Det handler om å vise virkelig respekt for menneskeverdet

Landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, holdt denne talen under en markering utenfor Stortinget 3. august 1993, på sjuårsdagen for IS-massakren i Shengal.

_________________________________________________________________

Kjære venner!
Kjære alle humanister!

3.august 2014 starta den største og mest bestialske massakren i jesidienes historie.
Jesidismen er videreføringa av den vanlige religionen blant kurdere før islamiseringa starta for nesten 1400 år siden. Etter hundreår med forfølgelser er jesidiene i dag spredt over hele verden. Noen bor også i Norge.

Erling Folkvord under talen


De er fortsatt flertallet av befolkninga i Shengal-området i Irak, tett inntil grensa mot Syria.
Terroristorganisasjonen Islamsk Stat kunngjorde våren 2014 at jesidiene var vantro
djevledyrkere og skulle utryddes. Jeg har møtt mange av de som overlevde. Både i den sjølstyrte delen av Shengal og i flyktningeleiren Sharyia som jeg besøkte i juni. Over 12 000 mennesker har levd der i sju år. Kvinner og menn. Barn, 200 av dem er foreldreløse. 120 er funksjonshemma. Bestialiteten de gjenlevende beskriver, får meg til å tenke på beretninger fra utryddelsesleirer i Adolf Hitlers Tyskland. Samme ufattelige ondskap og råskap mot hvert menneske, mot hver familie. Selv om omfanget ikke er det samme.
Glem aldri Shengal 3. august 2014!
Glem heller ikke at IS da var tett alliert med Tyrkias president Erdogan!

Tildelinga av Nobels fredspris til Nadia Murad i 2018 var ei viktig symbolhandling. Hun var en av sexslavene som klarte å rømme fra IS og nå fører kampen videre. Men også det offisielle Norge må ut av passiviteten:
Et stortingsvedtak bør bli den neste symbolhandlinga, slik Lida Weerts nettopp ba om. Stortinget må fastslå at massakren i august 2014 var et folkemord, et brudd på FNs folkemordskonvensjon. Så trengs det konkret, politisk handling.

Solidaritet med Kurdistan har ei enkel oppfordring til stortingsrepresentanter fra alle partier:

o Reis til Nord-Irak. Snakk med jesidier som i sju år har levd i flyktningeleirene.
o Reis så til Shengal. Fra Shariya-leiren er det drøyt to timers biltur. Spør hva slags hjelp som trengs.
o Still samme spørsmål til Baba Sheikh, jesidienes øverste religiøse leder.
o Start så et tverrpolitisk arbeid i Norge.
o Sørg for norske bidrag til gjenoppbyggingsarbeidet.
o Sørg for at Norge legger press på regjeringene i Irak, i Nord-Irak og i Tyrkia som i
praksis hindrer at flyktningene får reise heim til Shengal.
o Norge må også kreve at Tyrkia stanser luftangrepene mot den sjølstyrte delen av
Shengal.

Støtte til jesidiene er ikke partipolitikk. Det handler om humanisme i praksis og respekt for menneskeverd. Det bør bli et tverrpolitisk samarbeid


Glem aldri Shengal 3. august 2014!

Anerkjenn Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria (AANES)

Leserinnlegg i Klassekampen 2.8.2021 av Jan Bojer Vindheim,
leder, Trondheim Solidaritet med Kurdistan

Borgerkrigen i Syria går inn i sitt ellevte år. Over halvparten av befolkningen har flyktet, mange til utlandet. Alle store byer unntatt hovedstaden er bombet til ruiner av det syriske luftvåpenet med russisk og iransk hjelp. Det er likevel store områder der regimet ikke har kontroll. Tyrkia har okkupert Afrin i vest og et stort område lenger øst. Den væpnede opposisjonen er presset sammen i Idlib-provinsen. Flere millioner mennesker, hvorav mange flyktninger, lever der under svært kummerlige forhold.

Demonstrasjon mot Tyrkias okkupasjon av Afrin i Nordvest Syria

Øst for Eufrat kontrolleres nærmere 30 prosent av landområdet av den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria (AANES), hvor kjernen er det kurdiske partiet PYD. Området har i dag et arabisk flertall, og rommer mange kristne, jesidier og andre minoriteter. PYD følger Abdullah Öcalans filosofi om demokratisk autonomi. Administrasjonen er derfor basert på lokale forsamlinger der alle etniske og religiøse grupper er representert. Det legges stor vekt på kvinners rettigheter, og de fleste viktige posisjoner er delt en mann og en kvinne, ofte med ulik etnisk eller religiøs bakgrunn.

Jan Bojer Vindheim

Kurdiske partier i opposisjon til PYD blir undertrykt, men selv de argeste kritikerne må innrømme at forholdene er langt bedre enn i andre deler av Syria.

AANES er basert på militsen, Syrias Demokratiske Styrker (SDF), som med støtte fra den internasjonale koalisjonen har nedkjempet IS, til en pris av 10.000 døde. Det internasjonale samfunnet er dem derfor stor takk skyldig.

AANES blir likevel av Tyrkia og Russland nektet å delta i de FN-organiserte samtalene om Syrias framtid. Tyrkia frykter for sin sikkerhet, og Russland ser utviklinga som en trussel mot regimet i Damaskus. De nekter å tillate åpning av grenseovergangene mot provinsen. Vaksiner og annet medisinsk utstyr er ikke unntatt. Norge har i Sikkerhetsrådet støttet åpning av grensa. Hvis det internasjonale samfunnet ønsker å få slutt på krigen, gir det ingen mening å isolere området, nekte hjelpeorganisasjoner adgang, eller utelukke selvstyremyndighetene fra å komme med innspill i forhandlingene om Syrias framtid. Det er på tide å anerkjenne myndighetene i Nordøst-Syria, og trekke dem inn i forhandlingene om landets framtid.

Mørk sjuårsdag

Innlegg i Klassekampen 31.7.2021 av Erling Folkvord

Tirsdag er det sju år sia IS-krigarar starta massakreringa av jezidi-befolkninga i Shengal-området i Irak. Jesidiane er ein religiøs minoritet i den kurdiske befolkninga. Religionen har tusenårsgamle røter.

Med ei forvrengt tolking av Koranen hadde IS-leiinga kunngjort at utrydding av jesidiane var ei religiøs plikt for sanne muslimar. IS hevda at jesidiane var kjettarar og djevledyrkarar.

IS drap menn, kvinner og ungar på bestialsk vis. Tusentals kvinner vart selde som sex-slavar. Ei av dei som klarte å rømme – Nadia Murad – vart heidra med Nobels fredspris i 2018.

Men elles har det offisielle Norge gjort svært lite. I juni besøkte eg Sharyia-leiren i Nord-Irak. 12.150 jesidiar har budd her i sju år. 120 av ungane er foreldrelause. 203 er funksjonshemma. Det er mange slike leirar. Bilturen frå Sharyia til Shengal tar drygt to timar. Likevel får ikkje jesidiane reise heim for å ta fatt på gjenoppbygginga. Politisk dragkamp mellom Tyrkia, Irak og regjeringa i Nord-Irak kan vere årsaka.

Flyktningane eg møtte i Sharyia bad om at Norge og andre statar skal legge press på regjeringane som hindrar at dei får reise heim.

Er Tyrkia ein krigsforbrytar-stat? Reisebrev 4 fra Erling Folkvord

Reisebrev 4 frå Bashur (Nord Irak) i juni 2021

I dette siste reisebrevet frå Den kurdiske regionen i Irak, skal eg skrive om krigsbrotsverk. Det er nødvendig å vere detaljert, men eg håper du orkar å henge med.

Sivile døyr i alle krigar. Etter det som blir kalla krigens folkerett, er det lovleg å drepe sivile viss dette er meir eller mindre tilfeldige følgjer av kampar mellom stridande partar. Sivile tap kan óg vere ein uunngåeleg følgje av åtak som er militært nødvendige. Det er óg lovleg.

Det er ulovleg – dvs. krigsbrotsverk – viss ein stridande part gjennomfører åtak som berre er retta mot sivile. Det kan vere bombing, skyting eller brannstifting som ikkje er retta mot militære mål.

Med rundturen i Den kurdiske regionen i Irak ville eg finne ut om det er sant at delar av den tyrkiske krigføringa berre er retta mot sivile. Eg reiste i lag med tre personar frå amerikanske Christian Peacemakers Team (CPT). Dei har i mange år dokumentert korleis krigshandlingar i denne delen av Irak rammar sivile. Eg var i nokre av dei områda som er skravert på dette kartet:

Kjelde: Kartet er fra rapporten No Return: The Civilian Impact of Turkey’s Operation Claw-Lightning. Utgitt 3. juni 2021 av Christian Peacemaker Teams – Iraqi Kurdistan. https://cptik.org/reports-1/civilian-impacts-claw-lightning

Rødt: Okkupert av Tyrkia før 2021

Rosa: Under tyrkisk kontroll  etter invasjonen som starta 23. april 2021.

Skravert: Tyrkisk militær ekspansjon i april og mai 2021.

Generalkonsulen og ambassadøren

Ambassadørar skal seie offentleg det regjeringa i heimlandet ønskjer å nå ut med. På ein pressekonferanse i Erbil 15. juli 2020 ga Hakan Karacay, den tyrkiske generalkonsulen, klar beskjed: «Vi har aldri målretta åtak mot sivile». (We have never targeted any civilian people.) Erbil (Hawler på kurdisk) er hovudstaden i Den kurdiske regionen i Irak.

CPT svara generalkonsulen 21. juli 2020: «CPTs dokumentasjon viser at tyrkiske jagarfly, droner, artilleri og handvåpen drap minst 85 og såra meir enn 95 sivile i perioden etter august 2015.» Seks vart drepne i det første halvåret av 2020.

Tyrkias ambassadør i Norge, Fazlı Çorman, følgde opp i Klassekampen 14. juni 2021: «Tyrkias operasjoner i Nord-Irak er en del av vår kamp mot terrorisme. (…) Vårt svar på disse angrepene og terroraktivitetene kan bare defineres som legitimt selvforsvar». Han la til: «Anklagene som kommer fra PKK-støttespillere (såkalte øyenvitner) og selverklærte PKK-sympatisører som Erling Folkvord, er derfor ikke troverdige.»

Kor lenge og kva slags krigar har Tyrkia ført i Irak?

CPT fortalde at den eldste tyrkiske militærbasen vi køyrde forbi, vart oppretta i 1994. I perioden frå 1994 til 1997 var det blodig innbyrdeskrig mellom dei to store kurdiske partia i Nord-Irak: Patriotisk Union Kurdistan (PUK) og Kurdistans Demokratiske Parti (KDP). To kommandantar frå PUK har, i 1998 og i 2021 og uavhengig av kvarandre, fortald detaljert om korleis tyrkiske fly støtta KDP i krigshandlingane i 1997.

Frå den gongen og fram til i dag har Tyrkia gjennomført mange felttog i Irak mot geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet.) «For å nøytralisere den siste terroristen», som ein tyrkisk general lova før ein vinteroffensiv for meir enn 10 år sia.

Ein rundtur der Tyrkia fører krig mot sivile.

Dette var litt av bakgrunnen da eg i juni 2021 vart med CPT til eit av områda der Tyrkia no fører krig for å utvide dei områda som Tyrkia lenge har okkupert. Dette er reiseruta vår i det nordvestlege hjørnet av Irak:

Dette er venstre halvdel av det første kartet. Dei raude område har Tyrkia okkupert lenge. Gjennom offensiven som starta 23. april prøver Tyrkia å overta dei skraverte områda.
 

Her tar eg berre med tre eksempel frå Tyrkias krig mot sivile i det siste året.

1 Butikkeigaren som mista venstre beinet

Ein vanleg juni-dag i 2020 var Peyman Talib og ektemannen Kaiwan Kawa i matbutikken dei eig i Kuna Masi. Butikken ligg ved ein rasteplass i eit populært utfartsområde. Sonen Hezhwan og dottera Hamisha var i lag med foreldra. Mange var ute på tur den dagen.

Ein rakett frå ei tyrkisk drone eksploderte 20 meter frå butikken. Eksplosjonen sette fyr på butikken, drap kunden som var innom og skada alle i familien. Peyman måtte amputere det venstre beinet.

Peyman Taleb etter akuttbehandling på sjukehus i juli 2020. Foto: CPT

2 Han som stoppa bilen og slo av ein prat med ein ven

Dlovan Shahin var far til to ungar og dreiv ein butikk i landsbyen Kashan i Batufa-distriktet. På  kartet ser du at dette er utafor området som Tyrkia no prøver å overta.

26. juli 2020 køyrde Dlovan gjennom landsbyen Hasan Pirk i Bamarne underdistrikt. På kartet ser du den store tyrkiske dronebasen i Bamarne. Da Dlovan møtte venen Abdulla Omer, parkerte dei bilane sine for  slå av ein prat. Mens dei sto der, bomba ei tyrkisk drone bilen til Dlovan. Eksplosjonen drap både Dlovan og Omer. Dlovan vart 30 år gammel.

CPT intervjua Peyman Ganjo, som var gift med Dlovan: «Eg kan ikke tenkje på livet etter Dlovans død. Han forlét ei fire år gammal dotter og ein tre år gammel son. Sipan, sonen min, forstår ikkje kva som skjedde, men han gret heile tida. Dotter mi, Norra, trur at far hennar framleis lever,  at han berre er på jobb i butikken  og at han ikkje er heime enno. Ho spør alltid etter far sin.»

3 Småbrukaren frå landsbyen Hirure

Søndag 20. juni 2021 besøkte eg Ramazan Ali, ein 70 år gammal småbrukar og kona hans. 19 dagar tidlegare måtte dei forlate landsbyen Hirure og det livet dei og naboane har levd der. No er han sengeliggande, i ei overfylt leilighet i byen Zakho.  Du finn Zakho heilt til venstre på kartet.

Landsbyen dei måtte forlate, ligg midt i det skraverte området på kartet. (På kartet står det Hrure.)  Her  fører Tyrkia krig for å utvide det okkuperte området.  Hirure og dei som bur der, hindrar framrykkinga for okkupasjonsmakta.

Natta til 24. april 2021 vart alt forandra. Tyrkiske fly sleppte bomber over og rundt landsbyen. Sia den natta har det vorti mange bomber frå fly og droner. Fleire hus er øydelagd. Ingen veit når det neste åtaket kjem. Mustafas nabo turde ikkje ta oss med til den delen av landsbyen som er  øydelagd. – Da kan dei skyte på oss, sa han.  Ei drone var over oss da han sa dette.

Tyrkia har bygd to artilleristillingar i dalsidene ovafor Hirure. Dei kan skyte mot landsbyen frå to kantar. Oppe på ein åsrygg har tyrkiske soldatar rigga opp avanserte overvakingskamera. Avstanden er så kort at vi i ser dei er retta mot landsbyen. Tyrkia ser oss, og vil at vi skal vite om det.

Tilbake til Ramazan og kona hans som no er i Zakho: – Vi deler landsbyjorda i to, seier Ramazan frå sjukesenga. – For det første den delen som treng vatning. Det er jordene og dei frukthagane som er nær husa i landsbyen. Den andre delen er dei områda som ikkje treng vatning. På norsk ville vi vel sagt at dette er utmarka. 

– Der beiter husdyra, forklarer Ramazan. Der haustar vi nøtter og frukt frå mange treslag. Det er óg andre nyttevekster der.  Der har vi bikubane.  Alt dette er ein del av livsgrunnlaget vårt.

Frukthagar, bikubar og nyttevekstar i utmarka rundt Hirure er nedbrent. Eit og anna grønt, men brannskada tre står igjen innimellom dei brunbrente.

Ein tyrkisk soldat skaut Ramazan Ali 1.juni. Ramazan dreiv på med vatning av ein av åkrane.

– Granaten slo ned tre meter bak meg, og så vart det heilt svart. Naboar bar  Ramazan inn i ein bil og køyrde han til det lokale sjukehuset. Så vart det ambulansetransport til hospitalet i Zakho. Artilleristen  hadde gjennomført eit målretta og vellykka åtak på ein småbrukar som stelte med jorda si.

I åtte dagar var Ramazan pasient på det offentlege sjukehuset. – Legane fjerna granatsplintane i den venstre foten og ankelen min. Meire gjorde dei ikkje. Eg har framleis splintar i ryggen, hoftene og låra. Eg må til eit privat sjukehus viss eg skal få fjerna dei. Og det har vi ikkje pengar til, seier Ramazan og ser på kona si. – Og slett ikkje etter  at vi  har mista inntektene både frå åkrane og utmarka.

Ein tyrkisk soldat skaut småbrukar RamazanAli (70) torsdag 1. juni 2021. Ramazanveit at han aldri meir kan vatne åkrane eller hauste inn nøtter frå utmarka rundt landsbyen.

Ramazan veit at han aldri kan bli småbrukar igjen. Han kan nok heller ikkje flytte heim til landsbyen. Det er så altfor tydeleg at Tyrkia fører krig for å jage vekk befolkninga og okkupere Hirure og landsbyane rundt.

Ramazan Ali ser ikkje ut som ein geriljasoldat. Han og andre i landsbyen sa til CPT og meg at  det aldri har vori nokon frå PKK-geriljaen der.

–   Tyrkia fører krig mot oss sivile, seier Mustafa. – Ikkje mot PKK.  Ta med deg den helsinga frå meg til politikarar og andre i Norge!

Når han prøver å sette seg opp i senga, ser eg korleis han rykker til av smertene frå dei tyrkiske granatsplintane som han ikkje har pengar til å få fjerna.


Krigsforbrytarar

Eg meiner at han som skaut Ramazan, og dei som styrte dronene som drap Dlovan og Omar og lemlesta Peyman Taleb, er krigsforbrytarar. Det same er dei som gav ordrane.

Tyrkia  har gjennomført titals på titals med slike åtak i Den kurdiske regionen i Irak. For meg blir det da naturleg å seie at Tyrkia er ein krigsforbrytarstat.

På gatene i Ankara viser NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjerne  fram den tette alliansen med Tyrkia og president Erdoğan.
 

Men Tyrkias eineveldige president Recep Tayyip Erdoğan blir neppe stilt til ansvars for ein internasjonal domstol. Tyrkia har den nest største NATO-hæren.  Og president Erdoğan har alltid NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i ryggen.

Erling Folkvords reisebrev nr 3 fra Bashur (Nord Irak)

Kven drap  fem kurdiske regjeringssoldatar som satt i eit pansra kjøretøy?

Du hugsar kanskje meldingane for nokre veker sia om at fleire av Den kurdiske regjeringa sine soldatar (peshmerga) vart drepne eller såra da eit pansra kjøretøy vart sprengt i lufta. For nokre dagar sia fekk eg vite meire om denne hendinga. Desse opplysningane har ikkje vori i norske media.  Det er så absolutt nyttig å vere nær kjeldene her i den kurdiske delen av Irak og i tillegg få råd frå personar som kjenner både språk og kultur.

Like etter hendinga sende minst fire regjeringar kondolansar til familiane til dei som hadde mista sine kjære i eit åtak frå geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Kondolansebreva vart levert av statane sine konsulat i Erbil (på kurdisk: Hawler).  Regjeringane i Tyskland og dei andre statane visste altså sikkert kven som var gjerningsmenn.

Men regjeringsmedia sa det var Tyrkia. Nyhetsdekninga i regjeringslojale TV-kanalar her reiser tvil om dette er den sanne versjonen. Dette er skjermdump av den første meldinga på nettsida til KurdistanTV:

Dette er den offisielle TV-kanalen til Kurdistans demokratiske parti (KDP). Denne kanalen er berre på kurdisk og publiserer ikkje omsetting til andre språk:

Eg ba ein god ven her i Den kurdiske regionen i Irak omsette teksten til engelsk. Omsettaren er garantert partinøytral: «Due to the bombardment of the war planes of Turkey, four Peshmarga were martyred and five others injured.»

På norsk blir det vel omtrent:  «På grunn av bombardement frå krigsflya frå Tyrkia vart fire Peshmargaer martyrar og fem andre skada». Kurdistan24 (som er TV-kanalen til statsminister Masrour Barzani) og Rudaw (som er TV-kanalen til president Nechirvan Barzan) hadde den same meldinga.

Vi skal vere merksame på at det var ein faktafeil i den første meldinga som vart send ut i den dramatiske situasjonen like etter hendinga. Det viste seg at fem, og ikkje fire, soldatar mista livet. Ein time seinare var meldinga fjerna frå alle kanalane og ein ny versjon vart presentert: PKK  hadde sprengt det pansra køyretøyet og drepi / skada regjeringssoldatane. Så gjekk det ikkje lange stunda før kondolansene frå venlegsinna statar kom på rekke og rad.

PKK svara på dette med å be om ei uavhengig gransking av hendinga. Ein leiar i PKK hevda og at dei ikkje hadde panserbrytande rakettar i området. Dei som har følgt krigsutviklinga i nokre år, veit at PKK svært sjeldan har brukt slike våpen.

Eg har snakka med fleire her om dette. Ein av dei siste, som seier han er partinøytral men har stor sans for partileiar Mesud Barzani og familien hans, er ikkje i tvil: «Eg veit jo at det var eit tyrkisk flyåtak.» Utanforståande kan ikkje vite korfor tre TV-kanalar samtidig fjerna nyhetsmeldinga  om at Tyrkia hadde drepi fleire av Den regionale regjeringa sine soldatar. Det er slett ikkje sikkert at årsaka  er ei sjølvstendig avgjerd frå toppane i Barzani-familien.  Det kan like godt vere at president Recep Tayyip Erdoğan  stilte eit absolutt krav.

*

I det neste reisebrevet skal eg skrive om tyrkiske krigsbrotsverk. I dette tilfellet handlar det om drap og andre målretta åtak på sivile. Ofra har namn og hendingane har dato.

Erling Folkvord

Erling Folkvords reisebrev 2 fra Bashur (Nord Irak)

Vi har vori på jezidi-besøk. Jezidiane er ein religiøs minoritet blant kurdarane. Religionen har ei tusenår lang historie – truleg med opphav i Zaratustras lære.

Jezidi-tempel i Lalesh, Irak

Først var vi i det religiøse sentret, Lalesh. For jezidiane er det som Vatikanet for katolikkane. Første etappe var heimebesøk hos Baba Sheikh. Paven om eg skal bruke den haltande samanlikninga med katolisismen. Ein klok og samfunnsorientert kar i 40-åra. Han forsikra at kvinner i jezidi-samfunnet er heilt likesstilt med menn. Det var ikkje dagen og timen for kritiske spørsmåk. Omvisinga i Lalesh etterpå var ikkje det heilt store for meg, ettersom eg har vori der før. 

Så besøkte vi flyktningleiren der 400 telt brann ned åtte dagar før vi var der. No har dei starta husbygging med leca-blokker til erstatning for det som er øydelagt. Ca 4×4 meter. Skal vere minst 5-6 menneske i kvart hus. Ei av damene kritiserte at dei som lever der, ikkje har fått ord med i laget når det gjeld systemet i leiren. Sjefen i leiren, som nettopp var tilbake etter å ha vori «omplassert» i ein lang periode, sa at ho hadde rett. Han veit kva det er å vere flyktning. Da han var fem år flykta han med familien  frå Saddams Anfal-kampanje i 1988. Så vart det eitt år i Tyrkia og etterpå flyktningeliv i Iran. Han var fjorten år da han og familien kom heim igjen og kunne ta fatt på gjenoppbygginga.

Jezidi-leiren ligg omlang 12 mil frå Shengal, som er området der jezidiane er i fleirtal. No har dei – og tusentals andre – levd i flyktninge-leirar i dei nesten sju åra som har gått etter IS-massakren på jezidiane. Det er ulike oppfatningar om kor mange jezidi-|flyktniner som lever  i leirane i Den kurdiske regionen i Irak. Leirsjefen sa 350-400 000. Sjefen på kontoret til FNs høgkommisær for flyktningar oppga eit lågare tal. Og den regionale regjeringa har eit tredje tal.

Det har vorti ein del mediedekning her av korleis toppane i Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) har lagt hindringar i vegen for delegasjonen vår. Dette rettar søkelyset på kor nært KDP-leiinga samarbeider med Tyrkia og  MIT (Militæretterretninga i Tyrkia.) Sannsynlegvis har mediedekninga vori avslørande for dei som prøvde å stoppe oss, men lyktest berre halvvegs.

No er vi i Silemani (eller Suleimania). Det er i den delen av Bashur som sia tidleg 1990-tal har vori styrt av det andre store partiet: Patriotisk Union Kurdistan (PUK).  Her er det ei friare stemning. Folk tør å seie at det er bra at vi er her. Og PUK er i mot den tyrkiske okkupasjonen som gradvis omfattar større og større del av Bashur.

Seinare skal eg skrive om korleis krigen har gått ut over sivilbefolkninga. Mange har sterke fakta å fortelje om.

Erling Folkvord

Møte i Tromsø om Syria

Solidaritet med Kurdistan blei invitert av Internasjonalt seminar i Tromsø til å delta i en panelsamtale om situasjonen i Syria etter10 års krig. Cecilie Hellestveit, statsviter og jurist ved Folkerettsinstituttet, Svein Olsen og Beth Hartmann aktivister i Solidaritet med kurdistan med flere reiser i de kurdiske områdene snakka om situasjonen ut fra sine erfaringer. Etter samtalen blei filmen The cave vist.

Svein Olsen og Beth Hartmann under debatten

Tyrkia anklages for krigsforbrytelser i Nord-Irak: Observatører slipper ikke til

Artikkel i Klassekampen 16. juni 2021.

I sju uker har Tyrkia gjennomført militære operasjoner mot kurdiske landsbyer. En internasjonal delegasjon hindres i å følge situasjonen.

Av Peter M. Johansen, Erbil
Nord-Irak

Tyrkia har gjennomført en sju uker lang militærintervensjon i de nordlige kurdiske områdene av Nord-Irak. Rapporter og øyenvitneskildringer hevder at den tyrkiske hæren begår systematiske overgrep mot den kurdiske befolkningen i landsbyene i området.

I motsetning til under tidligere intervensjoner mot basene til HPG, geriljaen til Kurdistans arbeiderparti (PKK) i de snøkledde Qandil-fjellene, trekker ikke tyrkiske styrker seg tilbake.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har offentlig sagt at Tyrkia er der for å bli, akkurat som i grenseområdene i Syria. Innbyggerne i 27 landsbyer er fordrevet, anklaget av den tyrkiske hæren for å være PKK-medlemmer.

Siden 1992 har mer enn 500 landsbyer blitt tømt for folk av tyrkerne i krigen mot PKK, viser en kurdisk parlamentarisk rapport fra i fjor. Nå stiger antallet raskt, og den militære intervensjonen blir karakterisert som en regelrett okkupasjon.

Delegasjon observerer

Klassekampen er i Nord-Irak for å forsøke å få innblikk i hva som skjer i de berørte områdene og besøke flyktningleirer for den forfulgte folkegruppa jesidiene som ble forsøkt utryddet av Den islamske staten (IS) i 2014. En delegasjon fra 14 europeiske land befinner seg i Erbil i samme ærend. Et av medlemmene i delegasjonen er Erling Folkvord, tidligere representant på Stortinget for Rød Valgallianse og en av Norges desidert fremste kjennere av kurdiske forhold.

– Vår selvutnevnte delegasjon her i Nord-Irak er organisert av Kurdistan-venner over hele Europa. Formålet vårt er å bryte stillheten som rår i medieverdenen om Tyrkias krig i Nord-Irak, og vise solidaritet med befolkningen, sier Folkvord til Klassekampen i Erbil.

Tyrkias militære offensiv startet 23. april. Tyrkia har samordnet sin militære slagkraft, med bombing fra fly, helikoptre og droner, rakettangrep og artilleri rettet mot landsbyer. Spesialtrente soldater blir droppet fra helikoptre når et område er «klargjort». Det er anklager om at tyrkerne bruker gass, forteller Folkvord, som er landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

Rapporter og kurdiske medier av ulik politisk avskygning forteller at modne avlinger er svidd av rett før innhøsting, oliventrær revet opp, buskap er slaktet ned, bikuber ødelagt, skog er hogd ned og transportert til møbelindustrien i Tyrkia.

Hus er brent ned eller jevnet med jorda, og sivilbefolkningen blir anklaget for å være medlemmer av PKK og gi støtte til HPG. De tyrkiske soldatene etablerer militære baser og utposter der de rykker fram, viser satellittbilder fra Nasa.

– Dette har klart karakter av fordriving, og summen gjør at Tyrkia mistenkes for krigsforbrytelser. Alt tyder på at dette er en virkelig okkupasjon, ikke en tidsbegrenset straffeaksjon mot PKK, sier Folkvord.

Han peker på uttalelser fra Tyrkias innenriksminister Süleyman Soylu om at Tyrkia «har kommet for å bli i Irak».

– Denne krigen og disse krigsmetodene fra vår nest største allierte må regjeringen og opposisjonspolitikerne nå ta standpunkt til, utfordrer han.

Avviser anklagene

Klassekampen har forelagt beskyldningene mot Tyrkias intervensjon for den tyrkiske ambassaden i Oslo.

«Tyrkias operasjoner i Nord-Irak er en del av vår kamp mot terrorisme», skriver ambassaden på e-post.

De viser til det de kaller «terroristorganisasjonen PKK/KCK/YPG», med henvisning til kurdiske grupper i både Irak og Syria, som de mener «planlegger og utfører blodige terrorangrep i Tyrkia».

«Vårt svar på disse angrepene og terroraktivitetene kan bare defineres som legitimt selvforsvar», skriver ambassaden, som også viser til at operasjonen utføres i samråd med irakiske myndigheter i Bagdad og lokale myndigheter i den kurdiske regionen.

«Anklagene som kommer fra PKK-støttespillere (såkalte øyenvitner) og selverklærte PKK-sympatisører som Erling Folkvord, er derfor ikke troverdige», skriver ambassaden.

Problemer i Erbil

Rapportene som har kommet inn, fra blant annet Christian Peacemakers Teams (CPT), har imidlertid fått en politiker som Pierre Laurent, tidligere leder for det franske kommunistpartiet (PCF) og visepresident i senatet i Paris, akademikere, presse og aktivister fra solidaritetskomiteer fra en rekke europeiske land til å lande i Erbil.

De har ikke blitt godt tatt imot av kurdiske myndigheter, som i praksis er Kurdistans demokratiske parti (KDP) og som blir anklaget for å ha altfor gode forbindelser med myndighetene i Ankara.

Innenriksministeren i den kurdiske regionen var raskt ute med utspill: Om delegasjonens mål virkelig er fred og sikkerhet, skulle den dratt til PKKs hovedkvarter i Qandil fordi det er her usikkerheten og volden stammer fra.

Erbil utgjør «en rød linje» for regionalregjeringen, sier han.

Bundespolizei

I løpet av søndag hadde et trettitalls delegater blitt deportert fra flyplassen i Erbil, en gruppe sveitsere innledet sultestreik i den spesielle transitthallen for utkastelser.

Det mest oppsiktsvekkende skjedde imidlertid på flyplassen i Düsseldorf, både med hensyn til hvem som sto bak og begrunnelsen. Bundespolizei, det tyske føderale politiet, nektet mer enn 20 personer å gå om bord i flyet. Blant dem Cansu Özdemir som sitter i forbundsdagen for venstrepartiet Die Linke for Hamburg. Partiet har flere kurdere og tyrkere med politiske verv i sine rekker.

Deler av den internasjonale delegasjonen i Irak

Politiaksjonen skjedde uten at det forelå noen offisiell beslutning fra regjeringen eller fra utenriksdepartementet. Den var heller ikke begrunnet med henvisninger til konkrete paragrafer.

Jörg Schindler, partisekretær for Die Linke, sa at partiet var «opprørt over hendelsen».

– Tyske myndigheter må ikke bli Erdogans løpegutter, sa Schindler i en uttalelse.

Politiet hevder at tidligere «delegasjoner» har blitt brukt som fordekt kanal for folk til å slutte seg til HPG-geriljaen og viser til faren med at folk vil la seg bruke som menneskelige skjold i konfrontasjon med tyrkisk militærmakt.

Tidligere justisminister

Faruk Cemil fra Kurdistans patriotiske union (PUK) var justisminister i den kurdiske regjeringen i Erbil fra 2005 til 2009. Gitt de betente politiske omstendighetene som rår i Erbil, er det et sterkt politisk uttrykk at han kom til hotellet hvor delegasjonen er innlosjert og stilte seg til disposisjon for at den skal gå klar av vanskelighetene som den politiske ledelsen og sikkerhetsstyrkene legger i veien.

– Det er viktig at tausheten rundt den tyrkiske intervensjonen blir brutt. Tyrkerne driver tortur mot vår befolkning. Alt som kan sette lys på situasjonen her, er mer enn velkomment, sa han i møtet med delegasjonen.

– Tyskland er et viktig land i internasjonal politikk – og står sterkt i tyrkisk politikk. Den tyrkiske regjeringen er brutal og rasistisk, og den blander seg inn i alle nabolandene: Irak, Syria, Aserbajdsjan – og Libya. Det ville være å håpe at Tyskland kunne støtte opp om kurdiske interesser, sier han.

Sikkerhetsstyrkene sperret i går av hotellet Blue Mercury for å hindre en stille protestmarkering utenfor FN-kontoret i Erbil. Det skjedde på direkte ordre fra regionalregjeringen etter at utenriksminister Safil Desai hadde redegjort for situasjonen kvelden i forveien.

peterm@klassekampen.no

Mange ut mot Tyrkia

Den internasjonale delegasjonen i Nord Irak offentliggjorde denne uttalelsen i dag.

Bilde av deler av delegasjonen. Erling Folkvord skimtes til høyre i bildet.

Se også denne nettsida

Remy Pagani viser til Sveits

Tidligere ordfører for byen Geneve i Sveits, Remy Pagani gikk hardt ut mot den tyrkiske invasjonen på en pressekonferanse 16. juni.

Pagani sa også -Vi bruker fire språk i Sveits. Vi har 27 kantoner, og vi lever sammen i fred. Det er mulig å løse konflikten og sikre stabilitet i Kurdistan og Irak. Det krever mye innsats for at alle skal leve i fred. Jeg synes at rettferdighet, demokrati, fred og frihet skal gå hånd i hånd.

Pierre Laurent fra det franske parlamentet krever at delegasjonen må få besøke landsbyene som folk har flykta fra på grunn av den tyrkiske offensiven.

Pierre Laurent