Støtt demokratibevegelsen i Tyrkia

Av Arnljot Ask190704arnljot-ask

Omvalget i Istanbul søndag 23.juni var et viktig skritt framover for de som slåss mot de siste årenes totalitære utvikling i Tyrkia.

Det er ingen grunn til å slappe av og tro at Erdogan har gitt opp sitt prosjekt med å skaffe seg all makt som Tyrkias moderne sultan. Sjøl om landets økonomi nå skjelver og skaper store problemer for folk flest, har presidenten skaffet seg store personlige økonomiske ressurser og bygger opp infrastruktur, symboltunge palasser, militære strukturer og andre institusjoner som kan kontrolleres via statsapparatet. At han nå mistet full kontroll over landets viktigste by, betyr ikke at han har gitt opp kampen.

Den breie demokratifronten som påførte Erdogan valgnederlaget nå er fortsatt hardt presset på mange fronter.  Erdogan har flertallet i de parlamentariske organene i Istanbul, Han vil bruke dette til å kjøpslå med og undergrave styret til CHPs Ekrem Imamoglu. CHP er også myke for Erdogans sjåvinistiske nasjonalisme. De har støttet erobringskrigene i nord Syria og nord Irak. De støtter også en hard politikk mot PKK-geriljaen, sjøl om de kritiserer den altomfattende krigen Erdogan har ført mot den kurdiske sivilbefolkningen de siste årene. CHP har vært i opposisjon til den såkalte Gulen-bevegelsen, som Erdogan samarbeida med fra slutten av 1990-tallet til de kom i konflikt med hverandre rundt 2013-14. Opposisjonen fra CHP sin side mot utrenskingene etter kuppforsøket i 2016 var derfor begrensa. De motsatte seg når deres egne ble ramma, og kritiserte eksessene som har erstatta store deler av statsapparatet og administrasjonen med lydige støttespillere for Erdogan. Men vi kan dessverre ikke si at CHP har vært noen konsekvent motkraft mot marsjen mot et totalitært Tyrkia som Erdogan har drevet fram med stor kraft siden 2014 – 2015.

Den faktoren som var utslagsgivende for Erdogans valgnederlag nå var at den kurdisk-tyrkiske opposisjonsbevegelsen bak Folkenes demokratiske parti (HDP) gikk inn for en taktisk allianse med CHP-alliansen. De lot være å stille opp egne kandidater i lokalvalgene i Istanbul, Ankara, Izmir og andre steder det var sjanse om å vippe Erdogan-alliansen av pinnen. Det vil være avgjørende for demokratikampen videre at alliansen mellom HDP og andre krefter som slåss mot kneblingen av ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og andre demokratiske og sosiale rettigheter blir utviklet videre. Det er å håpe at CHP kan gi et handslag tilbake her.

Utviklingen videre i Tyrkia avhenger også av verden utenfor. Gjennom sine krigstokter i nabolandene er landet blitt en del av geopolitikken, og myndighetene bryter internasjonale konvensjoner de har sluttet seg til. Krigen mot kurderne, både i og utenfor Tyrkia, sammen med kneblingen av opposisjonsbevegelsen i videste forstand, har skapt konflikt både med Europarådet, EU og menneskerettsorganisasjoner i de fleste leire.

En demning brast her like før ordførervalget i Istanbul, da isolasjonspolitikken mot kurderlederen Abdullah Öcalan fikk en knekk gjennom den politiske sultestreikampanjen som ble starta opp før jul 2018.

Om dette kan følges opp med en fornyelse av fredsprosessen med kurderne, som Erdogan skjøt i senk sommeren 2015, kan vi begynne å snakke om et tidevervskifte i Tyrkia. Norske myndigheter kunne da igjen begynne å gjøre seg klare til et nytt fredsmekleroppdrag. Men da må norske parlamentarikere først ta seg en tur til Strasbourg 18.september, hvor Europarådets Menneskerettighetsutvalg (ECHR) skal behandle Tyrkias anke på kritikken som ECHR kom med mot fengslingen av HDP-lederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag. Sammen med de to sitter hundrevis av andre HDP-tillitsvalgte bak lås og slå, mens rundt 14000 venter i rettskøene anklaget for på et eller annet vis å ha tilknytning til PKK. 100 000 andre som sitter i fengsel eller i rettskøer med politiske anklager illustrerer også at Tyrkia langt i fra kan erklæres som et demokrati bare fordi Erdogan gratulerte Imamoglu med valgseieren sist søndag.

Arnljot Ask,

styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

 

Norge må ta ansvar for rettsoppgjør og gjenoppbygging

De tyngste byrdene etter krigen mot Islamsk Stat (IS) er nå lagt på skuldrene til de som stod i spissen og ofret mest for å nedkjempe terroristorganisasjonen. Titusentalls sivile fra områder som nylig er frigjort fra IS, lever under uholdbare forhold i flyktningeleirer. I denne situasjonen har Norge, som andre vestlige land, et eget ansvar for å hjelpe og avlaste både i Irak og Syria.

Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria har bedt om humanitær hjelp for å mestre utfordringen med rehabilitering av de mer enn 80 000 som nå er i den overfylte Al Hol-leiren i Hasaka-provinsen.

Føderasjonen ber i tillegg verdenssamfunnet hjelpe til med å sette opp en internasjonal straffedomstol for IS-krigerne som er tatt til fange. Det internasjonale samfunnet må bistå både økonomisk og med andre ressurser til en slik domstol og til rettsprosessene som myndighetene lokalt blir tvunget til å gjennomføre.

Norge og andre land må være villige til å ta i mot og straffeforfølge egne statsborgere blant de IS-fangene, som myndighetene ønsker å returnere.

Barn av norske IS-krigere er nå i Al Hol og kanskje i andre leire. Norge har et særskilt ansvar for å ta seg av disse barna og hente dem hjem til Norge. Barn er ikke ansvarlige for forbrytelser foreldrene har begått. Barnekonvensjonen sier klart at barnas rettigheter skal ha forrang. Skal Norge følge konvensjonen, må også barnas mødre hentes tilbake. Straffesaker mot mødrene må føres etter norsk lov og for norske domstoler.

Alle krigførende stater må også bidra til gjenoppbyggingen etter krigsødeleggelsene de har vært med på å påføre regione

 

Uttalelse fra SolKurds landsstyremøte 15. juni 2019

Bryt tausheten – Styrk presset mot Erdogan-regimet!

Omvalget i Istanbul 23. juni kan avgjøre om president Erdogan klarer å kneble all
opposisjon mot krigs- og erobringspolitikken eller om de demokratiske kreftene kan stanse prosjektet hans.

Foran omvalget følger Erdogan den oppskriften han lyktes med etter valgnederlaget i juni 2015. Han trapper opp krigen mot de han kaller Tyrkias fiender. Verken Russland eller USA har gitt han lov til å rykke videre inn i Nord-Syria. Der taper Erdogans allierte terreng, både i Idlib og i Afrin. Derfor konsentrerer han nå sitt erobringstokt mot de kurdiske områdene i Irak. Erdogan sier han angriper PKK. Men bombing og bakkeoperasjoner rettes mot kurdiske landsbyer og byer i regionen. Dette er ledd i Erdogans krig for å erobre det han hevder er tyrkisk land. Verken de kurdiske sjølstyremyndighetene, regjeringen i Bagdad eller verdensamfunnet har protestert høylydt.

Kurdernes velorganiserte sultestreikkampanje det siste halvåret ble støttet opp av et bredt spekter av politiske masseaksjoner både i Tyrkia og i utlandet. Dette tvang Erdogan til å gi noen konsesjoner. Det viktigst er lettelse i isolasjonen av kurderlederen Abdullah Öcalan. Hans deltagelse er en avgjørende forutsetning for at en fredsprosess med kurderne skal komme i gang igjen.

Öcalan har appellert om at den døra som er åpnet, ikke må lukkes igjen. – Det folkelige
presset, både innad i Tyrkia og internasjonalt, må ikke opphøre men forsterkes. Han
oppfordrer til å følge opp sultestreikene med metoder som peker framover mot en løsning som vil lede til en verdig fred.

Landsstyret i SolKurd utfordrer den norske regjeringen og solidaritetsorganisasjoner her til lands til å legge press på Erdogan-regimet. I den skjebnetiden landet nå er inne i, må
Norge støtte opp om kurderne og den brede demokratiske bevegelsen i Tyrkia.

Den norske tausheten må brytes. SolKurd oppfordrer partier i Stortinget til å følge opp
eksemplet fra Sverige. Representanter fra Venstrepartiet, Sosialdemokratene og de
Liberale arrangerte nylig en paneldebatt i Riksdagen. Tyrkias aggresjon i nabolandene ble kritisert.

Uttalelse 20. juni 2019 fra landsstyret i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd)

Engelen frå Kobane

Engelen frå Kobane

Eit sterkt teaterstykke frå Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater blir nå satt opp på Det norske teater i Oslo.

Framsyninger er 

2014 dukka det opp bilete av ei ung, militært kledd kurdisk jente i sosiale media. Ho heitte Rehana og var jusstudent. Biletteksten fortalde at jenta skulle ha drepe over 100 IS-soldatar, i dei harde kampane den kurdiske motstandsbevegelsen (YPG) utkjempa for fridom i grensebyen Kobane. Biletet av Rehana vart delt fleire tusen gonger, og ho fekk tilnamnet «Angel of Kobane».

Historia om Rehana er ei fiksjonsforteljing, basert på ei myte. Men alt som skjer i historia, har skjedd, og skjer framleis – i verda, i dag. Gjennom dei umenneskelege vala og utfordringane Rehana blir stilt overfor, får vi eit tankevekkjande innblikk i kor sårbart det er å vere ei ung kvinne i den pågåande konflikten i Syria. Ein krig som har skapt vår tids største humanitære tragedie, og der halve befolkninga er driven på flukt.

Engelen frå Kobane er skriven av den britiske dramatikaren Henry Naylor, og er siste del av hans trilogi om konfliktane i Midt-Austen. Stykke har vunne fleire prisar og motteke strålande kritikkar, som eit svært engasjerande og hyperaktuelt drama.

Madalena-Sousa-Helly-Hansen-Det-Norske-Teatret-2019-360x480

MADALENA SOUSA HELLY-HANSEN

Samproduksjon mellom Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater.