Av: Jila Hassanpour, medleder i Solkurd – Basert på rapportering fra KHRN

KHRN: 240 kurdere drept i masseprotestene i desember 2025 og januar 2026 – omfattende dokumentasjon av dødelig maktbruk og overgrep

En ny spesialrapport fra Kurdistan Human Rights Network (KHRN) dokumenterer at minst 240 kurdiske borgere mistet livet under de landsomfattende masseprotestene i desember 2025 og januar 2026. Rapporten beskriver en av de mest omfattende og blodige bølgene av gateprotester i Den islamske republikkens historie – og en brutal statlig respons preget av systematisk og dødelig maktbruk.

En av de mest omfattende protestbølgene på to tiår

Protestene, som fant sted i slutten av desember 2025 og begynnelsen av januar 2026, utviklet seg til en av de mest utbredte og intense protestbølgene mot regimet i Iran de siste tjue årene. Ifølge tilgjengelige rapporter ble tusenvis av mennesker drept av militære og sikkerhetsstyrker. Voldsnivået nådde et toppunkt 8. og 9. januar 2026, da sikkerhetsstyrkene gjennomførte det som beskrives som massedrap. Hendelsene avdekket, ifølge rapporten, i særlig tydelig form det undertrykkende og menneskerettighetsfiendtlige systemet i Iran.

Total nedstengning av internett

Samtidig med massedrapene stengte myndighetene internett fullstendig i minst to uker og lammet telefonlinjer. Formålet var å hindre kommunikasjon mellom innbyggere og stoppe spredningen av nyheter, bilder og dokumentasjon til utlandet.

Selv om denne informasjonsblokaden skapte store hindringer for dokumentasjon av overgrepene, har omfanget av hendelsene gradvis blitt kjent etter at internettforbindelsen delvis ble gjenopprettet og omgåelsesverktøy tatt i bruk.

240 kurdere identifisert og verifisert så langt

Til tross for betydelige hindringer, sikkerhetspress og trusler mot familier, har KHRN så langt identifisert og verifisert navn og opplysninger om 240 kurdiske borgere som ble drept i forbindelse med undertrykkelsen av protestene i ulike byer i Kurdistan og andre deler av Iran. Organisasjonen opplyser at den også har mottatt informasjon om flere andre mulige ofre, men at arbeidet med å verifisere disse fortsatt pågår.

Geografisk fordeling

Ifølge de bekreftede opplysningene fordelte de 240 drepte seg slik:

• 81 personer i Kermanshah-provinsen (63 i Kermanshah by, 16 i Shahabad, én i Harsin og én i Kangavar)
• 11 personer i Ilam-provinsen
• 75 personer i Teheran-provinsen
• 28 personer i Alborz (Karaj)
• 13 personer i Razavi Khorasan
• 12 personer i Nord-Khorasan (Esfarayen)
• 6 personer i Gilan
• 4 personer i Qazvin
• 2 personer i Lorestan
• 2 personer i Isfahan
• 2 personer i Markazi
• 1 person i Bijar (Kurdistan-provinsen)
• 1 person i Abadan (Khuzestan)
• 1 person i Chalus (Mazandaran)
• 1 person i Qeshm (Hormozgan)

Barn, arbeidere og medlemmer av Yarsan-samfunnet

Blant de drepte var 20 barn under 18 år. Flere av disse arbeidet for å bidra økonomisk til familiene sine på grunn av vanskelige levekår.

En betydelig andel av de drepte var unge og middelaldrende personer fra arbeiderklassen. Rapporten viser også at 31 av de drepte tilhørte Yarsan-samfunnet, en religiøs minoritet som allerede er utsatt for diskriminering i Iran. Flere av ofrene var forlovet, nygift eller ventet barn.

Direkte skyting mot demonstranter

KHRN har intervjuet minst 100 familiemedlemmer til ofrene. Ifølge disse vitnesbyrdene brukte sikkerhetsstyrkene omfattende krigsvåpen og skjøt direkte mot demonstranter.

Flere familier forteller at deres kjære ble skutt av motorsykkelenheter eller av Basij- og Revolusjonsgarden-styrker som opererte fra sivile kjøretøy, ofte på kloss hold eller bakfra. Dokumentasjon og videomateriale mottatt av KHRN viser at sikkerhetsstyrker brukte private biler for å nærme seg demonstranter i områder der protestene foregikk spredt.

I Kermanshah og Shahabad skal snikskyttere fra Revolusjonsgarden ha vært plassert på takene av bygninger natt til 8. og 9. januar og ha skutt målrettet mot demonstranter.

Minst to øyenvitner som oppsøkte rettsmedisinsk institutt i Kermanshah for å lete etter savnede barn, forteller at de så hundrevis av lik der. Ifølge dem lå identifiserte og uidentifiserte kropper i separate haller, mange plassert direkte på gulvet. Korridorene skal ha vært fulle av blod, og de fleste ofrene de så var under 30 år.

Press, tvang og økonomisk utpressing

Rapporten dokumenterer også at familier i flere tilfeller måtte betale store summer for å få utlevert likene.

Noen ble tvunget til å signere dødsattester der dødsårsaken ble oppgitt som «fall fra høyde» eller «hjerteinfarkt» – i stedet for skuddskader. Andre familier ble presset til å erklære at den avdøde var medlem av Basij og at ansvaret for dødsfallet lå hos demonstrantene.

Myndighetene skal i enkelte tilfeller ha nektet å gi tillatelse til begravelse i hjemstedets gravlund eller å overføre liket til fødebyen. Dette førte til at familier måtte begrave sine kjære i andre byer eller landsbyer.

I frykt for at myndighetene skulle konfiskere likene, valgte noen familier å bringe dem direkte fra gaten til private hjem. Flere begravelser ble gjennomført i hemmelighet om natten, uten offentlig kunngjøring eller tradisjonelle seremonier.

Ifølge rapporten har også slektninger bosatt i utlandet blitt truet etter å ha snakket med internasjonale medier eller menneskerettighetsorganisasjoner. En person fortalte KHRN at både han selv og familiemedlemmer i Iran ble truet med drap etter et medieintervju om et familiemedlems død.

---

Navneliste og detaljer

I den fullstendige rapporten publiserer KHRN navn og detaljer om de 240 kurdiske ofrene, ordnet etter provins og by. På grunn av omfanget gjengis ikke denne oversikten her.

Hele rapporten, inkludert en detaljert navneliste og dokumentasjon, kan leses her:

🔗 Kurdistan Human Rights Network – Spesialrapport, 14. februar 2026

Kurdisk versjon kan leser her.

Organisasjonen understreker at rapporten ikke er endelig, og at den vil bli oppdatert etter hvert som nye verifiserte opplysninger foreligger.