Fredag 26. feiret kurdere i Trøndelag sitt nyttår, som heter Newroz.  I den store hallen på Huseby var kanskje 400 kurdere samlet.  Jeg var en av få nordmenn som deltok og fikk en god mulighet for å observere og reflektere.

Der var flest velkledde menn i 30-40 åra til stede, sammen med endel unge kvinner i vakre kjoler.  Dessuten et 20-tall barn i barneskolealder, som hadde mye moro av å bruke den store golvflata.  De gikk eller helst løp , som tredje stegtype brukte de et «steg-hink», som svarer til fransk farandole og «In dulci jubilo»,  som vi har arvet som «Jeg synger julekvad» – en gang brukt  som langedans på julekvelden på vei heim fra kirka.

Ut på kvelden på Newroz ble det kjededans til sang.  Forsangeren sang uten opphør i mer enn en halv time, rytmisk i 2/4.   Bak sangen kan man ane en rik muntlig, poetisk tradisjon.  Danserne holdt sammen med en lett handfatning.  Dansen gikk mot høyre.  Steget over 1  takt var bare:   kryss venstre foran , sett fram høyre.  Det er klart  at danserne skapte endorfin, en rusliknende  tilstand som oppstår ved langvarig bevegelse, støttet av musikk og samvær.

Se en dansevideo her.

Det enkle stedet kjenner jeg fra Kozaračko kolo, med navn fra Kozara-fjellet i Bosnia, det siste stedet Titos  partisaner holdt i kampen mot tyske Wehrmacht.  På et berømt bilde ser vi partisaner holde sammen som en tett kjede, helt klart for å skape samhold og styrke.

I vår kulturkrets kan kurdernes dans bare sammenliknes med olsok i Tórshavn på Færøyene, som Hulda Garborg prøvde å gjenskape på norsk grunn.  Men den muntlige ballade-tradisjonen som fins på  Færøyene mangler vi.  I stedet laget hun folkeviseleik, som i stor grad bygde på færøysteget, men koreograferte og valgte parvis oppstilling i ring.  Folkeviseleik lik sangdans var en suksess da nasjonen Norge skulle dannes etter 1905 og fikk et nytt blaff rundt 1945. Men i dag er den bare som et minne fra en storhetstid for Noregs Ungdomslag.

Ut ifra inntrykket av Newroz konstaterer jeg et kurderne er et stolt folkeslag, som ber om å få   demokratiske rettigheter.  Stolthet gir styrke og samhold, verdier som de tar med seg til sitt nye liv i Norge.   Mange andre folkeslag på flukt har mista stoltheten sin.

Arne Espelund
Bl.a. danseforsker