Opptellingen av stemmene er ikke ferdig, men resultatet er ganske klart.

Det ble et forsmedelig nederlag for AKP. Opposisjonen gikk seirende ut av lokalvalget. Det største borgerlige opposisjonspartiet, CHP har ordføreren i alle de viktige store byene, hvorav Istanbul og Ankara er de viktigste. CHP framstiller seg som litt til venstre for AKP. I Istanbul var nok de kurdiske velgerne en sentral bidragsyter til CHPs seier, da AKP oppfattes som hovedfienden. Det prokurdiske venstreradikale partiet DEM, lot være å stille i mange valgkretser i Istanbul, noe som var svært nyttig for CHP. Ellers har DEM, som stilte i 17 av byens 39 valgkretser fått tilstrekkelig med stemmer til å etablere en egen gruppe i Istanbuls sentrale bystyre. En viktig seier.

AKP tapte også til partier som er enten mer religiøse eller mer til høyre i flere distrikter. AKP må legge om kursen hvis de skal beholde makta ved det parlaments- og presidentvalget som må holdes innen fire år. Hva Erdogan vil finne på framover er svært usikkert. Han kan velge å prøve seg med kompromisser til «venstre» eller til «høyre». Det er ikke gitt at han vil finne en farbar vei framover for AKP. Kort oppsummert er den politiske situasjonen nå stadig mer kaotisk og usikkert. Det samme gjelder den økonomiske situasjonen, som er en sentral årsak til AKPs tilbakegang. Folk merker de dårlige tidene på lommeboka.

Når det gjelder det pro-kurdiske venstreradikale Folkenes likhet- og demokratiparti (DEM), har det gjort et godt valg, særlig når man tar i betraktning den massive forfølgelsen og undertrykkinga.

DEM fikk ordføreren i 82 kommuner/byer, hvorav tre storbyer (Diyarbakir, Mardin og Wan), 7 byer (Dersim, Mus, Igdir, Agri, Hakkari, Siirt og Batman) og 65 landsbyer.

I kampen mellom demokrati og diktatur var den nye vrien i år å øke bruken av valgfusk i form av falske stemme., En metode var å flytte sikkerhetspersonell og sivile til distrikter der de kunne avgjøre valget i disfavør for DEM. For eksempel hvis det ble beregna at DEM ville tape hvis det var 1 000 stemmer ekstra mot dem i en valgkrets, ble personell bussa dit.

Når sentralmakta har avskjediga og fengsla valgte ordførere fra HDP (DEMs forgjenger) etter valgene i 2014 og 2019, og erstatta dem med statsformyndere, er dette en veldig åpenbar og brutal måte å undertrykke demokratiet på. Å heller avgjøre valget i de kurdiske områdene gjennom omfattende valgfusk framstår som en lurere metode for å styrke diktaturet og svekke demokratiet.

Men det ser ikke ut til at taktikken med å busse inn folk har lyktes helt. Man må derfor være forberedt på at AKP kan gjenta metoden med å avsette de folkevalgte og innsette statsformyndere. Det som taler mot at AKP gjentar dette, er at det svekker oppslutninga om AKP. Blant annet har CHP kritisert AKPs håndtering av de kurdiske områdene. Om kort tid vil vi finne ut av om de nyvalgte ordførerne i de kurdiske områdene vil få muligheten til å lede sine byer og styrke de kurdiske områdenes kamp.

Som for resten av Tyrkia og Midtøsten, er det svært usikre tider.