Et blikk på økonomien i Nord Syria – innledning på Globaliseringskonferansen 2018

Av Johan Petter Andresen, medlem av Solidaritet med Kurdistan

I dag har en folkenes demokratiske revolusjon makta i om lag 25 prosent av Syria (det gule området på kartet), der det bor rundt 4 millioner av de kanskje 13 millioner som fortsatt er i landet. Dette gjennombruddet for folkemakt er viktig å lære av og å støtte. Det viser at det er mulig med bedre alternativer enn dagens orden.

Kringsatt av fiender

Den demokratiske revolusjonen er omgitt av fiender, og enda mer av Nord-Syria kan bli invadert av den tyrkiske staten når som helst. Tyrkia venter bare på grønt lys fra Russland og USA. Å utvikle og støtte den demokratiske revolusjonen i regionen vil svekke de diktatoriske regimene som preger hele området.

180515syria war map

Kilde: Wikipedia. Det gule området er under kontroll av Den nord-syriske demokratiske føderasjonen. Det grønne området i nord er okkupert av Tyrkia. Det rosa området kontrolleres av Assad-regimet. Det hvite området med grønne flekker kontrolleres av Tyrkia i samarbeid med jihadistgrupper og andre opposisjonsgrupper. Det grønne området i sør er under amerikansk kontroll i samarbeid med noen militser.

Det pågår nå samtaler mellom den syriske staten og Det syriske demokratiske rådet. Men den syriske staten vil ikke inngå en avtale som er i strid med Russlands interesser. Det er Russland som dikterer den overordna politikken til det syriske regimet som er svekka militært og økonomisk etter 7 år med krig.

Samtalene har kommet veldig kort. Spørsmålet om eierskap av land, kontroll over olja og annen produksjon vil være en del av forhandlingene. Dette er krevende spørsmål. Jeg ser ingen raske løsninger på forhandlingene. Jeg forventer at den syriske staten vil presse på for en gjenoppretting av de tidligere eiendomsforholda. På den andre sida har de demokratiske myndighetene økende støtte for sin folkevennlige økonomiske politikk fra vanlig folk.

Rami Makhlouf

Mahklouf

Foto, AP

Bare et ord om en spesiell side ved syrisk økonomi før 2011: Wikipedia har en artikkel om Rami Makhlouf. Ifølge denne artikkelen kontrollerte Rami Makhlouf 60 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt) i henhold til Financial Times, april 2011. Makhlouf er fetteren til Bashar Assad.(https://en.wikipedia.org/wiki/Rami_Makhlouf). Dette viser ekstrem konsentrasjon av rikdom og makt. Det minner vel mest om et ekstremt sentralisert føydalsamfunn, et despoti, mer enn et monopolkapitalistisk samfunn. Ingen av de største monopolistene i vesten er i nærheten av slik makt og rikdom i ett land.

3 700 Kommuner (100 til 200 familier)
13 storkommuner (Area)
6 provinser (Kantoner) (fylker)
3 Regioner i Den nord-syriske demokratiske føderasjonen
Valg høsten 2017 til de to laveste nivåene.
Kvinnefrigjøring: Medledersystem og 40 % kvotering.
Likebehandling av folkegrupper. 3 offisielle språk.

Over til emnet:

Forsøkene på å utvikle et demokratisk kommunalistisk samfunn

Det revolusjonære PYD (Det demokratiske enhetspartiet) ble danna i 2003. Det har samme ideologi som Kurdistans arbeiderparti (PKK) og består nesten bare av kurdere som er en som utgjør flertallet i store deler av Nord Syria. Det ble hardt undertrykt av staten lenge før Assad-regimet. Da borgerkrigen begynte i 2011 tok ikke PYD stilling for hverken opprørerne eller regimet, da det ikke oppfatta opprørerne som demokratiske. Etter hvert ble det også klart at disse opprørerne var i stor grad redskaper for vesten og regionale stormakter der Tyrkia har spilt en sentral rolle. I 2012 var Assad-regimet så pressa at tropper ble flytta vekk fra Nord Syria. Dette åpna muligheten for PYD til å lede en demokratisk revolusjon og erstatte regimet i den nordligste delen av Syria. PYD understreker at de ikke vil opprette en ny stat. Siden da har den demokratiske revolusjon blitt angrepet av Tyrkia og IS. Da IS vokste seg sterk i 2014, gikk det til angrep på de frigjorte områdene med skjult tyrkisk støtte. Men YPG/YPJ som er hærene som PYD tok initiativ til, evna å nedkjempe IS og har siden våren 2015 fortsatt kampen for å utslette IS i Syria i hele regionen nord og øst for elva Eufrat i en ikke uttalt arbeidsdeling med Assad-regimet som bekjemper IS og andre jihadist-grupper i sør og vest.

I perioden fra 2012 til 2018 har altså den demokratiske bevegelsen prøvd å utvikle et nytt samfunn og en ny økonomi midt i en krig. Samtidig har dette lille samfunnet blitt utsatt for økonomisk boikott/blokade fra Tyrkia og andre NATO-land. Og i varierende grad fra Nord Irak og Assad-kontrollert Syria.

Sentrale stikkord er: Demokrati nedenfra med såkalte kommuner som grunnstein som omfatter fra 100 til 200 familier. Kvinnefrigjøring med to-leder systemet (alltid en mann og en kvinne som ledere sammen) og kvotering med 40 % som minimumskrav i valgte organer.) Likebehandling av folkegrupper som innbefatter at alle minoriteter skal være representert i styrende organer og at det er tre offisielle språk; arabisk, kurdisk og assyrisk. Og at staten er sekulær.

Den sosiale kontraken

La oss se på Den sosiale kontrakten som er en slags grunnlov for den Nord-syriske demokratiske føderasjonen som ble vedtatt i desember 2016. Den har noen bestemmelser om økonomien.

Artikkel 11

Den Nordsyriske demokratiske føderasjonen er basert på prinsippet om å gjøre land, vann og ressurser offentlig eide. Den tar i bruk økologisk industri og samfunnsmessig økonomi.
Den tillater ikke utbytting, monopol og objektivisering av kvinner.
Den skal realisere helse og sosial sikkerhet (insurance) for alle individer.

Artikkel 34
Utdanning skal være gratis på alle stadier. Barneskolen (elementary) og ungdomsskolen (intermediate education) er obligatoriske.

Artikkel 35
Hver borger har rett til arbeid, helsevesen, å endre bolig og få husvære
Nord Syria har for tida 3 regioner, i dokumentet kalles de kantoner. En slags fylker.

Artikkel 54
Rettighetene, myndighetene og ansvar i kantonene
…

Hver kanton skal organisere seg i henhold til prinsippene om sjølforsyning i den økonomiske sektoren. De skal bidra til å sikre generell sosial velstand og rikdom i Den Nordsyriske føderasjonen i henhold til sine styrker og betingelser. De skal motta sin andel av føderalismens generelle budsjett.
3. Alle kantoner skal vedta en rettferdig fordeling av rikdommene under og over jorda i «Den nordsyriske demokratiske føderasjonen» og «Det demokratiske føderale Syria» (bensin, vann, mineraler, skog). Den rettferdige fordelingen av rikdom er regulert ved lov.

Artikkel 77
Naturressursene er samfunnets rikdom og de skal investeres i og brukes i henhold til kantonenes behov. Dette skal reguleres ved lov.

Artikkel 41
Rikdommen og naturressursene er offentlig eide; og investering, forvaltning og vilkår for rettferdig fordeling av disse skal reguleres ved lov.

Artikkel 42
Det skal investeres i spesielle prosjekter som tar hensyn til den økologiske balansen, framskaffer nødvendige tjenester for økonomisk utvikling, sikter mot å møte sosiale behov, og bidrar til å igangsette og etablere samfunnsøkonomiske aktiviteter.

Artikkel 43
Retten til privat eiendom er garantert med mindre den er i strid med fellesinteressen og skal reguleres ved lov.

Artikkel 78
Investeringer fra utenlandsk kapital skal tillates innenfor lovrammer og etter godkjenning av den demokratiske folkekonferansen og folkeforsamlingen i kantonen.

(https://vvanwilgenburg.blogspot.com/2017/03/social-contract-of-democratic.html)

Sjøl om teksten er veldig generell er det et par elementer som jeg vil påpeke:

1) Naturressursene tilhører samfunnet. Myndighetene kan la private selskaper utnytte disse ressursene. Men myndighetene på de ulike nivåene bestemmer over bruken av naturressursene.

2) Privatvirksomhet og kapitalistiske bedrifter er tillatt og privat eiendom er garantert når det ikke er i motstrid til samfunnets fellesinteresser. Men monopoler tillates ikke. Altså ingen framtid for Makhlouf.

3) Man tar sikte på en velferdsstat med gratis skole og rett til helsevesen, bolig og arbeid.

Så Den sosiale kontrakten peker på en blanda økonomi med mulighet for myndighetene til å utvikle et bruksverdi-innretta økonomisk system. Altså muligheter for å realisere et system som setter folks behov først.

Sentrale trekk ved økonomien

Med bakgrunn i denne innrettingen på samfunnet kan vi se litt mer konkret på virkeligheten.

Ettersom området fortsatt er i krig og står over for en mulig invasjon, står finansiering av krigsinnsatsen for mer enn halvparten av myndighetenes utgifter. Dvs å finansiere hæren og sikkerhetsstyrkene. Og så må mye ressurser brukes til gjenoppbygging av ødelagte byer, landsbyer, veier, infrastruktur osv.

Raqqa, mai 2018. Byen var veldig ødelagt etter kampen for å frigjøre byen fra IS

Olja

Hovedinntektene er fra olje. Myndighetene kontrollerer olja og samarbeider med private foretak i å utnytte ressursen. Mitt inntrykk er at olja transporteres til og selges i vestre Syria hvor den blir raffinert. Diesel og andre raffinerte produkter selges tilbake til nord som mangler raffineringskapasitet.Bortsett fra krigsinnsatsen utvikler myndighetene på de ulike nivåene sosialtjenester, infrastruktur, energi og så videre. Mye av dette gjøres av de lokale kommunene, og det er samarbeid mellom kommunene og private bedrifter.

olje2 olje1

Olje er viktigste inntektskilde. Øvre bilde viser tjern av olje.

En annen inntektskilde for myndighetene er toll på varer som kommer utenfra (Irak, Tyrkia og andre deler av Syria). En tredje inntektskilde er salg av raffinerte petroleumsprodukter og elektrisitet til forbrukere. Myndighetene kontrollerer denne infrastrukturen og samarbeider med private firmaer i dens utvikling.

sauer

Jordbruksland

Økonomien i området er først og fremst jordbruk. Så flertallet lever av jorda. Byene er administrative sentre og har småindustri som leverer varer og tjenester til landbruket og infrastruktur bygging og vedlikehold. På grunn av krigen og Tyrkias tyveri av elvevann, er mitt inntrykk at området er mer fattig nå enn før krigen.

Myndighetene sier at de har som et sentralt mål å styrke den kooperative formen for økonomisk organisering.

Mitt inntrykk er også at kapitalismen vil kunne bli svekka ved at myndighetene utvikler et velferdssamfunn med offentlige skoler, sjukehus og andre offentlige tjenester på den ene sida. På den andre sida vil kapitalismen bli svekka av kollektive former for eierskap som for eksempel kooperativer og annen form for kollektiv eierskap.

shaddadi

På besøk hos myndighetene i Shaddadi. Mai 2018

Kooperativene

Så la oss se på forsøket på å utvikle kooperativer.

En viktig kilde til informasjon er: https: //mesopotamia.coop.

Ifølge de fleste kilder står kooperativene for mindre enn 10 prosent av økonomien. Kvinnekooperativer står for ca. 3 prosent. Det er vanskelig å avgjøre om kooperativenes plass i økonomien vokser. Etter frigjøringen av oljefeltene i Deir Al Zour fra IS, ville jeg ikke bli overrasket om oljeutvinning nå spiller en enda mer sentral rolle i økonomien.

Kommunene

Den viktigste enheten for kooperativene er kommunen. Kommunen er byggesteinen til det nye samfunnet. Den består av samarbeid mellom 100 til 200 familier i et geografisk område. Det er 3700 kommuner for en befolkning på kanskje 3 millioner i Den nord-syriske demokratiske føderasjonen. Så reint matematisk betyr dette et gjennomsnitt på cirka 800 personer i alle aldre per kommune.

Kommunen velger sitt lederskap og organiserer seg kollektivt. Kommunene oppretter råd og komiteer for ulike fellesskapssaker som utdanning, økonomi, kultur, aso. Å organisere alle betyr å organisere vanlige mennesker til å være i kollektiv kontroll over sitt lokalsamfunn.

Kommunene kan bestemme alene eller i samarbeid med nabokommuner om å starte et kooperativ.

Før vi ser mer konkret på kooperativer i Nord-Syria; noen ord om kooperativer generelt. Det ser ut til at det er mange typer kooperativer. Det er forbrukerkooperativer der forbrukerne møtes og bruker sin kollektive kraft til å kjøpe ting. Så finnes det produksjonskooperativer hvor folk kommer sammen og produserer ting. Noen ganger er arbeiderne i kooperativet deltakere noen ganger er de det ikke. Kooperativet kan ansette arbeidere. Eierne av kooperativet vil da høste profitt fra arbeidet til arbeiderne og dele dette i henhold til mengden kontanter de har investert i kooperativet. Forskjellen mellom et kooperativ og et aksjeselskap er i dette tilfellet at andelseierne bare har én stemme uavhengig av hvor mange andeler de har, mens i et kapitalistisk firma avhenger din stemmevekt av mengden aksjer du eier.

Mange forskjellige typer kooperativer

«Cooperative» in Business English:

an organization or company that is owned and controlled by a group of members who each have a share in it, for example its employees or customers.

agricultural cooperative

consumer cooperative

credit co-operative

housing co-operative

industrial co-operative

marketing cooperative

retail cooperative

savings and credit co-operative

wholesale cooperative

Kooperativer må ikke bare kontrolleres fra innsida, men også fra utsida. For alle økonomiske enheter i et samfunn, vil det være motsetninger mellom hver enhet og ulike andre deler av samfunnet. Derfor må samfunnet være demokratisk kontrollert. For eksempel hvis noen mennesker kommer sammen og starter et kooperativ som produserer strøm, oppstår spørsmålet: hvem skal bestemme prisen på strømmen? Kan vi overlate prisen til markedsmekanismer? Nei, ikke hvis det er stor knapphet, fordi da vil ikke prisen gjenspeile produksjonskostnadene, men være mye høyere. Å finne en rimelig pris vil da avhenge av forhandlinger som involverer produsenter, forbrukere og demokratisk valgte myndigheter. Det er også behov for å kontrollere at kooperativene fungerer økologisk.

Kvinnekooperativ. Bakeri i Xanesore Shengal

Under vårt besøk i mai 2018 var mitt inntrykk at det var viktig for samfunnet å kontrollere produksjonen av brød, som spises til alle måltider. Så de lokale myndighetene eide bakeriene og produserte brød til subsidierte priser, eller de støtta utviklinga av kooperativer. Vi ble vist denne typen bakerier både i Kobanê og i Shingal (Shingal er i Irak, men de revolusjonære kreftene har innflytelse i dette området og har også starta kooperativer der). Faktisk ble vi vist to typer kvinnekooperativer i Shengal: et bakeri og en klesfabrikk med egen butikk.

Kvinnekooperativ for klesproduksjon Xanesore, Shengal

Kvinnekooperativer

At kvinner skal oppnå økonomisk sjølstendighet er et sentralt spørsmål for kvinnebevegelsen i området. Kvinner organiserer sine egne organisasjoner på alle nivåer. Dette er selvfølgelig veldig dristig i samfunn der kvinners plass har vært i heimen.

Den vanligste produksjonsenheten i landbruket ser ut til å være familiegården. I Kobanê i mai 2018 ble vi informert om i området var 75 % familiejordbruk og 25 % eid av det offentlige. Vi ble også informert om både et offentlig prosjekt for kyllingproduksjon og et prosjekt for melkekyr. Begge i samarbeid med utenlandske NGOer. Disse skulle opereres som kooperativer etter etablering. Bønder oppfordres til å utvikle kooperativt samarbeid. Jeg har ikke annen tilgjengelig statistikk enn den nedenfor.

Tallene er allerede to år gamle, men de gir et lite inntrykk av det som skjer. Talla dekker bare en av kantonene, Cizire-kantonen.

Som man kan se, er det mange forskjellige typer kooperativer som har svært varierende formål, og de varierer også i størrelse.

Bakeriet i Kobane som vi besøkte hadde over femti ansatte. Det var eid av kommunen og solgte sitt brød til sterkt reduserte priser. En europeisk ngo bidro til å finansiere et bakeri som kun drives av kvinner. Dette ble drivi som et kooperativ.

Kobanes kommunale bakeri

Kvinnekooperativ. Bakeri i Kobane

Konklusjon

Så la meg prøve å konkludere: Et samfunn der vanlige mennesker har makta, er et samfunn der kvinner er frigjort og deltar på like fot med menn. Det er et samfunn der vanlige mennesker organiserer seg lokalt og demokratisk og er aktive i å ta kollektive beslutninger. Samfunnet bygges på konsensus og kompromisser. Sentrale myndigheters makt over kommunene begrenses for å unngå byråkratisering og diktatur fra oven.

Når folk organiserer seg lokalt, kan de utvikle kommunalt-kontrollerte økonomiske enheter og/eller opprette kooperativer. I Nord-Syria prøver revolusjonen å utvikle en ny økonomi hvor fortjenestemotivet er sekundært i de økonomiske enhetene. Men det er mange hindringer.

For eksempel er den største, og en av de få store fabrikkene i Nord-Syria Lafarge sementfabrikk. Sementfabrikken er en av de største i Midtøsten. Den var planlagt å forsyne gjenoppbygginga i Irak da den starta opp i 2010. Den eies av fransk kapital. Den er ikke i funksjon nå på grunn av krigen. Den er faktisk akkurat nå en militærbase for blant annet amerikanske og franske tropper. En del av forhandlingene vil handle om det franske kravet om eierskap til fabrikken og et antatt fransk krav om å operere i henhold til avtalene som ble gjort med Assad-regimet før krigen. Vi kan ikke vite hva slags kompromisser som vil inngås i dette viktige spørsmålet. (https://tcf.org/content/report/factory-glimpse-syrias-war-economy/?session=1)

Det vil bli mange kompromisser både med utenlandske imperialister, Assad-regimet, store lokale kapitalister og så videre. Men den demokratiske revolusjonen styrker demokratiet og vanlige folk utvikler lokal folkemakt og organisering. En økonomi som er mer demokratisk og kollektiv styrker seg.

Nord-Syria trenger å industrialiseres for å skape et moderne samfunn med høy produktivitet. Framtida vil vise om det nye systemet vil evne å industrialisere seg uten å bli kapitalistisk og uten å ødelegge naturen.

Vi øyner nå det som kan være begynnelsen på en ny økonomi basert på folkemakt. Det gir håp for framtida.