Etter noe forsinkelse reiste vi fra Oslo i glede for vi skulle feire Newroz i Amed. Kom til Istanbul klokka 24 lokal tid. Etter litt fram og tilbake fant vi passkontrollen der vi kunne komme inn til den nasjonale flyplassen for å fly videre til Amed. Vi hadde avtalt at Turid skulle gå først siden hun hadde blitt nekta innreise før.

Det tok ikke lange tida før tollbetjenten tilkalte politi som tok henne med til en politipost der hun fikk beskjed om at hun var uønsket i Tyrkia.

Annik fikk beskjed om at det var noe problemer med hennes pass  og hun ble hentet av politi.

Beth fikk beskjed om at hennes papirer var greie. Da politiet skulle gå avgårde med Annik ble Beth med for å se hvordan dette ville gå. Vi ble da tatt med til den samme politiposten som Turid hadde vært på. Annik ble ganske raskt tatt med videre mens Beth måtte vente ved politiposten.

Etter en stund ble Beth tatt med til et avhør med en sivilpoliti.  Politiet ville vite hvorfor hun skulle til Diyarbakir og hvilken forbindelse hun hadde til Diyarbakir og det kurdiske folket . Kjapt  kobla dem Beth til HDP. Etter avhøret fulgte politiet henne tilbake til politiposten der de blei informert på tyrkisk av politibetjenten. Han brukte ordet terror flere ganger.

Deretter ble alle tre samla ved et nytt kontor der de tok fingeravtrykk og bilder av oss som til et kriminalarkiv. Til slutt måtte vi skrive under på hva vi hadde av elektronisk utstyr i håndbagasjen og et dokument der det står hvilken lov vi har forbrutt oss mot og når vi skulle sendes ut av landet. De beslag diverse penner en pastill og et skohorn.

Deretter ble vi fulgt til det de i dokumentet kaller et gjestehus innelåst med tilgang til toalett,og dusj, seng og tv.

Vi ble beordra inn på et rom med fire stoler (men ingen TV) der vi oppholdt oss til omtrent klokka 4. Da forsto vi at stolene kunne bli senger. Vi slo av lyset så det skulle bli lettere å sovne, men raskt ringte telefonen og vi fikk streng beskjed om at dette ikke var lov. Vi forsto hvorfor da vi så kamera i taket.

Vi var veldig trøtte etter alt vi hadde opplevd så vi sovnet raskt og sov til en betjent vekka oss ca 8. Etter en kort stund kunne vi hente frokost utenfor rommet vårt og da oppdaget vi at det var fler rom med kvinner fra forskjellige steder i verden.

Noen kongolesere som søkte om asyl, ei av dem hadde vært innelåst i disse lokalene i 7 dager. Ei av dem hadde ei datter på åtte år.

Ei svenskkurdisk jente fra Irak som bor i Sverige og skulle til Syria.

Ei anna jente fra Irak som hadde vært på tur i Tyrkia hadde fått noen problemer med passet og fikk ikke reise hjem med flyet hu hadde bestilt.

På morgenen kom det inn ei kvinne fra Australia som hadde vært på den store viktige reisen til Mekka sammen med 39 andre kvinner. De skulle ha en ukes ferie i Tyrkia før de reiste hjem igjen.Alle de andre kom inn i Tyrkia bortsett fra henne. Hun fikk ingen beskjed om hvorfor hu ikke fikk komme inn i Tyrkia.

Reiselederen hennes hadde vært på flyplassen i tre timer for å få en begrunnelse på tilbakeholdelse av henne. Han fikk ingen informasjon.

Det var et par stykker til som vi ikke fikk noen spesiell kontakt med bortsett fra et par smil og hallo.

Rett før vi ble henta til flyet vi skulle sendes hjem med kom det enda en kvinne med et barn på ca tre år.

Tilsammen var vi vel en 12-13 kvinner på denne kvinneavdelinga i flyplassarresten denne natta.

Det kunne virke som om vi fra Norge hadde fått mest beskjed om hva som var grunnen til innreisenekten for muntlig fikk vi vite at vi er utestengt fra Tyrkia i fem år.

Det er sjølsagt mulig at det står hvor lenge utestenginga skal vare på tyrkisk i dokumentene vi har fått, men vi finner det ikke på engelsk, som vi kunne lest og forstått.