Vil Erdogan forby Folkenes Demokratiske parti (HDP)?

HDPs medleder Pervin Buldan gikk 13.desember ut i den kurdiskvennlige nettavisen ANF og advarte mot det spillet som nå pågår i Tyrkia for å forby HDP. Hun polemiserte mot Devlet Bahceli, lederen for ultra-høyrepartiet Nationalist Movement Party (MHP), som i tyrkiske medier nettopp har gått hardt ut mot HDP. Bahceli kaller HDP «et terrorproblem, et separatistreir, en mordbrannsgjeng og et giftig våpen rettet mot den demokratiske sikkerhetsorden». Han vil ha HDP forbudt.

Pervin Buldan

Buldan sier at de ikke har noe behov for å gå i debatt med MHP-lederen. Men fordi det her spilles på strømninger som MHP og flere nærer opp under, og siden MHP også er den viktigste politiske samarbeidspartneren til AKP/Erdogan, er det nødvending å si klart i fra om at «ingen kan stenge ned HDP». Se utspillet til Buldan i linken  «Nobody can ban the HDP», say the party’s co-chairs (anfenglishmobile.com)

MHP kan ikke klare å stenge HDP aleine, så Bahcelis utspill må sees i sammenheng med at Erdogan/AKP sitt politiske slingringsmonn i Tyrkia har snevret inn jevnt og trutt siden 2015. Han veit at den kurdiske motstanden er Erdogans viktigste hinder for å oppnå hans nyosmanske drøm som er å sitte på en ærestribune ved 100 årsjubileet for den tyrkiske republikken i 2023, som den salige Ataturks overmann. Bahceli veit også at tyrkiske regjeringer har siden 1993 stengt kurdiske partier seks ganger. HDP sine parlamentarikere, ordførere og øvrige tillitsvalgte fyller opp fengslene i Tyrkia i dag. Derfor vil Erdogan være mottakelig for press om grunnvollen hans rakner enda mer.

Devlet Bahceli og Recep Tayyip Erdogan. Foto: Kayhan Ozer AP

Erdogan har brukt sin krigsstrategi både utad i sin ekspansjonspolitkk og innad i hardere undertrykking av HDP. Og på begge frontavsnitt har nasjonalisme og patriotisme vært viktige elementer og Bahceli har vært hans våpenbror.

Utenlandseventyrene er kostbare og stagnerer. Om da den innenlandske støtten til hans politikk minsker enda mer, vil Erdogan bli tvunget til enten å lytte til Bahcelis råd, eller reparere andre bånd som har røket de siste årene. To utbrudd fra AKP det siste året, sammen med framveksten av Akseners Det Gode Parti og et mer offensivt CHP (det største opposisjonspartiet) som begynner å snakke om «snap elections», dvs framskyunde valget til 2021, er faretruende varsler både for Erdogan og Bahceli.

HDP ber sine venner i Europa og europeiske regjeringer om å stå hardere opp mot Erdogans krigs- og undertrykkingspolitikk. Talskvinnen Ebru Gunay har gått ut med en oppfordring til Europa om å skjerpe sanksjonene mot Tyrkia . Se link her ANF | Günay accuses Europe of hypocrisy over sanctions against Turkey (anfenglishmobile.com)

Ebru Günay

Dette burde være en utfordring til oss og alle som er solidariske med kurdernes kamp mot Erdogans underttrykkingsregime. Også til «kurdergruppa» på Stortinget og den norske regjeringen.

16.12.2020

Arnljot Ask, medlem av Arbeidsutvalget i SolKurd

Arnljot Ask

Aleppos kurdiske bydel er autonom og full av liv

Bydelen heter Sheikh Maqsud og har vært i kurdisk bydel i flere hundre år. Bydelen er en integrert del av Aleppo som er en av Syrias største byer. Sheikh Maqsud har kjempa mot både titalls jihadist grupper og regimet som ville ta kontroll. De har beholdt kontrollen og bygd opp et forsøk på lokaldemokrati nedenfra. Samtidig har de i perioder måttet evakuere mange titusener og i andre perioder som nå, tatt imot flere titusener. Les mer på engelsk her.

Foto: Wikipedia

Klassekampen 6.12.20: Tyrkia truer med ny offensiv mot Nord-Syria

Under overskriften – Tyrkia trapper opp angrepene mot kurdiskdominerte styrker i Nord-Syria: Truer med ny offensiv. skriver Ole Øyvind Holth om situasjonen nå.

Den tyrkiske hæren har de siste dagene trappet opp angrepene mot de kurdisk-kontrollerte områdene i Nord-Syria. Beskytningen har særlig vært rettet mot byene Ain Issa, Manbij og Tell Tamr.

Tyrkia har også sendt en rekke militære forsterkninger til frontlinja der de står overfor de kurdiske styrkene. Badran Chia Kurd, visesjef for selvstyreadministrasjonen i Nord- og Øst-Syria, frykter at det kan være opptrappingen til en ny offensiv.

«Tyrkia har fram til nå avvist alle prosjekter som ikke tjener deres interesser i Syria. Derfor vil Tyrkia gripe enhver mulighet til å angripe regionen vår igjen», skriver Chia Kurd i en tekstmelding til Klassekampen. Han sier de også er under konstante angrep fra de tyrkiskstøttede militsene som siden 2019 har kontrollert flere soner langs den tyrkiske grensa. «Vi tror det ikke vil komme noen politisk løsning i Syria så lenge disse gruppene fortsetter å skape kaos og ustabilitet», skriver han.

På flukt fra tyrkisk invasjon2019. Foto syriahr.com

Frykter kurdisk stat

Det har gått litt over et år siden den tyrkiske hæren og allierte syriske militser angrep de kurdiske selvstyreområdene i Nord- og Øst-Syria, som kurderne kaller «Rojava». Området er kontrollert av Syrias demokratiske styrker (SDF), en koalisjon som domineres av den kurdiske YPG-militsen. Denne koalisjonen var helt avgjørende i nedkjempelsen av IS i Syria, og samarbeidet tett med amerikanske spesialstyrker.

Alliansen var et hardt slag for Tyrkia, som ser på YPG som en forlenget arm av PKK, den kurdiske geriljaen som har vært i krig med tyrkiske myndigheter i over 40 år.

President Recep Tayyip Erdogan har gang på gang lovet å forhindre en PKK-vennlig selvstyreadministrasjon kloss opptil sin sørlige grense. Den tyrkiske journalisten Cengiz Candar, som nettopp har utgitt en bok om kurderspørsmålet i tyrkisk politikk, utelukker ikke at den tyrkiske lederen kan benytte anledningen for å sette i verk en ny offensiv mens Donald Trump fortsatt sitter i Det hvite hus.

– De føler at de med Joe Biden som president ikke vil få det grønne lyset som de har i

dag for å gå militært inn i denne delen av Syria. Så det kan hende de tester om de kan skape en ny situasjon på bakken før januar, sier Candar.

Stoler ikke på Biden

Amerikanske styrker ble sendt til Syria i 2014 for å nedkjempe IS, i allianse med de kurdiske styrkene. Selv om denne operasjonen er over, har de blitt stående igjen med flere hundre spesialsoldater som skal sikre amerikanske interesser i området.

Den forrige tyrkiske offensiven kom som direkte følge av at Donald Trump sa han ville trekke disse amerikanske troppene ut av Syria. Erdogan tolket meldingen som et grønt lys for å angripe kurderne, og iverksatte en offensiv for å opprette det tyrkiske myndigheter omtaler som en «sikkerhetskorridor» sør for den tyrkiske grensa.

Trumps avgjørelse ble i etterkant kraftig kritisert av Joe Biden, som sa at «det absolutt siste jeg ville gjort» var å gi etter overfor Erdogan når det kommer til kurderne, skriver nettstedet Al Monitor.

Hisyar Ozsoy, en politiker fra det prokurdiske partiet HDP, uttaler at han tror Biden ville tatt en annen linje ikke bare av sympati med kurderne «men fordi han er etablissementets mann, og alle de amerikanske institusjonene var mot avgjørelsen om å trekke ut troppene».

Etter massivt press fra dette etablissementet valgte Trump likevel å beholde noen hundre soldater i Syria, og fikk myndighetene i Ankara til å stanse offensiven før de hadde oppnådd målet om en sammenhengende korridor langs hele grensa. Tyrkia kontrollerer for øyeblikket to adskilte soner styrt av deres allierte islamistiske militser. Mange spekulerer på om de nå vil starte en ny offensiv for å knytte sammen disse sonene. Seinest 25. november gjentok Erdogan i en tale at han aldri vil tillate «noen terrorkorridor langs Tyrkias sørlige grense», ifølge Al Monitor.

Utelatt fra forhandlingene

En annen teori er at det Tyrkia først og fremst ønsker er å rykke helt fram til M4-motorveien, for slik å kunne stanse transporten av olje mellom den kurdiske selvstyreadministrasjonen og myndighetene i Damaskus. Candar mener det viktigste for Erdogan er å hindre en fungerende kurdisk-ledet administrasjon, fordi denne både kan tjene som inspirasjon for kurdere i Tyrkia og som base for militante grupper som er fiendtlige til den tyrkiske staten.

Tyrkiske myndigheter har også brukt sin posisjon til å legge ned veto mot at de kurdiske gruppene får delta i den såkalte grunnlovskomiteen, som for øyeblikket befinner seg i forhandlinger Genève. Badran Chia Kurd i den kurdiske selvstyreadministrasjonen mener det at de er utelatt fra prosessen svekker forhandlingene.

«Løsningen i Rojava er relatert til den generelle løsningen i Syria. Vi er ikke løsrevet fra situasjonen i Syria. Vi trenger å prioritere Syrias nasjonale interesser, og krever en tilbaketrekning av tyrkiske staten og deres leiesoldater fra alle regioner de okkuperer, inkludert Afrin, Ras al-Ainn, Tell Abyad og Idlib», skriver Chia Kurd til Klassekampen.

Gissel av nasjonalistene

Samtidig som situasjonen tilspisser seg i Syria, fortsetter Tyrkia også sin krigføring mot kurderne på flere andre fronter. Denne høsten har de nok en gang trappet opp bombingen av PKK-baser i Nord-Irak. For to uker siden ble også 70 nye personer arrestert hjemme i Tyrkia siktet for bånd til PKK-bevegelsen. Det var politikere, leger, advokater, journalister og aktivister, og kom som et tilbakeslag for dem som hadde trodd på Erdogans løfter om reformer bare noen dager i forveien. Cengiz Candar blir fullstendig oppgitt når vi spør om muligheten for at Tyrkia vil gjenoppta fredsprosessen med PKK.

– Enhver som sier det, driver bare med ønsketenkning. Det er tom ønsketenkning, og vil aldri kunne lede til noe. Regimet i Tyrkia er veldig nasjonalistisk, sier Candar.

Han viser til at Erdogan siden 2018 har vært prisgitt sin allianse med de høyreekstreme ultranasjonalistene i Det nasjonale aksjonspartiet (MHP). De vil aldri tillate noen diplomatiske tilnærminger, og presser Erdogan til å ta en enda hardere linje.

– Minste felles multiplum i denne alliansen er å være mot PKK. Hvis de begynner fredssamtaler, vil bety at denne koalisjonen går i oppløsning – noe som igjen betyr at Erdogan ikke lenger vil være president, sier Cengiz Candar.

oleh@klassekampen.no

Hva må EU kreve av Tyrkia? Brev fra EUTCC

EU Turkey Civic Commission er en internasjonal organisasjon menneskerettighetsorganisasjon. Den norske Raftostiftelsen var med og grunnla organisasjonen. Denne pressemeldingen tar opp sentrale spørsmål når det gjelder hvilke krav EU må stille overfor Tyrkia i dag:

———————————————————————————————————————-

Vedlagt er vårt brev til presidenten for Det europeiske råd Charles Michel angående møtet i Det europeiske råd 10. og 11. desember 2020 der Tyrkia er et viktig punkt på dagsorden.

Basert på dette brevet og de internasjonale henvendelsene, beslutningene og resolusjonene for fred og demokrati i Tyrkia, ber EUTCC EU-landene og de europeiske institusjonene om å:

  1. Gjennomføre diplomatiske, politiske og juridiske tiltak for å tvinge Tyrkias AKP-MHP-regjering til å overholde folkeretten ved umiddelbart og ubetinget å trekke tilbake alle tyrkiske militære styrker som for tiden er aktive utenfor Tyrkia, og avslutte de tyrkiske militære intervensjoner og angrep på Syria, Irak, Libya, Kypros, Kaukasus og områder ved Middelhavet utenfor Tyrkias anerkjente territorielle havgrenser. Som et første skritt ber vi om suspensjon av tollunionen-avtalen mellom EU og Tyrkia og stans av all våpeneksport til Tyrkia.
  2. Fremme at løsningen på det kurdiske spørsmålet er avgjørende for etableringen av et stabilt, demokratisk og fredelig Tyrkia, ettersom det kurdiske spørsmålet er et av Tyrkias viktigste interne spørsmål, og med de pågående tyrkiske militære angrep i Syria og Irak, et viktig eksternt spørsmål også. Et EU-initiativ for en politisk dialogprosess mellom den tyrkiske regjeringen og kurdiske krefter bør iverksettes så snart som mulig.
  3. La Abdullah Öcalan delta i en politisk dialogprosess med den tyrkiske regjeringen.
  4. Opphevelse av alle restriksjoner på kurdiske partier og representanter, i lys av avgjørelsene til EU-domstolen og den belgiske appelldomstolen om at PKK ikke er en terrororganisasjon, er et viktig skritt som kan tas for å fremme en prosess rettet mot å oppnå fred.
  5. Oppfordre Tyrkia til å løslate alle politiske fanger inkludert folkevalgte og medlemmer av HDP, å respektere valgresultatene og gjeninnsette ordførerne som er blitt erstattet av regjeringsutnevnte forvaltere.

vennlig hilsen,

Prof. Kariane Westrheim

Leder for EU Turkey Civic Commission

Kariane Westrheim

Israels kamp mot Assad-regimet og Iran trappes opp

I Klassekampen 2.12.20 skriver Yohan Shanmugaratnam om hvordan Israel, i samarbeid med USA, angriper områder i Syria under Assad-regimet, Irans og Russlands kontroll. Fra før okkuperer Israel Golan-høydene. Iran er Israels hovedfiende i Midtøsten og den siste likvideringen av Irans fremste atomforsker skjerper motsetningene i hele området.


Yohan Shanmugaratnam

Iranerne hadde ikke engang rukket å gravlegge atomfysikeren Mohsen Fakhrizadeh før nok en profilert landsmann var drept i et attentat. Flere arabiske og israelske medier rapporterte i går at Muslim Shahdan, en kommandant i Irans revolusjonsgarde, ble drept i et droneangrep i Syria i helga.

Likvideringen skjedde da kjøretøyet Shahdan og hans følge satt i, krysset grensa fra Irak. Ingen har tatt ansvar for drapet, men observatører peker på at en rekke tidligere angrep mot iranske aktører i Syria har vært utført av Israel.

Mohsen Fakhrizadeh. Foto: Kalingatv.com

Ifølge irakiske sikkerhetskilder og lokale militsfolk skjedde hendelsen «mellom lørdag og søndag», melder Reuters. Drapet på atomtoppen Mohsen Fakhrizadeh skjedde fredag. Mistanken har også der falt på Israel.

En rød tråd

Israelske myndigheter har gjennomført flere hundre flyangrep i Syria de siste årene, seinest mot flyplassen i Damaskus i november, ifølge nettstedet Al-Monitor. I 2018 bekreftet militære kilder at Israel hadde brukt 800 bomber og raketter i Syria i løpet av en periode på halvannet år.

De mest omfattende israelske angrepene kom med «Operasjon korthus» i mai 2018, rett etter Donald Trumps kunngjøring om at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran.

Seniorrådgiver Marte Heian-Engdal ved Norsk senter for konfliktløsning tar forbehold om at hun ikke vet hvem som står bak drapene på Fakhrizadeh og den iranske kommandanten i Syria.

Hun mener likevel man kan se en rød tråd, fra USAs attentat på den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani i Irak i januar, til Israels operasjoner i Syria og til drapet på Fakhrizadeh: Israel, med USA som sin viktigste allierte, anser Iran som sin hovedfiende og største trussel – og handler deretter.

– Under Trump har Israel fått litt mer handlingsrom enn vanlig fra amerikansk side til å gjøre det de synes at de må. Og så kan det virke som de kanskje har fått det litt mer travelt med å få gjort unna noen saker før handlingsrommet krymper igjen med en ny amerikansk administrasjon, sier Heian-Engdal.

Påtroppende president Joe Biden har varslet at USA igjen skal inn i atomavtalen og signaliserer en annen tilnærming i regionen enn forgjengeren.

Iransk dilemma

– Hva slags handlingsrom har Iran når de skal svare?

– Iran er i en helt annen og utrolig mye mer presset situasjon enn Israel. Jeg kan ikke vite hva de kommer til å gjøre, men et mulig utfall er en begrenset aksjon i regionen som de kanskje ikke kommer til å ta på seg ansvaret for, sier Heian-Engdal.

At Israel ikke sier offisielt at de sto bak drapet på Fakhrizadeh, kan gi iranerne en viss fleksibilitet med tanke på hvor sterkt de skal respondere. Men å ikke foreta seg noe, er neppe et alternativ, tror Heian-Engdal.

– Iran er jo en stolt nasjon. På lignende vis som Soleimani representerte Fakhrizadeh en iransk kronjuvel: et hjemmeutviklet kjernefysisk program som er kommet i stand til tross for at iranerne har vært under et svært strengt sanksjonsregime.

Den stoltheten betyr ikke at Iran kommer til å svare med en «umiddelbar, aggressiv motreaksjon», understreker hun. Den samme stoltheten maner til å vise styrke og selvrespekt og følge en langsiktig strategi, som også tar hensyn til ønsket om å redde atomavtalen.

– Iran er null interessert i storkrig, spesielt ikke på eget territorium. Det samme gjelder Israel. Sånn sett er dette et høyt spill. Det er også bekymringsverdig, fordi det er sånn man kan ramle ut i en storkrig ingen egentlig vil ha, gjennom misforståelser, feilberegninger og svar som blir sterkere enn man beregnet.

– Lek med ilden

Mohsen Fakhrizadeh ble gravlagt søndag og erklært som martyr. Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo og forskningsprofessor ved Peace Research Institute Oslo, tror det blir vanskelig å dokumentere at Israel sto bak drapet.

– Men det bærer Mossads karakteristiske kjennetegn: Godt planlagt, kjapt inn og ut, og de som sto bak har tilsynelatende gått opp i røyk.

Waage utelukker imidlertid ikke at jobben kan ha blitt utført av aktører som er alliert med Israel, eventuelt mot betaling. Hun peker også på at Israels statsminister Benjamin Netanyahu drar nytte av drapet, ved at oppmerksomheten vendes vekk fra hjemlige problemer som pandemi, regjeringskrise og korrupsjonsanklager mot ham selv.

– Dette er en farlig lek med ilden, slår Waage fast.

yohans@klassekampen.no

Intervju med Mazloum Abdi Kobane om Biden og mulighetene for en løsning i Syria

I et intervju med Al-Monitor er lederen for Syriske demokratiske styrker (SDF), Mazloum Abdi Kobane, positiv til den nye presidenten og administrasjonen i USA, som er gamle kjenninger fra før perioden med Trump. Han vil at USA skal doble antallet styrker og være til stede inntil det er funnet en politisk løsning for hele Syria. Han antyder at ikke-syriske kurdere i administrasjonen og hæren skal ut av Syria, samtidig som han berømmer den enorme innsatsen disse har stått for i kampen mot IS. Mazloum Kobane mener at det kan bli en løsning i samtalene mellom det Det demokratiske fellesskapspartiet(PYD) og Kurdistans nasjonale råd (KNC), som er dominert av Barzaniklanen i Nord Irak. Hans innstilling er å få til en politiske løsning der også Tyrkia, Russland og Assad-regimet er inkludert. Kan man øyne en internasjonal politisk kompromiss om noen år? Eller vil «tredje verdenskrig», som den kalles av en del i Kurdistan fortsette ufortrødent, uten utsikt til noen løsning på mellomlang sikt?

Les hele intervjuet på engelsk her.

Mazloum Abdi Kobane

Tyrkia rykker fram i Nord-Syria og Irak – og møter motstand

Den siste måneden har Tyrkia, med hjelp av egne styrker, Kurdistans demokratiske parti (KDP) i Nord-Irak og diverse jihadist-militser i Syria, prøvd å rykke fram sine posisjoner.

I Ain-Issa i midtre Nord-Syria har det vært harde slag mellom jihadistmilitser og Syriske demokratiske styrker (SDF). Her seiret SDF og fleire titalls jihadister ble drept. I følgje Firat-News var Ismail al-Aydo blant de drepte. Han er tidligere leder i IS og sto på ettersøkt-lista til den internasjonale koalisjonen.

PKK geriljasoldater

I grenseområdene mellom Tyrkia og Nord-Irak er det kontinuerlige trefinger mellom tyrkiske styrker og styrkene til Kurdistans arbeiderparti (PKK).  KDP samarbeider med Tyrkia og mye tyder på at KDP er villig til å gå til militært angrep på PKKs baser i Nord-Irak. Det mobiliseres i sivilsamfunnet i Nord-Irak mot dette. Hvor mange tyrkiske soldater og hvor mange soldater fra PKKs styrker som blir drept eller såra er det ikke mulig å få oversikt over. Det dreier seg om flere hundre på begge sider.

I oktober inngikk sentralregjeringa i Bagdad en avtale med KDP om å styrke sine posisjoner i Shengal (også kalt Sinjar) som er området til yezidiene. Dette skjedde på uten at yezidiene ble tatt med på råd, og etter påtrykk fra Tyrkia og USA. Det ser ut som målsettinga er å knuse sjølforsvarsstyrkene til yezidiene, Sinjars motstandsenheter (YBS). Det er nå sendt inn over 8 000 soldater fra regjeringshæren og politi tilknytta KDP. Det ryktes at det er en del tyrkisktalende blant politifolkene.

Soldater tilhørende YBS i Shengal (Sinjar)

Spenningen øker i Irak og Nord-Syria med bakgrunn i Tyrkias militære offensiver og okkupasjon.

Uttalelse – Avverg krig mellom kurderne!

Gjennom historien har kurderne blitt splitta og undertrykt av ulike imperier. De har blitt satt opp mot hverandre. Den indre lojaliteten har blitt erstatta av lojalitet til ytre makter. Men de gangene kurderne har vunnet fram har vært når de har stått sammen. For eksempel sto kurderne sammen mot IS i kampen om Kobanê i 2014/15. I dag trues kurderne av en åpen militær strid mellom Kurdistans arbeiderparti (PKK) og Kurdistans demokratiske parti (KDP). Det vil ikke bringe noe godt med seg. Ikke la gamle og nye imperier splitte og undertrykke kurderne.

Foto: rferl.org

Etter frigjøringen av Kobane i 2015 har de demokratiske styrkene i Nord og Øst Syria nedkjempa IS-kalifatet og tatt over IS sitt territorium i hele området øst for Eufratelva.

Tyrkia har reagert mot disse seirene for demokratiet, først med å invadere Afrin i Nordvest-Syria våren 2018 og dernest ved å invadere et større område i Nordøst-Syria høsten 2019. Framgang for kurdisk frigjøring prøver Tyrkia å hindre med alle midler.

Sommeren 2019 begynte den tyrkiske militære kampanja «Operasjon klo». Den retter seg mot Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har baser i Qandilfjellene i Nord-Irak. Tyrkia har over 2000 soldater permanent utplassert i Nord-Irak mot den irakiske sentralregjeringens vilje, men med støtte fra den kurdiske lokalregjeringa i Nord-Irak som er dominert av KDP. KDP er et parti som er dominert av Barzaniklanen.

Siden sommeren 2020 har Tyrkia også ført krig mot kurdere som sogner til PKK i Heftanin-regionen i grenseområdet mellom Tyrkia og Irak, og også rykket over grensa med betydelige styrker. Tyrkia har imidlertid ikke greid å få fotfeste i disse områdene og har lidd store tap. Samtidig presser Tyrkia også på KDP for at de skal overta kontrollen over Shengal, i strid med de lokale myndighetene til jezidiene der. Jezidiene stoler ikke på KDP og husker hvordan KDP lot dem i stikken da IS invaderte Shengal i 2014. Nå er det Tyrkia som er på vei inn i disse områdene.

Tyrkias forsøk på å få fotfeste i Nord Irak ved å få kurdere til å krige mot kurdere, ved å prøve å få peshmergasoldater tilknytta det kurdiske partiet KDP til å samarbeide i krigen mot PKK, må avverges.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer KDP og PKK til å gå sammen og avvise det tyrkiske intervensjonsforsøket, hindre at Tyrkia nok en gang ødelegger for det kurdiske folk ved å få de til å gå til krig mot hverandre. Vi oppfordrer til dialog og en styrking av demokratiet i Nord-Irak. Det er kun kurdernes og demokratiets fiender som tjener på en åpen krig mellom PKK og KDP.

Oslo 23.11.20 Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan.

Hva skjer i Nord-Irak?

Tyrkia har over 2000 soldater i Nord-Irak og kriger mot Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har baser i Qandilfjellene i grenseområdene mellom Irak og Tyrkia. Tyrkia prøver å få Kurdistans demokratiske parti, som dominerer den kurdiske regionen i Nord-Irak, til å gå til åpen krig mot PKK.

I dette intervjuet med Nilüfer Koç på engelsk som er på 55 minutter, får vi presentert hennes syn på situasjonen.

Nilüfer Koç er tidligere medleder i Kurdistans nasjonale kongress (KNK).