonen som er innhentet, formidlet Abdullah Öcalan budskap til SDF, kurdiske politiske aktører i den føderale Kurdistan-regionen i Irak, DEM-partiet og statlige myndigheter under konfliktperioden.
Abdullah Öcalan advarte om at fortsatt angrep mot Aleppo kunne føre til en ekstremt blodig situasjon dersom problemet ikke ble løst. Han uttalte at situasjonen har farlige dynamikker som kan gjøre det kommende århundret til en konflikt mellom kurdere, tyrkere og arabere.
Öcalan formidlet til SDF at den nåværende situasjonen kun kan løses gjennom forhandlinger og dialog. Han understreket også at dersom den syriske administrasjonen omfavner demokrati, anerkjenner den kurdiske tilstedeværelsen og kurdernes rett til politisk representasjon, kan SDF gå inn i en demokratisk forhandlingsprosess.
Öcalans budskap til kurdiske politiske partier
Det ble påpekt at Abdullah Öcalan ikke bare sendte budskap til SDF, men også til kurdiske politiske krefter, inkludert KCK, politikere i Kurdistan-regionen og DEM-partiet. Budskapene skal ha advart om en svært alvorlig fare, og derfor oppfordret til at Rojava forsvares og styrkes på grunnlag av demokratisk enhet.
Öcalans budskap til den tyrkiske staten: «Ikke bli en del av planen»
Under denne prosessen advarte Abdullah Öcalan også staten og regjeringen. Ifølge kilder sendte han dem et budskap der han sa: «Ikke bli en del av planen som har som mål å utslette kurderne».
Han advarte om at deltakelse i angrepene ville føre til dype brudd, samt alvorlige og negative konsekvenser. Han oppfordret staten og regjeringen til å «spille en positiv rolle«.
Avtalen ble realisert gjennom Abdullah Öcalans vilje
Avtalen som ble kunngjort 30. januar, ble gjennomført med Abdullah Öcalans fulle støtte og samarbeid. Det ble også kjent at KDP-leder Mesud Barzani og PUK-leder Bafil Talabani spilte en viktig rolle i prosessen. Begge lederne oppfordret partene til å respektere og følge opp avtalen.
Vi, som representanter for partier og organisasjoner sammen med en rekke personligheter fra Rojhelat, og Kurdistans nasjonalkongress som deltok på dette møtet, uttrykker vår dype bekymring og sterke fordømmelse av eskaleringen av volden i Iran og Rojhelat etter de siste masseopprørene blant Irans befolkning. I løpet av de siste ukene har det iranske regimet, gjennom drap, massearrestasjoner, militarisering og systematisk stenging av forbindelsen til omverdenen, ytterligere intensivert sin undertrykkelse av hele Irans befolkning. De ulike områdene i Rojhelat og Iran har i sin helhet blitt gjort til mål. I Kurdistan nådde massedrap på misfornøyde sivile i byen Malakshaiy i Ilam et klimaks, og deretter fortsatte på samme nivå i andre provinser i Kurdistan og i hele Iran. I løpet av denne undertrykkelsen har mange sivile blitt drept og såret, og kollektiv avstraffelse er blitt påført befolkningen. Samtidig, for å bringe massene til taushet og skjule statens vold, har internett- og telefonlinjer blitt stengt, og et sikkerhetsmessig unntaksregime er blitt pålagt hele Kurdistan og Iran. Som følge av dette er det fremdeles ikke kommet fram pålitelige tall på de reelle ofrene for disse massakrene og denne undertrykkelsen.
Disse grusomhetene er ikke isolerte hendelser, men utgjør en del av strukturen i et historisk system av sikkerhetsbasert kolonial styre som er påtvunget Kurdistan innenfor rammen av den iranske staten. Undertrykkelsen av kurderne i disse landsomfattende protestene skyldes ikke bare deres deltakelse, men også det faktum at de, som et folk som alltid har kjempet for verdighet, politisk anerkjennelse og retten til selvbestemmelse, igjen blir møtt med brutal undertrykkelse. Deltakerne på møtet uttrykker, samtidig som de viser solidaritet og støtte til hele Irans befolkning som står opp mot undertrykkelsen, at kurderne blir utsatt for en flerdimensjonal vold som springer ut av statsløshet og historisk utslettelse.
I dette skjebnesvangre øyeblikket er kurdisk enhet en absolutt nødvendighet. Gjentatt splittelse har mange ganger svekket kurdernes evne til kollektiv respons på kriser, særlig når regionale og internasjonale aktører raskt og uten kurdisk deltakelse er i ferd med å tegne om kartet over Midtøsten. Enhet betyr ikke ensretting av ideologier, men koordinering rundt felles prinsipper: retten til selvbestemmelse, demokrati, likestilling mellom kjønnene, sosial rettferdighet og beskyttelse av kurdernes eksistens i alle deler av Kurdistan. Vi, som deltakere på dette møtet, oppfordrer alle kurdiske partier og aktører, særlig i Rojhelat, til å plassere kollektivt ansvar som en grunnleggende plikt foran alle sine handlinger i møte med de kommende skjebnesvangre hendelsene.
Vi har behov for en konstruktiv og kontinuerlig dialog. Denne dialogen må ikke bare omfatte politiske aktører, men også intellektuelle, akademikere, kvinnebevegelser, ungdomsinitiativer og sivilsamfunnsorganisasjoner i hele Kurdistan og i diasporaen. Kunnskapsproduksjon, politisk kritikk og organisering av folkelige bevegelser er de grunnleggende pilarene for å forme Kurdistans politiske framtid.
Parallelt med utviklingen i Rojhelat har det også oppstått en alvorlig trussel mot det kurdiske folket i Vest-Kurdistan (Rojava). Samtidig som deltakerne understreker behovet for samlet kurdisk støtte fra alle deler av Kurdistan, advarer de mot de eksistensielle truslene mot Rojava. Det demokratiske kurdiske alternativet i dette området står overfor en alvorlig fare både på grunn av den nye overgangsregjeringen i Syria og endringer i den regionale maktbalansen. Stillheten og tilbaketrekningen til de internasjonale aktørene som tidligere hevdet partnerskap med kurderne, innebærer i realiteten en oppgivelse av kurderne. Tapet av Rojava-erfaringen vil uten tvil være en katastrofe for det kurdiske folket og samtidig et nederlag for det internasjonale samfunnets ansvar. Samtidig rommer det som skjer i Rojava også alvorlige og strategiske lærdommer for Rojhelat.
På bakgrunn av disse realitetene, og samtidig som vi støtter «Dialog-senteret for partiene i Rojhelat», bekrefter deltakerne på dette møtet sin forpliktelse til å legge til rette for enhet, dialog og felles strategi. I denne sammenheng foreslås følgende praktiske tiltak:
1- Intensiv og umiddelbar innsats for å heve nivået av samarbeid mellom partiene fra Rojhelat mot et helhetlig og samlet samarbeid, med mål om samling og etablering av en felles forsvarsstyrke.
2- Innføring av en umiddelbar koordineringsmekanisme mellom de politiske aktørene i Dialog-senteret, med sikte på å omdanne senteret til en organisert og institusjonell struktur.
3- Opprettelse av avdelinger av «Dialog-senteret» utenfor Kurdistan-regionen, særlig i Europa.
4- Styrking av de kurdiske medienettverkene, og særlig arbeid for å etablere et partipolitisk uavhengig medieorgan.
5- Umiddelbar innsats for å organisere en særskilt konferanse for Rojhelat med deltakelse fra alle politiske aktører, sivilsamfunns- og folkelige organisasjoner samt personligheter fra denne delen av Kurdistan.
6- Jobbe for å etablere en bred politisk plattform under navnet «Beslutningssenter» eller et tilsvarende navn, som et politisk beslutningsorgan for alle spørsmål knyttet til Rojhelats grunnleggende politikk og diplomati.
7- Jobbe for å organisere en felles folkelig mobilisering i Europa, på initiativ fra Dialog-senteret og med deltakelse fra kurdere fra alle deler av Kurdistan, for å støtte og synliggjøre den politiske viljen til folket i Rojhelat.
8- Opprettelse av en permanent plattform for kontinuerlig dialog mellom partier, intellektuelle og sivilsamfunn på tvers av alle deler av Kurdistan.
9- En samordnet global initiativ for aktivitet og diplomati om det kurdiske spørsmålet.
10- Innsamling og styrking av internasjonal støtte og solidaritet for Rojhelat og Rojava (Øst- og Vest-Kurdistan).
Det kurdiske folket står overfor historiske forandringer. Enhet, dialog og kollektiv handling er den eneste veien til overlevelse, verdighet og en rettferdig framtid.
Deltakerne i det særskilte møtet om vurdering av den nåværende situasjonen i Iran og Rojhelat
24. januar 2026 Brussel, Kurdistans nasjonalkongress’ senter (KNK)
Den kurdiske grensebyen Kobanê står på ny i skuddlinjen i den langvarige konflikten i Syria. Der byen en gang ble et symbol på kurdisk motstand mot Den islamske stat (IS), står den nå igjen beleiret og truet av fiendtlig militær aktivitet.
Ny militær trussel og intens kamp
Ifølge rapporter har væpnede grupper knyttet til den tyrkisk-støttede HTS-regjeringen i Damaskus, samt tidligere IS-elementer, gått til angrep på Kobanês forsvarsposisjoner. Syrias demokratiske styrker (SDF) og de kurdiske styrkene YPG og YPJ har avvist angrepene og slått tilbake gjentatte ganger.
Kommandanter fra SDF beskriver den nye situasjonen som en fortsettelse av tidligere kamper, og understreker at de forsvarer byen «til siste slutt».
Beleiring og humanitær krise
Kobanê er i praksis isolert: Veier til omverdenen er blokkert, og tilgang til vann, strøm og forsyninger er kraftig redusert. Dette skaper en skjæringsfare for dagligliv og overlevelse for sivilbefolkningen.
I et brev til FNs generalsekretær ber Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) om internasjonal handling for å stanse angrepene og lette lidelsene til sivile.
Et symbol med historisk tyngde
Kobanê ble kjent internasjonalt under beleiringen fra IS mellom 2014 og 2015, da kurdiske styrker med ryggen mot de tyrkiske grensene klarte å holde stand og senere slå tilbake IS-styrkene. Den seieren ble et vendepunkt i kampen mot IS-kalifatet.
Nå står byen igjen i en ekstremt vanskelig posisjon, og situasjonen vurderes som kritisk både militært og humanitært.
Seminar – lørdag 15. november på Zoom – kl 11-13:00
Innledning ved Thorvald Steen, forfatter og Tyrkia-kjenner. Steen har vært aktiv i en årrekke i solidaritetsarbeidet for forfattere, kurdere og andre som har vært fengslet som følge av kamp for menneskerettigheter, ytringsfrihet og sosiale og politiske rettigheter for undertrykte minoriteter i landet.
Thorvald Steen har grundig kunnskap både om dagens Tyrkia og dets historiske røtter. Han er blant annet kjent for romanen Konstantinopel, hvor han skriver om Istanbuls rolle som metropol og om byens forbindelse til Norge tilbake til Sigurd Jordsalsfarers tid.
Steen vil innlede om dagens politiske situasjon i Tyrkia, hvor det etter Abdullah Öcalans utspill 7.februar har foregått en fredsprosess som også omfatter frigivelse av tusenvis av politiske fanger. Et sentralt spørsmål er om president Erdogan vil bøye av for det voksende presset, både internt i Tyrkia og fra internasjonale miljøer.
Irakiske og kurdiske sikkerhetsstyrker samlet i går 09. november for å stemme under en spesiell valgsesjon før parlamentsvalget i morgen 11.11.2025 – Her i Kurdistan-regionen. Bilde: Kurdistaninwe
Irak står foran et nytt parlamentsvalg i en tid preget av politisk usikkerhet, økonomiske utfordringer og økende krav om reform. Siden det første valget etter Saddam Husseins fall i 2003, har valg blitt en sentral del av landets demokratiske prosess. Likevel har demokratiseringen vært krevende, og utviklingen har gang på gang blitt påvirket av sekteriske spenninger, korrupsjon og sikkerhetsutfordringer.
Ny teknologi og økt tilsyn
Den uavhengige høye valgkommisjonen (IHEC) har kunngjort at årets valg vil gjennomføres med elektroniske valgsystemer i stedet for tradisjonelle papirskjemaer. Målet er å styrke nøyaktigheten i stemmeopptellingen og redusere faren for manipulasjon. IHEC vil samarbeide med både lokale og internasjonale observatørgrupper for å sikre åpenhet og legitimitet i prosessen.
Dette markerer et viktig skritt mot modernisering av valgsystemet, særlig etter at tidligere valg har blitt kritisert for tekniske feil, ufullstendige manntall og mangelfull overvåkning.
Tre sentrale utfordringer
Til tross for tiltakene gjenstår flere alvorlige hindringer:
Korrupsjon. Bredt anerkjent som et av landets største problemer. Korrupsjon svekker velgernes tillit, påvirker valgresultater og undergraver institusjonenes legitimitet.
Sikkerhetssituasjonen. Selv om ISIS er svekket, fortsetter terrorangrep, målrettede drap og væpnede grupper å skape utrygghet i flere regioner. Dette gjør det vanskelig for mange borgere å delta fritt i valget.
Sekteriske og politiske splittelser. Irak forblir sterkt preget av etnisk og religiøs fragmentering. Dette fører til at enkelte grupper ikke får reell politisk innflytelse, og kan forsterke mistillit mellom befolkningsgrupper.
Valgets betydning for landets fremtid
Valgresultatet vil få direkte innvirkning på regjeringens sammensetning, landets politiske kurs og muligheten for økonomiske reformer. Historisk har valg i Irak enten bidratt til politisk omrokkering eller styrket sittende maktblokker. Uansett utfall vil resultatene påvirke Iraks stabilitet, regionale forhold og landets økonomiske retning.
Flere analytikere peker på at valget kommer på et kritisk tidspunkt, ettersom mange irakere, spesielt unge, uttrykker frustrasjon over arbeidsledighet, dårlig offentlig tjenestetilbud og politisk stagnasjon. De store protestbevegelsene i 2019 og 2021 viste tydelig at et voksende antall borgere krever dyptgripende endringer.
Veien videre
Til tross for utfordringene finnes det et spirende håp. Økt bruk av teknologi, sterkere overvåkningsmekanismer og press fra sivilsamfunn og internasjonale aktører kan bidra til å styrke demokratiet. For å bygge reell tillit mellom befolkningen og staten trengs det målrettede reformer, bekjempelse av korrupsjon og bred inkludering av alle etniske og religiøse grupper.
Iraks parlamentsvalg er mer enn en politisk formalitet. Det er et avgjørende steg i landets demokratiske utvikling og et viktig uttrykk for folkets vilje. For at valget skal bli et vendepunkt, kreves det kontinuerlig innsats for å sikre åpenhet, rettferdighet og bred deltakelse.
Valgdagen er mandag 8. september – og din stemme betyr noe. Ved å delta i valget kan du være med å styrke partier og kandidater som løfter fram den kurdiske saken og jobber for et mer rettferdig samfunn. Solkurd oppfordrer også alle til å stemme på venstresiden og støtte kurdiske kandidater som stiller til valg.
Av Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget Solkurd.
Parlamentsleder Numan Kurtulmus holdt 2.juni en felles pressekonferanse med medlederne i DEM – hvor Kurtulus uttalte: «Vi tror at vi må ta i mot den historiske muligheten til å starte en ny æra i Tyrkia»
Uttalelsen fra møtet følger under bildet her, og må tas som et tegn på at fredsprosessen nå kan ta skritt videre i det politiske systemet i Tyrkia. Andre meldinger varsler også om at en juridisk reformpakke nå diskuteres.
Foto ANF 2.juni 2025
Parlamentsleder Numan Kurtulmuş besøkte DEM-partiets parlamentariske gruppe. Kurtulmuş ble ledsaget av AK-partiets parlamentariske gruppeleder Abdullah Güler og nestleder Leyla Usta Şahin.
DEM-partiets medformenn Tülay Hatimoğulları og Tuncer Bakırhan, sammen med gruppens nestledere Gülistan Kılıç Koçyiğit og Sezai Temelli, møtte delegasjonen.
Møtet, som ble holdt i forbindelse med parlamentsvalget til parlamentspresident, inkluderte også diskusjoner om parlamentets rolle og nødvendige skritt knyttet til freds- og demokratisk samfunnsprosessen. En felles uttalelse ble gitt etter møtet.
DEM-partiets medformann Tülay Hatimoğulları sa: «Perioden vi går gjennom, sammen med Peace and Democratic Society Call og påfølgende utvikling, har lagt betydelige plikter og ansvar på parlamentet. I dag diskuterte vi disse sakene med parlamentets president. Vi hadde muligheten til å grundig evaluere parlamentets ansvar og plikter når det gjelder løsningen av disse spørsmålene, etableringen av fredsprosessen og demokratiseringen av Tyrkia. Vi hørte også fra talsmannen at en kommisjon i parlamentet, som vi tror, som Mr. Bahçeli også sa, vil gi et vesentlig bidrag til å løse denne prosessen, vil bli initiert under hans ledelse. Vi takker dem hjertelig for deres vennlige besøk og ønsker dem lykke til i den kommende perioden.»
Numan Kurtulmuş sa at som en del av sine besøk til politiske partier møtte han DEM-partiets parlamentariske gruppe og holdt en produktiv diskusjon. Han understreket at de utvekslet synspunkter om hvordan parlamentet kan oppfylle sitt ansvar for å løse landets problemer, forbedre demokratiske standarder og styrke fred og brorskap.
Han la til: «Heldigvis, etter uttalelsen fra Imralı og den påfølgende kunngjøringen fra organisasjonen om å legge ned våpnene, har saken nådd et stadium der det nå kan tas opp i Tyrkias store nasjonalforsamling, som er sentrum for politikk og nasjonal vilje i Tyrkia. Vi mener at alle politiske partier bør gripe denne historiske muligheten konstruktivt til å avslutte denne prosessen og starte en ny æra i Tyrkia. Jeg håper at kommisjonen som skal opprettes i løpet av de kommende dagene i den store nasjonalforsamlingen vil være i stand til å operere så effektivt som mulig. Vi vil gjøre innledende forberedelser til hvordan kommisjonen skal struktureres og hvilke arbeidsmåter den skal følge. I anledning valget til parlamentsleder besøker vi MHP, CHP, nå DEM Party, og snart İYİ Party og andre, for å utveksle ideer om det bredere spørsmålet. Jeg håper denne perioden vil være gunstig og gunstig for Tyrkia.»
Solidaritet med Kurdistan 