Artikkel i Klassekampen 16. juni 2021.
I sju uker har Tyrkia gjennomført militære operasjoner mot kurdiske landsbyer. En internasjonal delegasjon hindres i å følge situasjonen.
Av Peter M. Johansen, Erbil
Nord-Irak
Tyrkia har gjennomført en sju uker lang militærintervensjon i de nordlige kurdiske områdene av Nord-Irak. Rapporter og øyenvitneskildringer hevder at den tyrkiske hæren begår systematiske overgrep mot den kurdiske befolkningen i landsbyene i området.
I motsetning til under tidligere intervensjoner mot basene til HPG, geriljaen til Kurdistans arbeiderparti (PKK) i de snøkledde Qandil-fjellene, trekker ikke tyrkiske styrker seg tilbake.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har offentlig sagt at Tyrkia er der for å bli, akkurat som i grenseområdene i Syria. Innbyggerne i 27 landsbyer er fordrevet, anklaget av den tyrkiske hæren for å være PKK-medlemmer.
Siden 1992 har mer enn 500 landsbyer blitt tømt for folk av tyrkerne i krigen mot PKK, viser en kurdisk parlamentarisk rapport fra i fjor. Nå stiger antallet raskt, og den militære intervensjonen blir karakterisert som en regelrett okkupasjon.
Delegasjon observerer
Klassekampen er i Nord-Irak for å forsøke å få innblikk i hva som skjer i de berørte områdene og besøke flyktningleirer for den forfulgte folkegruppa jesidiene som ble forsøkt utryddet av Den islamske staten (IS) i 2014. En delegasjon fra 14 europeiske land befinner seg i Erbil i samme ærend. Et av medlemmene i delegasjonen er Erling Folkvord, tidligere representant på Stortinget for Rød Valgallianse og en av Norges desidert fremste kjennere av kurdiske forhold.
– Vår selvutnevnte delegasjon her i Nord-Irak er organisert av Kurdistan-venner over hele Europa. Formålet vårt er å bryte stillheten som rår i medieverdenen om Tyrkias krig i Nord-Irak, og vise solidaritet med befolkningen, sier Folkvord til Klassekampen i Erbil.
Tyrkias militære offensiv startet 23. april. Tyrkia har samordnet sin militære slagkraft, med bombing fra fly, helikoptre og droner, rakettangrep og artilleri rettet mot landsbyer. Spesialtrente soldater blir droppet fra helikoptre når et område er «klargjort». Det er anklager om at tyrkerne bruker gass, forteller Folkvord, som er landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan.
Rapporter og kurdiske medier av ulik politisk avskygning forteller at modne avlinger er svidd av rett før innhøsting, oliventrær revet opp, buskap er slaktet ned, bikuber ødelagt, skog er hogd ned og transportert til møbelindustrien i Tyrkia.
Hus er brent ned eller jevnet med jorda, og sivilbefolkningen blir anklaget for å være medlemmer av PKK og gi støtte til HPG. De tyrkiske soldatene etablerer militære baser og utposter der de rykker fram, viser satellittbilder fra Nasa.
– Dette har klart karakter av fordriving, og summen gjør at Tyrkia mistenkes for krigsforbrytelser. Alt tyder på at dette er en virkelig okkupasjon, ikke en tidsbegrenset straffeaksjon mot PKK, sier Folkvord.
Han peker på uttalelser fra Tyrkias innenriksminister Süleyman Soylu om at Tyrkia «har kommet for å bli i Irak».
– Denne krigen og disse krigsmetodene fra vår nest største allierte må regjeringen og opposisjonspolitikerne nå ta standpunkt til, utfordrer han.
Avviser anklagene
Klassekampen har forelagt beskyldningene mot Tyrkias intervensjon for den tyrkiske ambassaden i Oslo.
«Tyrkias operasjoner i Nord-Irak er en del av vår kamp mot terrorisme», skriver ambassaden på e-post.
De viser til det de kaller «terroristorganisasjonen PKK/KCK/YPG», med henvisning til kurdiske grupper i både Irak og Syria, som de mener «planlegger og utfører blodige terrorangrep i Tyrkia».
«Vårt svar på disse angrepene og terroraktivitetene kan bare defineres som legitimt selvforsvar», skriver ambassaden, som også viser til at operasjonen utføres i samråd med irakiske myndigheter i Bagdad og lokale myndigheter i den kurdiske regionen.
«Anklagene som kommer fra PKK-støttespillere (såkalte øyenvitner) og selverklærte PKK-sympatisører som Erling Folkvord, er derfor ikke troverdige», skriver ambassaden.
Problemer i Erbil
Rapportene som har kommet inn, fra blant annet Christian Peacemakers Teams (CPT), har imidlertid fått en politiker som Pierre Laurent, tidligere leder for det franske kommunistpartiet (PCF) og visepresident i senatet i Paris, akademikere, presse og aktivister fra solidaritetskomiteer fra en rekke europeiske land til å lande i Erbil.
De har ikke blitt godt tatt imot av kurdiske myndigheter, som i praksis er Kurdistans demokratiske parti (KDP) og som blir anklaget for å ha altfor gode forbindelser med myndighetene i Ankara.
Innenriksministeren i den kurdiske regionen var raskt ute med utspill: Om delegasjonens mål virkelig er fred og sikkerhet, skulle den dratt til PKKs hovedkvarter i Qandil fordi det er her usikkerheten og volden stammer fra.
Erbil utgjør «en rød linje» for regionalregjeringen, sier han.
Bundespolizei
I løpet av søndag hadde et trettitalls delegater blitt deportert fra flyplassen i Erbil, en gruppe sveitsere innledet sultestreik i den spesielle transitthallen for utkastelser.
Det mest oppsiktsvekkende skjedde imidlertid på flyplassen i Düsseldorf, både med hensyn til hvem som sto bak og begrunnelsen. Bundespolizei, det tyske føderale politiet, nektet mer enn 20 personer å gå om bord i flyet. Blant dem Cansu Özdemir som sitter i forbundsdagen for venstrepartiet Die Linke for Hamburg. Partiet har flere kurdere og tyrkere med politiske verv i sine rekker.
Politiaksjonen skjedde uten at det forelå noen offisiell beslutning fra regjeringen eller fra utenriksdepartementet. Den var heller ikke begrunnet med henvisninger til konkrete paragrafer.
Jörg Schindler, partisekretær for Die Linke, sa at partiet var «opprørt over hendelsen».
– Tyske myndigheter må ikke bli Erdogans løpegutter, sa Schindler i en uttalelse.
Politiet hevder at tidligere «delegasjoner» har blitt brukt som fordekt kanal for folk til å slutte seg til HPG-geriljaen og viser til faren med at folk vil la seg bruke som menneskelige skjold i konfrontasjon med tyrkisk militærmakt.
Tidligere justisminister
Faruk Cemil fra Kurdistans patriotiske union (PUK) var justisminister i den kurdiske regjeringen i Erbil fra 2005 til 2009. Gitt de betente politiske omstendighetene som rår i Erbil, er det et sterkt politisk uttrykk at han kom til hotellet hvor delegasjonen er innlosjert og stilte seg til disposisjon for at den skal gå klar av vanskelighetene som den politiske ledelsen og sikkerhetsstyrkene legger i veien.
– Det er viktig at tausheten rundt den tyrkiske intervensjonen blir brutt. Tyrkerne driver tortur mot vår befolkning. Alt som kan sette lys på situasjonen her, er mer enn velkomment, sa han i møtet med delegasjonen.
– Tyskland er et viktig land i internasjonal politikk – og står sterkt i tyrkisk politikk. Den tyrkiske regjeringen er brutal og rasistisk, og den blander seg inn i alle nabolandene: Irak, Syria, Aserbajdsjan – og Libya. Det ville være å håpe at Tyskland kunne støtte opp om kurdiske interesser, sier han.
Sikkerhetsstyrkene sperret i går av hotellet Blue Mercury for å hindre en stille protestmarkering utenfor FN-kontoret i Erbil. Det skjedde på direkte ordre fra regionalregjeringen etter at utenriksminister Safil Desai hadde redegjort for situasjonen kvelden i forveien.
Solidaritet med Kurdistan 