I dag, 16. mars 2025, markerer vi 37 år siden den tragiske Halabja-massakren, der tusenvis av kurdiske sivile mistet livet i et kjemisk angrep utført av Saddam Husseins regime. Angrepet, som fant sted i byen Halabja i Nord-Irak i 1988, regnes som en av de verste kjemiske våpenangrepene mot en sivilbefolkning i moderne tid.

Under Iran-Irak-krigen hadde iranske styrker, alliert med kurdiske opprørere, overtatt kontrollen over Halabja. Som gjengjeldelse beordret det irakiske regimet et massivt kjemisk angrep mot byen. Ifølge Store norske leksikon ble mellom 3200 og 6000 personer drept, og rundt 7000 til over 10 000 ble skadet. Flesteparten av ofrene var sivile.

Angrepet begynte om morgenen 16. mars 1988 og varte i 4–5 timer. Byen ble først bombardert med konvensjonelle våpen som raketter og napalm. Deretter slapp irakiske bombefly kjemiske våpen over sivile områder. Øyenvitner beskrev skyer av hvit, svart og gul røyk som steg opp fra byen. Det antas at flere typer kjemiske midler ble brukt under angrepet, inkludert sennepsgass og nervegassene sarin, tabun og VX.

I årene etter angrepet har overlevende og etterlatte kjempet for rettferdighet og anerkjennelse av massakren som et folkemord. Den 1. mars 2010 anerkjente Iraks høyesterett massakren i Halabja som folkemord. I tillegg stemplet Canadas parlament angrepet som folkemord, og Sverige ga i 2012 sin støtte til denne beslutningen.

I dag samles mennesker over hele verden، spesielt i selve byen Halabja, for å minnes ofrene for Halabja-massakren og for å understreke viktigheten av å forhindre at slike grusomheter skjer igjen.