Av: Johan Petter Andresen

Advokatfirmaet Asrin har representert Abdullah Öcalan siden 1999. Siste gang de fikk møte sin klient var i 2019. Det fant sted etter en sultestreik blant politiske fanger som varte i mange måneder. Ifølge loven skal en innsatt kunne møte sin advokat jevnlig, det finnes ingen begrensning i antallet møter per uke. Nå har det gått over fire år!

Öcalan har vært på enecelle på en fengselsøy siden 1999. Hvorfor er det så viktig for den store kurdiske minoriteten at han må få kommunisere med omverdenen? Er det ikke mange andre ledere som kan tale kurdernes og demokratiets sak? Sett fra Norge kan det virke som om han blir behandla som en halvgud.

Men Öcalan er ikke hvem som helst. Heller ikke etter at han ble bura inne etter et internasjonalt komplott, som var et samarbeid mellom europeiske stater, USA og Israels Mossad. Han ble tatt til fange i Kenya på vei til Mandela i Sør Afrika. Allerede de første årene i fengsel lagde han forslag til fredelige veier for å løse «det kurdiske spørsmålet». Han videreutvikla også PKKs politikk og ideologi i en retning som ga motstandskampen enda større styrke.

Framgangen for den demokratiske kurdiske bevegelsen i Tyrkia, Irak og Syria var bakgrunnen for forhandlingene mellom 2013 og 2015 mellom PKK og den tyrkiske staten. Fra sin celle, var Öcalan avgjørende i disse forhandlingene. Forhandlingene var også kommet veldig langt da daværende statsminister (nå president) Erdogan snudde 180 grader og gjenopptok den antidemokratiske forfølgelsen av venstreopposisjonen i Tyrkia, krigen mot PKK og angrep på det nyetablerte demokratiske området i Nord- og Øst- Syria.

I dag har Tyrkia mer enn 300 000 fanger og har mange flere fanger enn noen annen stat i Europa unntatt Russland. Fengslingsraten økte med 89 % mellom 2011 og 2021, og fortsetter å øke.

Öcalan er den politiske lederen som nyter bredest respekt blant alle kurdere, dvs også blant kurdere i Irak, Iran og Syria. De tror at han er den som best vil kunne finne en løsning i forhandlinger med den tyrkiske staten. Denne enestående posisjonen gjør at forhandlinger der Öcalan er sentral vil ha mye større muligheter for å lykkes, og dermed gjøre slutt på 40 år med militære kamper som Tyrkia, med Natos nest største hær, ikke har greid å avgjøre til sin fordel. Mange trodde at når Öcalan ble tatt til fange ville PKK gå i oppløsning, men bevegelsen er atskillig sterkere nå enn i 1999.

I Tyrkia og over hele verden gjennomfører ulike partier, menneskerettighetsorganisasjoner og fagforeninger kampanjer under parolen «Stopp isolasjonen! Frigi Öcalan». Mange millioner har skrevet under i forbindelse med underskriftskampanjer nasjonalt og internasjonalt.

Også Den europeiske menneskerettighetsdomstolen krever at dommen mot Öcalan omgjøres slik at han kan slippe ut når han har sonet i 25 år. Komiteen for å hindre tortur (CPT) tilknytta Europarådet, har krevd at Öcalan skal få treffe sine advokater i mange omganger, i mange år, uten å nå fram. Men Ministerrådet har ikke brukt de mulighetene det har til å legge atskillig mer press på Tyrkia. Derfor reises det også krav om blant annet offentliggjøring av rapportene til CPT som har blitt holdt hemmelige etter press fra Tyrkia.

For første gang på fire år har de tyrkiske myndighetene tillatt besøk til Öcalan, ikke av hans advokat, men av hans nevø, Ømer Öcalan. Nå reiser stadig flere sine stemmer i Tyrkia og internasjonalt om at isolasjonen må opphøre for å påbegynne en fredelig løsning. Som advokatene i Asrin sier – Öcalan er nøkkelen til fred.

Dette skjer samtidig som det kommer motstridende signaler fra regjeringen. På den ene sida tales det luftig om ønsker om en løsning. På den andre sida øker undertrykkelsen av opposisjonen i Tyrkia, og okkupasjonen av Syria fra Tyrkias side utvides. De kurdiske områdene i Nord-Syria angripes nå i en større militæroffensiv.

Opposisjonen rygger ikke, den intensiverer arbeidet for demokrati og fred.

Her i Norge er vi tjent med at demokratiet vinner fram. Fagforeninger, kvinneorganisasjoner, partier og menneskerettsorganisasjoner kan vedta resolusjoner med krav om frigivelse av Öcalan og de kan invitere advokatene fra Azrin til Norge for å fortelle om kampen. Vi kan kreve at norske myndigheter taler med tydelig stemme om at Nato-landet, og Europaråds-medlemmet Tyrkia må slutte å okkupere i naboland, undertrykke minoriteter i eget land og undergrave demokratiet. En start er å kreve at politiske fanger i Tyrkia får oppfylt grunnleggende menneskerettigheter.