Güven er, i likhet med de fleste politiske fangene, dømt for støtte til terrorisme. I tyrkisk sammenheng betyr dette støtte til den kurdiske frihetskampen og den demokratiske opposisjonen.

Tyrkia leder an i verden blant landa med flest politiske fanger i forhold til folketall. Og er samtidig ledende i fengsling av journalister. Stadig flere omtaler landet som fascistisk, på tross av et demokratisk ferniss.

Leyla Güven ble viden kjent da hun iverksatte en sultestreik mens hun satt i fengsel i 2018. Hennes krav var at de tyrkiske myndighetene måtte slutte å isolere Abdullah Öcalan og tillate besøk. Öcalan har vært fengsla siden 1999. Hans familie og advokater har blitt hindra fra å besøke ham i lange perioder. Öcalan en en sentral ideologisk leder for frihetskampen og kan spille en avgjørende rolle i en fredelig løsning av konflikten mellom den tyrkiske staten og de kurdiske bevegelsene. Derfor legger bevegelsene stor vekt på at han må frigis og at han må kunne få besøk. Leyla Güven sultestreika i mange måneder. Hun inspirerte mange hundre andre til å slutte opp om sultestreiken. Det ble en omfattende aksjonsbølge også internasjonalt. Det førte til at de tyrkiske myndighetene ble pressa til å tillate besøk hos Öcalan.

De tyrkiske myndighetene har fengsla stadig større deler av opposisjonen. Tyrkia har en lang tradisjon med militærkupp og den store mengden politiske fanger minner om slike perioder med militært diktatur.

Tyrkia har blitt kritisert av ulike menneskerettsorganisasjoner og har fått dom mot seg i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men Nato-medlemmet blir ikke utsatt for noe særlig press, ei heller fra EU som fortsetter forhandlinger med Tyrkia om medlemskap.

Oppsosisjonen maner den internasjonale opinionen til å legge press på tyrkiske myndigheter.