Appell ved Beth Hartmann:

For et år sida sto vi på Youngstorget for å hedre og minnes de tre feministene som ble drept i Paris for 9 år sida, og krevde at myndighetene i Frankrike skulle gjenoppta saken mot de to gjenlevende MIT-agentene som har tilstått mordene på de tre feministene Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla Sâylemez.

En av dem, Ömer Güney døde av hjernesvulst kort tid før saken hans skulle opp og de to han visstnok samarbeidet med blei i 2020/21 drept i et tyrkisk flyangrep da de var sammen med et titalls andre i en fjellhule i PKKs varetekt.

Drapene på de tre feministene var et angrep på alle feminister og et forsøk på å bli kvitt dem som aktivt vil kjempe for kvinners og kurderes frihet. Og flere kvinner enn Sakine, Fidan og Leyla har blitt utsatt for vold og drap.

Deniz Poyraz blei etter å ha vært holdt som gissel drept i 2021. Garibe Gezer blei forvist til Kandira fengsel og etter systematisk tortur og seksuelle overgrep funnet død på cella si.  Også i 2021.

Den tyrkiske staten har lenge sett på de prokurdiske partiene som en trussel. Öcalan blei tatt i 1999 og sitter fortsatt fengsla på øya Imrali.

Erdogan spiller på flere hester samtidig.

Erdogan har fra han starta sin vei mot makta på 1990-tallet samarbeida med dem som har kunnet hjelpe ham med å kvitte seg med prokurdiske partier og politikere.

Men han så seg nødt til å samarbeide med Öcalan i 2011 på Imrali og PKK i Oslo for å forsøke å få til en fredsavtale. I mars 2015 skreiv de en erklæring som inkluderte HDP. En erklæring som skisserte et veikart for å avslutte konflikten, men samtidig bygde han en allianse med det nasjonalistiske folkepartiet MHP i redsel for at fredserklæringa  skulle havarere. Jeg vil sitere Reportere uten grenser som har sagt dette om tilstanden  for ytringsfriheten i Tyrkia:

«- Å kritisere myndighetene, å være ansatt i et «mistenkelig» mediehus, å kontakte en sensitiv kilde eller til og med bare det å bruke krypterte meldingstjenester utgjør grunnlag for å fengsle journalister for terrorisme i Tyrkia».

Regjeringskritiske medier er stengt, journalister er fengsla. Hundrevis av HDP-politikere har blitt avsatt, fengsla og erstattet med feige medløpere som er lojale overfor staten.

Norge må reagere på denne behandlinga. Norske myndigheter kan ikke fortsette å gjemme seg bak at Tyrkia er med i Nato. Ingen land skal behandle sitt folk på denne måten.

 Utenriksminister, Anniken Huitfeldt må nå følge eksempelet fra sin svenske kollega og fordømme staten Tyrkias behandling av HDP, kurdere og statens angrep på demokratiet.

-Vi må fortsette kampen mot patriarkatet og de systematiske overgrepene på kvinner som kjemper for kvinners frihet.