Solidaritet med Kurdistan har mottatt en rapport fra Folkenes demokratiske parti i Tyrkia om utviklinga når det gjelder antallet fengselsfanger og forholdet for de sultestreikende i fengslene.

Den er på engelsk og kan leses her.

Nedenfor følger et sammendrag.

Norsk sammendrag: Tyrkiske fengsler – Februar 2019

Generell statistikk:

I henhold til tyrkiske forvaltningsmyndigheter for fengsler og interneringshus, har antallet innsatte og dømte doblet seg i løpet av de siste 10 år.  Antall fengsler har økt med 50%.

I følge Justisdepartementet’s Fengselsdirektorat, er pr 8 Januar 2019 tallene

som følger:

• 288 lukkete fengsler
• 74 private åpne fengsler
• Fem utdanningsanstalter for barn
• Ni lukkete kvinnefengsler
• Seks åpne kvinnefengsler
• Syv lukkete barnefengsler

Totalt sett betyr dette 389 fengsler med kapasitet til 213, 862 innsatte.

På slutten av 2018, var antallet innsatte og d

ømte oppe i 258,660. Kvinnelige fanger var totalt 20,208, mannlige innsatte 245,433 og antallet fengslede barn var 3,019.

Så mange som 44, 986 fengslede er politiske fanger.

 Sultestreiker i fengsel

Som støtte for sultestreikende Leyla Guven, sultestreiker 301 tyrkiske medfanger – 54 kvinner og 247 menn.  I andre land foregår det også sympatistreiker; blant annet i Wales, i Irak og i Strasbourg, for å støtte Guven i hennes krav om at Abdullah Ocalan må slippe den totale isolasjonen han lider under, på fangeøya Imrali.

Leyla Guven startet sin sultestreik den 8 November 2018.

Tyrkiske myndigheter gjør alt de kan for å hindre fanger i å vise solidaritet; de blir fratatt de mest grunnleggende rettigheter i fengslet, som helsebehandling, relevant mat, frihet til å lese bøker, motta besøk eller å kunne telefonere sine familier uten under streng bevoktning.

De mest grunnleggende problemene for sultestreikende fanger i for eksempel Elazig Fengsel er som følger:

1. De får kun salt og sukker – intet annet grunnleggende viktig i en sultestreiksituasjon
2. De får ikke tilgang til fruktdrikker, te eller kaffe
3. De får ikke motta helsesjekk, som å få målt blodtrykk og annet viktig når du sultestreiker

Oppsummert er de generelle problemene i tyrkiske fengsler som følger:

1. Mangel på helsetjenester
2. Overvåkingskamera’er i cellene
3. Mangel på regelmessig tilgang til varmt vann
4. Tilfeldige og ofte strenge sanksjoner
5. Fanger blir tvunget til avkledning og kroppsvisitering
6. Mangel på muligheter til å ha besøk og til å kommunisere med utenverdenen
7. Ved telefonering må fanger først lese opp sine persondetaljer, før de kan starte en konversasjon
8. Mangel på bøker og aviser
9. Militærstil i oppstillinger og marsjering
10. Plutselige undersøkelser på cellene
11. Mannlige fangevoktere kommer til kvinneavdelingene
12. Fanger’s personlige eiendeler blir konfiskert av vokterne
13. Mat og produkter solgt i matsalene er ofte for dyre for fangene
14. Noen fanger blir holdt i isolasjon i over ett år – og cellene på hver side av deres egen er tomme, for å unngå at fanger kan ha kontakt med nabocellene.
15. Svært dårlig og for lite mat med elendig næringsinnhold
16. Barn i fengsel får svært dårlig mat
17. Mange fangevoktere fornærmer og nedverdiger kurdiske fanger, og de får ofte ikke brev som er sendt dem utenfra.  Brev fra fanger, som er ment sent til ambassader, menneskerettighetsorganisasjoner eller NGO’er – blir ofte konfiskert og aldri videresendt.
18. Syke, også svært syke, fanger – mottar ikke adekvat helsehjelp.  Dette finnes det utallige eksempler på i tyrkiske fengsler.

For fullstendig og detaljert informasjon, anbefales å lese den fulle engelske teksten, sendt til SolKurd fra HDP’s hovedkvarter i Ankara, Tyrkia.

Oslo 28 Februar 2019.