Treparts-memorandummet mellom Tyrkia, Finland og Sverige

Tyrkia har stilt krav overfor Sverige og Finland for at det skal støtte deres søknader om medlemskap i Nato. Her er avtalen som er inngått mellom de tre landa i den forbindelsen. Oversatt til norsk av Johan Petter Andresen.

Den engelske originalen finner du her.

TRILATERAL MEMORANDUM

1. I dag har representantene for Tyrkia, Finland og Sverige, i regi av NATOs generalsekretær, blitt enige om følgende.

2. NATO er en allianse basert på prinsippene om kollektivt forsvar og sikkerhetens udelelighet, så vel som på felles verdier. Tyrkia, Finland og Sverige bekrefter sin tilslutning til prinsippene og verdiene nedfelt i Washington-traktaten.

3. Et av hovedelementene i Alliansen er urokkelig solidaritet og samarbeid i kampen mot terrorisme, i alle dens former og manifestasjoner, som utgjør en direkte trussel mot de alliertes nasjonale sikkerhet så vel som mot internasjonal fred og sikkerhet.

4. Som potensielle NATO-allierte gir Finland og Sverige sin fulle støtte til Tyrkia mot trusler mot landets nasjonale sikkerhet. I den forbindelse vil ikke Finland og Sverige gi støtte til YPG/PYD, og ​​organisasjonen beskrevet som FETÖ i Tyrkia. Tyrkia gir også sin fulle støtte til Finland og Sverige mot trusler mot deres nasjonale sikkerhet. Finland og Sverige avviser og fordømmer terrorisme i alle dens former og manifestasjoner, på det sterkeste. Finland og Sverige fordømmer entydig alle terrororganisasjoner som utfører angrep mot Tyrkia, og uttrykker sin dypeste solidaritet med Tyrkia og familiene til ofrene.

5 Finland og Sverige bekrefter at PKK er en forbudt terrororganisasjon. Finland og Sverige forplikter seg til å forhindre aktiviteter fra PKK og alle andre terrororganisasjoner og deres forgreininger, samt aktiviteter fra enkeltpersoner i tilknyttede og inspirerte grupper eller nettverk knyttet til disse terrororganisasjonene. Tyrkia, Finland og Sverige har blitt enige om å intensivere samarbeidet for å forhindre aktivitetene til disse terrorgruppene. Finland og Sverige avviser målene til disse terrororganisasjonene.

6. Utover dette viser Finland til flere nylige endringer i sin straffelov, der nye handlinger har blitt vedtatt som straffbare terrorforbrytelser. De siste endringene trådte i kraft 1. januar 2022, hvor omfanget av deltakelse i aktiviteten til en terrorgruppe er utvidet. Samtidig ble offentlig oppfordring i tilknytning til terrorhandlinger kriminalisert som et eget lovbrudd. Sverige bekrefter at en ny, tøffere lov om terrorhandlinger trer i kraft 1. juli, og at regjeringen forbereder ytterligere innstramminger i antiterrorlovgivningen.

7. Tyrkia, Finland og Sverige bekrefter at det nå ikke er noen nasjonale våpenembargoer mellom dem. Sverige endrer sitt nasjonale regelverk for våpeneksport i forhold til NATO-allierte. Forsvarseksporten fra Finland og Sverige vil i fremtiden foregå i tråd med alliansens solidaritet og i samsvar med teksten og ånden i artikkel 3 i Washington-traktaten.

8. I dag forplikter Tyrkia, Finland og Sverige seg til følgende konkrete trinn:

• Etablere en felles, strukturert dialog- og samarbeidsmekanisme på alle myndighetsnivåer, inkludert mellom rettshåndhevende og etterretningsorganer, for å styrke samarbeidet i forbindelse med terrorbekjempelse, organisert kriminalitet og andre felles utfordringer når de bestemmer seg for det.

• Finland og Sverige vil føre kampen mot terrorisme med fasthet, besluttsomhet og i samsvar med bestemmelsene i de relevante NATO-dokumentene og retningslinjer, og vil ta alle nødvendige skritt for å stramme ytterligere intern lovgivning for dette formål.

• Finland og Sverige vil behandle Tyrkias overleverte forespørsler om utvisning eller utlevering av terrormistenkte raskt og grundig, under hensyntagen til informasjon, bevis og etterretning gitt av Tyrkia, og etablere nødvendige bilaterale juridiske rammer for å lette utlevering og sikkerhetssamarbeid med Tyrkia, i samsvar med Den europeiske konvensjonen om utlevering.

• Finland og Sverige vil etterforske og stoppe eventuelle finansierings- og rekrutteringsaktiviteter til PKK og alle andre terrororganisasjoner og deres forgreininger, samt tilknyttede organisasjoner eller inspirerte grupper eller nettverk som skissert i paragraf 5.

• Tyrkia, Finland og Sverige forplikter seg til å bekjempe desinformasjon og forhindre at deres nasjonale lover misbrukes til fordel for eller promotering av terrororganisasjoner, inkludert gjennom aktiviteter som oppfordrer til vold mot Tyrkia.

• Finland og Sverige vil sikre at deres respektive nasjonale regelverk for våpeneksport muliggjør nye forpliktelser overfor allierte og gjenspeiler deres status som NATO-medlemmer.

 • Finland og Sverige forplikter seg til å støtte størst mulig involvering av Tyrkia og andre allierte utenfor EU i de eksisterende og potensielle initiativene til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert Tyrkias deltakelse i PESCO-prosjektet om militær mobilitet.

9. For å gjennomføre disse tiltakene vil Tyrkia, Finland og Sverige etablere en Permanent felles-mekanisme, med deltakelse av eksperter fra utenriks-, innenriks- og justisdepartementene, samt etterretningstjenester og sikkerhetsinstitusjoner. Den permanente fellesmekanismen vil være åpen for andre å slutte seg til.

10. Tyrkia bekrefter sin langvarige støtte til NATOs Åpen Dør-politikk, og samtykker i å støtte, på toppmøtet i Madrid i 2022, invitasjonen av Finland og Sverige til å bli medlemmer av NATO.

Hans Eksellense
Mr Mevlüt Çavuşoğlu

Utenriksminister i Republikken Türkiye

Hans Eksellense
Mr Pekka Haavisto

Utenriksminister i Republikken Finland Helsingfors

Hennes eksellense Ann Linde
Utenriksminister for kongeriket Sverige Stockholm

Madrid, 28. juni 2022

Webinar den 30.06.2022 kl 18.00

Kjære medlem i Solidaritet med Kurdistan

Vi nærmer oss sommeren og går inn i en periode med litt mindre aktivitet i organisasjonen.
Før den tid vil jeg minne dere på det varslede digitale seminaret med Erling Folkvord med tittelen

«Tyrkias krig mot kurdernes frigjøringskamp i Bashur og Rojava»
torsdag den 30.06 klokken 18.
Alle medlemmer skal ha mottatt en egen mail med detaljer.

Har du ikke fått lenken? Send e-post til johanpetterandresen@gmail.com

Erdogans trusler mot Nord- og Øst-Syria

Uttalelse fra Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan

De siste ukene har vært preget av stadig nye stormannsgale trusler fra Tyrkias president Erdogan hvor han truer med nye invasjoner mot områder i Syria. For de av oss som følger situasjonen i Kurdistan er dette ikke overraskende. I månedsvis har han drevet en folkerettsstridig krig med bomber og kommandosoldater i den kurdiske regionen av Irak. Denne operasjonen, som alle andre Erdogan begir seg ut på, rettferdiggjøres, ved å si at han skal knuse såkalte terrortrusler. I praksis er det en hver sterk kurdisk bevegelse han ønsker å knuse.

Ønsker man dokumentasjon på dette er det bare å se på hvordan Erdogan og hans regime behandler sin befolkning inne i Tyrkia. Det er ikke for ‘terror’ folk arresteres, fengsles, myrdes og trakasseres. Det er for å kritisere regimet, for å være journalist, for å snakke sitt språk, for å være jurist, eller for å delta i partier som taler demokratiets sak. Ledere, ordførere og representanter av opposisjonspartier HDP har i årevis blitt fengslet, til magre protester fra det internasjonale samfunnet.

Man kan også se de samme tendensene i regimets uttalelser i forbindelse med NATO-søknaden til Sverige og Finland. Når han forlanger deportasjon og arrestasjon av kurdere bosatt i Sverige, journalister, aktivister og parlamentarikere, burde resten av verden være i stand til å se at Erdogans Tyrkia ikke har noen plass i det som beskriver seg selv som en demokratisk forsvarsallianse. Den eneste offisielle reaksjonen fra NATO leder Stoltenberg er mumling om at man forstår Tyrkias bekymring for egen sikkerhet.

Om noe viser Erdogans stormannsgalskap enda tydeligere må det være nettopp disse «sikkerhetsbekymringene» og hans varslede angrep mot Nord og Øst-Syria. Her vil han bruke sin relative maktposisjon til å nok en gang angripe og myrde kurdere, og deres selvstyrte regioner. Frivillige samfunn som nettopp har begynt å få bygget opp sine områder etter sin altomfattende krig for å stoppe den islamske stat må nå bombes, fordi Erdogan ser all kurdisk fremgang som terrorisme og som en trussel.

Det er ikke første gang Erdogan har angrepet disse områdene, og vi vet fra Tyrkias fremferd i Afrin at en invasjon vil bety lidelse, død, befolkningsutbytte, nye flyktningstrømmer og forverring av livssituasjonen for folk som allerede lider. Da Erdogan invaderte de samme områdene for noen år siden reagerte flere land, inkludert Norge og Sverige med å avslutte kontrakter for salg av våpen til Tyrkia. Åpenbart var det langt fra nok.

Som respons på denne aggresjonen, mot kurdere, mot folk, i Tyrkia, i Syria, i kurdisk Irak, har det blitt holdt demonstrasjoner i mange byer og land rundt omkring i verden. Vi er mange som ser gjennom spillet hans. Befolkningen har lite sympati med Erdogan, og ser brutaliteten hans for det den er, folkemord, diskriminering og stormannsgalskap. Vi må derfor forlange av våre regjeringer og av styringsmaktene at Tyrkias fremferd må møtes av reaksjoner, av konkrete materielle sanksjoner som kan bidra til å avskrekke Erdogan fra nye overgrep.

I Norges tilfelle bør dette minimum inkludere en skjerping av våpenembargoen til å gjelde alle former for militært materiell, man må også begynne å aktivt trekke oljefondet ut av selskaper med bånd til det Tyrkiske regimet. Disse tiltakene har hatt stor oppslutning når det gjelder Russlands folkerettsstridige krig, men har hittil i mindre grad vært diskutert når NATO-landet Tyrkia gjentatte ganger bryter folkeretten. Internt i NATO må man for alvor begynne å stille krav til Tyrkia og forlange en øyeblikkelig slutt på hans angrep mot Kurdistan som vilkår for fortsatt samarbeid i alliansen.

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan, ved medleder Truls S. Offerdal

Vår brutale alliert

ØYDELAGT: Denne kyrkja i den nordirakiske byen Mosul vart øydelagt av IS. No fryktar mange kristne i området angrep frå Tyrkia, skriv forfattaren. FOTO: ZAID EL-OBEIDI, AFP/NTB

ØYDELAGT: DENNE KYRKJA I DEN NORDIRAKISKE BYEN MOSUL VART ØYDELAGT AV IS. NO FRYKTAR MANGE KRISTNE I OMRÅDET ANGREP FRÅ TYRKIA, SKRIV FORFATTAREN. FOTO: ZAID EL-OBEIDI, AFP/NTB

Leserinnlegg i Klassekampen 29.06.2022 av Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen

Under dragkampen om svensk og finsk medlemskap i Nato, har generalsekretær Jens Stoltenberg erklært at «Tyrkia har legitime sikkerheitsbehov» på grunn av mange terrorangrep.

Eg går ikkje inn i debatten om Nato-medlemskap. Men det er god grunn til å minna om dei smertefulle konsekvensane av det Tyrkia gjer.

Med hardhendte middel prøver Tyrkia å rana til seg kontrollen over ei kring 30 kilometer brei tryggingssone nord i Syria. Erdogan stemplar den kurdiske YPG-militsen som ein terrororganisasjon. Det gjer vestlege land ikkje, særleg sidan YPG spelte ei viktig rolle i å nedkjempa IS. I kampen mot kurdiske militsar går president Erdogan i allianse med IS.

Tyrkiske angrep ved grensa til Syria fører til død og øydelegging også av kristne samfunn. Det er frykt blant kristne nordvest i Syria. Og i slutten av mai angreip tyrkiske styrkar ein assyrisk kristen landsby nær byen Tel Tamr nordaust i Syria.

Ei kyrkje i landsbyen Tel Tawil fekk alvorlege skadar. Asia News melder at den same kyrkja vart angripen av IS-krigarar i 2015 då 250 kristne også vart bortførte. Det IS starta på, tok Erdogan vidare.

Erkebiskop Mar Maurice Amseeh seier at det ikkje er nokon tvil om dei tyrkiske ambisjonane: Tyrkia vil også tømma området for kristne. Dette er endå eit signal om at dei kristne ikkje er velkomne.

Av dei 12.000 som budde i 32 landsbyar i området rundt Tel Tamr, er det berre kring 1000 igjen. Den amerikanske kommisjonen for internasjonal trusfridom (USCIRF) konkluderte i ei høyring 10. mai at tyrkisk okkupasjon og militære angrep i Nordaust-Syria har utsett religiøse samfunn, som Tel Tamr med sitt kristne fleirtal, for øydeleggjande fare. Den assyriske minoriteten her høyrer til ei folkegruppe som blei utsett for tyrkisk folkemord for drygt 100 år sidan, samstundes med armenarane.

Erdogan har planlagt endå ein militær operasjon i Syria. Under frykta for ein tyrkisk invasjon vil dei svært mange kristne som alt har flykta, neppe venda heim. Trusselen er smertefull for dei som framleis klorar seg fast. Det er som om folkemordet ikkje tek slutt.

Tyrkiske militære angrep mot kurdiske basar i Nord-Irak gjer livet farleg for kristne, men i minst like stor grad for jesidiar som overlevde folkemordet som IS utsette dei for frå 2014. Mange tusen overlevande jesidiar har etter kvart vendt heim. Det siste året er det blitt langt færre som vågar å flytta heim til Sinjar. Årsaka er frykta for tyrkiske angrep.

Det er livsviktig å anerkjenna dei legitime tryggingsbehova som kristne og jesidiar har i møte med militære tyrkiske angrep i Nord-Syria og Nord-Irak. Framtida deira står på spel.

jm@stefanus.no

Den kurdiske floken – og Noreg

Leserinnlegg i Aftenposten 25. juni 2022 av Erling Folkvord.

Takk til kommentator Mina Hauge Nærland for presentasjonen av 100 år med kurdisk kamp for sjølvstende (Aftenposten 21. juni ). Eg vil berre legge til eit par punkt som er aktuelle framfor Nato-toppmøtet i Madrid 29. juni.

Ingen kurdiske parti arbeider i dag for å samle det firedelte Kurdistan i ein ny nasjonalstat. På ulike grunnlag arbeider dei for at kurdarane skal ha kulturelle, demokratiske og språklege rettar innanfor Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

Erling Folkvord

Arbeidet har kome lengst i Syria. I den nordlege og austlege delen av landet har kurdarar i snart ti år gått i spissen for ei ny, tverrkulturell samfunnsordning. Alle folkegruppene har same rett og plikt til å delta i samfunnsstyringa. Leiarvervet skal delast mellom ei kvinne og ein mann, både i politiske og administrative organ. Dei skal helst vere frå ulike folkegrupper. Éin kurdar og éin arabar er vanleg. Det er omtrent like mange kurdarar som arabarar i området. Armenarar, turkmenarar, assyrarar og tsjerkessarar har óg slike verv. Dette er enno ikkje innført overalt.

Sjølvstyret som kontrollerer nær ein tredjedel av landarealet i Syria, ønskjer ei fredeleg, politisk løysing med regjeringa i Damaskus. Men sidan 2016 har Tyrkia gjennomført tre invasjonar. Tyrkia har starta utskifting av befolkninga i dei okkuperte områda: vekk med kurdarane. Syrarar frå andre landsdelar skal overta hus og jord.

På Nato-toppmøtet kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seie nei til denne tyrkiske politikken eller gi stilltiande samtykke til Tyrkias utviding av dei okkuperte områda.

Erling Folkvord,

landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan