Av Jan Bojer Vindheim (mdg) – og styremedlem i Solkurd

Flertallet i utenrikskomiteen ville ikke være med på at IS har utsatt  jesidiene i Irak for folkemord, og ville heller ikke innhente mere kunnskap om det som har skjedd, da et representantforslag fra MdG  ble  behandlet  den 30 januar i år.

Begrepet folkemord har kommet høyt på dagsorden gjennom Den internasjonale straffedomstolen, ICJ, sin behandling av Israels krigføring i Gaza. Det springende punktet er intensjon. Overgrepene må utføres «i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». Straffedomstolen gjengir en rekke uttalelser fra israelsk hold som tyder på at Israel har en slik hensikt i Gaza. Tidligere har den samme domstolen slått fast at det har foregått folkemord i Rwanda og Bosnia. Folkemord er altså i høyeste grad et reelt fenomen.

Domstolen behandler bare forbrytelser begått av stater, og har derfor ikke drøftet overgrepene til IS mot jesidier eller andre. Men mange andre organer har slått fast at  angrepene mot jesidiene nettopp hadde til hensikt å ødelegge denne etno-religiøse minoriteten.

FNs granskningskommisjon UNITAD rapporterte i 2016 at IS i sine angrep på jesidiene hadde brutt samtlige punkter i Folkemordskonvensjonen. Jihadistene massakrerte tusenvis av mannlige jesidier og tok mer enn 6000 kvinner til fange. De ble solgt som sexslaver. Flere tusen er fortsatt savnet. IS ødela også systematisk jesidiske helligdommer og minnesmerker. Den åpenbare hensikten var å utslette jesidiene. I blant annet Sverige, Nederland og Tyskland er derfor tidligere IS-krigere blitt dømt for medvirkning til folkemord på jesidiene.

FNs utsending til Irak, UNAMI, konkluderer slik: 

“[…] ISIL also expressed its intention in relation to either annihilate the Yezidi, either by killing them or forcibly converting them. In many cases, the intent to destroy the Yezidi as a group ca be inferred not only from the acts themselves and their circumstances, but also from statements and positions openly taken by ISIL.” 

Utenrikskomiteens flertall ønsker ikke å ta stilling til kjernen i saka. De skriver «Komiteen merker seg statsrådens presisering om at spørsmålet om hvorvidt det foreligger et folkemord bør overlates til domstoler, ikke til politiske myndigheter». Komiteen ønsker altså verken å slå fast at folkemord har funnet sted, eller å skaffe seg kunnskap om hva som har skjedd, og fortsatt skjer. 

Denne beslutningsvegringen kommer i et merkelig lys av at mange andre parlamenter har erkjent at jesidiene er rammet av folkemord. Det gjelder EU-parlamentet, og land som  Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Tyskland, og USA.   

Stortinget har imidlertid en sjanse til å rette opp dette, når saka behandles i plenum den 15 februar.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 12. feb.

Se her for å lese en oppdatering om denne sakens drøftelse på Stortinget den 15. feb.